Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verdensdagen for psykisk helse 2014: Hverdagstress og psykisk helse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verdensdagen for psykisk helse 2014: Hverdagstress og psykisk helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdensdagen for psykisk helse 2014: Hverdagstress og psykisk helse
Det er utrolig flott at statsministeren så tydelig gir uttrykk for sin støtte til det viktige arbeidet vårt. Hvorfor setter vi fokus på stress nå? Hvorfor bruke energi på dette temaet? Har ikke vi i Norden det best av alle? Sammenlignet med alle andre, m h t fredelige tilstander, mattilgang, hus og varme og alt som har med det vi betegner som levestandard å gjøre.

2 Klimakrise Finanskrise Matvarekrise Økologisk krise Energikrise
Flyktningekrise Vi vet riktig nok at ‘der ute’ er det en finanskrise, en klimakrise, en økologisk krise, en matvarekrise, en energikrise, en flyktningekrise, mange kriser… Så det kan oppleves som paradoksalt at ‘stress’ får den oppmerksomhet som det får i den rike del av verden – – når vi Som sagt lever i en privilegert og materielt mett del av verden Allikevel ser at helt alminnelige mennesker i helt alminnelige liv er nedkjørte og utbrente og har behov for hjelp. For det er et faktum at flere og flere behøver hjelp til stress, depresjon, angst og problematikker rundt egenverd. Vi er blitt mer eller mindre ufrie offer for et ‘drive’ – det er dette ‘drivet’ vi tenker har mye med det at stress nå av WHO anses som en av de største helsetruslene. Vi skal om litt komme tilbake til dette ‘drivet’ og hva det gjør med oss… Men stress?

3 WIFI Maslow Selv-realisasjon Selv-realisasjon Sosial status
Sosial tilhørighet Trygghet og sikkerhet Grunnbehov WIFI Selv-realisasjon Sosial status Sosial tilhørighet Trygghet og sikkerhet Grunnbehov Maslow Igjen - er det da ikke luxus-problemer vi snakker om når vi velger å fokusere på stress? jo, men samtidig, det er kanskje ikke helt så enkelt. Maslow laget jo en gang en behovspyramide hvor han beskriver behovshierarkiet slik. Vi har dekket grunnbehovene våre i Norden, men det vi ser er at vår følelse av ikke å strekke til ofte ligger i det øvre sjiktet hvor behovene for sosial status og selvrealisering ligger. Mange opplever også at de mangler sosial tilhørighet. Med grunnbehov mente Maslow mat, søvn og ly, men i 2014 ville han kanskje tegnet den slik:

4 WHO: Stress som utfordring
Uro Depresjon Angst Følelser Søvnproblemer Glemsomhet Kort lunte Konsentrasjonsvansker Jeg sa tidligere at Verdens Helseorganisasjon ser på stress som en av vår tids største utfordringer. Dette skyldes for det første at stress kan føre til mange psykiske tilstander. Jeg nevner i fleng utbrenthet, depresjon, konsentrasjonsvansker, glemsomhet, bekymringer, ukontrollerbare følelser (kort lunte), søvnproblemer Utbrenthet

5 og den fysiske helsen… For det andre gir stress også direkte utslag på kroppen. Hjerteproblemer er en av de tilstander som er oftest beskrevet – og akkurat denne sammenhengen er det forsket mye på og publisert artikler i anerkjente medisinske tidsskrifter. Mye tyder på at både de psykiske og fysiske negative utslagene har en helt naturlig forklaring, og at denne forklaringen ligger i vår biologi og vår genetiske historie. Forenklet sagt ligger det i nervesystemet vårt.

6 (endorfiner, oxytociner) Sympaticus (dopamin, adrenalin, noradrenalin)
Parasympaticus (endorfiner, oxytociner) Sympaticus (dopamin, adrenalin, noradrenalin) Det autonome (selvstyrte) nervesystem har som hovedfunksjon å understøtte kroppens indre balansesystem og er det neurofysiologiske grunnlag for all sansing og opplevelse. Det skjer bl a a gjennom to grener av dette nervesystemet – sympaticus og parasympaticus. Sympaticus styrer og kontrollerer aktiveringen av respons på trusler og andre former for høy energiaktivering, noe som skjer gjennom oppspeeding av hjerterytmen. Parasympaticus derimot regulerer avslapning, søvn og demping av hjerterytmen. Disse systemene følger en rytme som hele tiden skjer/skal skje mellom det å være oppspent og nedspent, noe som også gjenspeiles i hjertets rytme. Dette er en rytme, det er en dans som foregår hele tiden, hvert minutt, hver time, døgnet rundt – oppspenning og avspenning av hjerterytmen. Dette er knyttet til de to nervesystemene og sørger for at kroppen hele tiden er årvåken, og det kan det jo være grunn til…

7 Det er greit å kunne flykte fra farer….
I hvert fall var det sånn i tidligere tider, spesielt da mennesket var et potensielt bytte for rovdyr. Da vi levde ‘det ville liv’, på steppene, i skogene, ved kysten – viktigst av alt var at vi hele tiden var parate til å flykte, ta opp kampen, spille død – etter at primære emosjoner som angst og frykt instinktivt var aktivert. Tidligere har det hatt overlevelsesverdi å kunne reagere så hurtig som mulig på farer. De dyrene og de menneskene som greide å gjemme seg kjapt, flykte eller om nødvendig kjempe seg fri, overlevde lengst. Dette varsel- eller trusselsystemet spiller også en viktig rolle i overvåkningen av mulige farer i det moderne menneskes liv. Farene har i dag fått en annen form – men det handler fremdeles om å greie seg, fortsatt få være en del av flokken, ha en status i flokken osv. Og når dette systemet oppdager farer, når vi kommer i overveldende situasjoner eller blir stresset, så går det i alarmberedskap og øker hjerterytmen og overstyrer den normale vekselrytmen mellom hvile og flukt settes ut av drift. Og det sympatiske nervesystem er i full gang.

8 Det problematiske i vår moderne livsførsel er bl a den tidligere nevnte ‘driven’ som så mange har, i arbeid, i fritid, hjemme… En ‘drive’ etter vellykkethet, en ‘drive’ etter å bli den beste utgaven av seg selv som det gjerne snakkes om, en ‘drive etter vellykkethet, en ‘drive’ etter at ungene skal delta på det meste, en ‘drive’ etter å prestere på jobben, høye prestasjonskrav, en ‘drive’ som gjør at vi sjekker jobb-mail på kveldene og i helgene… Denne ‘driven’ aktiverer altså vårt beredskaps – og trusselsystem på samme måte som fortidens farer gjorde – for mange av oss 24/7. Dette forstyrrer både hjertet, hjernen og nervesystemene våre Vi blir gående på en høyoktan cocktail av hormoner som heter dopaminer, adrenalin og noradrenalin. Kroppen har som sagt også et parallelt system – det vi kjenner som parasympaticus - som sørger for avslapning når det ikke er bruk for å være i påvakt- eller kampmodus.

9 Og det er greit å kunne slappe av når ‘faren er over’…
Fordi mange av oss ikke tar oss tid til å gjøre det som aktiverer vårt avspenningssystem, det parasympatiske system, – og som sender ut de kjemiske hormonene endorfiner og oxytociner som gir oss glede og nettopp avslapning, utvikles en mer eller mindre kronisk ubalanse i nervesystemene våre. Og mer eller mindre kroniske stresstilstander oppstår – med de følger som vi har snakket om noe tidligere.

10 Dårlige løsninger alkohol, kaffe, nikotin sosial isolasjon
dårlig kosthold unngåelse/utsettelse medisiner og sykemeldinger alkohol, kaffe, nikotin (for å dempe tretthetssymptomene) sosial isolasjon (nedprioritere venner for jobb) dårlig kosthold (fast food) unngåelse/utsettelse medisiner og sykemeldinger

11 Gode løsninger: Lytt til kroppens signaler og følg dem
Sørg for å få nok søvn, trening og sunn mat Gjør ting kun for gledens skyld Øv på å finne oppmuntrende tanker om situasjoner du gruer deg til Lær deg en form for mental avslapning Oppmerksomt nærvær: tren på å være her og nå Be om hjelp når du trenger det 7 gode måter å redusere stress på: Lytt til kroppens signaler og følg dem – ta et frikvarter når du kjenner det stormer som verst Sørg for å få nok søvn, trening og sunn mat – lag gode rutiner i hverdagen din Gjør ting kun for gledens skyld – for noen er det å bowle eller se en god film, for andre å bake kaker Øv på å finne oppmuntrende tanker om situasjoner du gruer deg til – mental trening fungerer godt, men øvelse gjør mester Lær deg en form for mental avslapning – koble av og la tankene passere Oppmerksomt nærvær: tren på å være her og nå Be om hjelp når du trenger det – samtale med venner eller profesjonelle kan bidra til å sette ting i perspektiv Til slutt: erkjenner du at ikke lenger vil leve så hektisk som du har gjort, legg om livsstilen markant!!!

12 Senk skuldrene – se hverandre omsorg, empati, trivsel oppmerksomt nærvær smil
Så hva kan vi gjøre for å aktivere det parasympatiske systemet? Jo, det er de gode og kjente humanistiske ‘redskapene’ som kan gjøre den jobben: å praktisere og etterleve verdier som omsorg, medfølelse og empati hjelper på stress, også i hverdagslivet – det kan virke hårete – men det er faktisk målbart at dette demper den fysiske og psykiske beredskapen! Og metoder som oppmerksomt nærvær og yoga virker også målbart inn på nervesystemet og reduserer stress og oppspenning. Og her er vi inne på dagens tema igjen – at å arbeide med å forbedre hverdagen, både stressnivået og omgangsformene og gi oss tid til å hente oss inn igjen – gir bedre helse, mer trivsel og reduserer både individuelt stress og sykdom. Så vi anbefaler enkeltindivider og skoler, barnehager og arbeidsplasser å legge til rette for noen minutters avspenning og andre trivselsfremmende tiltak – det lønner seg. Et overkommelig neste trinn i vår evolusjon kan være å lære seg å skifte gear fra oppspenning til avspenning…..

13 Verdensdagen 2014 Slapp av. Du er god nok som du er.
Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt. Inkluder hverandre. Sammen er vi sterkere. Verdensdagen 2014 skal… TAKK FOR MEG! Prosessleder: Hva syns dere om årets tema? (Evt ved ingen respons: Min umiddelbare reaksjon var da dette var et bra tema (fortell hva en selv syns)) – Er dette noe vi kan lage gode arrangementer rundt?


Laste ned ppt "Verdensdagen for psykisk helse 2014: Hverdagstress og psykisk helse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google