Syke eldre i møte med legevakta

Syke eldre i møte med legevakta
Fagdag geriatri, UNN HF 2. – 3. mai 2012 Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Finnsnes interkommunale legevakt
Noen fakta Fra et samarbeid mellom Lenvik, Tranøy, Torsken, Berg, Sørreisa og Dyrøy. Regionen har i underkant av innbyggere og dekker et område på ca 2600 kvadratkm. Ca 1 times kjøring fra legevakt til ytterkantene i legevaktsdistriktet, avhengig av årstid/føre Legevakta dekker ø.hj-tjenester til 8 sykehjem, 1 fødestue, 1 korttidsavdeling, 1 områdegeriatrisk avdeling, 1 psykiatri døgnavdeling, ukjent antall bofellesskap bemannet med helsepersonell Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt
Bemanning 21 – 25 leger i legevaktturnus – fastleger fra deltagende kommuner, vikarleger, turnusleger. 16 sykepleiere i 3-delt turnus (6 med videreutdanning i akuttsykepleie) 1 fagleder (sykepleier) i adm/kurativ stilling, 50/50. 1 kommuneoverlege, med. ansvarlig lege Døgnbemannet legevaktsentral – ulik organisering daglegevakt – legevakt kveld/natt/helg og høytid. Bemannet med 1 vaktlege (bakvaktlege i helg/høytid) – 2 sykepleiere (1 sykepleier natt) Turnuslegene går vakt 2 sammen Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Tromsøregionen 74.400 innb Midt-Troms 29.700 innb Nord-Troms
DMS Midt-Troms Finnsnes IK legevakt Midt-Troms innb Nord-Troms innb Sør-Troms innb Lenvik Sørreisa Tranøy Dyrøy Berg Torsken Narvik TMS/Lokalmed.senter Setermoen IK legevakt 4

Syke eldre på legevakt Hvor mange? 2011 – hverdag fra 1530, hele døgnet helg og høytid ca 3170 konsultasjoner legevakt eldre fra 67 år, gruppe 67-79 år og gruppe 80+ ganske likt fordelt, flere kvinner enn menn dvs. gjennomsnittlig ca 9 konsultasjoner pr. vakt med akutt syke eldre I tillegg 2750 telefonkonsultasjoner i samme aldersgrupper 7,6 pr vakt, noen flere i gruppen 80+ Forskyvning mot de aller eldste aldersgruppene – de gamle Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Syke eldre på legevakt Akuttsituasjoner preges av handlingstvang, noe MÅ gjøres De fleste gamle er ikke syke, men de fleste syke er gamle – paradoks at vårt somatiske helsestell i stor grad er innstilt på unge akutt syke med enkle organdiagnoser Akutt syke eldre presenterer et annet og mer sammensatt symptombilde enn syke unge/voksne, det passer ofte ikke inn i indekser og guidelines Vi har gode systemer for trening og oppdatering i akuttmedisin, disse må selvfølgelig oppøves og holdes ved like, men er vi flinke nok på problemstillingene vi oftes står i? Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Syke eldre på legevakt Fra eget hjem eller fra sykehjem/boinstitusjon - i ambulanse eller taxi, oftest alene uten pårørende eller pleiepersonell, i ambulansen med ambulansepersonell Mangelfulle opplysninger på forhånd, «ukjente» pasienter Ofte ingen følgeopplysninger, faste medisiner, sykehistorie, aktuelt etc Ofte ute av stand til selv å gi opplysninger - kan være normalsituasjon eller pga aktuell akutt sykdom Studier viser at eldre langt oftere legges inn i sykehus fra legevakt enn fra fastlege Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Syke eldre på legevakt Utfordringer Legevakt – hyppige fokusskifter, omstilling Typiske sykdomstegn kan være vesentlig forskjellig fra hos yngre, vi må se etter andre symptomer og tegn, diffuse symptomer Akutte tilstander som er banale for yngre kan ha store konsekvenser for gamle Redusert evne til å kompensere, økt risiko for komplikasjoner, funksjonssvikt og død Overbehandle - underbehandle Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Syke eldre på legevakt Forts utfordringer Forventninger om hva legevakta skal «ordne» Ukjente pasienter – ukjente leger, systemer/organisering i hjemkommunene Journalsystemer Problemer med å få informasjon – hvem eier opplysningene Samhandling, informasjon – et arbeidsverktøy for behandler til det beste for pasienten Marit Storli, Finnsnes interkommunale legevakt

Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA
Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms Prosjektleder: Mona Pedersen, sykepleier og arbeider 50% i LØKTA med prosjekt Alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt, Riktig legemiddelbruk i sykehjem, samt 50% i Lenvik kommune med prosjekt FUNNKe/elektronisk meldingsutveksling. LØKTA er en interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og sosialtjenesten i Midt-Troms. Kommunene som er med her er: Bardu, Målselv, Dyrøy, Sørreisa, Lenik, Berg, Torsken og Tranøy. Fagdag geriatri, UNN HF 2. og 3. mai 2012 Prosjekt «Alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt». Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Historikk LØKTA er et resultat fra Distriktsmedisinsk senter-prosjektet i Midt-Troms, prøvedrift Fra prosjekt til etablert interkommunal enhet i 2008 Alle Midt-Troms kommunene er med i LØKTA: Bardu, Målselv, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

LØKTAs oppgaver Informasjonsvirksomhet opplysning, veiledning, rådgivning, formidling Plan- og utviklingsarbeid bistand/prosessveiledning i fbm plan-og prosjektarbeid initiere til forskning og utvikling Nettverksbygging og interkommunalt samarbeid initiere og tilrettelegge for fagnettverk være arena/møteplass/forum videreutvikle samhandlingskultur Informasjonsvirksomhet; opplysning, veiledning, rådgivning, formidling Herunder tenkes opplysning I fht ståa i området gjort synlig ved kartlegginger. Følge med på alt av tendenser i tiden, krav fra sentrale myndigheter, utfrodringer og muligheter som tenderer, tilskuddsordninger osv og videreformidle dette. VAKTHUND! Plan- og utviklingsarbeid; bistand/prosessveiledning i fbm plan-og prosjektarbeid og initiere til forskning og utvikling. Herunder er prosjekter som LØKTA har prosjektansvar for eller som LØKTA selv kjører. Her kommer prosjektet “Alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt” Nettverksbygging og interkommunalt samarbeid;initiere og tilrettelegge for fagnettverk,være arena/møteplass/forum, videreutvikle samhandlingskultur Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt
Bakgrunn Finnsnes Interkommunal legevakt flere leger fra flere ulike kommuner manglende grunnleggende kjennskap til oppbygging, omfang og kvalitet på helse- og omsorgstjenesten i de 6 kommunene dokumentasjon, 2 journalsystem samarbeidsrutiner rutiner for pasient- og pårørendesamtaler SAMMENHENG MED DE INTERMEDIÆRE SENGENE En framtidig etablering av intermediære sengeposter vil plassere den interkommunale legevakta i en enda mer sentral rolle som koordinator og veiviser for hvor en alvorlig syk eldre pasient kan få den mest hensiktsmessige helsehjelpen; på lokalt nivå i egen kommune på sykehjem eller med bistand i eget hjem, på regionalt nivå i sykestue eller intermediær sengepost eller på i sykehus. Denne sentrale rollen krever at legevaktens fagmiljø retter fokus på sine egne kvalifikasjoner og organisatoriske og praktiske redskaper som kan istandsette den interkommunale legevakta til å gjøre en bedre jobb knyttet til alvorlig syke eldre. Først og fremst av hensyn til pasientopplevd kvalitet for den enkelte, men også for å påvirke pasientstrømmene mellom de ulike nivåene i riktig retning, i tråd med nasjonal og lokale mål. Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

3 pilarer i en større helhetlig satsing i regi av Senjalegen, rundt helsetjenester til alvorlig syke eldre. 1. pilar: legevakta og legevaktslegens funksjon og rolle i pasientforløpet til alvorlig syke eldre 2.pilar: Kompetanseheving i kommunale sykehjem/hjemmetjeneste 3.pilar: Forskning Alle tre pilarer organiseres som selvstendige satsinger med separat fremdrift og finansiering. Vi gjennomfører hovedsakelig pilar 1, men vi er startet også å arbeide med pilar 2: Kompetanseheving i kommunale sykehjem/hjemmetjeneste: prosjekt «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt Pilar 1
Hovedmål: Å forbedre det akuttmedisinske tilbudet til alvorlig syke eldre som oppsøker eller blir sendt til Finnsnes interkommunale legevakt. Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Delmål: Sette fokus på legevaktas rolle i pas.forløpet til alvorlig syke eldre, og legevaktens innflytelse på pasientstrømmen mellom den kommunale oms.tjenesten, legevakt, intermediærpost og sykehuset. At dokumentasjonen som følger de eldre inn på legevakt blir forbedret, herunder gjennomgang av dokumentasjonen i sykehjem og hjemmetjeneste i legevaktsdistriktet og tilsynslegens rolle i dokumentasjonsarbeidet. At samtaler med eldre pasienter og pårørende omkring behandlingsintensitet ved akutt alvorlig sykdom, blir tatt på alvor og satt i system, både i den kommunale omsorgstjenesten og hos fastlegene. Pasientforløp – Legevaktslegen har en sentral rolle, og er den som avgjør hvor pasienten skal behandles. Ha fokus på de eldre i legevakta, og det spesielle med de. Dokumentasjon – få på plass samarbeidsavtaler mellom legevakta og pleie og omsorgstjenesten. Sende informasjon med pasienten evt elektronisk til legevakta. Det skal medfølge medisinliste, diagnoser, sammenfatning, spesielle ønsker mtp behandlingsintensitet m.m. IPLOS – kan dette verktøyet brukes til å få et bilde av funksjonsnivået hos pasientene? Vi skal finne det ut i løpet av prosjektet. Behandlingsintensitet – Tilsynsleger og sykepleierer må ta dette opp med pasient og pårørende før de blir så syk. Hvis de kommer på legevakt, blir de ofte satt på all behandling de kan få, siden de ikke vet hva pasienten ønsker. Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Forts Delmål At det blir gjennomført Årskontroll på alle pasienter i langtidsplass i sykehjem. Få på plass kvalitetssikrede prosedyrer og samhandlingsrutiner rundt den akuttmedisinske behandlinga av alvorlig syke eldre, gjennom samarbeidsavtaler med fastleger, tilsynsleger, sykehjem og hjemmetjeneste i legevaktsdistriktet At sykehjemsmedisin og kunnskaper om alvorlig syke eldre blir opprioritert som kompetanseområde for leger ved Finnsnes interkommunale legevakt og Senjalegens øvrige leger. Elektronisk samhandling skal være foretrukket samhandlingsmåte for overføring av informasjon om pasienten. Årskontroll – Tilsynsleger skal gjøre Årskontroll etter felles mal på alle pasienter i langtidsplass i sykehjem. Her skal det også gjøres en legemiddelgjennomgang. Samhandlingsrutiner: få på plass gode prosedyrer og samhandlingsrutiner mellom legevakt og kommunene Kompetanseheving – Ha fokus på de eldre, og hvordan man kan møte alvorlig syke eldre i interkommunal legevakt, slik at de får best mulig behandling. Elektronisk samhandling – skal være foretrukket samhandlingsmåte for overføring av informasjon. Forslag til hovedaktiviteter: Kartlegging i PLO og legevakt: hvilke opplysninger følger syke eldre som kommer fra kommunens pleie og omsorgstjeneste? Forslag til felles mal for hva vi skal melde inn ved kontakt med legevakt Dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten – hvordan er rutinene, er informasjonen oppdatert? Legevakt: hvilke rutiner har de for å etterspørre informasjon fra omsorgstjenesten? Oppdatert medisinliste: hvordan skal legevakta få den? Elektronisk samhandling: leger sender rapport etter konsultasjon til PLO, PLO sender inn elektronisk til legevakta: medisinliste, sammenfatning av brukerens funksjoner, og status før innleggelse. Tjenesteavtale nr 3: Rutiner for innleggelse i sykehus Milepæler: Innen utgangen av 2012: ha fått en samarbeidsavtale mellom alle kommunene og legevakta på plass? Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Pilar 2: Riktig legemiddelbruk i sykehjem
LØKTA fikk tilbud om å være med i et nasjonalt læringsnettverk: Riktig legemiddelbruk i sykehjem – i regi av pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», gjennom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms. Lokal prosjektgruppe, samarbeid med USHT Troms Rossfjord sykehjem valgt ut som første sykehjem Prosjektet varer fra mars-oktober. Prosjektgruppe i Rossfjord består av: Wenke Straumsnes, Camilla Nordahl Hagensen, Lina Marie Olsen og Elisabeth Skogheim. Jeg er prosjektleder. Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Bakgrunn Rapport fra Helsetilsynet, 7/2010 Uklare ansvarsforhold legetjenesten For lite tid til gode legemiddelgjennomganger For lite tid og kompetanse hos pleiepersonalet til å følge opp Uklare roller mellom lege og sykepleier ifht observasjon og rapportering Mangelfull journalføring av nødvendige og viktige opplysninger Feil bruk av legemidler fører til unødvendige lidelser for mange pasienter i sykehjem. Helsetilsynet har funnet alvorlige mangler ved gjennomføring av legemiddelbehandling for pasienter i sykehjem (7/2010.) Studier viser legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Legemiddelgjennomgang (LMG)
Tverrfaglige møter mellom lege, sykepleier og farmasøyt Sjekkliste før LMG STOPP – kriteriene (Screening Tool og Older People’s inappropriate Prescriptions) START –kriteriene ( Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) Interaksjoner.no Definisjon av LMG En legemiddelgjennomgang er en systematisk og planlagt metode der pasientenes legemidler gjennomgås i tverrfaglige team som er sammensatt av ulike helsepersonellgrupper. Rapport fra Helsedirektoratet: Hensiktsmessig rollefordeling og kunnskap om ansvar Teamarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper Bruke tilgjengelige anbefalinger/verktøy om legemiddelbehandling til eldre Øke fagkompetanse om eldre og geriatri blant helsepersonell Kommunikasjon og videreformidling av dokumentasjon Øke kompetanse om ikke-medikmentell behandling Sjekkliste før LMG Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Ernæring Fysisk funksjonsnivå/fallrisiko Søvn Smerter Psykisk funksjon Kognitiv funksjon Funksjonsnivå ifht inntak av legemidler Aktuelle lab.prøver Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Spørsmål under LMG Er det indikasjon for legemidlet? Er doseringen passende? Er det uønskede interaksjoner? Funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd fra farmasøyt eller geriater? Tilgjengelige opplysninger under LMG: Samstemt legemiddelliste Journalopplysninger Data fra sjekklisten Lab.svar Pasientens preferanser Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Få rutiner for legemiddelgjennomgang hos pasienter i sykehjem ved: Innleggelse i sykehjem Årskontroll Halvårskontroll Evt oftere ved behov Målinger Extranett: Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår Andel legemidler med indikasjon Andel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandlingen Gj.snittlig antall faste legemidler med ATC-kode Mona Pedersen, prosjektleder i LØKTA

Hva er det syke eldre møter på legevakta?
Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Den geriatriske kjeden?
Alt henger sammen med alt Hvordan ta gode og riktige beslutninger? Komplekse problemstillinger Sikre rask innleggelse i spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig Sikre gode kommunale og interkommunale tilbud når dette er best for pasienten Legevakta er en del av den akuttmedisinske kjeden. Som Marit har beskrevet må vi ta inn over oss at den akuttmedisinske pasienten er i endring; antall traumer går ned, akuttinnleggelser på sykehus domineres av indremedisinske tilstander og den typiske pasienten vi får inn med ambulanse på legevakt er en akutt syk eldre. Vi er veldig gode på håndtering av en del problemstillinger. Eksempelvis er det lett for legevakta å gi rask og god behandling til en tidligere frisk 51 åring med sitt første hjerteinfarkt. Men i møte med 81-åringen, med en håndfull kroniske lidelser, 2 håndfuller med faste medisiner og der vi i dag har lite kjennskap til både disse og tidligere funksjonsnivå, har vi betydelig større utfordringer. En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Alle delene må levere godt for at resultatet skal bli til det beste for pasienten. Og da trenger legevakta å bli bedre på håndtering av akutt syke eldre. Ikke minst må vi lage systemer som sørger for innsamling av nødvendig informasjon og videreformidling av informasjon, slik prosjektet som Mona har beskrevet skal gjøre. Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Den geriatriske kjeden
pasient fastlege Hjemme tjeneste sykehjem legevakt Øhjelp-senger sykehus Planlagt fancy figur med pasient i midten, omkranset tjenesteytere som fastlege, hj.tjeneste, sykehjem, legevakt, ØH-senger/IMA, sykehus. Alle med tydelige piler inn mot pasienten, men i dag med varierende kommunikasjonsferdigheter seg imellom. Og altså en illustrasjon på at alt henger sammen med alt, og at hvis en levere dritt i fra seg så blir resultatet i alle fall ikke bra på grunn av dette, men på tross. Dritt inn, dritt ut… Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Øyeblikkelig hjelpsenger
Lovpålagt fra 2016 1 seng pr innbygger Legevaktskommunene søkt om midler til 3 senger Tilsluttet DMS Lenvik og nært Finnsnes Interkommunale legevakt Søknad til Hdirmed bakgrunn i avtale mellom kommune og HF. Fullfinansiert med 4300 kr/døgn/seng. Halvparten av midlene via HF, halvparten via HDir. Kommunene i vår region for små til å kunne utnytte dette på en god måte alene, enig om å samarbeide interkommunalt i de 6 kommunene med felles legevakt. Etablering skal skje i tråd med Helsedirektoratets veileder for etablering av kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I vår region naturlig å tenke dette lokalisert DMS i lag med legevakta som er et ganske tydelig nav i vår kommunehelsetjeneste. Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen
Intermediæravdeling Løktadrevet utredningsarbeid ”Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen” Arbeidet videreføres av Motorprosjektet Basert på m.a. rapporter fra andre etablerte IMA, sykestuene i Finnmark og ”Helsetjenester til syke eldre” En av 4 arbeidsgrupper. Med deltagelse fra UNN og alle kommunene. Konkludert med en anbefalning om IMA knyttet til legevaktsdistriktene for å sikre beredskap i fht legetjeneste. ”Lenvik kommune som regional motor for samhandlingsreformen” Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Intermediæravdeling (IMA)
Før, istedenfor og etter 14 senger (3,6,5) Før-senger = ØH-senger Kommunalt tilbud, kommunene må dekke finansiering for de øvrige sengene Bra og dyrt ? Istedenfor Helsetjenester til syke eldre sin faktor på 1 seng pr innbyggere, brukt 0,7. Skal dekke de 6 samarbeidskommunene innefor legevaktsdistriktet. Blir kostbart. Samhandlingsreformen gir noen incentiver gjennom delfinansiering av somatiske sykehustjenester, samt at ettersenger er tenkt som en buffer for utskrivningsklarer. Usikkerhet rundt om kommunene har økonomi til dette. En av utfordringene er at denne type tjenester ikke generere inntekt for kommunene, på samme måte som det gjør for sykehusene ved innleggelse. Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen
IMA, suksesskriterier Faglig godt tilbud God bemanningsfaktor Kompetanseoppbygging og overføring God sortering, gode og tydelige rutiner Godt samarbeid med øvrig kommunehelsetjeneste Godt samarbeid med UNN Kan kuttes hvis tidsnød!!! Suksesskriterier For at den intermediære avdelinga skal bli vellykket mener arbeidsgruppa at følgende suksesskriterier må være tilstede:  Det må være tydelige kriterier med tanke på hvilke pasienter som skal legges inn og hvilke som ikke skal det. Det må også være kriterier på hvor lenge hver pasient får ligge.  Pasientene må føle trygghet ved bruk av tjenesten. Det må være et kvalitativt godt tilbud på intermediæravdelinga. Det må derfor være god kvalitetssikring av tilbudet.  Avdelinga må ha fokus på overføring av kompetanse til de involverte kommuner innenfor aktuelle fagområder samt knytta til spesifikke pasienter.  Det må være fagpersonell med riktig kompetanse ansatt ved avdelinga. I den forbindelse bør det iverksettes rekrutteringsarbeid som ikke går ut over kommunene i Midt-Troms med tanke på tilgang av fagfolk.  Det må være fokus på kompetansebygging blant personalet, samt stabilitet i personalet, særlig leger. Herunder må det tilrettelegges for forskning. Intermediæravdelinga bør være en arena for læring og utdanning.  De involverte parter må ha innflytelse og bli hørt.  Stabile rammebetingelser  God samhandling med UNN  Det må være tekniske muligheter for å drøfte pasienter med UNN, med mulighet for telematikk Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

IMA, inklusjons- og eksklusjonskriterier
Inklusjon, eksempel: Intravenøs behandling av diagnostisert infeksjonssykdom uten tegn på sepsis og uten betydelige tilleggssykdommer eller akutt funksjonssvikt. handlingsopplegget er avklart Korrigering av ernæringssvikt og dehydrering hvor kjent utløsende årsak er avklart. Intravenøs behandling av diagnostisert infeksjonssykdom uten tegn på sepsis og uten betydelige tilleggs sykdommer eller Forverring av KOLS uten betydelige tilleggs sykdommer der beakutt funksjonssvikt. Brudd og skader der røntgenundersøkelse avklarer at sykehusinnleggelse ikke er nødvendig. Palliativ og terminalomsorg av kreftsykdom i samarbeid/forståelse med pasient og pårørende Justering av pågående behandling av kjent kronisk sykdom som hjertesvikt og diabetes uten betydelige tilleggs sykdommer eller akutt funksjonssvikt Terminal fase av hjerte-/lungesvikt Behov for transfusjon av blod, væske eller elektrolytter der diagnosen er sikker og det ikke foreligger betydelig multimorbiditet eller akutt funksjonssvikt. Cytostatikabehandling etter fastsatt avtale med 2. linjetjenesten og hjemkommunen. Observasjon av andre tilstander der sykehusinnleggelse, etter konferering med geriater eller annen relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses som nødvendig. Pasient som normalt ville vært lagt inn på sykehus, men der pasienten selv (forutsatt mentalt klar) og pårørende klart ønsker behandling i lokalmiljøet. Pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, men der kommunen ikke har nødvendig kompetanse/plass for å ivareta pasienten. Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

IMA, inklusjons- og eksklusjonskriterier
Eksklusjon, eksempel: Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Akutt alvorlig sykdom (forløp <1 uke) hos eldre med uavklart diagnose, uttalte tilleggssykdommer eller et symptombilde preget av akutt funksjonssvikt Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Akutt alvorlig sykdom (forløp <1 uke) hos eldre med uavklart diagnose, uttalte tilleggs-sykdommer eller et symptombilde preget av akutt funksjonssvikt Akutt forverring av kjent kronisk sykdom der alvorlighetsgrad, tilleggs-sykdommer eller rask funksjonssvikt tilsier innleggelse. Akutt rus/forgiftninger Psykiatri (vurderes eventuelt for tilgjengelige prehospitale DPS tilbud) Pasienter som skal innlegges etter definerte nasjonale pasientforløp (for eksempel hjerneslag, akutt hjerteinfarkt) Pasienter som ikke opplever rask bedring av sykdomsforløp under behandling. (Arbeidsgruppa oppfatta dette punktet som særlig viktig for at en intermediæravdeling skal gi forsvarlig helsehjelp og at befolkninga skal oppleve trygghet ved innleggelse) Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Elektronisk kommunikasjon er et viktig hjelpemiddel:
Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Takk for oppmerksomheten!
Spørsmål? Linker: Løkta og rapporter: ØH-senger: Aslak Hovda Lien, Kommuneoverlege Senjalegen

Syke eldre i møte med legevakta

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Syke eldre i møte med legevakta"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Syke eldre i møte med legevakta

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Syke eldre i møte med legevakta"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding