Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet og lokalt læreplanarbeid Einar A. Størkersen Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Universitetet i Tromsø.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og lokalt læreplanarbeid Einar A. Størkersen Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Universitetet i Tromsø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og lokalt læreplanarbeid Einar A. Størkersen Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Universitetet i Tromsø

2 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

3 3 Innhold  Ulike typer reformer i skolen  Krav for å realisere Kunnskapsløftet  Kompetansemålene i Kunnskapsløftet  Grunnleggende ferdigheter

4 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Skolereformer  Strukturreform  Læreplanreform

5 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

6 6 Kunnskapsløftet  Generell del av læreplanen  Prinsipper og rammer for opplæringen  Fag- og timefordeling  Læreplaner for fag

7 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læreplanprosessen 1. NOU 2003:16 I første rekke 2. St.meld.nr.30 Kultur for læring 3. Prinsipper og mandat for læreplaner 4. Utkast fra læreplangrupper 5. Høringsuttalelser 6. Bearbeiding i læreplangruppene 7. Bearbeiding i Utdanningsdirektoratet 8. Endelig utforming i Utdannings- og forskningsdepartementet 9. Rød-grønne endringer

8 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  Komiteen mener at den generelle delen av læreplanen utgjør et godt verdigrunnlag og styringsdokument for grunnopplæringen. Komiteen støtter at denne videreføres i sin nåværende form og opprettholdes som forskrift.

9 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  De nye læreplanene endrer ikke selve fagene, men målene gjøres tydeligere på hva elever og lærlinger skal kunne oppnå. Det vil være i forhold til læreplanens mål for kompetanse at elever og lærlinger skal vurderes.

10 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Komiteinnstillinga Å lære elevene å lære er viktig for kunnskapstilegnelsen, og dette bør vurderes som en av skolens viktigste oppgaver. (Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen)

11 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Rød-grønn plattform Basiskompetanse 1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2. Ferdigheter i engelsk 3. Digital kompetanse 4. Læringsstrategier og motivasjon 5. Sosial kompetanse

12 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læreplananalyse - prosessen  Ideologiske  Formelle  Oppfattede  Operasjonaliserte  Erfarte (Goodlad 1979)

13 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læreplaner som tekst  Den politiske teksten  Den juridiske teksten  Den pedagogiske teksten  Den konstruerte teksten  Den skjulte teksten  Den erfarte teksten  Den kontrollerte teksten

14 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Politiske og pedagogiske spørsmål  Politiske  Fag  Mål  Omfag og gjennomføring  Pedagogiske/faglige  Innhold  Arbeidsmåter

15 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Forskrift  forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; (Forvaltningsloven §2c)

16 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa - tidligere tekst Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (læreplanar).

17 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa.

18 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Oppl. § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her.

19 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Lov og forskrifter Opplæringslov Kunnskapsløftet Tjenestens mål mv. Forskrift til oppll. Forvaltning av tjenesten Rektor Lærere

20 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Den kontrollerte læreplanen  Skolebasert vurdering  Eksamen og nasjonale prøver  Statlig tilsyn  Forskning

21 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Opplæring  Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen innsats. (Lp93:18)

22 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Didaktisk relasjonsmodell (Bjørndal og Lieberg 1978:135)

23 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Opplæringsrelasjoner VURDERING LÆRER Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger ELEV Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger Komplementær relasjon Assymetrisk UNDERVISNING Rasjonelle handlinger LÆRINGSARBEID Rasjonelle handlinger LÆRINGSRESULTATLÆREPLAN MÅL Grunnleggende antakelser om livsoppfatning, menneskesyn, kunnskap og læring SAMSPILL Kontekst

24 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

25 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tylers rasjonale 1. Hvilke pædagogiske formål skal skolen stræbe efter at opnå? 2. Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos eleverne kan tænkes at føre til opnåelse af disse formål? 3. Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser organiseres effektivt? 4. Hvordan kan man afgøre, om de opstillede formål er nået? (Tyler 74:12-13)(1949)

26 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Erfaring og opplæring Erfaringsskapende opplæring Erfaringsbasert læring

27 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Pedagogisk plattform Grunnlaget  Felles grunnlag  Livsoppfatning og grunnleggende verdier  Menneskesyn  Kunnskaps- og læringssyn  Kompetansemålene  Lokal tilpassing  Visjon og overordna mål  Det lokale perspektivet  Innhold, arbeidsmåter og erfaringer

28 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Pedagogisk plattform Menneskesyn – læringssyn - opplæring LIVSOPPFATNING GRUNNLEGGENDE VERDIER MENNESKESYN LÆRINGSSYN KUNNSKAPSSYN OPPLÆRING

29 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Menneskesyn To sett sammenfallende dikotomier (motsetninger)  voluntarisme (fri vilje) - determinisme (menneskets handlinger forklares ut fra årsaker)  kognitiv – mekanistisk To dimensjoner  aktiv – passiv

30 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Descartes (1647)  Hva er jeg da? Et tenkende, hva er det? Jo, det er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbilder seg og som føler. (Descartes, Rene Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster. Aschehoug)

31 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Hume (1748)  De samme beveggrunner frembringer alltid de samme handlinger; de samme tildragelser følger av de samme årsaker.  (Hume Etiske skrifter. Pax)

32 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Elster  Det naturlige utvalg er reformistisk og aktivistisk: det utnytter bare kortsiktige muligheter, og alle kortsiktige muligheter.  Mennesket er derimot i stand til å handle revolusjonært, tenke langsiktig; vise tålmodighet. (Elster, Jon Forklaring og dialektikk UniPax)

33 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Menneskesyn VOLUNTARISME Fri vilje bygd på evnen til å tenke DETERMINISME Alt som skjer har en årsak AKTIVPASSIV Det konstruktive menneske Det vurderende menneske Det reaktive menneske Det virksomme menneske

34 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Det reaktive menneske Kvinne i Grozny i Tsjetsjenia beskriver situasjonen som håpløs og uttrykker det slik: ”Vi vet ikke hvem vi skal anklage. Vi er bare brikker. Vi er ikke mennesker” NRK-Dagsrevyen

35 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Det konstruktive menneske ”Ser du et menneske som ligger på gaten og trenger hjelp, kan du ikke gå forbi under henvisning til at her er jo leger og politi og kem som helst - du har et selvstendig ansvar for å ta vare på deg selv og medmenneskene. Du må ha evnen til å bry deg. Det sitter langt inne i meg.” (Odd Eriksen, DN Magasinet 5./6.november 2005)

36 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Menneskesyn Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. (Lp93:9)

37 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Elevsyn Elevene kommer til skolen med lærelyst: Med behov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt som den man er, med trang til å bli løftet og utfordret, med ønsker om å prøve krefter og bruke muskler. (Lp93:21)

38 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Likeverd  Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. (Lp93:17)

39 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tilpasset opplæring  Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Lp93

40 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læring  "Med læring forstår vi i psykologien de forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er et resultat av sansepåvirkning og erfaring." (Helstrup 1975:207)  Læringens tre faser  læring (prosess – bearbeiding)  retensjon (lagring)  gjenhenting Helstrup 1975

41 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læringsteorier KOGNITIVE TEORIER MEKANISTISKE TEORIER AKTIVPASSIV Vygotsky Bruner Freinet Dewey Piaget Freire Rogers Köhler Koffka Wertheimer Gagne Bandura Steiner Ausubel Hull Thorndike Watson Skinner Pavlov

42 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læringssyn "Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes - eller hemmes og hindres - av andre."(Lp93:18)

43 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kunnskap  Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap:  Påstandskunnskap  Ferdighetskunnskap  Fortrolighetskunnskap  Michael Polanyi (1966)  Taus kunnskap

44 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Handlingsbåren kunnskap  Det dreier seg om kunnskap som er i ferd md å gå tapt, kunnskap som ikke kan læres bort teoretisk. Den må demonstreres, læres i praksis og overleveres fra håndverker til håndverker. Handlingsbåren kunnskap kalles det. Hamar Dagblad :10

45 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kompetanse  Kompetens är ett vidare begrepp än de traditionella orden kunnskap, färdigheter och attityder. Samtidigt råder ingen tvekan om att kunnskap, i vid mening utgör kärnan i så gott som alla de definitioner av kompetens vi kunnat finna.  Kompetens är ett vilkorligt begrepp i meningen att det för att bli intressant bör kunna relateras til en verksamhet, en strategi, ett mål eller en arbetsuppgift. (Söderström 1992:7f)

46 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kompetanse/kvalifikasjon Andersen, Vibeke et al. 1993

47 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Grunnleggende ferdigheter  å kunne uttrykke seg muntlig  å kunne lese  å kunne uttrykke seg skriftlig  å kunne regne  å kunne bruke digitale verktøy Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring

48 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Basiskompetanse 1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2. Ferdigheter i engelsk 3. Digital kompetanse 4. Læringsstrategier og motivasjon 5. Sosial kompetanse

49 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Djupedal: Kunnskapssynet  Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning  Kunnskap er dannelse, kritisk tenking, analytiske evner og refleksjon  Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse  Kunnskap er evnen til å stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre utfordringer hele livet

50 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kunnskaps og kompetansetradisjoner Kognitive Mekanistisk Aktiv Passiv Statisk reproduserbar kunnskap Tradisjonsbundet kunnskap og innsikt Kunnskap i handling Kompetanse Personlig kunnskap Kunnskap som prosess Kompetanse

51 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tre kunnskapstradisjoner  læring og utvikling gjennom erfaring  den vitenskapelige - hvor teoretisk kunnskap utvikles gjennom forskning  kulturarven (Lp93)

52 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læring og utvikling gjennom erfaring Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv. (L93:12)

53 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Vitenskapelig kunnskapstradisjon Den andre tradisjonen møter elevene gjennom skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og er prøvd ved logikk og erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i språk og samfunnsfag, i matematikk og naturfag. (Lp93:13)

54 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte  evnen til undring og å stille nye spørsmål  evne til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og  evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder (Lp93:14)

55 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kulturarven Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved å bli fortrolig med nedarvete væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype barnas og de unges kjennskap til lokale og nasjonale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (Lp93:9)

56 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

57 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

58 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Fire opplæringstradisjoner VOLUNTARISME KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER DETERMINISME MEKANISTISKE LÆRINGSTEORIER AKTIV PASSIV DEN DANNEDE SKOLEN DEN MORALSKE SKOLEN DEN SAMFUNNS- NYTTIGE SKOLEN DEN DEMOKRATISKE SKOLEN

59 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Den moralske skolen  Opplæringas mål: å oppdra til lydige, kristne individer  Lærer-elevrelasjonen: autoritær lærer – lydig elev  Undervisningsformer/arbeidsmåter: lærergjennomgang og leksehøring, utenatlæring, gjentakelser etter læreren, avskrift, diktater, Organisering: klassen og individuelt arbeid  Tilpassa opplæring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler.  Prøveformer: kunnskapsprøver med lukkede spørsmål

60 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, MONTAIGNE CA Alltid skal man skrike lærdommen inn i ørene på oss, som om man helte i en trakt, og vår oppgave er bare å gjenta det som er blitt sagt. Jeg skulle ønske at læreren rettet på dette, at han fra første ferd, i overensstemmelse med elevens legning, tok ham med ut, lot ham snuse på tingene og velge og skjelne mellom dem på egen hånd. Enkelte ganger kunne han sette ham på gli, andre ganger la ham få finne fram selv. Jeg vil ikke at læreren skal ha ordet alene og strø om seg med sin viten, han skal også kunne lytte til hva eleven sier……(Montaigne 1952:39)

61 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Den dannede skolen  Opplæringas mål: å fostre dannede og kunnskapsrike borgere  Lærer-elevrelasjonen: læreren som faglig og personlig autoritet – ydmykt lyttende elev  Undervisningsformer/arbeidsmåter: forelesningen med etterfølgende klassesamtale/høring, læreren gjennomgår kunnskapen og gir gode eksempler – eleven gjør oppgaver som viser at han/hun har forstått teorien  Organisering: klassen og individuelt arbeid  Tilpassa opplæring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler.  Prøveformer: kunnskapsprøver med både lukkede oppgaver og oppgaver hvor det forventes forklaringer

62 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

63 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Den samfunnsnyttige skolen  Opplæringas mål: å utdanne nyttige individer for samfunnet  Lærer-elevrelasjonen: faglig tilrettelegger av arbeidsopplegg - aktiv handlende elev som kan styres gjennom positive og negative stimuli  Undervisningsformer/arbeidsmåter: kyndig lærer som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver, drill  Organisering: individuelt arbeid og smågrupper  Tilpassa opplæring: Oppgavedifferensiering, nivå, tempo.  Prøveformer: flervalgsprøver, utkryssingsoppgaver, lukkede småoppgaver

64 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, N39 - arbeidsskoleprinsippet

65 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, N39 Norsk

66 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, N39 Norsk - minstekrav

67 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Prøv deg selv 1  Allmueskolene på landet ble opprettet av Magnus Lagabøte (1), da konfirmasjonen ble innført i 1736 (x), da Norge fikk grunnloven i 1814 (2) Solserien – samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

68 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Prøv deg selv 2 Grunnskolen er først og fremst til for elevenes skyld (1), for samfunnets skyld (x) for nærings- og arbeidslivets skyld (2). Solserien – samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

69 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

70 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Den demokratiske skolen  Opplæringas mål: å utvikle selvstendige og aktive mennesker for et demokratisk samfunn  Lærer-elevrelasjonen: læreren som kyndig rammesetter og veileder, eleven som aktivt lærende individ med medansvar for egen læring  Undervisningsformer/arbeidsmåter: læreren som kyndig veileder for eleven i hans/hennes eget læringsprosjekt, utforskende opplegg, prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk  Tilpassa opplæring: Selvdifferensierende opplegg – elevene arbeider ut fra egne forutsetninger  Prøveformer: åpne oppgaver, åpen bok, mappevurdering, egenvurdering

71 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Undring og opplæring  Mitt ønske er at undringen blir fremhevet sterkere i all utdanning, og at det ”sikre” trer mer i bakgrunnen. (Næss 1998:26)

72 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Undring 1 Jeg har hytte på kjøme I rusen var bare småfisk Jeg lurer på vis jeg var fisken Hilsen Silje 8 år

73 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Undring 2 De e vældi så mye lys i denna byen. Æ lure på kor mye strøm de bruke? (Sønn til far på flybussen inn mot Oslo”

74 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Undring 3 - Kongekrabbene Hvorfor er det så mange kongekrabber i Varangerfjorden? Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole Vadsø kommune

75 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kongekrabbene - hypotesene 1. Krabbene liker seg i fjorden fordi det er så mye stein og sand i Varangerfjorden. 2. Russerne har sluppet kongekrabbe ut i Varangerfjorden. 3. Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som det er i Varangerfjorden. 4. Det er mye fisk å spise her for kongekrabba.

76 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kongekrabbene - metodene  Intervju  Lese faglitteratur  Søke kunnskap på nettet  Gjøre undersøkelser

77 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kongekrabbene - resultatene  Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde vandret til Varangerfjorden.  Bunnforholdene passer godt til krabbene.  Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden.  Gode beitemuligheter.

78 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kongekrabbene - oppskrifta Krabbe naturell  ca. 2 kg. Krabbe  2 l vann  en neve salt  laurbærblad  ½ sitron Krabben has i når vannet har kokt opp. Skal trekke en stund før servering. Dressing  seterrømme  2 fedd hvitløk  1 liten rødløk Denne dressingen brukes som dip til Krabbe naturell, sammen med baguetter

79 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

80 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Fire opplæringstradisjoner VOLUNTARISME KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER DETERMINISME MEKANISTISKE LÆRINGSTEORIER AKTIV PASSIV DEN DANNEDE SKOLEN DEN MORALSKE SKOLEN DEN SAMFUNNS- NYTTIGE SKOLEN DEN DEMOKRATISKE SKOLEN

81 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Prinsipper for opplæringen  Læringsplakaten  Sosial og kulturell kompetanse  Motivasjon for læring og læringsstrategier  Elevmedvirkning  Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter  Læreres og instruktørers kompetanse  Samarbeid med hjemmet  Samarbeid med lokalsamfunnet

82 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læreplaner for fag  Formål  Hovedområder  Grunnleggende ferdigheter  Kompetansemål i ulike målperioder (1 – 4 år)  Vurdering i faget

83 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kompetansemålene  Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn.  Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene.  Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. opplæringsloven § 1-2.

84 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Krav til lokal læreplan  Planen må bygge på skolens pedagogiske plattform med utgangspunkt i Generell del av læreplanen  Planen er skolens plan  Planen må ivareta elevenes rett til og behov for tilpasset opplæring  Planen må ivareta utvikling av en helhetlig kompetanse

85 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  Alle mål må være identifiserbar i planen  Grunnleggende ferdigheter innarbeides  Planen må ivareta progresjon i arbeidet innafor målperioden  Planen må ivareta elevenes behov for sammenheng og helhet i opplæringa herunder også tverrfaglighet

86 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Utforming av lokal læreplan Mottakergrupper  Lærere  Elever  Foreldre  Lokale skolemyndighet  Statlig skolemyndighet

87 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Læreplannivåer  Nasjonalt – K06  Lokalt skoleeier/skole - rammeplan  Studieforberedende  Yrkesforberedende  Klasse/gruppe

88 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Målene og tilpassa opplæring  Ordinær undervisning  Elevene skal arbeid mot alle målene  Ulike forutsetninger og ulik forventning til måloppnåelse  Alternativt timetall i fagene  Krever enkeltvedtak  Elevene skal arbeid mot alle målene  Ulike forutsetninger og ulik forventning til måloppnåelse  Spesialundervisning  IOP – individuelle mål etter elevens forutsetninger

89 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

90 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Målanalyse  Hva slags type mål har vi med å gjøre?  Hvilke av målene er ”avgrenset” og hvilke gjennomgående i hele målperioden?  Hvilke innholds- og metodemessige konsekvenser har målene?  Hvordan kan vi organisere målene i hensiktsmessige grupper i læringsopplegg?

91 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Målanalyse  Konkret - abstrakt  Generell – spesifikk  Presis - upresis

92 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Målområder i opplæring  Material – kunnskap og ferdigheter i fag  Formal - iakttakelsesevne, logisk resonnement osv.  Etisk - verdier og normer (Ålvik 1974)

93 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Målnivåer - Blooms kunnskapstaksonomi 1. Kunnskap: Lære og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap 2. Forståelse: Gjengi med andre ord, tolke 3. Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner 4. Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng. 5. Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Problemløsninger. 6. Vurdering: Bedømme noe for et spesielt formål. Fatte beslutning. (Bloom 1956)

94 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Krathwohls taksonomi for det affektive området 1. Åpenhet og mottakelighet 2. Respons og deltakelse 3. Vurdering 4. Organisering og begrepsfesting av verdier 5. Internalisering av verdier (Krathwohl, Bloom & Masia1964)

95 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Simpsons taksonomi for det psykomotoriske området  Persepsjon  Handlingsberedskap  Imitasjon og veiledet praksis  Innarbeidet praksis  Utføre komplekse operasjoner med stor sikkerhet  Tilpassing til nye situasjoner  Skape nye arbeidsmåter for nye situasjoner (Simpson 1972)

96 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Norsk 7. trinn (Mål for 5. til 7. trinn - målperioden)  Muntlige tekster – 6 mål  Skriftlige tekster - 15 mål  Sammensatte tekster – 5 mål  Språk og kultur – 5 mål Til sammen 31 mål i målperioden

97 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner  lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres  drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

98 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer  presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler  drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker

99 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Matematikk - Geometri 7. årstrinn  analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper  bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt  beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning  bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt  bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem

100 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Naturfag - Forskerspiren 7. årstrinn  formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet  forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater  bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid  trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier  publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

101 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Samfunnsfag - Samfunnskunnskap 4. årstrinn  gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever telling og regning, og presentere resultatene av undersøkelsene  finne fram i trykte og digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres  følge enkle regler for personvern ved bruk av Internett  samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der foresatte har samme kjønn og familier med flere sett foresatte  gi eksempler på ulike forventninger knyttet til gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene kan oppleves

102 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale om forhold som påvirker forbruk  lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og samtale om konsekvenser ved å bryte normene  utforme og praktisere regler for samspill med andre, og delta i demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet  samtale om toleranse og om hvordan møter mellom forskjellige kulturer kan være både berikende og konfliktfylte  drøfte oppfatninger av rettferdighet

103 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Konkret, presist, spesifisert og avgrenset mål  gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet

104 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Fra fagstruktur til læringsopplegg Område 1 Mål 1 Mål 2 Område 2 Mål 1 Mål 2 Område 3 Mål 1 Mål 2 Opplegg 1 Opplegg 2 Opplegg 3

105 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Norsk Skriftlige teksterMuntlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

106 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Praktisk tilnærming  Vurdere kvalitetene i læringsopplegg en har  Velge ut gode opplegg og sette inn aktuelle mål fra læreplanen  Lag læringstemaer for resterende læreplanmål.  Lag en oversikt over læringstemaene for hvert årstrinn med tilhørende mål.  Skriv en kort innledning til temaet.

107 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, M1 M5 M1 M13 M1 M23 M4 M25 M26 M 31 Norsk 7 – 31 mål M13 M3 M6 M8

108 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Praktisk tilnærming 2  Skriv alle målene i målperioden på en eller flere gule lapper.  Del tavla i ett felt for hvert årstrinn.  Sett sammen grupper av mål til læringstemaer på hvert årstrinn.

109 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Mal for lokale læreplaner 1. Visjon. Skolens pedagogiske plattform 2. Satsingsområder for å realisere visjonen 3. Læreplaner for klassetrinnene Temaplaner i fagene og tverrfaglige temaer for hvert årstrinn

110 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Temaplanene  Overskrift  Innledning til teamet  Målene for temaet  Innhold og arbeidsmåter  Tilpassa opplæring  Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse  Vurdering

111 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tema 2. Årstrinn - Eventyr  samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger MUT1  finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing SKT5  arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing SAT1  samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier SAT3  gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk SK2  uttrykke egne følelser og meninger MUT2  lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing MUT5

112 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Innledning - momenter  Fortellinga og eventyr er sjangrer som elevene gjerne kjenner når de begynner på skolen.  Lytte til eventyr og samtale om dem. Gi uttrykk for sine følelser med utgangspunkt i eventyr. Gi respons til andre.  Videoopptak – samtale om ord og bilde.  Lese eventyr  Se på illustrasjoner og selv tegne. Skrive til tegningene  Bli kjent med hvor eventyrbøkene finnes på biblioteket.  Ord og uttrykk i eventyrene.

113 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Grunnleggende ferdigheter  å kunne uttrykke seg muntlig - integrert  å kunne lese – integrert/diff.  å kunne uttrykke seg skriftlig – integrert/diff.  å kunne regne  Tallreglene i eventyrene  å kunne bruke digitale verktøy  bruke datamaskinen til tekstskaping - SKT4 - kan trekkes inn i emnet

114 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tilpassa opplæring  Lytte og samtale om eventyr kan alle være med på.  Det vil særlig være de delene av opplegget som har med å lese og skrive å gjøre at det er behov for tilpassing. Noen av elevene kan lese enkle eventyr på egen hånd, mens de andre får øving i lesing med læreren.

115 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Vurdering  Fortelle/uttrykke  Registrere - vurdere  Samtale mv. – snakke/lytte  Registrere hvem som deltar - vurdere  Lesing – kontrollere lesing  Skrive – vurdere produkt  Tegne – vurdere produkt  Bibliotek – finne eventyrbøkene?  Ordtak - forståelse

116 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Tema 10. årstrinn Muntlig presentasjon av litterært tema  presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema  vurdere egne og andres muntlige framføringer  gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere  lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri  begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

117 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster  bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster  presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

118 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Klassens læringsplan  Utforme læringsopplegg tilpasset den enkelte klasse og elev  Fordele oppleggene i en årsplan  Presentere og drøfte med elevene  Presentere og drøfte med foreldrene

119 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Grunnleggende ferdigheter  å kunne uttrykke seg muntlig  å kunne lese  å kunne uttrykke seg skriftlig  å kunne regne  å kunne bruke digitale verktøy

120 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Art Young, Clemson University Skriving på tvers av fagene  Vi bruker skriving og tale for å lære nytt og vanskelig materiale, for å se sammenhenger og gjøre oppdagelser og for å løse problem.  Vi bruker skriving og tale for å kommunisere til andre hva vi vet og hva vi har lært.

121 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  Å bli en utdannet person og en borger som kan bidra til vårt demokrati innebærer å lese, skrive, tale, tenke og løse problem som en utdannet person.  Å bli en utdannet ingeniør eller historiker innebærer å lære å lese, skrive, tale, tenke og løse problem som en ingeniør eller historiker.

122 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Språk og tanke  Bruner: språk og tenking er uløselig knyttet til hverandre  Vygotsky: egosentrisk og indre tale ‑ grunnlaget for selvrefleksjon og bevissthet  Vygotsky, Bruner: avansert kritisk tenking skjer gjennom språket  Å tenke høgt  Helen Keller

123 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Kunnskap  Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap:  Påstandskunnskap  Ferdighetskunnskap  Fortrolighetskunnskap  Michael Polanyi (1966)  Taus kunnskap

124 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Bildespråk  Kunstverk og språk  Niemeyer: Hvis jeg ikke kan forklare min arkitektur så er det noe galt med den. Da går jeg tilbake til tegnebrettet.

125 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Vitenskap og språk  Fjelland (1995) sier at alle vitenskaper er språklig formulert, men at en ikke nødvendigvis forutsetter bruk av skriftspråk.  Lite omfattende ved utelukkende muntlig overlevering

126 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,

127 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU, Referanser  Bjørndal, Bjarne og Sigmund Lieberg Nye veier i didaktikken? En innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo  Bloom, Benjamin S (ed.) Taxonomy of Educational Objectives. Book 1 Cognitive Domain. New York and London: Longman  Dale, Erling Lars Kunnskap rasjonalitet og didaktikk. I Dale, Erling Lars (red.). Pedagogisk filosofi Oslo  Goodlad, John I Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. New York; McGraw-Hill Book Company  Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen Innføring i etikk. Oslo; Universitetsforlaget  Krathwohl, D.R., Bloom, B.S. & Masia, B.B Taxonomy of Educational objectives. The Classification of Educational Goals, Handbook II:Affective Domain. New York: Longman

128 Einar A. Størkersen, UiT-IPLU,  Simpson, E.J The classification 0f educational objectives in the psychomotor domain. The Psychomotor Domain. Vol. 3 Washington, DC:Gryphon House  Tyler, Ralph W Undervisningsplanlægning. København; Christian Ejlers´  Forlag  Ålvik, Trond Undervisningslære 1. Aktuelle synspunkter og problemer. København  Kunnskapsløftet – Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. UFD 2005  Lov nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)  Læreplan generell del - for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. KUF 1993 (F-3027)  NOU 2003:16 I første rekke  St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring  Innstill. S. nr. 268 ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet og lokalt læreplanarbeid Einar A. Størkersen Institutt for pedagogikk og lærerutdanning Universitetet i Tromsø."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google