Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klar, Ferdig, Gå – Tyngre satsing på de små Framtidas barnehage sett i lys av revidert lov og rammeplan Barnehagekonferansen 2005 - Loen 25.10.05 - Molde.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klar, Ferdig, Gå – Tyngre satsing på de små Framtidas barnehage sett i lys av revidert lov og rammeplan Barnehagekonferansen 2005 - Loen 25.10.05 - Molde."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klar, Ferdig, Gå – Tyngre satsing på de små Framtidas barnehage sett i lys av revidert lov og rammeplan Barnehagekonferansen Loen Molde Utdanningsforbundet i N. Trøndelag – Steinkjer Morten Halvorsen:

2 Frøbel( ) om BARNEHAGE  Barnehagen bør være en enhetsbarnehage for alle barn.  Leken er kjernen i barneoppdragelsen.  Barnehagen er en del av utdanningen.

3 Barnehagen og nasjonsbygging… • Eller hvorfor Norge nå må gjennom et D-moment i sektoren: 1. Utbygging overlatt til private aktører. 2. Manglende definisjon av barnehagens samfunnsmandat.

4 Arbeidsgruppas mandat  Drøfte hvordan barnehageloven kan utformes for å regulere barnehagens innhold mht hvordan et godt barnehagetilbud skal være  Vurdere hvordan Rammeplanen kan gjøres til et bedre redskap for sikring og utvikling av barnehagens kvalitet,  Foreslå ansvars- og oppgavefordeling mellom departement, regional stat, kommuner, eiere og barnehager mht kvalitetssikring og kvalitetsutvikling,

5 Innledende påstand  Barnehagesektoren er underdimensjonert ift. størrelse, oppgaver og samfunnsmessige forventninger/ambisjoner !  Fra departementsnivå og til driftsnivå

6 Hva tallene forteller…  BARN  FORESATTE  ANSATTE  BARNEHAGER  433 KOMMUNER En betydelig samfunnssektor i vekst

7 Kvalitetsutvalget (Søgnen) Foreslår bl.a. at:  Alle barn skal få en lovfestet rett til barnehage.  Alle barn skal få gratis kjernetid på 20 timer det året barnet fyller 5 år.  Barn i familier der begge er minoritetsspråklige skal få tilbud om gratis kjernetid for 3 – 4 åringer.  Samordning mellom rammeplan og læreplan.

8 OECD-kritikk  For få plasser  Ikke nasjonalt likt, avhengig av bosted  Foreldrebetalingen er høy og andelen pedagoger er lav  Kristen formålsbestemmelse, problematisk  Liten langsiktig forskning på fagområdet

9 Tilstand og utfordring  Usikkerhet knyttet til finansiering og likeverdig behandling  Lav andel pedagoger i barnehagene  Underdimensjonert forvaltning  Mangel på kunnskap om tilstanden i sektoren  Mangel på helhet, sammenheng og styring i sektoren  Mangel på en langsiktig og systematisk kompetansestrategi

10 Skrekkscenario  Er alt på plass med penger, plass og pris?  Er butikken mer interessant enn pedagogikken? Kvalitet og innhold?  Hvordan holde barnehagesektoren interessant som politikkområde?  Hva med barnehagefaglig kompetanse?

11 Kvalitetslinja  Barnehagens formål, det pedagogiske…  Barns rett til medvirkning  Barns individuelle rett til plass  Personalets kompetanse

12 Mennesket først.. ”Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave” Inge Eidsvåg, mennesket først Ut.dir 2004

13 Likeverdig partnerskap med skole som strategi  Departementstilknytning.  OECD – Starting Strong (2001)  Skolebarna – samfunnets barn  Barnehagebarna – familiens barn

14 Skolen og Samfunnsoppdraget Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.

15 Barnehagen og Samfunnsoppdraget Personalet i barnehagen skal ha kompetanse som sikrer barna tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med rammeplanens generelle del og de fem fagområder. Gjennom et kompetanseløft skal styrere, ped.ledere og fagarbeidere rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.

16 Fornyelse og utvikling Barnehagens kjerneoppgave:  Handler om å sette barnets erfaringer og læring i sentrum.  Det handler om å utvikle sin evne som personale til å se, delta og bidra i denne prosessen.

17 Livslang læring  Vi lærer fra vi er født  Hvis vi skal drive med livslang læring helt fra fødselen, når skal vi få tid til å slappe av…..  Skoleforberedelse, NEI, grunnskolen må bygge videre på det læringsgrunnlaget som grunnmuren (barnehagen) i utdanningssamfunnet har lagt……

18 Livslang læring til debatt !  Hva slags utbytte skal barn ha av å gå i barnehage?  Hva er læring i barnehagekontekst?  Hvordan dokumentere og synliggjøre for seg selv og omverden det pedagogiske arbeidet og de læreprosessene som finner sted i barnehagen?

19 Barnehagen som konstruksjon  Barnehagen er en del av nasjonalstaten, med kulturelle, pedagogiske og sosiale oppgaver.  Barnehagen er mer enn forholdet mellom kunder og tjenesteytere ( enhetsledere ).  Barnehagen er en kulturell og sosial møteplass i samfunnet.  Barnehagen er gitt et samfunnsmandat.

20 Barnehagen som møteplass Barnehagen er en meningsskapende arena der læring er en samarbeids- og kommunikasjonsaktivitet, der barn konstruerer kunnskap og finner mening i tilværelsen sammen med barn og foreldre. Dahlberg, Moss og Pence, Barnehagen som meningsskapende møteplass.

21 Et oppgjør med 90-åras retorikk Fra 1990 åra til 2010: Trenger vi ”nye” begrep? Fleksibilitet, service, brukertilpasning…eller medvirkning, myndiggjøring mangfold Produksjon…eller relasjon, dialog og samspill Kvalitet og kundeorientering….eller meningsskaping og samfunnsorientering

22 Barns rett til medvirkning  Barn i barnehagen har rett til å utrykke seg om sitt syn på barnehagen og rett til medbestemmelse innenfor barnehagens daglige virksomhet.  Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.  Stor utfordring, barn som subjekt

23 Nye forutsetninger  Human beeings, ikke human becomings  Større andel yngre barn  Fleksibilitet og brukertilpasning  Erfaringer fra kvalitetsatsingen, barns medbestemmelse  Et flerkulturelt samfunn, mangfold  Internasjonalt perspektiv

24 Den gode barnehagen Den gode barnehagen må ikke bare møte forandringen, men mestre dem, omforme dem og kanskje selv skape dem ! Fra boka barnehage i en forandret verden, Aanderaa- Halvorsen Kommuneforlaget 2002

25 Kvalitetsbarnehager, tegn  Barnesyn  Kunnskaps -og læringssyn  Atmosfære  Kultur for lesing og litteratur  Refleksjonstid  Tåle kritikk, være kritisk  Pedagogisk ståsted  Dokumentasjon og synliggjøring av læreprosessene  Faglig stolthet og et snev av begeistring!

26 Resultatkvalitet i barnehagen Økt bevissthet omkring læringsutbytte  Hva har barnet lært?  Hvilken kompetanse har de tilegnet seg?  Sosial kompetanse  Evne til å kommunisere  Rammeplanens fem fagområder  Resultater i prosessene/samspillet

27 Fra plassgaranti - læringsgaranti  I framtida blir det ikke et spørsmål om plass, men om høy eller lav kvalitet ?  Hva skal barn lære og hva slags utbytte skal barn ha i sin barnehagetid (resultatkvalitet)?  Hvordan utrykker og dokumenterer barnehagen sine læringsprosesser ?

28 Refleksjon  Hvordan står det egentlig til med fagområdene i rammeplanen?  Hvem etterspør kvalitet og utviklingsarbeid i sektoren ?  Hvordan implementere revidert r-plan, lokal forankring, prosess og etterutdanning ?

29 Arbeidsgruppa fraråder  BFD har varslet at barnehageoppgaver kan bli lagt til buf-dir.  Dette er å gå baklengs inn i framtida  Utdanningsdirektoratet ?  En tredje vei, et eget kompetanse – og forvaltningsorgan for barnehager…  Fraråder beslutning fram til sluttrapport.

30 Tyngre satsing på de små!  Barn, trenger gode barnehager  Kompetanse, på alle nivå en forutsetning for kvalitet  Forvaltning, dimensjonert for en velfungerende styring  Forskning og dokumentasjon, som nasjonalt ansvar for å sikre barn likeverdige barnehagetilbud

31 På Ramme Alvor?  ” Det kan i noen tilfeller være vanskelig å ta imot barns ytringer på en omsorgsfull måte. Dette blir tydelig når barnas utrykk og oppførsel oppleves som vanskelig. I slike situasjoner kan det hende at personalet ikke opplever en umiddelbar trang til å vise omsorg”.  Kilde: Kap 2 Omsorg i barnehagen

32 Begrunnelser for KVALITET?  Det står så bra til…  Men:  Store forskjeller barnehagene i mellom  Kvalitet er mer enn fornøyde brukere  Kvalitet varer ikke evig

33 Fagområdene i rammeplanen  Religion, etikk og filosofi  Nærmiljø og samfunn  Estetiske fagområder  Språk, tekst og kommunikasjon  Natur, miljø og teknikk  Kropp, bevegelse og helse

34 Hva står det lite om i R-planen  Metodekapittel og modell er kuttet ut  Likestilling  Overgang barnehage-skole  Funksjonshemmede  De minste barna  Det fysiske miljø  Temahefter…?

35 Rammeplan=Kvalitetsdokument  Rammeplanen tydeliggjør pedagogikk og pedagogisk ledelse  Utrykker prosessmål, (ikke resultatmål) for barn.  Formulerer mer forpliktende mål for personalet og presiserer krav til personalets arbeid.

36 R-p: Arbeidsmåter og innhold  Gjennomløpende innhold: lek, hverdagsaktiviteter, sosialt samspill  Periodisk innhold: Strukturerte arbeidsformer der personalet leder planlegging og gjennomføring, eks. fagområdene

37 R-plan mål og måloppnåelse  MÅL:  Gjennom arbeidet med fagområdet skal barna:  For å oppnå disse målene må personalet:


Laste ned ppt "Klar, Ferdig, Gå – Tyngre satsing på de små Framtidas barnehage sett i lys av revidert lov og rammeplan Barnehagekonferansen 2005 - Loen 25.10.05 - Molde."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google