Arbeid med skjønnlitterære tekster - i flere fag

Presentasjon om: "Arbeid med skjønnlitterære tekster - i flere fag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeid med skjønnlitterære tekster - i flere fag
Den 3. leseopplæringa for ungdomstrinnet og videregående skole Arbeid med skjønnlitterære tekster - i flere fag Marianne Lillesvangstu, Knps 2009

2 Lærerens huskeliste i arbeidet med fagtekster og skjønnlitterære tekster
Bakgrunnskunnskap. Gir jeg elevene muligheter til å hente fram egne bakgrunnskunnskaper i temaet vi skal lese om? Klare mål. Er det klart for elevene hva målet med lesingen av kapitlet/teksten er? Hva de skal lære seg? Aktive elever. Legger jeg til rette for at alle elever får lese, lytte, snakke og skrive om kapitlet/teksten vi leser? Metakognisjon. Gir jeg elevene mulighet til å reflektere over hvordan de lærer når de leser, - og hva de lærer? Vurderer de teksten og gir uttrykk for hva de har forstått, blitt oppmerksomme på? Modellering. Modellerer jeg læringsstrategier og tilnærmingsmåter så grundig at alle elevene etter hvert kan arbeid etter strategiene i smågrupper og alene?

3 Rett bok til rett leser! Noe for jenter, noe for gutter

4 Hva er ei god bok for deg? ( Ei god bok forlenger fantasien! (Morten )
Ei god bok får meg til å glemme alt rundt meg. Jeg flytter liksom inn i den. (Annette) Ei god bok gir meg sånn litt sjokk, liksom. (Per –Ove) Ei god bok er ei sånn at du kommer på noe heile tida. Du sitter på bussen og plutselig vet du noe. (Ahmed) Ei god bok gir meg noe å tygge på. Jeg kan lese den mange ganger og finne noe nytt jeg ikke så forrige gang jeg leste. ( Siv) Ungdom inn i teksten, NBI 2005 4

5 Å lese for å oppleve, forstå og reflektere – et dialogisk arbeid.
Leserens egen opplevelse, observasjon og refleksjon skaper en dynamisk lesekultur , der alle gjøres til deltakere i en åpen samtale om teksten. Lærerens rolle er ofte å lede en dialog om teksten, der de autentiske spørsmålene er viktige, de vi stiller fordi vi ikke vet. (Olga Dysthe 1995)

6 Grunnmodellen Lese/lyttetid Tenketid Samtaletid Hurtigskrivetid
Responstid Elevene er organisert i pargrupper. Sikre alles deltakelse i læringsprosessen. Hvilken betydning synes du en slik arbeidsgang kan ha for elevens læring? (NBI 2005)

7 Et første møte med teksten – personlig tilnærming, en strategi for muntlig og skriftlig arbeid.
Da jeg/du leste, la jeg merke til….. Jeg likte… Jeg likte ikke……. Teksten minnet meg om… Jeg tror at…. Jeg ble overrasket over……. Jeg lurer på…. Jeg synes…… Hvis jeg var……. Jeg skulle ønske.. Slutten synes jeg var…. FORDI…. begrunnelse…. Bruke starterne til samtale, skriftlige loggnotater og sammenhengende tekst. (Lillesvangstu, Seip Tønnessen, Dahll- Larssøn 2006)

8 Personlig tilnærming, en oppstart som trener eleven i å bli trygg på sin egen stemme
Da jeg leste, la jeg merke til…. Elevens observasjoner i teksten Jeg likte at…. Elevens mening, vurdering Jeg likte ikke… ” Teksten minner meg om…. Elevens forkunnskap, erfaringer fordi……fortell….elevens begrunnelse, utdyping Hvor mye skal jeg ta med, lærer? Så mye du klarer.

9 Personlig tilnærming til språket forfatteren bruker
Personlig tilnærming til språket forfatteren bruker. Da jeg leste første kapittel av Harald Rosenløw Eegs ”Glasskår” la jeg merke til måten han skriver på. Han skriver liksom så annerledes enn mye jeg har lest før. Jeg likte dette: - Lufta var kald som et speil ( sammenligning, tenker jeg.) - Vi var forvirra magneter i ei hule av jern.. (språkbilde, metafor?) - Vinduene var grønne av svette og døra klamra seg med rustne hengsler.. (Besjeling, tror jeg.Døra blir liksom en person..) - Frostrøyken blanda seg med soten fra stearinlyset som strakte seg og vrengte løs en røyksky…. (Vet ikke hva jeg skal kalle dette, men synes det er godt, ser det for meg..) - Hvert minutt var en time. Hver time var et år.( Jeg la merke til rytmen, og at den andre setningen begynner med ordene den første sluttet med). - ..det så ut som om pupillene var i ferd med å renne ut. (bevegelsen er god, synes jeg. Jeg ser det for meg.) - den ene handa hans virka klistra til ansiktet ( jeg synes dette viser hvor nervøs Arnor er): - Jeg så bare skygger i ansiktet hans ( Jeg tror dette varsler at noe vondt kommer til å skje..) Jente VG1 –høsten 2007

10 Høytlesing med lesestopp
Bok eller kort-tekst: Læreren leser høyt, legger inn stopp der elevene kan tenke, samtale og skrive om teksten. Følg gjerne grunnmodellen Fra pargruppe til plenum uten håndsopprekning. Læreren gir pargruppene ordet: Hva snakket dere om? Læreren leder og bygger sammen samtalen slik at den får faglig retning og konklusjon.

11 Lærerstemme fra ungdomstrinnet (Ålesund kommune 2007-2008)
- Det er helt utrolig hvor gode de er, når de er kommet så langt at de stoler på sin egen stemme. Jeg får masse nyttig fra dem som jeg kan spille på i min gjennomgåelse. Pargruppene hjelper dem til å bli trygge. Gjennomgåelsene mine er blitt annerledes. Jeg gjør stopp i det jeg forklarer og lar dem snakke i pargruppene om hva de har lagt merke til i det jeg har sagt, om de har spørsmål, eller noe de vil føye til som de vet fra før. Det er kjempespennende, de er med! Men jeg ser at med en gang jeg forlater pargruppene og bare bruker klassesamtalen, faller mange ut og blir uintresserte og lei av å høre på de andre og meg. Håndsopprekning er helt slutt, jeg gir pargruppene ordet og sørger for at begge får snakke. Men jeg må skjerpe meg hele tiden, det er så lett å bare falle tilbake til sånn som jeg gjorde det før, selv om jeg ser at dette er mye bedre. Jeg vil ha alle elever aktive, de lærer mye mer, det ser jeg jo både i klasserommet og på prøver. Lærer i samfunnsfag og matematikk, u.trinnet Kolvikbakken

12 Åpen dialog - kjennetegn
Tillitsforhold Trygghet i forhold til hverandre Likeverdighet Balanse Ingen fasit Frihet til å forlate en mal Improvisasjon Utopi For mange ulike parter Ærlighet Kritisk tenkning, lov å være uenig

13 Personkarakteristikk - Personskjema
Navn… Alder…. Karaktertrekk…… Setter pris på… Pleier…. Mener…. Liker/liker ikke…. Er ofte sammen med…. Er i konflikt med…. Trenger…. Er flink til… Mislykkes med…. Er kjent for…. Vil gjerne….. Bestemmer seg for…… Til samtale, leselogg og skriftlig tekst om en eller flere personer.

14 Enkel oppstart av personkarakterisitkk
Kjønn Alder Pleier å… Liker godt… Liker ikke…. Er venn med… Trenger at…

15 ISDRAGEN – høytlesing m. lesestopp (Mikael Engstrøm, Damm 2007)
Personskjemaet er strategien som anvendes for å samle opplysninger om hovedpersonen Mik. Ved hvert lesestopp skriver elevene inn det de har på hjertet Navn: Mik Alder: ungdom, kanskje 14 Pleier å: Grue seg til å komme hjem fra skolen, få sjokoladepalter i tobakksbutikken, tenke på ”Brødrene løvehjerte” når noe blir vanskelig… Liker godt: Å bokse med Tony storebroren, være sammen med Pi når han er hos sin tante… Er redd for: Papegøyen og Gulltannen som er barnevernet, for at faren skal være full når han kommer hjem, for at Tony skal bli borte, for familien på gården… Er opptatt av: Å få bestemme hvor han skal bo, at de andre ikke skal mobbe ham, Pi .. Er sammen med: Stefan og Ploppy,Tony, tante Lena, seinere Pi….. Er i konflikt med: Skolen, barnevernet og familien på gården, faren, seg selv?...

16 Biodiktet /personskjemaet gir leseren hjelp til å karakterisere personer, her Herman Fulkt i romanen ”Herman” av Lars Saabye Christensen. Ut fra biodiktet har en av elevene på 8.trinn ved Stokmarknes skole skrevet denne ”biofortellingen”: Herman er en livlig gutt som finner på mye rart. Han spiser blader i parken og karameller som han har spist før. Herman bor sammen med foreldrene sine i Oslo.Faren er kranfører og moren jobber i en butikk. Herman tar ikke alt så alvorlig. Skolen er en av de tingene han ikke bryr seg om. Han kommer ofte for seint og finner på absurde unnskyldninger. Herman sier ofte ”man” i stedet for ”jeg” av den grunn at da handler ikke de gale tingene han gjør om ham, men avpersonifiseres. Herman er som oftest glad og har en livlig fantasi. Han tenker ofte på store spørsmål som hvordan tiden ser ut, og hvorfor englene går gjennom rommet når det er stille. Herman har ikke noen gode venner, men det er heller ikke viktig for ham. De menneskene som betyr mest for ham er bestefaren og foreldrene. s.76 ”Inn i teksten –Ut i livet” Fagbokforlaget 2007 16

17 Skygging av personer i teksten
Du er spaneren som skygger personen gjennom romanen. Notér deg alt du observerer som kan være av interesse for å forstå hvem hun er, og hva hun vil. Sjekkpunkter: Hvilke miljøer ferdes hun i? Hvem er hun venn med? Hvem misliker hun? Hvilke valg foretar hun? Hvilke forandringer skjer med henne? Hva sier teksten om punktene? Hvordan ?

18 ”Sommerfugl” av Sonya Hartnett, Cappelen Damm 2009
Jeg har valgt å skygge hovedpersonen ”Plomma”. Hun ferdes ikke på mange plasser: Skolen, hjemme, er mye på rommet, litt hos naboen Maureen, av og til i bursdagsselskap der alle jentene blir bedt. Hun er egentlig ikke venn med noen, ikke god venn. Kanskje mest med sin bror Justin. Hun misliker i grunnen alle jentene i klassen, men det tror jeg er fordi de er slemme mot henne. Hun er i grunnen et mobbeoffer, selv om hun er stor i kjeften. Mange mobbere blir jo også mobbere selv, for å forsvare seg. Hun misliker kroppen sin og synes hun har et stygt ansikt. Hun misliker nesten alle, fordi hun har det dårlig med seg selv. Hun velger å passe David for å bli venn med naboen Maureen. Hun velger å la sinnet få stor plass i livet sitt, men jeg forstår godt at det blir sånn. Hun velger å gå på skolen selv om hun har det fælt der. Hun velger til slutt å være kjempeekkel mot Maureen fordi hun får vite at hun har et forhold til justin selv om hun er eldre enn ham og gift. Hun gjør dette fordi hun føler seg sveket. (elevstemme 10.trinn, 2009)

19 Todelt logg Fra ytre handling til fortolkning Rune Belsviks kort-tekst ”Svart bilde”
Teksten handler om: (Dette skjer..) Henrik fotograferer ei jente utenfor kirka. Det er konfirmasjons-søndag. Han løfter kameraet og tar bildet. Han glemmer å ta av hetta foran linsa. Temaet/tematikken: (Jeg tror det betyr…) Fortellingen dreier seg om forelskelse. Henrik virker nervøs. Han vil gjerne gjøre godt inntrykk på jenta.Jeg tror han føler seg nokså mislykka etter fototabben. (gutt 8. Klasse)

20

21 Dialog - logg Mellom lærer og den enkelte elev Mellom elever
En form for skriftlig samtale om f. eks.: Leseopplevelsen Personer i teksten Handlingsforløp Forfatterens bruk av litterære virkemidler

22

23 Sitat – logg Å samle på forfatterens gode formuleringer
Gutt i 9.klasse: ”Glasskår” av Harald Rosenløw Eeg S. 7: Alt var helt stille – Kjempestart, spennende! Lufta var kald som et speil – Ny sammenligning! Vi var forvirra magneter i ei hule av jern. - !!!!!! S.8: Et klirr stakk i øra – Når Roger knuser colaflaska S.9: Øya blei flate og trakk seg oppover som på en kineser, kjeven jobba seg gjennom hue, og jeg kunne høre det knirke i nakken hans. – Stilig! s.11: Ole Henrik stirra på oss og tiører begynte å lekke fra øya – Godt sagt om grining! S. 13: Det var sånn det begynte. Ole Henrik slapp aldri glasskåret. – Dette skjønner jeg ikke…..

24 Med - diktning til tekster
Skrive min egen slutt Skrive ny ansats Skrive videre fra et vendepunkt i fortellingen - Hva har teksten sagt meg til nå? - Hvordan vil jeg da skrive videre? Eksempler: Bent Hallers tekst ”Ispigen” har en åpen slutt. Hvordan vil du det skal gå med Iben, Sandra og Lene? Hva i teksten vil du bygge videre på?

25 Leseopplevelser vi deler Elevene leser høyt for hverandre i smågrupper:
noe humoristisk noe overraskende opptakten til noe spennende noe som viser hva boka dreier seg om det merkelige, det jeg ikke forstår et vendepunkt i teksten en flott personskildring

26 Leseverkstedet for alle
Første leseverkstedøkt: Bokpresentasjoner, eleven velger bok, utdeling og lesestart. Leseverkstedet i dagene som følger: 1.Formidlingstid – elevene forteller litt om bøkene de leser uformelt, enkelt 2. Loggbok med lærerens innspill 3. Lesetid 4. Loggtid. Elevene kommenterer. Loggene er korte brev mellom lærer og elev. I loggen tilpasser læreren sine innspill til hver elev.

27 Jeg så du valgte tegneserieromanen ”Dager jeg har glemt”.
Eirik, Jeg så du valgte tegneserieromanen ”Dager jeg har glemt”. Hva synes du? Kul. Tegningene er ganske rå. Tror det kommer til å handle om en forbrytelse. Hva i teksten og tegningene får deg til å tro det? Den andre tegningen, der en eller annen tar kvelertak på ei jente. De to tegningene av en munn og et øye. Og det som står i begynnelsen: Tenker jeg ikke på det, er det som om ingenting har hendt. Men det som har skjedd, forsvinner ikke, sjøl om huet mitt noen ganger tror det. Logg gutt 8.trinn – Ungdom inn i teksten, Ny Krohnborg skole Bergen

28 Bokønsker for Leseverkstedet, 9.trinn:
Det må bli Erlend Loe da, vet du. Kul type! Har du den med Kurt som koker hodet? Nils Jeg vil gjerne ha fortsettelsen til ”En øy i havet”. Det beste jeg noen gang har lest, og jeg har lest alle bøkene i kassa. Laila Har du flere bøker av Finn Øglænd? Vil helst ha den om de peneste jentene på TV, Geir har gjemt den! Marcelo Jeg er ikke så veldig flink til å lese, men kunstdetektivene er gøye. Kan jeg få en til av dem? Mirell Kult med leseverksted. Men da skal jeg ha ”Den usynlige” av Mats Wahl. Jeg har stått på venteliste i ei evighet! Arne Jeg ønsker meg fantasybøker. Har du den siste av Ruben Eliassen? Den heter noe med ”øye”. Mahmud Har du noe spennende om biljakt og mysterier og sånt? Det kan godt være noe å le av. Klissete bøker om forelskelse og kjærlighet vil jeg ikke ha!! Geir Karuss skole, ”Ungdom inn i teksten” 2004

29 Bok og film Filmer med litterært forelegg, f. eks
Bok og film Filmer med litterært forelegg, f. eks.: Pitbull –Terje går amok av Endre Lund Eriksen Glasskår av Harald Rosenløw Eeg Ti kniver i hjertet av Lars Saabye Christensen BOKA Hvordan forteller boka? Hvilke personer er med? Hvilke hendelser er med? FILMEN Hvordan forteller filmen? Hvordan vises personene? Hvordan vises hendelsene?

30 Den moderne bildeboka - en bok for alle
Hva legger du merke til på bildet? Hva tror du det kan bety? Hva legger du merke til i teksten? Hva forteller teksten? Hva forteller bildet? Hvordan forteller teksten og bildet sammen? NBI 2005 Ord + bilde= sant

31 Lesekort - frilogg Skriv underveis: Noe teksten minner deg om… Noe du synes er godt i teksten… Spørsmål du har til det du leser… Noen meninger om teksten…. Noe du ikke liker … Lesekortet gir retning til elevens lesing, støtter forståelsen, og fører eleven inn i ulike sider ved teksten NBI 2005

32 Lesekortet i bruk Eivind i 10
Lesekortet i bruk Eivind i 10.klasse leser ”Diamanten” av Espen Haavardsholm Jeg la spesielt merke til: Novellens begynnelse, det var liksom sånn rett på sak – in medias res? Jeg kom brått inn i en situasjon der mora var død. Smykket og smykke -esken. Dette må bli viktig videre. At han lurer på hva han skal gjøre med ringen. Han settes liksom på prøve. Det ville være lett å bare ta den. Mobbingen – at han blir kalt for dust og Treige-roffen. Dette er nok ei novelle om mobbing også. Han og faren på altanen. At han lurer på hvor den døde mora er nå Slutten, at han er blitt annerledes og ikke trenger å stjele fra noen mer.

33 Jeg lurer på hvorfor novellen heter ”Diamanten”
Jeg lurer på hvorfor novellen heter ”Diamanten”. Har tittelen en spesiell betydning? Mer enn det at han fant den ringen. Det der med tikketi-tu, tikketu- ti når toget kommer. Spesielt godt skrevet: Om rasereriet som lyner ned ryggraden hans når han blir mobbet Om han og faren på altanen når de snakker sammen og ser et stjerneskudd. Det er godt skrevet! Også når de snakker om moras begravelse – at de skulle begravd henne hel. På konfirmasjonsdagen – at han ikke føler seg hul inni lenger. Teksten minner meg om da jeg var konfirmant i fjor. Det var en rar dag. Men jeg følte meg ikke sikrere sånn som Råffen. Da min fetter døde. Det var i en bilulykke.

34 Setter i verk ”Operasjon Mind –fuck”.
Mange mot en Blir slått, sparket Setter i verk ”Operasjon Mind –fuck”. Mobbes daglig av Mats og kameratene hans. Treffer Beate, blir kjæreste med henne. Hun støtter ham. Ser mye på Tv. Er mye hjemme. TANKEKART Leif Harald I ungdomsromanen ”Fordi det er sånn” av Hans Petter Laberg Mye alene Hun er omtenksom og snill Snakker lite med foreldrene Liker musikk og loppemarkeder. Er mye alene, har ingen ordentlige venner. Er redd for Mats og vennene hans.

35 Elevene lager arbeidsplan
Navn: Grethe. Klasse 9C Selvvalgt bok til lese - verkstedet: ”Den usynlige” av Mats Wahl Mitt mål: Finne ut hvilket tema jeg mener boka tar opp. Se hvordan forfatteren skriver: Samle sitater, sjekke hvordan teksten er bygget opp. Min plan for uke 44 og 45: -Bruke lesekortet, ta notater. -Skrive bokmelding til skolens hjemmeside, biblio – teket og nrk.no. -Skrive todelt logg. -Sitatlogg. Inn i teksten, NBI 2002

36 Noen forfattere: Mats Wahl, Jon Ewo, Kari Sverdrup, Gro Dahle, Erlend Loe, Hilde Kvalvåg, Arne Berggren, Annika Thor, Lene Kaaberbøl, og mange, mange flere…. Jon Ewo: VET ØNSKER Å FINNE UT SLIK VIL JEG ARBEIDE LÆRTE, FANT UT Han har skrevet: Bøkene om Otto Monster, Svart. Og ca. hvitt Månen er en feit gud Mer om hva han har skrevet. Hva han liker å lese. Hvordan han arbeider med bøkene sine. Finne hjemmesiden hans på nettet. Slå opp i forfatterleksikonet på biblioteket. Sende mail til ham. Ungdom inn i teksten 2005

37 Refokusere og videreut- vikle Status og videreføring
En plan for arbeidet : Innføre Vedlike-holde Refokusere og videreut- vikle Status og videreføring (Dette er nå praksis hos oss som vi viderefører i årsplanene). 10 nye ungdoms-bøker Grunnmodell Pargrupper Person-skjema (biodikt) Personlig tilnærming Todelt logg Sitatlogg Vestfossen ungdomsskole, 8.trinn, Ungdom inn i teksten 2005

38 MÅLET ER: Interesserte og glade lesere - som bygger litterær
kompetanse, gjennom å lese, samtale og skrive for å oppleve, forstå og reflektere.