Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Disposisjon •Tolke og bruke resultater •Når og hvordan oppstår sårinfeksjoner •Risikofaktorer •Ulike smitteverntiltak.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Disposisjon •Tolke og bruke resultater •Når og hvordan oppstår sårinfeksjoner •Risikofaktorer •Ulike smitteverntiltak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av postoperative sårinfeksjoner

2 Disposisjon •Tolke og bruke resultater •Når og hvordan oppstår sårinfeksjoner •Risikofaktorer •Ulike smitteverntiltak og anbefalinger

3 Tolking av resultater 1. Gå gjennom egne tall og vurder –insidensen høy ift tilsvarende, tidligere målinger? –insidensen høy ift landsgjennomsnittet? 2. Hvis høyere insidens –utbrudd? –generell stigende insidens? –forandring i risikopoeng for gjennomførte operasjoner? –forandring i operasjonsteknikk eller andre forhold som kan påvirke infeksjonsutvikling?

4 Tolking av resultater Iverksett nødvendige tiltak –trenger mer informasjon (inkludere nye variabler i overvåkingen)? –undervisning? –utbruddsoppklaring?

5 Når oppstår kirurgisk infeksjon? •>90 % under inngreptet –men pasienten er ofte kolonisert på forhånd •<10 % oppstår etter inngrepet

6 Forebyggingspotensiale •20-30% av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges. Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner

7 Smitteoverføringsmekanisme •Måten agens overføres fra kilde til infeksjonsport •Kontakt –Direkte/indirekte •Luftbåren –Via hudfibriller –Via dråper –(Via dråpekjerner)

8 Overføring av smittestoff Autogene infeksjoner fra pasienten selv - hyppig forekommende Kryssinfeksjoner fra andre pasienter eller helsepersonell -sjeldnere årsak

9 Eksternt miljø og smitteoverføring Sjelden infeksjonskilde: gulv, vegger, inventar Mulige infeksjonskilder kontaminert desinfeksjonsmiddel kontaminert utstyr kontaminert oppdekningstøy kontaminert bandasjemateriell

10 Ulike smittemåter og deres relative betydning Åpning av tarm eller slimhinner: ++++ Hudflak fra personell: +++ Instrumenter indirekte: ++ Pasientens hud: + Personellets hender: (+) Luft: (+) Instrumenter direkte: - Fysisk miljø: (forutsatt adekvat hygiene) -

11 Avstøtning av hudflak •Holder seg svevende •Bærer bakterier •Øker med temperatur og fuktighet •Størst fra behårete steder •Større hos menn enn hos fertile kvinner •Øker ved kroppslig aktivitet •Øker ved påkledning og uhensiktsmessig bekledning

12 Den ideelle operasjon sett med hensyn på spredning av hudflak •hele operasjonsteamet består av lettkledde kvinner i fertil alder som ikke bedriver unødvendig fysisk aktivitet

13 Bakterietall i luft Øker: aktivitet, bevegelse, uhensiktsmessig påkledning, prating, åpning av dører og vinduer Minsker: filtrert, laminær luftstrøm, tette drakter, ventilerte drakter, hensiktsmessig adferd Uten betydning: munnbind, ekstra renhold

14 Bakterier og påkledning •Bakterier kleber til tekstiler •Ingen vesentlig formering unntatt i biologiske flekker/fuktighet •Mest gule og hvite stafylokokker •Liten betydning for smittespredning i forhold til hender •Frakker kan skiftes en gang per uke hvis de ser rene ut

15 Operasjonsstuen •Kilde for humanpatogene bakterier –Pasientens egen flora –Personalets flora –Miljøet

16 Kirurgi - infeksjonsrisiko God teknikk atraumatisk fjerne devitalisert vev god såradaptasjon Kort varighet Elektrokirurgi: øker risiko ved feil bruk Dren: ingen betydning (ikke for lenge)

17 Instrumenter •80% kontaminert i løpet av en time •Flater: ingen praktisk betydning for smitte •Luft: feil ved anlegget kan kontaminere luften

18 Biofilm •bakterier fester seg til overflater •vokser langsomt •skiller ut peptidoglykaner •danner matriks •murer seg inne •nås ikke av immunapparatets celler •nås ikke av antibiotika

19 Pasientrelaterte risikofaktorer •Alder •Ernæringsstatus •Diabetes mellitus •Røking •Fedme •Infeksjoner andre steder på kroppen •Mikrobiell kolonisering •Svekket immunforsvar •Preoperativ hospitalisering

20 Operasjonsrelaterte risikofaktorer •Varighet av kirurgisk håndvask •Huddesinfeksjon •Preoperativ barbering •Preoperativ hudbehandling •Operasjonsvarighet •Antibiotikaprofylakse •Ventilasjon i operasjonsrommet •Mangelfull sterilisering •Implantert fremmedmateriale •Dren •Kirurgisk teknikk –Dårlig hemostase –Dårlig vevadaptasjon –Vevstraume

21 Risikofaktorer for infeksjon gjenspeiles i NNIS risikoindeks Renhet/kontamineringsgrad Operasjonens varighet Pasientens generelle helsetilstand (ASA-skår) Endoskopisk prosedyre

22 Forebyggende tiltak

23 Pasientforberedelse Dusj Desinfeksjonsvask ikke sikker effekt Hårfjerning- når hår er i veien eller hindrer såradaptasjon. Bruk krem/klippemaskin - kortest mulig før operasjon Desinfeksjon: klorhexidinsprit Oppdekning: plast ikke sikker effekt nye tekstiler trolig bra Antibiotikaprofylakse

24 Prinsipper for antibiotikaprofylakse •Der risikoen for infeksjon er høy (> 10%) •Der konsekvensene av infeksjon er store –f.eks. død, amputasjon, eller annet stort sekvele •Høy konsentrasjon på operasjonsstedet, gis derfor i.v. •Kortvarig, bare ved eksponering for bakterier, aldri i flere dager •Skal ha effekt mot de mest vanlige bakterier som gir sårinfeksjon •Skal aldri gis for sikkerhets skyld

25 1. Korte negler – ikke kunstige 2. Kirurgisk håndvask 2 til 5 minutters med antiseptisk middel skrubb til albuene 3. Etter vask, hold armene opp og vekk fra kroppen slik at vannet renner fra fingrene mot albuene. Bruk sterilt håndkle og ta på frakk og hansker 4. Vask under negler første gang hver dag. 5. Ikke bruk smykker. 6. Ingen anbefaling for neglelakk. Hånd- og underarmspleie – CDC/HICPAC

26 Alkoholbasert hånddesinfeksjon Hobson DW, et al. Am J Infect Control 1998;26: Larson E, et al. Heart Lung 2000;29: Kramer A, et al. J Hosp Infect : • Gir raskere bakteriedrap enn andre antiseptika • Er mer skånsom for huden • Gir ikke resistensutvikling

27 Hansker og vask skrubb og desinfeksjon av hender gir betydelig reduksjon av bakterietall hansker: hull spiller ingen rolle hvis hendene er vasket og en ikke har eksem

28 Ventilasjon av operasjonsstuer (CDC) 1. Oppretthold positivt trykk i operasjonsstuen i forhold til omkringliggende arealer 2. Oppretthold minst 15 luftskiftinger per time hvorav tre med frisk luft 3. Flitrer all luft gjennom anbefalte filtre 4. Introduser all luft nær tak, avtrekk nær gulv 5. Ikke bruk UVC for å forebyffe sårinfeksjoner 6. Hold dørene til operasjonen lukket for alt annet enn nødvendig transport 7. Vurder å utføre ortopediske fremmedlegemeimplantasjoner ved ultrarene forhold. 8. Begrens antall personer i rommet til de som er nødvendige

29 Bakteriebærende partikler og infeksjoner ved ren kirurgi •Antall cfu/m ,5 Infeksjonsrisiko Fritt etter Lidwell

30 Hvordan oppnå < 10 cfu/m 3 ? •Effektiv luftutskifting/mikrofiltrering av luft •Unngå turbulens –Laminær luftstrøm over feltet er av stor betydning for å nå dette målet •Adferd –Unngå unødvendig aktivitet –Hold dører lukket •Påkledning –Moderne tekstiler/engangstøy som reduserer gjennomtrenging av partikler

31 Tiltak mot slipp av bakteriebærende hudflak •ikke dusje rett før operasjon •kort eller oppbundet hår, ikke skjegg •trøye nedi bukse, tilsittende 3/4 erm med mansjett, mansjetter på bukser •helst kjeledress •nye tekstiler som ikke slipper partikler gjennom bomull??? •unngå munnbind, bruke hetter

32 Vask/desinfeksjon av operasjonsstuene (CDC/HICPAC) •Mellom operasjoner utføres flekkdesinfeksjon av flater som er synlig tilsølt med blod eller andre kroppsvæsker •Spesialvask eller stenging etter kontaminerte eller urene inngrep skal ikke utføres •Klistrematter skal ikke brukes •Våt rengjøring med desinfeksjonsmiddel ved dagens slutt •Ingen anbefaling om å desinfisere mellom inngrep når det ikke er synlig forurensing (ikke avklart)

33 Pussvask Ingen dokumentasjon for at dette forebygger infeksjoner Matter eller desinfiserende kluter: ingen dokumentasjon for at dette forebygger infeksjoner

34 Hva med puss? •Avhengig av omfang –Kontrollerbart puss •Flekkdesinfeksjon –Ukontrollerbar situasjon med mye søl •Vask/desinfeksjon av gulv •Skifte av tilsølte klær •Forsvarlig emballering av tøy og avfall

35 Bruk av munnbind – CDC/HICPAC 1. Bruk kirurgisk munnbind som dekker munn og nese når du går inn i operasjonsrommet der operasjon påbegynnes eller pågår eller hvis sterile instrumenter er oppdekket. Behold munnbindet på under hele inngrepet 2. Bruk hette eller lue som dekker håret når en går inn på operasjonsstuen 3. Ikke bruk skoovertrekk 4. Skrubbede medlemmer av teamet tar på sterile hansker etter å a tørket seg på sterilt håndkle 5. Bruk frakker og tildekning som er effektiv barriere også i våt tilstand 6. Skift operasjonstøy som er synlig tilsølt eller gjennomtrukket av blod eller annet potensielt smittsomt materiale 7. Ingen anbefalinger som gjelder bruk av operasjonstøy utenfor operasjonsstue (ikke avklart)

36 Nyere synspunkter på munnbind •Munnbind beskytter ikke mot infeksjoner og kan droppes ved en rekke operasjoner •Argumenter –Sparer store summer –Er brysomt –Beskytter ikke særlig mot infeksjoner •Er dette riktig??

37 Mulig kompromiss •Munnbind kan droppes ved uren eller kontaminert kirurgi •Bør brukes ved ultraren kirurgi •Bør brukes der det er risiko for sprut

38 Hva har andre sagt? •Canadisk konsensusgruppe 2002 –Fraråder å droppe munnbind –Fastholder CDC-anbefaling •Britisk konsensus 2002 –Som Canada

39 Operasjonstøy •Fargen spiller ingen rolle •Graden av partikkeltetthet og utforming spiller stor rolle •Skal alltid være rent når en starter på operasjonstuen •Skiftes ved synlig tilsøling

40 Oppsummert •Tolk overvåkingsdata •Iverksett nødvendige tiltak •20-30% av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges


Laste ned ppt "Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Disposisjon •Tolke og bruke resultater •Når og hvordan oppstår sårinfeksjoner •Risikofaktorer •Ulike smitteverntiltak."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google