Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utviklingshemming og/i rettspsykiatri Psykiater Gunnar Johannessen Den Rettsmedisinske Kommisjon Fagkonferansen, Stjørdal 10.11.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utviklingshemming og/i rettspsykiatri Psykiater Gunnar Johannessen Den Rettsmedisinske Kommisjon Fagkonferansen, Stjørdal 10.11.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingshemming og/i rettspsykiatri Psykiater Gunnar Johannessen Den Rettsmedisinske Kommisjon Fagkonferansen, Stjørdal

2 Tema • DRK – Den rettsmedisinske kommisjon • Historikk • Dagens lov • Tallmateriale • Kvalitet av rettspsykiatriske vurderinger

3 DRK • Uavhengig kommisjon • Opprettet 1900 • Oppnevnes av Justisdepartementet • I dag 4 grupper: – Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin – Toksikologisk gruppe – Genetisk gruppe – Psykiatrisk gruppe

4 DRK’s oppgave • Hjemlet i straffeprosessloven §146 + egen forskrift • Ekstern kvalitetssikring av alle rettsmedisinske sakkyndigvurderinger avgitt i straffesaker • Psykiatrisk gruppe behandler sakkyndigvurderinger innen rettspsykiatri/- psykologi

5 DRK’s behandling av sakene • Rimelig mandat? • Har de sakkyndige tilstrekkelig formell og reell kompetanse til å besvare mandatet? • Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn på omfang og presentasjon? • Er den faglige vurderingen av de oppgitte premisser gjort i henhold til akseptert vitenskapelig standard i faget? • Er psykiatrisk diagnostikk riktig oversatt til rettspsykiatrisk praksis?

6 Historikk Gulatingsloven og Frostatingsloven Omtalte galne og avsindige og straffbarhet Staffelov av 1842 ”galne eller avsindige” var straffrie ”døvstumme som av mangel på undervisning eller erfaring ikke har kunnet fatte gjerningens straffbarhet” fritas for straff Endring av 1848 ”Sinnsyk” erstattet ”galne eller avsindige ”

7 Historikk • Straffelov av 1902 – Absolutt/obligatorisk straffrihet for sinnssyke – Sinnsyk innbefattet psykotiske og åndssvake/ utviklingshemmede – Fakultativ (valgfri) straffrihet for de med mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner og derav utilregnelig • Gradsavveining

8 Historikk – For mange frifunnet ved fakultativ regel av 1902: • 1929 (identisk innhold med dagens lovverk) – Sinnssyke • straffes ikke – Mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner • kan gi nedsatt straff • (evt. sikring i tillegg til fengsel)

9 Aktuell straffelov 1997 (gjeldende fra 2002) • Strl § 44 Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

10 Aktuell straffelov 1997 (gjeldende fra 2002) • Strl § 56. Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart: litra c. når lovbryteren på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus;

11 Psykisk utviklingshemmet i høy grad • Fram til ca 1960 – åndssvak og derved sinnsyk: IQ under 50 • 1960 – 1970: Gradvis endring til IQ under 55 – 3 SD under gjennomsnitt (1 SD = 15 poeng) – Målefeil medførte gradvis endring til 55 for å sikre at ingen utilregnelige ble straffet – Arkaiske begreper danner grunnlag for grensen på IQ 55 • Oligofrene – IQ under 75 – Debile (evneveike) IQ 75 – 56 – Imbesile IQ 55 – 36 – Idioter (IQ 35 og nedover)

12 Lettere psykisk utviklingshemmet • Oligofrene – IQ under 75 – Debile (evneveike) IQ 75 – 56 – Imbesile IQ 55 – 36 – Idioter (IQ 35 og nedover)

13 Strl. §39 •Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter §44 første ledd, overføres til tvungent psykisk helsevern (LPHV kap. 5) •§ 39a: •På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg. –Skal utholdes i fagenhet (Brøset)

14 Diagnostikk av utviklingshemming ICD-10 • ICD-10 krav for vurdering av funksjonsnivå – Standardisert IQ-test – Sosial tilpasningsskala – Klinisk vurdering

15 Den rettspykiatriske populasjon (ICD 10, gjennomsnitt siste fem år) • F 20. – 29, Psykosene: 28 % • F 60, Personlighetsforstyrrelsene: 25% • F 65, Pedofili: 2% • F 70 og F 71, Utviklingshemning: 9 % • F 10 ‐ 19, Rusdiagnoser; 45 % • ”Friske”: 6 %

16 Utviklingshemmede i rettspsykiatrien, DRK’s tall • 300 – 350 rettspsykiatriske erklæringer årlig • Ca 8-9 % konkluderer med utviklingshemmet – Ca 2 % høygradig psykisk utviklingshemmet • 6-7 personer – Ca 6 % lettere psykisk utviklingshemmet • personer

17 Hva skjer med de observerte utviklingshemmede? • Ukjent for DRK

18 Mæland rapporten vedr. utilregnelighetsregler og særreaksjon • 17 dømt til tvungen omsorg • 12 konvertert • 5 nye dommer i perioden 2002 – 2007 (6 år) • 7 personer fått opphør av særreaksjon

19 Mæland rapporten • 14 personer (av 17) F71 ved domsavsigelse • 9 personer (av 17) F71 under gjennomføring • 15 av de 17 hadde psykiatrisk tilleggsdiagnose • Psykiatrisk tilleggsproblematikk underdiagnostisert på domstidspunktet

20 Mæland rapportens anbefalinger • Behov for å heve kvaliteten på det rettspsykiatriske arbeidet overfor utviklingshemmede • Bør i større grad anvendes observasjon i døgninstitusjon med kompetanse på utviklingshemning og psykisk lidelser • Tidsaspekt på tre måneder for å foreta en godt kvalitetssikret utredning

21 Mæland rapporten • De diagnostiske vurderingene for denne gruppen fremstår ut fra dette som mangelfulle – Diagnostikk er vanskelig og ikke gjennomførbar innenfor tidsrammer for rettspsykiatrisk u.s. – Psykiatriske og somatiske lidelser mangelfullt diagnostisert i forkant av de kriminelle handlinger – Tilbud fra psykisk helsevern til utviklingshemmede er mangelfullt – tross oversykelighet – Klinisk erfaring med kombinasjon av utviklingshemming og psykisk lidelser er liten hos de fleste sakkyndige – Mandatet etterspør kun grad av utviklingshemming, ikke prognose, behandlingsanbefalinger og tiltak.

22 DRK’s erfaringer • Identisk med Mæland-utvalget – Utviklingshemmede ofte underdiagnostisert før kriminelle handlinger – Sterk mistanke om for få rettspsykiatriske observasjoner vedr. utviklingshemmede (jfr. us. med mistenkt ca 10% utviklingshemmede i fengsel) – Fullverdig diagnostikk for utviklingshemming ofte mangelfull – Mangelfull erfaring og kompetanse hos de sakkyndige med utviklingshemning

23 DRK’s anbefalinger for diagnostikk i rettspsykiatrisk sammenheng • Følge allmenne diagnostiske kriterier for evnevurdering • Vektlegg evne til abstraksjon, resonnering og fleksibilitet i problemløsning – vurderingsevne • Ved mistanke om evnenivå som psykisk utviklingshemmet, bør den ene sakkyndige være psykolog med egnet kompetanse • Dersom to psykiatere er sakkyndig, bør retten oppnevne psykolog som sakkyndig og medansvarlig for hele erklæringen – ikke bare ansvarlig for evnevurdering • Hele den psykologiske vurderingen skal vedlegges erklæringen

24 DRK’s anbefalinger • De sakkyndige bør utrede prognose, behandlingstiltak, alternative løsninger for å unngå framtidige straffbare handlinger (lst kap. 4A)

25 Helt til slutt Hvordan kan en person med utviklingshemming komme i en slik posisjon at han/hun kan begå så alvorlige forbrytelser at det kan bli aktuelt å idømme en særreaksjon, når det offentlige tjenestesystemet har så omfattende lovregulerte forpliktelser til tjenesteytingen relatert til tjenestebehovet?

26 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Utviklingshemming og/i rettspsykiatri Psykiater Gunnar Johannessen Den Rettsmedisinske Kommisjon Fagkonferansen, Stjørdal 10.11.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google