Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Relasjonsledelse i klasserommet Bjørn Are Hjelle, personalrådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Relasjonsledelse i klasserommet Bjørn Are Hjelle, personalrådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Relasjonsledelse i klasserommet Bjørn Are Hjelle, personalrådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune

2 Relasjonsledelse i klasserommet: intro og eksempel Med relasjonsledelse forbinder jeg...

3 Godt forhold til læreren motiverer «Lærere som har gode og personlige relasjoner til elevene skaper lærelyst og motivasjon. Det viser en analyse av Elevundersøkelsen Hvis elever opplever at læreren er der for dem og gir av seg selv, ønsker de å gi noe tilbake. De føler seg mer forpliktet, blir arbeidsomme og drives mer av indre motivasjon enn av karakterene i seg selv. Undersøkelsen viser også at skoleledere som er til stede og skaper gode relasjoner har stor betydning for å skape gode læringsmiljø på skolene.» Avisa Romsdal, uke 50/

4 4 DEFINISJON Relasjonsledelse er en menneskeorientert lederteori og bygger på et humanistisk menneskesyn. Relasjonsledelse handler om å påvirke medarbeidere gjennom tillitsrelasjoner og dialog

5 Noen forutsetninger i relasjonsledelse ( Jan Spurkeland ) •Ledelse er å oppnå målsatte resultater sammen med andre – her elev – lærer •Lærerens første oppgave er å bli kjent med hver enkelt elev og bygge en tillitsfull relasjon. •Dette krever relasjonskompetanse og psykologisk innsikt. •Hver relasjon er unik og kan ikke standardiseres eller gjøres generell. •Relasjonsledelse blir dermed «lederskapets musikalitet»

6 6 Noen forutsetninger i relasjonsledelse •Krever velutviklet demokratisk sinnelag og forutsetter at både leder og medarbeider arbeider med likeverdighet og dialog som verdigrunnlag. NB! Ikke fullstendig symmetrisk forhold lærer – elev! •To hovedprinsipper 1. Bevisstheten om avhengighet. Resultater oppnås ved at leder (lærer) og medarbeidere (elever) kan samhandle. 2. Bevisstheten om relasjonelt mot.

7 Relasjonelt mot vs. feighet Begrepet relasjonelt mot – og det motsatte, relasjonell feighet beskriver mellommenneskelig styrke og svakhet. Relasjonelt mot trengs for å gi ærlige tilbakemeldinger og for å takle konflikter.

8

9 9 Thomas Nordahl: Forståelse av klasseledelse •Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats •Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev •Klasse- og gruppeledelse foregår alltid i samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse •I klasseledelse handler det om å kunne være analytisk samt mer proaktiv enn reaktiv

10 Barrierer for klasseledelse •Lærere som ikke tror de kan bidra til endring og utvikling •Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer •Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening •Ad – hoc løsninger og ikke systematisk arbeid •Lærere som tror at de kan løse alle problemer og utfordringer aleine

11 Anerkjennelse av elever •Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse •Lærerens forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre (en etisk fordring: Løgstrup) •Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil (historien om en tysklærer fra Trøndelag…), håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. •Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sine meninger og sine mestringsstrategier

12 Fra teori til refleksjon over mitt daglige møte med elevene? •Summeoppgaver: 1. Hva gjør jeg i mine timer og mine fag for å skape gode relasjoner? 2. Reflektér over forskjellen på disse utsagnene i et klasselærerråd: «Per er helt håpløs!» «I min relasjon til Per er det noe som ikke fungerer» 3. Reflektér over utsagnet «Jeg er fagformidler – ikke sosialarbeider!»

13 Virkemidler i det daglige arbeidet? - noen refleksjoner fra praksis som lærer og skoleleder •det handler om holdninger og handlinger! •«bli kjent - rutiner» v/skolestart, ei god investering! •oppstartsrutiner: hilse, se alle, kroppsspråk, før fravær, oppstartsfokus, du er arbeidsleder = «Ein tydeleg medspelar» •likeverdighet vs likebehandling: «Som håndballeder er jeg opptatt av å ikke behandle alle likt fordi da gjør jeg alle en urett!» Frode Kyvåg •store klasser ja, men realistisk mål å få snakket personlig med alle i løpet av ei uke? •vær like konkret og personlig på «ros og ris», men vær bevisst på arenaen •fagsamtaler – ikke enetale •klare vurderingskriterier på forhånd! (jfr. klagesaker og konflikt) •skriftlig og muntlig tilbakemelding etter innleveringer/prøver/gruppearbeid/framføringer – tydelighet, vennlighet, se framover!

14 •jakt på elevens interesseområder •vær bevisst på gruppesammensetninger og gruppedynamikk (dynamitt?) •vennligsinnet humor skader ikke  ! •ironi, «ja særlig»! «Lekelyst gir kreativitet Hva er det ved humoren som er så virkningsfull? - Humor har i seg en lekelyst som fremmer kreativitet. Jeg tror vi har å gjøre med humorens forløsende virkning på et arbeidsmiljø, sier Jan Spurkeland. Han tror humor er langt viktigere enn det forskere til nå har kunnet dokumentere. Den gir næring til sjelen og til selve livsmotet. Men humoren må være varm og ikke kald. Selvironi har han sans for, men advarer mot mobbing ved hjelp av humor.» (Jan Spurkeland i intervju med BT)

15 15 RAUS? RAUS-prinsippet blir brukt i relasjonsledelse opp mot nærværsfaktorer: •R står for relasjon og respekt. •A står for anerkjennelse og ansvar. •U står for utvikling. •S står for smil og samhandling. RAUS-testen: kan våre elever svare ja på dette? •1. Jeg føler meg velkommen på jobb/skolen hver dag (= relasjonskvaliteter) •2. Jeg kjenner meg verdsatt på jobben/skolen (= anerkjennelse og ansvar) •3. Jeg utvikler meg ved å være på jobb/skolen (= blir mer kompetent) •4. Jeg blir glad av å være på jobben/skolen (= energi, jobbglede og humor)

16 16 Fokusområder ved Ullern vgs

17 ”Et brennende hjerte for elever””Et brennende hjerte for elever” «Det handler om å bry seg om – og å vise at elevene er betydningsfulle for deg Å se den enkelte elev dreier seg om å stille høye, men realistiske krav og forventinger til den enkelte elev - det er da de blir sett Skolen skal ha et arbeidsfelleskap der man har forventinger til hverandre og ”snakker” hverandre opp !» Pål Riis, rektor v/Ullern vgs


Laste ned ppt "Relasjonsledelse i klasserommet Bjørn Are Hjelle, personalrådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google