Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010. Oppdatert referansebane.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010. Oppdatert referansebane."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010

2 Oppdatert referansebane

3 Referansebane industri

4 Utslipp fordelt på sektor Kvotepliktig

5 Industri Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra 1000–1700 kr/tonn.

6 Datagrunnlag •Rapport utarbeidet av SINTEF •Konsulenttjenester fra Asplan Viak v/Per Daniel Pedersen •Kvalitetssikring av hovedresultater - McKinsey

7 Teknologistatus i industrien •Norsk industri er energiintensiv sammenlignet med andre land •Kraft til industrien kommer i hovedsak fra vannkraft •Flere norske industribedrifter driver per i dag med høy energieffektivitet

8

9 Prosessutslipp i 2020 etter tiltak

10 Forbrenningsutslipp i industrien i 2020

11 Eksempel på tiltak: trekull i ferrosilisiumindustrien •Overgang til 80 % trekull som andel av reduksjonsmidler i ferrosilisiumproduksjon •Forutsetning for kostnadsberegning: prisdifferanse mellom fossile reduksjonsmidler og fornybare på 2000 kr per tonn fix C. •Potensial ca tonn CO 2

12 Næringsmiddel olje til bioenergi •Utfasing av olje og erstatte olje med bioenergi •Potensial: tonn CO 2 -ekv •Forutsetninger: - Investeringskostnad på 1 milliard kroner per år - Driftskostnadene blir redusert med 128 mill. kroner i året •Tiltakskostnad: samfunnsøkonomisk lønnsomt 8. februar 2010

13 Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader

14 Barrierer •Økonomiske barrierer: ekstern risiko, intern risiko, begrenset kapitaltilgang, lave energipriser •Teknologiske barrierer: avbrudd og kvalitetsrisiko, umoden teknologi, manglende ekstern infrastruktur •Informasjon og kompetanse: interne ressurser, teknologiusikkerhet, manglende ledelsesfokus, manglende kompetanseutveksling

15 Dette gir seg utslag i •Krav om kort tilbakebetalingstid på investeringer •Økonomiske barrierer bidrar til forskjeller mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader •Vi har beregnet bedriftsøkonomiske kostnader for å ta høyde for økonomiske barrierer

16 Forutsetninger for bedriftsøkonomiske kostnader •Bedriftsøkonomiske kostnader reflekterer de kostnadene tiltakshaver, det vil si industribedriftene, står overfor når de skal gjøre en investeringsbeslutning. •Bedriften vil prise en del barrierer for gjennomføring inn i tiltakskostnaden når de står overfor en investeringsbeslutning •I beregningene er dette reflektert ved å: - Fjerne eksterne kostnader (slike er inkludert i samfunnsøkonomiske beregninger for NOx) - Øke internrenten fra 5 % til 20 %

17 Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader

18 Tiltakskostnader CCS

19 Samlet biomassebehov i industrien (GWh) totalt 11,6 TWh

20 Ufordringer i tiltak som krever overgang til bioenergi •Tiltakene er beregnet med overgang til en spesifisert energibærer. I praksis finnes det flere alternativer i mange tilfeller. I stedet for biogass kan bioolje, flis, briketter eller elektrisitet være alternativer i mange tiltak, og det kan gi andre tiltakskostnader enn beregnet •Trekull som reduksjonsmiddel krever gjennomføring av demonstrasjonsprosjekter for å verifisere at produksjonsprosessene fungerer i full skala •Det kunne skaffes til veie tilstrekkelige mengder trekull av ønsket kvalitet •Det kan være begrensninger i prosessutstyr som kan hindre gjennomføring •Begrenset tilgang på totale bioenergiressurser innenlands

21 Eksisterende virkemidler •Kvoteplikt (60 % av utslipp fra landbasert industri i dag, 90 % fra 2013) •CO 2 -avgift på fyringsolje •Støtteordninger - ENOVA (energieffektivisering, teknologiutvikling), forskningsrådet etc. •Forurensningsloven (krav om BAT og effektiv energiutnyttelse, teknologikrav til gasskraftverk) •Frivillige avtaler (industri som ikke omfattes av kvotesystemet før 2013)

22 •Ca 120 bedrifter •60% av utslipp fra landbasert industri •Ca 40% av norske klimagassutslipp Kvotehandelssystem for virksomheter ( )

23 •Avtale mellom MD og den ikke- kvotepliktige delen av prosessindustrien ( ) Avtale for ikke-kvotepliktig industri

24 Innkomne forslag til virkemidler 1. Avtale i kombinasjon med klimafond 2. Vilkår i utslippstillatelser 3. Forskriftskrav hjemlet i Forurensningsloven 4. Bruk av plan- og bygningsloven 5. Klimalov 6. Utvidelse av kvotesystemet 7. Klimaavgift på toppen av kvoteplikten 8. Endring av avskrivingsregler 9. Nye subsidier og tilskuddsordninger 10. Fjerne subsidier og tilskuddsordninger som bidrar til økte utslipp 11. ”Sløseavgift” på utslipp av overskuddsvarme 12. Informasjon og kunnskapsoppbygging - energieffektivisering 13. Utvikle produktstandarder som reduserer klimagassutslipp

25 Nye virkemidler Alternativ 1: Utvidet kvotesystem Foto: Erik Lorentzen Foto: Marianne Gjørv Alternativ 2: Klimagassavgift Alternativ 3: Teknologikrav hjemlet i f-loven Alternativ 4: Avtale og fond Foto: Erik Lorentzen

26 Kvoteprisutvikling – 3 scenarioer Kvotepris lagt til grunn i 2020: 40 euro (ca. 350 NOK) Kvotepris/år Lav Middels Høy253860

27 Kvotesystemet ikke tilstrekkelig til å utløse alle tiltakene i industrien (alternativ 1)

28 CO 2 -avgift i tillegg til kvotepris kan utløse mer (alternativ 2)

29 Makroøkonomisk analyse Benyttet SSB sin makromodell - utnyttet kunnskap fra sektoranalysene - fanger opp ringvirkninger i økonomien - både tekniske tiltak og tilpasninger - 3 ulike kjøringer

30 Lik pris på alle kilder Marginalkostnaden ved 12 millioner tonn blir 1528 kr/tonn (gjennomsnitt 409 kr/tonn). Årlig samfunnsøkonomisk kostnad 5 milliarder (for alle sektorer) Nedskalering av aktivitetsnivået i industrien. 3,8 mill tonn CO2- ekvivalenter som følge av nedleggelser i industrien

31 Teknologikrav i tillatelser kan utløse mer enn kvotesystemet (alternativ 3) e

32 Alternativ 4: Klimafond og avtale – ”NO x -modellen” •Avtale mellom industrien (inkl. petroleums- sektoren?) og myndighetene om reduksjonsforpliktelser •Etablering av klimafond •Fondet gir støtte til utslippsreduserende tiltak og utvikling/utprøving av ny teknologi/ nye prosesser 8. februar 2010

33 Fondets oppgaver •Handlingsplan •Kriterier for støtte •Fastsette innbetalingssats •Rapportering til myndighetene •Behandle søknader •Verifisere prosjekter 8. februar 2010

34 Avtale og fond kan utløse hele potensialet til lavere kostnad for industrien (alternativ 4)

35 Eks. 1; Redusere utslipp med 4,35 millioner tonn vha klimafond finansiert av landbasert industri Forutsetning: •Alle tiltak under kvotepris på NOK 350/tonn utløses av kvotesystemet (1,5 mill. tonn CO 2 -ekv.) Tiltakskostnader: •Årlige investeringskostnader ( ) for tiltak over NOK 350/tonn (2,85 mill. tonn CO 2 -ekv.): NOK 1,4 milliarder/år •Økte driftskostnader: NOK 1,9 milliarder/år. •Årlig finansieringsbehov: NOK 1,4 + 1,9 milliarder = NOK 3,3 milliarder Årlig CO 2 -utslipp fra landbasert industri: •13,5 millioner tonn CO 2 -ekv. (2010): Innbetalingssats til fondet: •3300 millioner/13,5 millioner = NOK 244,- pr tonn CO 2 -ekv.

36 Fond og forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler •Avgiftsfritak og eventuell statlig finansiering av klimafondet innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen art. 61(1) •Støtten og klimafondets utforming må notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan iverksettes •Benytte erfaringer fra Prosessindustriens miljøfond og Næringslivets NOx-fond i utformingen av klimafondet 8. februar 2010

37 Klimafond og avtale Fordeler •Ønsket av industrien selv •Gode erfaringer med tidligere avtaler •God kostnadseffektivitet - billigste tiltak utløses først •Kan også få utløst dyre tiltak •Industrien gjør jobben med å prioritere tiltak og sikre gjennomføring •Reduserer faren for karbonlekkasje Ulemper •Dobbeltregulering (på toppen av kvotesystemet) •Utfordrende å sette langsiktige utslippsforpliktelser •Lite egnet for å støtte tiltak med høye og vedvarende driftskostnader? •Mulige konflikter med EUs statsstøtte- og konkurranseregelverk? 8. februar 2010

38 Reduksjonspotensial i industrien ved bruk av ulike virkemidler

39 Provenyeffekter av virkemidlene •Alternativ 1: Avhengig av mengden gratiskvoter •Alternativ 2: En CO 2 -avgift på kr/tonn CO2–ekvivalent vil gi staten inntekter i størrelsesorden 18,5 milliarder kroner per år, forutsatt et klimagassutslipp fra industrien på dagens nivå, det vil si på ca. 13,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter og dagens kvotepris på ca. 100 kroner per tonn •Alternativ 3: Ingen direkte provenyeffekter for staten. Noe økte adm. kostnader i forvaltningen •Alternativ 4: industrifinansiert klimafond vil i utgangspunktet være provenynøytralt for staten. Dersom staten bidrar med finansiering av fondet vil dette medføre kostnader for staten. Evt. skattefradrag for innbetaling til fondet vil redusere statens inntekter.

40 Muligheter for å redusere risiko for karbonlekkasje •Kompensasjonsordninger kan etableres for å motvirke økte kostnader forbundet med klimagassutslipp, ved å: - Justere skatter og avgifter - Redusere pris på elektrisitet for konkurranseutsatt industri - Bruke statlige midler til å finansiere hele eller deler av fondet - Gunstigere støtteordninger gjennom for eksempel Enova og Innovasjon Norge.

41 Tidsperspektiv •Raske beslutninger for å oppnå beregnet utslipps- kutt i 2020 •Økende potensial på lengre sikt

42 Oppsummering •Utslippene fra sektoren kan reduseres med 4,35 mill. tonn CO2-ekv. til 2020, tilsvarende 30 % i forhold til referansebanen •Kvotesystemet må suppleres med andre virkemidler for å utløse alle utslippsreduserende tiltak. •Utslippsreduksjoner utover 4,35 millioner tonn/år forutsetter CCS og/eller omlegging til alternative produksjonsprosesser (teknologiutvikling nødvendig)

43 Klimakur – veien videre •Rapporten sendes på høring •Stortingsmelding 2011


Laste ned ppt "Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010. Oppdatert referansebane."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google