Spesialpedagogikk for lærere i videregående opplæring

Presentasjon om: "Spesialpedagogikk for lærere i videregående opplæring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Spesialpedagogikk for lærere i videregående opplæring
Grunnleggende Kunnskap om TPO og Spesialpedagogikk Mål-kartlegging-IOP-halvårsrapport Inge Jørgensen Spesialpedagogikk for lærere i videregående opplæring Inge Jørgensen

2 Studieplanen:Didaktikk/fagdidaktikk. Læreplanmål / IOP. Arbeidsmåter
Studieplanen:Didaktikk/fagdidaktikk * Læreplanmål / IOP. * Arbeidsmåter. * Bruk av ulike redskaper for læring.  Digitale verktøy, læremidler m.m. * Læringsstrategier * Kartleggings og vurderingsarbeid. Inge Jørgensen

3 Grunnlagsmateriell Opplæringsloven
Læreplanverket for grunnskolen og videregående skole Veileder spesialundervisning Søknad om spesialundervisning med alle vedlegg Inge Jørgensen

4 Opplæringsloven §1-2 Formålet med opplæringa
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Inge Jørgensen

5 Grunnleggende: Om normalisering
Normalbegreper: Begreper fra normalskolen Begreper fra læreplanverket - fra den generelle delen - fra gjennomgående fag - norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, kroppsøving - fra programfagene eller grunnskolens fag - grunnleggende ferdigheter - kunne utrykke seg muntlig, skriftlig - kunne lese og regne - kunne bruke digitale verktøy Inge Jørgensen

6 Om målformuleringer Mål i IOPer handler om hva eleven skal kunne etter endt opplæring
Ulike mål i læreplanverket Kunnskapsmål Ferdighetsmål Holdningsmål Opplevelsesmål Mål for eleven eller mål for skolen ? Eleven skal kunne (kunnskap og ferdighet) ….. Eleven skal ha (holdning) ….. Eleven skal oppleve …. Skolen skal gi eleven likeverdig opplæring Skolen skal skape trygghet og trivsel (Disse siste har ingen ting i en IOP å gjøre) Inge Jørgensen

7 MÅL i opplæringen: Grunnleggende ferdigheter
I hvert av fagene står det hva som regnes som grunnleggende ferdighet innen fagområdet. - kunne utrykke seg muntlig, skriftlig - kunne lese og regne - kunne bruke digitale verktøy ”Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk inneber å …..” ”Å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag innebærer å …” Inge Jørgensen

8 MÅL i opplæringen : Grunnleggende ferdigheter
”Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bygg- og anleggsteknikk innebærer å kommunisere med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere, og å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer også diskusjon og dokumentasjon knyttet til egen læring.” Inge Jørgensen

9 Lovhjemmel IOP og ½ årsrapport Elever som har vedtak om at de skal ha spesialundervisning har rett til IOP og rapport § 5-1. Rett til spesialundervisning       Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Individuell Opplæringsplan og halvårsrapport er hjemlet i § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa        Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.        Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Endra med lov 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774). Inge Jørgensen

10 Innholdet i opplæringen Hvordan opplæringen skal drives
Min forståelse av IOP (med bakgrunn i didaktikk) Se også Veiledning Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring Innhold i en IOP Mål for opplæringen Innholdet i opplæringen Hvordan opplæringen skal drives Målene hentes fra både læreplanverkets generelle del og målene i programfagene Innholdet er det det undervises i Hvordan opplæringen drives handler om arbeidsmåter, organisering, læremidler/materiell og hjelpemidler. Inge Jørgensen

11 Taksonomier (Torstein Steine 2001)
Om målnivåer 1 Taksonomier (Torstein Steine 2001) Kunnskapsmål (Blooms kognitive trapp) Øvre nivå: analyse, syntese, vurdering Middels nivå: forståelse og tillemping Lavere nivå: hukommelse Ferdighetsmål (Simpsons psykomotoriske trapp) Øvre nivå: komplekse ferdigheter Middels nivå: imitasjon, planløs prøving, vanemessig handling Holdningsmål (Krathwohls affektive trapp) Øvre nivå: organisering – verdisystem Middels nivå: Reagering, verdsetting Lavere nivå: mottakelighet Inge Jørgensen

12 Hjelpebehov Om målnivåer 2 Selvstendig – ikke behov for hjelp
Med bruk av bilder/pictogram/svart skrift Påminnelser Muntlig veiledning Visning/modellering Handledning Inge Jørgensen

13 Kartlegging og informasjonsinnhenting
Søknad om spesialundervisning med alle vedlegg Samtale/intervju med søkeren/eleven/foresatte, andre som kjenner eleven (lærer, PP-tjeneste, barnevern, helsesøster, andre) Tester og oppgaver Innleveringer Observasjon av praktisk arbeid Undervisning/høring/utsatt høring/innlevering Inge Jørgensen

14 Kartlegging – Hva kan vi få vite med hjelp av dette?
Inge Jørgensen

15 Kartlegging – Hva kan vi få vite med hjelp av dette?
Inge Jørgensen

16 Kartlegging – Hva kan vi få vite med hjelp av dette?
Inge Jørgensen

17 Kartlegging – Hva kan vi få vite med hjelp av dette?
Inge Jørgensen

18 IOP og halvårsrapport Inge Jørgensen

19 Hovedområder Hovedområder i matematikk: Tal og algebra Geometri Måling
Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Funksjonar Økonomi Kultur og modellering Hovedområder i programfagene i Restaurant og matfag: Bransje, fag og miljø Kosthold og livsstil Råstoff og produksjon Inge Jørgensen

20 Kompetansemål i Helsefremjande arbeid
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media gjere greie for kva den enkelte kan gjere for å halde ved lag eit godt immunforsvar og førebyggje smittespreiing, og forklare kva smittespreiing kan føre til forklare korleis kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssjukdommar, og forklare konsekvensar av svikt i vitale kroppsfunksjonar utføre grunnleggjande førstehjelp bruke rette arbeidsteknikkar og gode arbeidsstillingar, og gjere greie for samanhengen mellom ergonomi og helse Inge Jørgensen

21 Særlige ferdighetsmål-1
Generelle ferdigheter er ferdigheter som trenes i alle fag- og opplæringsområder. De går altså igjen på tvers av faggrensene. Generelle arbeidsferdigheter kan være: initiativ til å starte opp arbeidet eller finne nye oppgaver tempo nøyaktighet fleksibilitet (skifte oppgave eller velge det som haster mest) utholdenhet problemløse / søke hjelp ved vansker akseptere veiledning akseptere korreksjon konsentrasjon (tåle "støy"). Inge Jørgensen

22 Særlige ferdighetsmål-2
Generelle sosiale ferdigheter kan være: mestre elementær høflighet (hilse, sende videre, holde opp døra, vente på tur osv.) mestre sentrale ADL-ferdigheter (spise pent, hygiene, påkledning, toalettbesøk mm.) kommunisere behov og eventuelt samtale omgås arbeidskamerater og sjef på en riktig måte komme presis, holde avtaler følge regler som gjelder på arbeidsplassen (f.eks. bare ta pauser til avtalt tid) (Hentet fra Gunvor Bollingmo: Tilpasset sysselsetting, Oslo & Akershus Vernepleierhøgskole 1990). Inge Jørgensen

23 Arbeidsmåter - Workshop
Hva gjør læreren for at eleven skal lære? Hva gjør eleven selv for at eleven skal lære? Inge Jørgensen

24 Generelle læringsstrategier
Sette seg mål for arbeidet Motivere seg for å gjøre en innsats Planlegge tidsbruk Sette en standard for arbeidet Aktivere egne forkunnskaper og ressurser Velge arbeidsmåter og kognitive strategier (huske og repetere, utdype og oppklare, ordne og bearbeide) Konsentrere seg og unngå forstyrrelser Gjøre justeringer underveis Inge Jørgensen

25 Halvårsrapport Hva skal evalueres?
Måloppnåelse, har eleven fått de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplevelser som var målet? Innhold, bidro innholdet til måloppnåelsen? Arbeidsmåter, organisering, læremidler/materiell og hjelpemidler, var valgene riktige og bidro til måloppnåelse? Inge Jørgensen

26 Halvårsrapport – sammenheng med IOP
Måloppnåelse Kunnskaper: ….. Ferdigheter: ….. Holdninger: ….. Opplevelser : ….. Innhold Arbeidsmåter : ….. Organisering : ….. Læremidler/materiell : ….. Hjelpemidler : ….. Alle vurderinger relaterer seg direkte til det som er skrevet i IOP Det skal være en klar sammenheng mellom IOP og halvårsrapport Inge Jørgensen

27 Lovhjemmel prosessen IOP og halvårsrapport
§ 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning        Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.        Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.        Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Inge Jørgensen

28 Min forståelse av prosessen
Bekymring Undersøkelser, kartlegging, dokumentasjon Samtalen, rapportering og oppmelding til PP PPs sakkyndige vurdering Dialogen fram til IOP Gjennomføring Halvårsrapport Justering av IOP Inge Jørgensen