Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet

2 Forskning ved SUS 2012 •> 110 ansatte har doktorgrad •> 190 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter • disputaser årlig •> 50 ansatte oppmeldt til doktorgrad ved Universitetet i Bergen •25 professorer •40 ansatte har stillinger tilknyttet UiB, UiS, UiO og NTNU •Ca 250 små og store forskningsprosjekter.

3 Norges forskningsråds evaluering av biologi, medisin og helsefag •Forskningsrådet gjennomførte en fagevaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag i Norge. Forrige evaluering i 2004, var kun for universitetene. •Forskningsrådets evaluering har resultert i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskningen innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge. •Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert

4 Norges forskningsråds evaluering av biologi, medisin og helsefag •7 internasjonale paneler har utført evalueringen: –Panel 4A og 4B: Klinisk forskning –Panel 6: Psykologi og psykiatri •Karakterskala: Excellent, Very Good, Good, Fair, Weak •Fra SUS ble 4 grupper evaluert –Kirurgi (kirurgi og deler av kreftforskning) –Kardiologi –NKB (Nasjonal kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser) –Psykiatri

5 Kirurgisk forskningsgruppe (kreft) Research activity and scientific quality: Productivity of the department in terms of the number of publications has been increasing markedly during the last five years. At present productivity is excellent when compared to other research organizations of the same size. Citation index is far above the world average by field and much above the Norwegian average. Journal profile index is at a very good level. It is thus obvious that the chosen strategy has been very successful so far.

6 Kirurgisk forskningsgruppe (kreft) (2) Recommendation: During the hearing the panel was very impressed about the excitement and positive attitude to research among all participants, in contrast to many others. The hospital should be strongly encouraged to continue their efforts. Grading: Excellent (Kun 3 av 61 miljøer som ble vurdert av panel 4a fikk denne karakteren. De to andre var innen anestesi og ortopedi)

7 Disputas 2011: Kai Erik Uleberg – SUS og IRIS På verdensbasis er livmorhalskreft den nest hyppigst forekommende kreftformen blant kvinner, etter brystkreft. Forstadier til livmorhalskreft kalles Cervikal Intraepitelial Neoplasi grad 1, 2 eller 3 (CIN1-3), og kan utvikle seg til kreft hvis de ikke behandles. Opptil 40 % av slike forstadier kan imidlertid forsvinne spontant, uten behandling. Målet for doktorgradsarbeidet til Uleberg har vært å utvikle en metode som kan identifisere og forutsi hvilke av disse forstadiene som forsvinner spontant. Et annet mål har vært å finne biomarkører som kan gjøre diagnostikken av CIN mer reproduserbar. CIN2-3 påvises i vevsprøver, og i Norge behandles ca kvinner kirurgisk for dette hvert år. Mange av kvinnene er i fertil alder, og inngrepet medfører økt risiko for spontanaborter eller for tidlige fødsler i senere svangerskap. Derfor er det viktig å redusere antallet overflødige operasjoner. Ved å analysere proteininnholdet av oppbevaringsvæske fra biopsier av kvinner med forstadier til livmorhalskreft, CIN2-3, har Uleberg og hans samarbeidspartnere funnet proteiner som har potensiale til å brukes som biomarkører for hvilke CIN2-3 som vil forsvinne spontant, og som kan skille mellom gradene CIN2 og CIN3. I arbeidet er protein-innholdet i et unikt prøvemateriale analysert, og et høyt antall proteiner identifisert. I en av studiene som inngår i arbeidet er det vist forskjeller i proteininnhold mellom CIN2 og CIN3. Det ble også identifisert en helt ny biomarkør som kan brukes til å skille mellom gradene CIN2 og CIN3. Videre ble to proteiner identifisert som mulige biomarkører til å påvise CIN2-3 lesjoner som går i regresjon. Funn av nye biomarkører vil kunne bidra til bedre diagnostikk, færre kirurgiske inngrep og økt forståelse for de biologiske mekanismene bak slike celleforandringer.

8 Disputas 2011: Kathinka Dæhli Kurz, Radiologisk avdeling SUS Kathinka Dæhli Kurz, har forsket på MR undersøkelse av brystene. En MR-undersøkelse av brystene gjøres i dag blant annet på en del pasienter som skal opereres for brystkreft og på kvinner som har en arvelig høy risiko for å få brystkreft. MR- undersøkelsen gjøres etter at det er gjort mammografi og ultralyd og vil i noen tilfeller kunne gi supplerende informasjon om svulster og andre sykdommer i brystet. I sin avhandling har hun systematisk beskrevet fallgruber ved MR- undersøkelse av brystene. Det er viktig for legene som tolker bildene å kjenne til fallgrubene for å kunne stille riktig diagnose og dermed gi riktig behandling til pasientene. Utfordringen er å få til løsninger som er brukervennlige og sikre, slik at de kan brukes av leger i en travel hverdag på sykehuset. Til slutt har hun tatt for seg en type svulster i brystet, såkalte papillomer, som er en kjent fallgrube både ved mammografi, ultralyd og MR og har analysert disse svulstene mer i dybden. Hun fikk tildelt forskningsmidler fra Folkefondet til Spoler til MR- undersøkelsene hun gjorde

9 “Tykktarmskreft i Norge” Bjørn Steinar Nedrebø, Kirurgisk klinikk Disputas 2013, Doktorgradsmidler fra Folkefondet •Prosjektet er basert på nasjonale data fra Kreftregisteret og Rectum Cancer Registeret. Den første studien analyserer data for alle pasienter i Norge diagnostisert med kreft i tykktarm eller endetarm i perioden 1994 til 2003 og som ble operert med kurativ hensikt. Denne studien ble publisert i British Journal of Surgery. •I den andre delstudien så en nærmere på hvordan dødeligheten varierer mellom endetarm og tykktarmskreft i en 5 års periode etter kirurgi. Er det for eksempel slik at tykktarmskreftoperasjon, som kanskje er en ”mindre” operasjon, har lavere 60 dagers dødelighet enn endetarmskreft? Ved å sammenligne overdødeligheten for pasienter med tykk- og endetarm viste det seg å være motsatt. Trolig medfører bedre kirurgi ved endetarmskreft færre lokale tilbakefall, og reduserer dermed dødeligheten de første årene etter kirurgi. For tykktarmskreft kan cellegiftbehandling ved lymfeknutespredning sannsynligvis føre til redusert dødelighet de senere år ved at det oppstår færre tilfeller av fjernspredning. •Den tredje artikkelen ser på kvaliteten av tykktarmskreftoperasjonene i Norge. I 2007 har det blitt opprettet et tilsvarende register for tykktarmskreft med innsamling av kliniske data, som tidligere for endetarmscancer. Vi har da sett på alle som er blitt operert for tykktarmskreft i 2007 og 2008 i Norge. •Dette prosjektet er knyttet til Kreft- og Colorectal Cancer Registeret via Norsk Gastro- Intestinal Cancer Gruppe – Colorectal (NGICG-CR), og er meldt opp til UiB som PhD prosjekt. •Prosjektet er finansiert gjennom et PhD stipend fra Folke Hermansens fond.

10 Støtter viktig forskningssamarbeid med MD Anderson i USA I 2007 undertegnet Stavanger Universitetssjukehus sammen med Radiumhospitalet og Kreftregisteret en samarbeidsavtale med MD Anderson Cancer Center i Houston som åpnet for et samarbeid i forbindelse med hospitering og vitenskapelige prosjekter De siste årene har Stavanger Universitetssjukehus hatt flere pågående forskningsprosjekt med MD Anderson, som er et av verdens mest respekterte institusjoner innen kreftforskning. Samarbeidet har blant annet ført frem til en doktorgrad og 20 artikler i internasjonale tidsskrift ved SUS. Det vitenskapelige samarbeidet er fullt pågående med samarbeidsprosjekter innen patologi, kirurgi, onkologi og epidemiologi. I tillegg til dette har sykepleiere ved SUS egne samarbeidsprosjekt. Folkefondet ga i 2012 Umbreen Yousaf, Forskningsgruppe for Kreft og Medisinsk Fysikk, forskningsmidler Prosjekt:«Ny behandling for kreft i bukspyttkjertelen: Kreftceller i blodet som biomarkør» I dette prosjektet vil forskerne undersøke om funn av kreftceller i blodprøver kan være en potensiell test for å måle behandlingseffekt og sykdomsutvikling og i siste instans forutsi overlevelse hos pasienter som får en ny nanopartikkelbasert behandling for bukspyttkjertel kreft. Prosjektet er en Ph.D.studie i samarbeid med MD Anderson Cancer Center i Houston. Prosjektet ble tildelt kr til Ph.D-stipend og til utenlandsopphold.

11 Vitenskapelig produksjon av forskere ved SUS hvor bevilgningene fra Folkefondet kan kobles til publikasjonene.


Laste ned ppt "Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google