Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DIALOGENE I NATURFAGSKRIVINGEN Presentasjon på konferansen Tekst og kontekst Middelfart 18.03.10 Annette Lykknes og Jon Smidt Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DIALOGENE I NATURFAGSKRIVINGEN Presentasjon på konferansen Tekst og kontekst Middelfart 18.03.10 Annette Lykknes og Jon Smidt Høgskolen i Sør-Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 DIALOGENE I NATURFAGSKRIVINGEN Presentasjon på konferansen Tekst og kontekst Middelfart Annette Lykknes og Jon Smidt Høgskolen i Sør-Trøndelag Avd. for lærer- og tolkeutdanning

2 ”SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING”– SKRIV  Å lære et fag er å lære et språk og en tenkemåte  Å uttrykke seg skriftlig en grunnleggende ferdighet i alle fag  lærere i alle fag trenger kunnskap om skriving for ulike formål

3 Prosjekt SKRIV har sett på •skriving på ulike trinn fra barnehage til videregående opplæring •spesielt i fagene norsk, KRL/RLE, matematikk, naturfag, samfunnsfag (+ all skriving på lavere trinn) •på 14 barnehager/grunnskoler/videregående skoler

4 Forskerteam: •skriveforsker med norskfaglig bakgrunn + •forsker(e) med annen fagbakgrunn enn norsk + •lærere/førskolelærere på aktuelt trinn

5 Eksempel på et forskerteam Unge ungdomsskole 10. trinn norsk, naturfag, samfunnsfag Vid videregående skole år 1 norsk, naturfag, samfunnsfag Jon norsk Annette naturfag Per samfunnsfag

6 DOBBELTBLIKKET Unge ungdomsskole 10. trinn norsk, naturfag, samfunnsfag Vid videregående skole år 1 norsk, naturfag, samfunnsfag Jon norsk Annette naturfag

7 Tre studier 1.Om å skrive forsøksrapport trinn 10 (Lykknes & Smidt 2008) 2.Om skrive i arbeidsbok trinn 10 (Lykknes & Smidt 2009) 3.Om å skrive artikkel trinn 10 og trinn 11 (1. år vgs) (Lykknes & Smidt u. arb.)

8 To skrivekulturer •Trinn 10 Unge skole – naturfaglærer Jørn •Trinn Vg1 Vid skole – naturfaglærer Elin

9 Forskningspørsmål: Hva lærer elever av å skrive i naturfag? 1.Hvilke skrivekulturer har vi observert? (literacy events, organisering av skrivesituasjoner, vektlegging og tekstnormer) 2.Hvilke potensialer for læring i naturfag har vi sett i ulike skrivesituasjoner? 3.Hvilke behov for hjelp/støtte for elevene kan vi se? 4.Hva trenger naturfaglærere hjelp med?

10 Literacy events Unge 10 •Gjennomgang på tavle  notater i arbeidsbok – vanlig rutine •Selvstendig arbeid med avsnitt i læreboka (arbeidsbok) – vanlig rutine •Forsøk  forsøksrapport – noe sjeldnere •Skriving av informativ artikkel (svært sjelden)

11 Arbeidsboka – flere ulike sjangrer •Notater fra tavla •Sammendrag •Faktasetninger •Tankekart •Oppgaver fra boka

12 Innfallsvinkler i analysene 1 •hallidaysk beskrivelse av skrivesituasjonene: kontekster, organisering, observerbare elevstrategier, læreres tekstnormer (intervju m lærere)

13 SKRIVEKULTURER Sosiale PRAKSISER FAGMÅL (læreplan)/ skrivingens formål lærer elever KUNNSKAPSFORMER / innhold (Hva skal læres?) Prosesser/prioriterte ARBEIDSFORMER Ongstad 2004, Krogh 2007

14 Skrivekontekster – noen begreper •Situasjonskontekster (Halliday 1993): –Selve aktiviteten og det den handler om (field/felt) –Deltakerne og relasjonene dem imellom (tenor/relasjon) –Den rolle språket spiller (mode/mediering) •Skriftspråkhendelser (literacy events): alle situasjoner der skriftspråk er involvert •Rekontekstualisering: ta en tekst fra én sammenheng og sette den inn i en annen Eks.: Tavle- gjennomgang Eks.: Notater fra tavle- gjennomgang ”Arbeidsboka” Læreboka

15 Halliday: kulturkontekst og situasjonskontekst Kulturkontekst Situasjons- kontekst Relasjon (tenor) Felt (field) Mediering (mode) modellen bygger på Halliday 1978

16 Innfallsvinkler i analysene 2 •bakhtinsk+hallidaysk analyse av dialogene i elevtekster: •Å finne sin plass i andres språk, dialoger med lærers, lærebøkers, andre kilders språk

17 Læring som dialog med andres tekster: Bakhtin: ytringer og dialoger SJANGER TEKST (ytring) adressivitet medelever referanse ekspressivitet Bakhtin 1986/1998, Ongstad 1997, 2004 POSISJONERING lærer ”Stemmer” utenfor skolen – aviser, bøker osv tekstnormer lærebøker internett Tidligere skriving, bl.a. i norskfaget

18 Halliday & Martin (1993) og Wellington & Osborne (2001) om naturvitenskapelige tekstnormer •Høy leksikalsk tetthet (mye informasjon per setning) –Tabellen viser kjernestabilitetens avhengighet av proton- og nøytrontallet •Nominaliseringer (substantiver framfor verb gir setningene mening) –UV-stråling har positive virkninger (Maagerøe 2006) •Passivkonstruksjoner –Saltsyre ble tilsatt i reagensglasset •Multimodalitet (illustrasjoner, diagrammer, grafer og tabeller i tillegg til det verbalspråklige)

19 Triaden SJANGER YTRING Handling/bruk Innhold Form Etter Ongstad 1997, 2004 som bygger på Bühler, Habermas, Bakhtin, Halliday

20 1. Klassikeren: FORSØKS- RAPPORTEN INNHOLD: vektlagt FORM: vektlagt/drillet (mal) FORMÅL: forutsatt gitt, men ikke tematisert

21 Innledningen, forts. I hovedsak to strategier: •Vekt på handlingen: –Alette: ”Vi skal se hva som skjer når vi heller druesukker, fruktsukker & Rørsukker i tre reagensglass og varmer det.” •Vekt på hensikten: –Amanda: ”Hensikten med forsøket var å lære hvordan vi kan påvise de ulike typene sukker, ved å tilsette Fehelings [sic!] væske.” Aktørene usynliggjort! (passiv stemme) – Amanda: ”Hensikten med forsøket var å lære hvordan vi kan påvise de ulike typene sukker, ved å tilsette Fehelings [sic!] væske.”

22 Lærerens tekstnormer •Konsist språk •Presist språk •Empirisk nøyaktighet •Sammenheng (tematisk koherens) •Selvstendighet i forhold til læreboka •Kommunikasjon med leser Ofte ikke kommunisert til elevene Naturfaglige tekstnormer

23 2. Den selvfølgelige: ARBEIDSBOKA: notater fra tavla, svar på oppgaver osv. INNHOLD: vektlagt, men ikke kommentert FORM: ? FORMÅL: ? (forutsatt gitt, men ikke tematisert)

24 Arbeidsboka •Arbeidsboka kan brukes i utviklingen av flere ulike skrivekompetanser i naturfag •Lærer bør bevisstgjøre elevene på formålet med skriving i arbeidsboka, og hvilke konsekvenser formålet får for innhold og form Naturfaglig terminologi Symbolbruk Syntaks Tekstoppbygning

25 3. Den sjeldne: ARTIKKELEN Unge 10 I Jørns klasse en tilfeldig aktivitet, uten retningslinjer for form og formål, ikke vektlagt eller fulgt opp

26 I Elins klasse: formål og retningslinjer

27 Hva lærer elever av å skrive i naturfag?

28 1. Hvilke skrivekulturer har vi observert? Unge 10 og Vid 1: litt ulike skrivekulturer: •Begge klassene: dyktige naturfaglærere. Vanlige arbeidsformer/literacy events: Lærergjennomgåelse med notater, selvstendig arbeid med lærebok og oppgaver i arbeidsbok, forsøk med forsøksrapporter. •En forskjell: Elin mer opptatt enn Jørn av den språklige og tekstlige sida av naturfaget

29 Arbeid med form og struktur i ulike skrivesjangrer •Forsøksrapporten: mal for hva som skal være med, og hvordan teksten skal bygges opp (innhold+form) •Skrivingen i arbeidsboka: normene mer implisitte •Artikkelen: ingen stillas i Jørns klasse, mens Elin gir visse retningslinjer for hvordan en artikkel bør bygges opp

30 2. Hvilke potensialer for læring i naturfag har vi sett i ulike skrivesituasjoner? •De ulike skrivesituasjonene har alle potensialer, også arbeidsboka, •mye avhenger av skrivekulturens hva, hvordan, hvorfor.

31 3. Hvilke behov for hjelp/støtte for elevene kan vi se? •Behov for hjelp både med innhold, form og funksjon i alle former for skriving (ikke bare forsøksrapporten) •gjelder også skriving i arbeidsboka •mest gjelder det artikkelen, der det handler om å bruke andres tekster (andres ”kunnskaper-i-språk”) og bygge opp en ny tekst i en ny kontekst

32 4. Hva trenger naturfaglærere hjelp med? ”Triadisk tekstbevissthet” - •om hva som karakteriserer naturfagspråket og •om egne internaliserte tekstnormer •så de kan peke på hva som karakteriserer fagspråket, og forklare og begrunne fagets tekstnormer for elevene + forståelse av sammenhengen mellom innhold, form og funksjon

33 Dialogen med norskfaget og norsklærere Hva kan elevene lære i norsk/dansk/svenskfaget? •om hvordan tekster utformes for ulike formål, •og hvordan innhold, tekststruktur, syntaks og ordvalg henger sammen med hva tekstene skal brukes til, hvem man skriver for, hva man vil med teksten sin •Og hvor er det viktig å peke på forskjeller mellom skrivingen i norsk og i naturfag?


Laste ned ppt "DIALOGENE I NATURFAGSKRIVINGEN Presentasjon på konferansen Tekst og kontekst Middelfart 18.03.10 Annette Lykknes og Jon Smidt Høgskolen i Sør-Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google