Utarbeidelse av akustiske kriterier for universell utforming i NS 8175 Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge NAS 2009 i Trondheim 2009-10-16/17.

Presentasjon om: "Utarbeidelse av akustiske kriterier for universell utforming i NS 8175 Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge NAS 2009 i Trondheim 2009-10-16/17."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utarbeidelse av akustiske kriterier for universell utforming i NS Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge NAS 2009 i Trondheim /17

2 Arbeidsgruppe for akustiske kriterier for universell utforming
Einar Laukli, leder, Univ.sykehuset Nord-Norge Bjørnar Dagstad, HLF Åge Fredheim, Helsetjenesten, Drammen kommune Hege Korsmo Henrichsen, Norges Blindeforbund Clas Ola Høsøien, Multiconsult AS Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Magne Skålevik, Brekke & Strand Akustikk AS Frode Vatne, Arbeidstilsynet Oslo Arne Vik, AHS-HiST, Trondheim NAS 2009 i Trondheim /17

3 Hjemler for krav til universell uforming eller tilgjengelighet for alle
Plan- og bygningsloven (pbl) fra Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Teknisk forskrift til pbl, under revisjon Lov om barnehager, BFDs rundskriv i 2005 Opplæringsloven fra 2008 Arbeidsmiljøloven fra 2005 og 2009 Lov om universiteter og høgskoler fra 2005 Lov om offentlige anskaffelser fra juni 2006 mv. NAS 2009 i Trondheim /17

4 Definisjoner av UU i Norge, EU og FN
NO: 1.”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassning og en spesiell utforming” (NOU 2005:8) 2. ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.” (Antidiskrimineringsloven) FN: ”Utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassning og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det”(FN konvensjonen) EU: ”…new ways to promote universal design in accessibility will be explored, for example promoting housing that is easily adaptable across lifecycle and to meet differing accessibility needs.” (Meddelelse fra kommisjonen) NAS 2009 i Trondheim /17

5 Hva gjelder UU spesielt for?
Bygninger Uteområder Transport IKT løsninger for allmennheten (nye produkter fra , eksisterende fra 2021) Produkter Tjenester? (gjelder ikke i Norge enda?) Aktivt ansvar er lagt til arbeidsgivere, kommuner, de som utfører offentlige innkjøp, styrer på utdannings-etater, private og offentlige virksomheter, o.l.) NAS 2009 i Trondheim /17

6 Plan- og bygningsloven (pbl)
Kap. I Fellesbestemmelser, § 1-1. Lovens formål ”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.” NAS 2009 i Trondheim /17

7 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§ 1 Lovens formål ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne” NAS 2009 i Trondheim /17

8 Teknisk forskrift til pbl… høring 2009
§ 8-12 Generelle krav til lydforhold og vibrasjoner ”… Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering…. ”Byggverk for publikums- og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholds-areal for større boligområder, skal ha lydforhold i samsvar med universell utforming.” NAS 2009 i Trondheim /17

9 Teknisk forskrift til pbl fortsetter
§ 8-14 Romakustikk Rom skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende romakustiske forhold. Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer likestilt bruk. NAS 2009 i Trondheim /17

10 Teknisk forskrift til pbl fortsetter
§ 8-16 Lydoverføringsanlegg ”I byggverk for publikum og i aktuelle rom i arbeidsbygning skal det sikres god taleforståelse ved taleoverføring på lang taleavstand, om nødvendig ved hjelp av lydutjevningsanlegg eller sentrale høyttalere med retningsvirkning. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller annet trådløst lydoverføringsutstyr. Inngang til rom med forsterket lydoverføring skal være tydelig merket.” NAS 2009 i Trondheim /17

11 Grenseverdier og kriterier i nåværende NS gjennomgås
Hva skal gjøres med NS 8175? Grenseverdier og kriterier i nåværende NS gjennomgås Flere bygningstyper vurderes inkludert Diskusjon om å bruke en referanse-person eller spørreundersøkelser for å stille krav ut fra Hva slags kriterier er aktuelt å stille NAS 2009 i Trondheim /17

12 Hva skal vurderes? Det skal vurderes: - om det er behov for å skjerpe grenseverdier - hvilke bygningstyper bør tas med - om det er behov for å gi andre typer grenser Spesielt diskusjon om: - Skoler, fritidsordninger og barnehager - Kontorer og kontorlandskap - Sykehus og lignende - Arbeidsbygninger - Felles arealer, korridorer og trapperom NAS 2009 i Trondheim /17

13 Hvilke andre bygningstyper er det behov for å se nærmere på?
Bygningstyper som bl.a. diskuteres: - Forretningsbygninger (kjøpesentre o.a.) - Kultur- og forskningsbygninger (universiteter, biblioteker, museer, kinoer) - Hotell- og restaurantbygninger (restauranter, kantiner) - Samferdsels- og kommunikasjonsbygninger (ekspedisjoner, terminaler, ventearealer) - Industri- og lagerbygninger - Offentlige bygninger (rettslokaler, politiske arenaer o.a.) - Idrettsbygninger (haller, svømme- og gymnastikkhaller) mv. mv. Rom og arealer i disse bygninger som er problematiske for syns- og hørselshemmede NAS 2009 i Trondheim /17

14 Referanseperson/spørreundersøkelse?
For blinde og svaksynte – referanseperson: ”Grunnleggende prinsipper for prosjektering er basert på de kravene som blinde og den gjennomsnittlige synsevnen (statistiske data) som 80-åringer har til bygninger og omgivelser” For rullestolbrukerne – referanseperson: ”Grunnleggende prinsipper for prosjektering er basert på elektriske rullestoler klasse A og B er valgt som dimen-sjonerende faktor for arealkrav ved boliger, bygninger - og uteområder … Rekke- og betjeningshøyder er basert på en sittende person. I tillegg skal redusert gangfunksjon, håndfunksjon og redusert kraft i armer legges til grunn.” For hørselshemmede??? Diskusjon om det er mulig… Spørreundersøkelse om brukernes problemer i ulike bygninger diskuteres NAS 2009 i Trondheim /17

15 Minste belysningsstyrke for å oppfatte farger, som en funksjon av alder
NAS 2009 i Trondheim /17

16 Hva slags kriterier kan være aktuelle?
Under diskusjon, eksempler: Lydnivå (støynivå) Etterklangstid ”Speech transmission index” (STI) “Spatial decay rate of speech” (DL2S)? “A-weighted SPL of speech at a distance of 4 m” (Lp,S,4m)? ”Distraction distance” (rD)? Bruk av tekniske hjelpemidler (teleslynge, FM anlegg, lyd- og lyssignaler, teksting, mv) Annet??? NAS 2009 i Trondheim /17

17 Table – Examples of acoustic classes A, B, C and D for furnished open-plan offices (ISO/CD 3382-3)
DL2S dB Lp,S,4m dB rD m A > 11 < 46 < 5 B 9 to 11 46 to 49 5 to 8 C 7 to 9 49 to 52 8 to 11 D < 7 > 52 NAS 2009 i Trondheim /17

18 Planer for arbeidet Åpen diskusjon om hva som bør gjøres
Innspill om erfaringer, praktiske løsninger Innspill om hva eller hvor er det behov for å stille kriterier Relevant dokumentasjon og litteratur 2 års perspektiv i dag Politisk dagsaktuelt – viktig å følge opp NAS 2009 i Trondheim /17