Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FYSIOTERAPI I PALLIASJON Fysioterapeut Kirsten G. Østrem Klepp Fysioterapi 05.05.11.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FYSIOTERAPI I PALLIASJON Fysioterapeut Kirsten G. Østrem Klepp Fysioterapi 05.05.11."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 FYSIOTERAPI I PALLIASJON Fysioterapeut Kirsten G. Østrem Klepp Fysioterapi

3  Stundom helbrede, ofte lindre og alltid trøste,» skrev legevitenskapens far, Hippokrates.  Retten til å dø verdig og smertefritt, omgitt av omsorg og kjærlighet, bør være alle mennesker til del.

4 Mål i palliativ omsorg  Økt livskvalitet  Kan fysioterapeuten bidra til dette?

5 Livskvalitet……  Ivaretakelse av fysisk funksjon og smertelindring  Størst mulig selvstendighet og funksjon  Forebygge komplikasjoner som følge av immobilitet  Forebygge og lindre smerte og andre symptomer  Bidra til bedre kroppsbilde og bedret kroppskontakt  Fremme fysisk og psykisk velvære

6 LIVSKVALITET  Et subjektivt fenomen  ”Å leve til man dør”  Finne pasienten ”der han er”  Hva er viktig for deg nå?

7 Håp  Kan vi snakke om håp i palliativ omsorg  En grunnleggende holdning og håp for fremtiden.  Finne nye håp og mål  Håp rommer en følelse av å bli verdsatt og en følelse av mening.  Å bli møtt som menneske og person - kanskje det mest håpsfremmede.

8 Kan vi bidra til håp og livskvalitet?  Opplevelse av kontroll, vedlikehold av funksjon og mulighet er viktig for de fleste!  Stimulere ”det friske”, fokus på ressurser; ”håpsfremmede”!  Lindrende nærvær? Fysioterapi-lindring?  Fysioterapi som livshjelp?

9 Fysioterapi i palliasjon?  Dette er vanlig fysioterapi  Kunnskap om sykdommen, behandlingen, symptomer, bivirkninger av behandling m.m  Varhet for den spesielle situasjonen.

10 Kartlegging og undersøkelse  Forberedelse: Skaff nødvendig bakgrunnsinformasjon  Om sykdom, behandling, bivirkninger, kontraindikasjoner, psykososiale forhold, prognose m.m.  Møtet med pasienten  Samtalen  Tid  Hva pas opplever som problemer ESAS

11 Viktig om kartlegging og undersøkelse  Undersøkelsen: Relevante spørsmål  Hva trenger jeg å undersøke?  Hvilke konsekvenser får evtl funn?  Hva orker pasienten og hva vil han/hun?  Aktuelle undersøkelse:  Generell funksjon  Div spesielle us: muskelstyrke, bevegelighet, lungefunksjon, smertekartlegging, nevrol.us.m.m  Hjelpemidler og behovskartlegging.

12 Mål for fysioterapi  Bidra til økt livskvalitet ved å:  Lindre og forebygge smerte og andre plagsomme symptomer  Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og verdighet.  Gi velvære, bedre forhold til sin kropp og gode kroppsopplevelser.

13 Aktuelle mål  Mål må settes i samarbeid med pasienten  Vi kan oppmuntre, formidle vår kunnskap, men ikke presse og overkjøre.  Prøv å fokusere på mulighetene/ det positive/de ressursene som faktisk er der. Oppmuntre til å ta noen sjanser!  Ha realistiske mål!  Husk at lindring og velvære også er viktige mål. ”Kan jeg gjøre noe godt for pasienten?”

14 Faktorer som virker inn på aktivitetsnivået.  Smerte  Dyspnoe  Slapphet/trøtthet  Muskelsvakhet  Sentral eller perifer nerveskade med nevrol utfall  Bruddskader elle bruddfare (Metastaser)  Kvalme  Ødem  Obstipasjon/diare  Depresjon/angst/fortvilelse

15 Fysisk trening av pasienter i en palliativ fase  Hvorfor skal så syke folk trene?  Hva skal det være godt for?  Hvorfor er det viktig å opprettholde fysisk funksjon?

16 Bakgunn  Som følge av forbedret behandling lever pasientene lenger.  Fokuset i dag er større på livskvalitet og lindring ved uhelbredelig kreftsykdom (og andre uhelbredelig, progredierende sykdommer)  Hvilken rolle spiller fysisk aktivitet og trening?

17 Utfører normal aktivitet, trenger ikke spesielt stell 100 % 90 % 80 % Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer Ute av stand til å arbeide. Klarer seg hjemme, greier personlig stell. Trenger varierende grad av hjelp 70 % 60 % 50 % Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov Trenger betydelig hjelp og stadig medisinsk omsorg Ute av stand til å greie seg selv. Avhengig av pleie. Sykdommen i progresjon 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg Helt ufør, hospitalisering nødvendig, men fare for død er ikke overhengende Svært syk, hospitalisering og understøttende behandling nødvendig Moribund, dødsprosessen er i rask frammasj Død Karnofsky performance status

18 Individuell trening

19 Balanse

20 Gruppetrening

21 Optimalisere funksjon  Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge.  Hvorfor?  Mulighet til mest mulig selstendighet  Tilleggsgevinster: redusere kvalme, fatique, søvn, depresjon, med mer.  Hvordan?  Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke gode faser.  Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet  Veiledning og oppmuntring til egentrening  Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning m.m  Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner.

22 Litt om hjelpemidler  Vær rask med hjelpemidler  Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter.  Aktuelle hjelpemidler kan være  Skinner, strømper, belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler, ståseng  Ha respekt for pasientens reservasjoner!

23 LINDRING  Mange innfallsvinkler  Avspenning  Berøring/massasje  Lymfødembehandling, lindring for å lette trykket  Sengeleie/ hvilestillinger  Lungefysioterapi, sekretmobilisering, stilling, teknikk  Bevegelse mot smertelidring  Tens mot smerte og kvalme  Colonmassasje  Hjelpemidler, krage, korsett.

24 Gode kroppsopplevelser/velvære  LIVSKVALITETPERSPEKTIVET!  Stimulerer endorfinproduksjon m.m  Bekreftelse av personens verdi.  Kan gi bedre kroppsoppfatning og kroppsbevissthet.  Bidra til en god livsavslutning  Opplever vi det som et mindreverdig mål?

25 Obs ved cancerpasienter  Varme er ikke farlig for kreftsvulsten, men ikke varme i bestrålte områder!  Obs stråleskadet hud:unngå varme, massasje, ultralyd eller annet som kan skade huden.  Bev. Og tøyning av bestrålte ledd viktig, men vær forsiktig.  Obs. kvalme og slapphet ved cytostaticabeh. Og strålebeh.  Obs lymfødem og utvikling av lymfødem

26 Obs!!  Dyp venetrombose (DVT)  Skjelettmetastaser.  Truende tverrsnittslesjon  Ved ”vanlige pas”: smerter som ikke gir seg,atypiske ryggsmerter TH10-11 kan bety pancreas-cancer.

27 Skjelettmetastaser  Vanligste kreftformer  Brystkreft, prostata, lungekreft  Lokalisason rygg, bekken, ribbein, humerus og femur  50% av alle smerter er skj, met.

28 Fysioterapi ved skjelettmetastaser  Lokalisasjon, frakturfare  Opptrening etter patol. Brudd  Generell trening, men forsiktig med passive bevegelser og øv med motstand på aff. Område.  Forflytningsteknikker

29 Noen viktige spørsmål  Er vi rustet til å møte alvorlig syke pasienter?  Hvordan prioriterer vi?  Hvem bestemmer når fysioterapi er relevant?  Kjenner de andre godt nok til hva vi kan bidra med? Synlige nok?  Når avslutter vi?  Når det ikke lenger er aktuelt med ”trening”?  Kan vi tilby noe annet?  Definerer de andre oss ut når det nærmer seg slutten?

30 Kommunikasjon  Ikke treng deg på!  Ikke lettvinte svar og forklaringer eller ”falske” oppmuntringer!  Humor, selvironi på pasientens premisser.  Orke /tåle å møte den andres smerte-våg bare å være der! Empati!

31 Kommunikasjon  Hvordan forholde oss når pasienten ikke vet, fornekter eller ”fisker”?  Sannhet er viktig!  Ikke si alt som er sant, men det som sies må være sant!  Hva er din største bekymring nå?

32 Egne holdninger, modenhet og behov  Vårt menneskesyn konfronteres.  Personlig modenhet en forutsetning  Evne til nærhet og empati  Ærlige, hele og sanne mennesker  Balanse mellom nærhet og avstand  Evne og vilje til refleksjoner  Orke å forholde seg til egen død og egen smerte  Ivareta egne behov!

33 Den døende pasient  Viktig å gjenkjenne tegnene  Naturlig å trekke seg ut  Noen ganger bidra med lindring til det siste  Viktig med samspill både med pasient, pårørende og resten av det palliative teamet.

34 Referanser  Retningslinjer for fysioterapi i palliativ fase.  Norsk forening for palliativ medisin  Standard for palliasjon  Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter –  Line Oldervoll, post doc/PhD ved Institutt for kreftforskning og molekylarmedisin, NTNU  og Kreftforeningen og Hanne Paltiel, spesialist i onkologisk fysioterapi,  St.Olavs Hospital, Trondheim


Laste ned ppt "FYSIOTERAPI I PALLIASJON Fysioterapeut Kirsten G. Østrem Klepp Fysioterapi 05.05.11."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google