Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Snill (2002), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Snill (2002), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Snill (2002), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)

2 Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i hånden og blir til små, svarte prikker og streker! Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette tilbake til tanker og bilder. For det er først silt gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser. (Tor Åge Bringsværd 2000)

3 Hva er en bildebok? Noen innledende refleksjoner  En bildebok er en flat sak for unger – med mye bilder og lite tekst.  En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger.  Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.  Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.  Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi ikonoteksten.

4 Hva er en bildebok? Forslag til definisjon  En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert sideoppslag, oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med barnebøker.  Det særegne med bildeboken er dermed samspillet mellom tekst og bilde. Det er i møtet mellom disse to komponentene at bildebokens estetikk blir skapt.  Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde.

5 Når barn leser bildebøker  Bildebøker er en viktig inngangsport til litteraturen generelt.  Bildebøker kombinerer ulike modaliteter (uttrykksformer) og appellerer derfor kanskje lettere til flere sanser.  De er ofte gode å lese høyt.  De har ikke klare forbilder i voksenlitteraturen (eller har de det?)

6 Barnelitteratur vs. Voksenlitteratur  generelt kortere setninger  mindre kompleks syntaks  mer avgrenset ordforråd  enklere fortellerstruktur  mindre persongalleri  enklere kronologi Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være enkle?

7 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Bokens mangetydige tittel:  Verdensrommets uforståelige uendelighet.  Grensene for vår fatteevne.  Den tyske erkjennelsesfilosofen Immanuel Kant ( )  Og en kant…

8 Til diskusjon Spørsmålet om hvorvidt Kant er en farlig bok er blitt stilt: Er det en bok som utgjør en trussel mot den vanlige oppfatningen av hva som kan skapes for barn? Eller er den en trussel for et voksent autoritært system som helst ikke ser barn som reflekterende subjekt?

9 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)  Hva kan vi vite?  Hva er virkelig?  Hva betyr det å være?  Hva er virkelighet?

10 Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Kant er  Dialogisk  Essayistisk  Filosoferende

11 Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002) Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser mellom ting vi er kjent med, på en måte vi ikke har sett før. Fortelle frem verden på en litt ny måte – dét er prosjektet.” * ”Diktet er tross alt språkets fremste forskningsstasjon.” (Gro Dahle)

12 Til diskusjon Snill gir en ny og moderne versjon av fortellingen om det usynlige barnet. Tematisk dreier det seg om frigjøring og å bli synliggjort. Er dette fremdeles en viktig tematikk? Hvorfor? Hvorfor ikke? Må virkelig jenter rope for å bli hørt?

13 Forholdet mellom tekst og bilde  Det symmetriske ikonotekstprinsippet (Gjentakelsesfunksjon)  Det komplementære ikonotekstprinsippet (Utfyllende funksjon)  Det tolkende ikonotekstprinsippet (Fortellerfunksjon)

14 Til diskusjon Er Farvel, Rune en bok som kan leses uavhengig av ulike livssyn?

15 Marit Kaldhol og Wenche Øyens Farvel, Rune (1986) Hvordan opplever du boka Farvel, Rune? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Sara. 2. hvordan de voksne hovedpersonene i boka fremstiller døden. 3. hvordan vennskap i boka fremstilles. 4. hvordan bilde og skriftlig tekst i boka fungerer sammen. 5. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boka, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boka for enkelte barn.

16 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005) ” Jeg leser mye, jeg leser i smug når foreldrene mine tror at jeg sover. Jeg anbefaler boka Jon Demon. Den er skikkelig løyen, jeg ler av komedie! Boka handler om en demon som bare har et stort jævelskap, som de sier i boka. Inni skapet finner han en spade, og så graver han seg ut. Han møter mange skapninger, og da sier han: ”Kan jeg plage deg?” Kjempeløye!” Karl-Erik (13 år)

17 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Verbale og visuelle tabuer.  En forkjærlighet for det ”stygge” og overdrevne.  Den språklige humoren.  Teksten bryter med den pedagogiske, didaktiske og moraliserende barnelitteraturen.

18 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Et digert jævelskap […]  Nøkkelen til et bedre liv […]  Beistet hadde brysthår på ryggen og høy på pæra.  Bitter lemen […]  Han takket og geitebukket.  Hvorfor skulle det være så vanskelig å gjøre en mus fortred?  Jeg burde heller være ute på hetetokter […]  Jon danset så vilt av ren iver at han nesten satte et horn i siden på faren sin.  Faderen, sønnen og den dårlige ånde.  Lufte var fylt av dur og mold.

19 Reidar Kjelsens Jon Demon (2005)  Det var en som het Hare Kristian her inne.  Jeg er bare Flink Biskop, min lille erkeengel.  ”Jeg er Steffen,” hvisket den. ”Steffen Wolff, sønn av Virginia.”  Han la sammen to og to og fant ut at det måtte være flere av dem.  Lemen på gløtt.  Du må aldri danse med ulver.  Hare på hjernen.  Han kastet sine demoniske blikk til alle trekanter.  Gulvet var fullt av visne blader, hareskår og noen små, brune kuler med gressaktig smak.  Du hadde gjort meg en stor gudstjeneste […]  Dummedag  Og alle bortforklaringene

20 Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

21 Jon Demons reise i bok 1 (i grove trekk) Jon Demon i hullet. Han graver seg videre med spaden. Han treffer Jack Lemen. Jon Demon treffer alle lemenbarna. Han treffer faren sin. Far og sønn treffer bøllebeistet. Faren drar videre. Jon Demon treffer Mona Demon. De to graver seg ned sammen.

22 Jon Demons reise i bok 2 (i grove trekk) Jon reiser fra hullet der han bor sammen med Mona Demon. Han begir seg mot overflaten. Han treffer ulvebeistene og Flink Biskop. Han treffer igjen flere illsinte lemen, blant annet Mustafa som skal lære ham å være snill. Han treffer igjen Flink Biskop. Hare Kristian tar med Jon Demon på en omvisning i himmelen – gudelære. Jon demon drar ned til jorden igjen. Han er tilbake hos ulvebeistene og lemene – haraball. Gudene kommer – dummedag. Jon Demon drar hjem til Mona Demon.

23 Jon Demons reise Boken har på mange måter karakter av en dannelseshistorie, der Jon Demons demoniske modning mislykkes, men hans mer menneskelige trekk utvikles.

24 Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen  Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986).  Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren.  Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A. Milne, A. Exupéry og M. Ende.

25 Til diskusjon Tror dere at barneboken kan tale med en kløftet tunge? En stemme som gjør seg hørbar på ulike måter overfor to typer lesere?

26 Til diskusjon Kan bøker være farlig? Farlige for barn? For forfattere? Er det for eksempel greit å skrive barnebøker om demoner og djevelen? Bør kanskje noen bøker utstyres med en ”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les! sin distribusjon av Den andre siden til alle landets ungdomsskoleelever).

27 Formidlerens rolle i lesingen av bildebøker  I en barnehage- eller skolehverdag er det mange rammefaktorer som spiller inn når man skal lese.  Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning bildeboka. Hvordan?  Man må være en forberedt høytleser.  Barneleseren bør kunne få oppleve boken som en estetisk helhet.  Barneleseren bør inviteres til å være en meddikter.  Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.

28 Kultur for lesing  Gjennom leseaktiviteter utvikler barna sin språkkompetanse.  Livslang lesing kan få god drahjelp av lesevaner som etableres allerede i førskolealder.  Kultur for lesing handler om å ha positive holdninger til lesing og skriving, gode erfaringer med lesing og skriving og nysgjerrighet på tekst.  Barnehagen er en kulturskapingsarena og har dermed en viktig oppgave i å skape en levedyktig kultur for lesing.  Barna som allerede i førskolealder kan mange bokstaver, klarer den første lese- og skriveopplæringen bedre enn barn som har en mer begrenset bokstavkjennskap.

29 Noen hverdagsfortellinger Det var en litt hektisk morgen med få voksne. Jeg hadde vist fram boka om Tigli til Mette (5), Aila (4) og Hedvig (5), men beklaget at jeg ikke hadde mulighet til å lese nå. ”Gjør ingenting,” sa Mette. ”Jeg kan lese”. De satte seg til rette i lesesenga. Mette i midten. Etter ei stund gikk jeg tilbake og sa at nå kunne jeg lese. ”Nei da, Mette leser” fikk jeg beskjed om. Mette kan ikke lese på ordentlig, og boka var ny for henne, men hun laget historier ut ifra illustrasjonene.

30 Noen hverdagsfortellinger To barn, jente 3 år og gutt 5 år sitter i lesekroken. Jenta finner en pekebok om Theo. Pedagogisk leder synes den boka er for enkel for gutten, men han sier at den er helt grei for ham. Mens vi ser på bildet om vannkopper, sier gutten. ”Jeg vet om vannkopper man kan kjøpe i butikken som ikke klør”. Vi fikk en fin samtale om ulike betydninger av ordet vannkopp.

31 Noen hverdagsfortellinger Jeg føler en sterkere kontakt med ungene når jeg leser. Noen ganger er det mange som sitter i ro og hører, andre ganger noen få. Bare det å lese for én unge er veldig koselig. Jeg synes det er viktig å ta boka der og da når ungene spør, sjøl om det er bare for én unge.

32 Noen aktuelle nettsider    


Laste ned ppt "Når bilde og tekst forteller sammen Om Kant (2005), Snill (2002), Farvel, Rune (1986) og Jon Demon (2005)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google