Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO:

2 Kreditt i forbrukersamfunnet  Kreditt til private er en forutsetning for økonomisk vekst  Norge : utlån til private tredobles  Samtidig er gjeldsproblemer individualisert  Moralsk belagt situasjon  Siden 1970 har markedsøkonomien gjennomgått en rekke kriser  Lokale, regionale, globale  Millioner av mennesker rammes  Nøkkelidé i forbrukersamfunnet: F RIHET ER ET SOSIALT GODE  Kreditt gir frihet  Fleksibel tilgang til eiendom, varer og tjenester  Mulighet til å skape sin egen biografi  Gir sosial inklusjon  Markedsfrihet også et sanksjonsmiddel  Så hvem har ansvaret..  … når noe går galt?  Inklusjon vs. eksklusjon Utgangspunktet

3 Klassisk liberalisme  Brudd med trad. forståelse av samfunnet  Det gode samfunn: Egeninteressen tjener fellesskapet  Løsning: et fritt marked, frie individer  Minimal innblanding fra myndighetene  Middel: ’Caveat Emptor’ – forbruker, trå varsomt!  Rett til fritt å velge  Det fulle ansvar for konsekvensene  Rendyrket selvansvar Håndtering av gjeldsproblemer  Sett på som individuelle feilskjær  Å bryte kontrakter er kriminelt  Reaksjoner i liberale stater  Tvangsarbeid  Fengselsstraff  Moralsk fordømmelse  Norge:  Gjeldsfengsel fram til 1874  Ikke betale bidrag ble straffet med tvangsarbeid fram til 1956  Ikke betale barnebidrag straffes (fortsatt) med fengsel

4  Markedsimperfeksjoner  Kontroll ved selvsyn er ikke så enkelt  Selger holder tilbake informasjon  Mangel på innsyn - forbrukerkompetanse  Kjøpsatferden er ikke alltid like ’rasjonell’  Kjøper handler spontant på begrenset informasjon  Andre typer orienteringer: valg tas i sosiale settinger  Konklusjon for 150 år siden: ’C AVEAT E MPTOR ’ SOM GENERELT PRINSIPP ER UHOLDBART

5 Klassisk marked: systemfeil  Kredittmarkedene blir strengt regulert  Restriktiv utlånspolitikk i alle vestlige land til tidlig 1970-tallet  Norge inntil tidlig 1980-tallet  Streng styring av ▪.. mengden penger som kunne lånes ut ▪.. rentenivået ▪.. krav til kapitalplasseringer og reserver  Effekter ▪ Negativ realrente ▪ Større etterspørsel enn tilbud ▪ Mekanisme: køen, ikke tilbud/etterspørsel ▪ Lav risiko: lån til varige goder m/ høy sikkerhet ▪ Lån har beskjeden betydning i forbruket Gjennomregulert økonomi  Løsning: re-regulering  Selger: plikt til å informere, levere, erstatte  Forbrukerbeskyttelse, informasjon  Selvansvaret opprettholdes .. som del av et større lovgivningssystem ▪ ’Caveat Emptor’ innenfor snevrere rammer ▪ Tilpasset et bestemt privatøkonomisk handlingsrom

6 Ny regulering av markedene  Deregulering for å.. .. skape konkurranse og fleksibilitet .. gjøre lån og kreditt til primus motor  Internasjonalt  1973: Bretton Woods systemet for faste valutakurser avvikles  Deretter nasjonale kredittmarkeder ▪ Norge:  Tilgangen på finansielle tjenester.. .. demokratiseres .. blir avgjørende for sosial inklusjon ▪ Middel for å styre eget liv/ biografi Ny håndtering av gjeldsprobl.  Feilskjær som frivillig risiko  Feilskjær aksepteres så lenge de rettes opp.. .. av partene selv qua markedsaktører  Gjeldsproblemer et individuelt ansvar  Avkriminalisert i de fleste samfunn  Sanksjon: inndragning av markedsfrihet  ’Caveat Emptor’ innenfor nye rammer

7  Norge :  Over arbeidsløse  Boligrenter opp mot 15%  Husholdningene står for 15% av bankenes tap i 1989  Selv middelklassefamilier mister boligen  Bankene måtte ha nødhjelp  Sosiale konsekvenser utfordrer selvansvaret  10-13% betalingsproblemer  boliger på tvangsauksjon hvert år  Sosiale støtteordninger ikke beregnet på gjeldsproblemer  Bodd-aksjonen

8 Faktisk sosialt ansvar  Tapssituasjon  Utfordrer lønnsomhet og konkurransedyktighet  Gjeldskrise: store tap, konkurs truer  Tillitsproblemer  Kreditor – Skyldner ▪ Asymmetrisk informasjon i kreditors disfavør  Kreditor – Kreditor ▪ Alle står sine egne interesser nærmest  Kreditor – Rådgiver ▪ Kvalifikasjoner ▪ Nøytralitet Hvorfor blir det slik?  Engasjementssikring  Reorganisering  Refinansiering tilbudt til skyldnere med en viss evne intakt  Raskt iverksetting av innkreving  Inkasso en vekstnæring

9 Hindringer må overvinnes: 1. Legitimitet i befolkningen  Urettferdig at noen får slettet gjeld  Løsning: regulering basert på prinsipper om både inklusjon og eksklusjon 2. Kreditorsiden  Kreditorene påfører hverandre tap  Et generaloppgjør er kostbart  Løsning: staten betaler og administrerer problemløsningsregimet 3. Skyldnersiden  Privatpersoner får akkumulere problemer  Løsning: Staten etablerer og betaler for en rådgivningstjeneste Uakseptable sosiale konsekvenser Systemsvakhet: selvansvaret er for vidt Nytt prinsipp: Rett til generaloppgjør Uakseptable sosiale konsekvenser Systemsvakhet: selvansvaret er for vidt Nytt prinsipp: Rett til generaloppgjør

10 1. Inklusjons: rett til generaloppgjør  Kreditorene tvinges til å ta et tap  Det sosiale ansvaret baseres på skyldners interesser ▪ Beskyttelse mot tap av bolig ▪ Rett til et visst livsopphold 2. Eksklusjon: moralsk skikkelighet ▪ Ordningen må ikke støte allmennheten ▪ Skyldner må ikke opptre støtende underveis i ordningen ▪ Innbakt straff 3. Nytt velferdsprinsipp: ingen friske penger  Skyldnere som ikke når opp til livsoppholdssatsen har ikke krav på tilskudd  Gjeldsordningsloven er ingen velferdsreform 4. Moderne regulering: styre på avstand  Høy grad av frivillig problemløsning ▪ Sos.ktr 2006: nye saker ▪ Fullførte g.ord 2007: 66% frivillig  Når dette ikke skjer: ▪ Kreditorer må inngå i tvungen ordning ▪ Skyldnere risikerer varig eksklusjon

11  Gjeldsordningsloven instituerer en moderne form for ’Caveat Emptor’  Rammer for frihet: inklusjon  Grenser for frihet: eksklusjon  Fatale livssituasjoner  Rådgiverrollen er kritisk  Inklusjon med ris bak speilet  Rådgivernes kunnskaper, kvalifikasjoner og institusjonelle forankring  Når gjeldsordningsloven ikke er et velferdstiltak  Tilbudet om privatøkonomisk rådgivning må styrkes og vedlikeholdes


Laste ned ppt "Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google