Hypertekstfortellinger

Presentasjon om: "Hypertekstfortellinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hypertekstfortellinger
240108 Hildegunn Otnes og Harald Morten Iversen

2 Fortellinger (episke/narrative tekster)
Definisjoner av fortelling? Hva sier LK06 om fortelling? J. Lothe: presenterer ei hendingskjede i tid og rom S. Skjong: gjengir handlinger som blir utført eller hendelser som skjer mens tiden går *bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur..(Vg1) * skrive tekster i ulike kreative sjangere (Vg1) * bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving (Vg 3)

3 Digitale fortellinger
Ulike grader av digitalisering Ulik bruk av digitale virkemidler For barn, for ungdom, for voksne Av profesjonelle, av amatører, av elever.. Lineære Ikke-lineære (multilineære, hypertekstuelle) Sammensatte (multimodale) ”Mono-modale”

4 Digitale fortellinger Hypertekst- fortellinger Multimodale fortellinger

5 Brukeren foran skjermen (leseren av fortellinga) er…..
leser, passiv mottaker? spiller? rolleinnehaver? medforfatter? (”wreader”)

6 Hva er hypertekst? Hypertekst representerer et nytt prinsipp for tekstorganisering ved å lage forbindelser mellom ulike tekster eller tekstbiter (noder). Tekstbitene eller nodene er bundet sammen ved hjelp av elektroniske koblinger, kalt "linker" eller "lenker". Lenkingen innebærer at man kan klikke på ord og komme til andre steder i samme tekst (interne lenker), eller komme til helt andre tekster (eksterne lenker) . Noen hypertekster er slik at man starter opp på ett bestemt punkt, og siden velger sjøl hvilken tekstbit man ønsker å lese som nummer to, tre osv. Andre hypertekster er mer åpne i strukturen, slik at man også kan komme inn i nettverket fra ulike kanter.

7

8 Hva er hypertekst 2 I en papirtekst følger avsnitt og kapitler etter hverandre i en bestemt logisk rekkefølge. Vi sier at rekkefølgen er lineær. Teksten har en begynnelse og en slutt. Et av hovedkjennetegnene ved hyperteksten er at den bryter med prinsippet om linearitet. Nodene eller tekstbitene er ikke ordnet i en forutbestemt rekkefølge. Det er koblingene og den enkelte lesningen som organiserer stoffets rekkefølge. Leseren av en hypertekst kan selv bestemme leserekkefølgen (”wreader”) - og dermed hva teksten som leses betyr. Noen hypertekster har den egenskapen at brukeren kan føye til nye tekstbiter og opprette nye koblinger, som igjen kan gjøres tilgjengelig for nye brukere av hyperteksten.

9 Hypertekstfortellinger
Profesjonelle I skolen

10 Kjente, profesjonelle hypertekstfortellinger:
Afternoon (Joyce) Victory Garden (Moulthrop), Hegirascope (Moulthrop) En anmeldelse av Hegirascope

11 Hypertekstfortelling i skolen

12 To forslag til hvordan lage hypertekstfortellinger i skolen
En måte å lage hyperfortelling på er at man "kler på"  fortellinga. Da lages skjelettet av ei fortelling som utgangspunkt og elevene får i oppdrag "å kle på". Det skjer ved at de bygger inn  personskildringer, miljøskildringer, dialoger, forviklinger, spenning  - altså komponenter som er aktuelle og relevante i sjangeren fortelling. 2. En annen måte å lage hyperfortelling på er at det først lages en starter. Elevene lager så ulike "hendelsesforløpsutviklinger" som står i en logisk sammenheng med signalene i starteren. Man dikter altså videre på en begynnelse av en fortelling.

13 Vi skal først se nærmere på fire skjelett-prosjekt:
5.klasse, Bekkelaget skole, Oslo, 1999. 10.klasse, Overhalla skole, Nord-Trøndelag, 2001 Mediekunnskapsstudenter, Høgskolen i Vestfold, 2004 4.klasse, Saksvik skole, Sør-Trøndelag, 2007 Videregående skolelærere på kurs

14 Eksempel 1:Oslo-prosjektet
Bekkelaget skole 5.klasse ”Hvor er professor Wang?” Litteratur: Nydahl. Audhild Frihetens lenker? Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. Nydahl. Audhild Frihetens lenker. I: Norsklæreren, nr. 5.

15 Eksempel 2: Overhalla-prosjektet
10.klasse, Overhalla skole, Nord-Trøndelag, 2001 Del av prosjektet ”It-ideer i norsk” , Høgskolen i Nord-Trøndelag Hvordan organiserte vi samarbeidet? Intensjonene? ”Skriket i parken” (dialekt-prosjektet i ”IT-ideer i norsk”) Litteratur: Nygård, Anne-Linn. 2001: Kjøtt og blod. Hypertekstprosjekt i niende klasse ved Overhalla barne- og ungdomsskole. FoU-oppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (upubl.).

16 Eksempel 3: HIVE-prosjektet
Mediekunnskapsstudenter, Høgskolen i Vestfold. Utgangspunkt: 2 fortellingsskjelett Grupper på 2-4 studenter i hver fortellingsgruppe.

17 Fortellingsskjelett 1 Eks. 1 Eks. 2 Eks. 3 Eks. 4
Sekken og våpenet begynte å kjennes. Tunge og unødvendig lange myrer sugde av kreftene hans. Han måtte finne et ly for natta, som snart ville blande seg med regnet og tåka. Hvor er Simen? Hvor er Mira? Tanken på rypemiddagen i jula holdt ham oppe. Vel, jula blir vel aldri den samme. Men det tradisjonelle rypemåltidet skal bestå, tenkte han.…. Ikke et lys, ikke en måne, ingen stjerner. Han var sliten…. Han våknet plutselig - av et smell. Frossen og gjennomvåt. Bloddråper piplet fra skulderen hans..... Eks. 1 Eks. 2 Eks. 3 Eks. 4

18 Fortellingsskjelett 2 Eks. 1
Fa`n – rødvinsflekk på duken igjen. Han hadde plukket fram linduken. Akkurat det skjedde ikke hver helg. Dyr vin var det også.…. Adrenalinet laget dønninger i blodet. Pulsen dundret mot mansjettknappene.… Hva var det hun sa? Tre år siden sist... Oj, mye har skjedd i løpet av denne tida.. Men hvorfor denne pulsen? Det forbudte? Hemmeligholdelsene? Løgnene? Han visste han ville ta denne sjansen.. Han hører trappetrinn – korte, harde, hissige. Stilettheler? Så – et diskret bank på ytterdøra. Rødvinsflekken betydde ingenting.... Eks. 1

19 Novelle om Tone Lag en fortelling ut fra følgende skjelett. Ta utgangspunkt i (noen av) de markerte ordene/frasene og lag utdypende tekst. Tone går nervøst rundt telefonen, og er kjempeirritert over morens mas. Hun drømmer om HAN – og hun tenker på siste gangen… Hun beveger seg rastløst rundt i leiligheten. Endelig tar hun mot til seg og ringer – men han er ikke hjemme. Moren prøver å trøste, men Tone bestemmer seg for å gå ut en tur. Hun kjenner hun er redd. Nedenfor kinoen ser hun guttene, og hun skimter ansiktsuttrykkene deres. Da bare skjer det. Hun går brått bort til dem – og plutselig har hun gjort det…. Hun skal aldri glemme det!

20 Arbeidsplan Resultatene Fase 1:
Idemyldring i gruppa. Diskutere hvilke pekere gruppa vil utdype. Lage grovskisser av de ulike nodene. Finne ut om man vil skrive nodene sammen eller fordele skriveoppgaver. Fase 2: Skrive (i Word)! Suppler med bilder (og/eller andre modaliteter) i hver node! Fase 3: Samordning av de ulike nodene. Fase 4: Gruppedeltakerne tar ansvar for en node eller to hver og 1) lagrer den/dem som web-dokument og 2) laster den/dem opp i It’s Learning under ePortfolio < mine filer < mine websider. Forslag: Samme bakgrunnsfarge på alle nodene i samme fortelling. En av gruppedeltakerne tar ansvaret for å lage lenker fra pekerne i skjelettet til de ulike nodene (og laste opp skjelettet på sitt ITL-område). Husk overskrift på denne hovedteksten! Fase 5: Alle i gruppa lager så lenke fra bloggen sin til skjelettet. Resultatene

21 Eksempel 4: Saksvik-prosjektet
Saksvik skole, 4.klasse Hypertekstfortelling om steinalderen Tverrfaglig Storyline Hver gruppe laget steinalderhistorier Historiene ble lenket sammen til en generell tekst om steinalderen.

22 Fra Saksvikprosjektet

23

24 Fra Saksvikprosjektet

25 Noen flere eksempler

26 Oppsummering Spørsmål en må ta stilling til før et slikt prosjekt:
Hvordan bør skjelettet være? (kort, langt, signaler osv) Hvilke ord bør være pekere? Skal man lage en vev, en stjerne eller et tre? Blir det egentlig en lineær fortelling til slutt likevel….? Skal tekstnodene være skildringer og utdypinger, eller skal de også kunne inneholde nye handlingselement? Hvor omfattende bør nodene være? Kan man supplere med bilder og lyder? Hvor mange bør det være i en fortellingsgruppe?