Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.drlindbergs.no Mat som Medisin 1. www.drlindbergs.no -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.drlindbergs.no Mat som Medisin 1. www.drlindbergs.no -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mat som Medisin 1

2 -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige vs. det optimale  Vi blir det vi spiser Fedon Alexander Lindberg Spes.i indremedisin – dr. Lindbergs Klinikk 2

3 Livsstilssykdommer i Norge n Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader er de vanligste årsaker til sykehusopphold n Totale offentlige helseutgifter i 2002: 112 milliarder (kr per innbygger) n Kreft, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager øker med rekordfart. n For 30 år siden fikk 1 av 10 kreft. Nå er det 1 av 3. Kreft er sjeldent arvelig! 3

4 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen (2005) 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet (2005) prosent har psykiske problemer (2005) 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året (2005) 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 24 prosent av åringer røyker daglig 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom 4

5 Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger n Budsjett underskudd på 1 milliard i 2007 (norske sykehus, Aftenposten) n Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet for et HELSEvesen. n Mer penger vil ikke hjelpe n Vi må forebygge langt mer og dermed trenge å behandle mindre- unngå at mange går over fra vertikalt til horisontalt syke n Veien til optimal helse er ikke bare mer medikamenter, men sunnere kosthold og livsstil 5

6 ”Latterlig” satsing på forebygging n Norge bruker under 2 prosent av sitt helsebudsjett på forebygging (mesteparten går til vaksiner), noe av det laveste i OECD (Canada bruker 6 prosent) og over 98 prosent til behandling. n På høy tid med handling?? 6

7 Vi tygger piller som aldri før Medikamentforbruket har økt fra 6,6 mrd i 1990 til godt over 17 mrd i 2008 (i kroner) Tilsvarende tendens i de andre nordiske land Kr.1559 Kr Medisinbruk pr. innbygger 7

8 8 Kolesterolsenkende midler i Norge På midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt voldsomt. Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.

9 9 Blodtrykksmedisiner - forbruk i Norge Salget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor.

10 10 Polymeal vs. Polypill  The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR. BMJ Jun 28;326(7404):1419.  The Polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the Polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ Dec 18;329(7480):

11 11 The Polymeal  1 glass of wine daily (150cc)  400gram (~1lb) assorted fruits and vegetables daily  110gram (~4oz) fish 4 times a week  60gram (~2oz) of almonds daily  100gram (~3oz) dark chocolate daily  2,8 gram (1 clove) of garlic daily

12 Hvilket kosthold er vi programmert til? Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit 12

13 Hvilken livsstil er vi programmert til? Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit 13

14

15 ”Survival of the fattest” - og genenes hevn Evolusjonen har favorisert overlevelse av mennesker som kan legge på seg lett, selv med mindre matinntak Minst 40% av befolkningen har tendens til overvekt 15

16 Våre gener er i steinalderen – 98% av dem er identisk med sjipansens Steinalderen Sanking Jakt Sesongtilgang Landbruksrevolusjonen Korn Husdyr Kjøtt & melk Mindre fysisk aktivitet Industrirevolusjonen Poteter Sukker Raffinert hvetemel Enda mindre fysisk aktivitet McDonaldisering Lettvint / tilgjengelig Bearbeidede produkter Maskiner / bil Kontorarbeide 16

17 1.2% skiller oss, men hvem er klokest? 17

18 All mat er funksjonell - setter igang hormonprosesser Insulin Glukagon Leptin Cholecystokinin (CKK) Andre hormoner Vekt Helse Målet er hormonell balanse 18

19 Nøkkelen ligger i å gjenskape hormonbalansen Insulin  Produseres i bukspyttkjertelen  Stimuleres av karbohydratinntak  Senker blodsukkeret (blodglukose)  Lagrer glukose som glykogen ( gr. totalt)  Fremmer fettlagring (spes.rundt midjen)  Hindrer fettforbruk  Svingende blodsukker øker matlysten og “søtthunger” Glukagon  Produseres i bukspyttkjertelen  Stimuleres av proteininntak  Øker blodsukkeret  Mobiliserer glukose fra glykogen  Hemmer fettlagring (spes.rundt midjen)  Fremmer fettforbruk  Demper matlysten og “søtthunger” 19

20 Maten styrer hormonene Karbohydrater og proteiner har motsatt effekt på hormonbalansen  Karbohydrater gir høyt insulin og lavt glukagon  Proteiner gir lavt insulin og høyt glukagon 20

21 • Kun i 40% av døgnet faster vi (mens vi sover)  Viktig å se nærmere på hvilke effekter måltider har på stoffskifte og hormoner 21

22 Akutt forhøyet blodsukker etter måltider – uheldig virkning på  Nyre- og nervefunksjon  Netthine  Årene (økt blodtrykk)  Bevegelighet a mavesekk-spiserør og tolvfingertarm  Blodlevring  Oksidasjon i cellene  betennelsestilstander 22

23 Effekt av hyppig forhøyet blodsukker etter måltider  toksisk på insulinproduserende celler og nedsetter insulinvirkningen- øker risiko for type 2 diabetes  opp til dobling av risiko for dødelighet av hjertesykdom  Blodsukker etter måltider er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt  økt oksidativt stress, bl.a. glykosylering (forsukring) av kroppens proteiner  Fremmer inflammasjon (betennelse) 23

24 Konsekvenser av høyt insulin ved faste og etter måltider  Økt risiko for hjertesykdom  Økt oksidasjon av cellene  Økt dannelse av triglyserider  Økt fettlagring-hemmet fettforbrenning  Økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og cortisol) pga større blodsukkersvingninger 24

25 25 Konsekvenser av høyt insulin Økt insulinresistens Økt behov for insulin Høyt insulinnivå Diabetes type 2

26 Insulinresistens Lav insulinfølsomhet (genetisk og miljøbetinget) høy insulinproduksjon (genetisk-reaktiv) % av den hvite befolkningen og 80% av Sørøst Asia og Afrika Nesten alltid tilstede ved økt mavefett men 10% av alle med insulinresistens er normalvektig fører til ond sirkel med økt fettlagring 26

27 Insulinresistens syndrom høyt insulin selv ved faste mavefedme type 2 diabetes hjerte- og karsykdom høyt blodtrykk lavt HDL kolesterol og høye triglyserider høy urinsyre mikroalbuminuri PCO og infertilitet hos kvinner 27

28 Proteiner-meget viktig Proteiner består av aminosyrer Kroppen kan ikke lage alle aminosyrer selv 9 essensielle aminosyrer må inntas med maten Vi trenger ca. 1-1,2 g protein pr. Kg fettfri kroppsvekt Barn over 2-3 år og tenåringer trenger mer Mosjon øker proteinbehovet 28

29 Proteiner-særlig viktig ved vektreduksjon Proteiner gir størst metthet Husk å ikke overdrive men spis nok proteiner fra flere kilder til alle måltider og mellommåltider Stabiliserer blodsukkeret 29

30 Proteiner- hvor finnes de? Kjøtt, fjærfe, fisk Egg (mest i eggehvite) Soyabønner Inneholder ikke alle aminosyrer: Nøtter og frø Belgfrukter Kornvarer 30

31 Alle karbohydrater er ikke like Fører til variabel blodsukker- og insulinstigning avhengig av:  Rask eller langsom nedbrytning i mavesekk og tarm  Lavt eller høyt fiberinnhold  Samtidig fett- eller proteininntak 31

32 Glykemisk indeks (GI)  Rangeringsmetode for matvarer  Basert på deres effekt på blodsukkerstigning  Høy glykemisk indeks er ugunstig  Lav glykemisk indeks er gunstig 32

33 Glycemic Load (Glykemisk belastning) Formel for beregning av Glykemisk belastning:  GI x Karbohydratinnhold/100g Tar hensyn til både glykemisk type og mengde karbohydrat Eksempler: MatvarerGIGB/100g Glukose Sukker6868 Bagett9548 Bakt potet8517 Corn flakes 7770 Surdeigsbrød5425 Spagetti3910 Kikerter 286 Linser263 33

34 Fett- ikke ett fett? -Transfett er skadelig (herdet vegetabilsk fett) -Margariner og raffinerte oljer fra soja, mais og solsikke bør unngås, de bidrar med for mye omega 6 fett og fremmer kroniske betennelser -”Mettet fett” og “fjøsfett” har vært omdiskutert, men mye tyder på at melkefett og kokosfett virker positivt og forebygger hjertesykdom. Mettet fett som ledd i et variert kosthold er ikke problematisk MEN BARE SAMMEN MED HØYKARBOHYDRAT KOSTHOLD - Fettfattig kost bør frarådes - Fokus på sunt fett fra flere kilder: Nøtter, frø, fet fisk, avokado, olivenolje, rapsolje, smør, oster, kokosfett 34

35 Omega 3 og 6 fettsyrebalanse for god helse Både omega 3 og 6 livsviktig og må inntas med maten For mye omega 6 øker betennelsestilstander Nok omega 3 demper betennelser Vestlig kosthold gir ganger mer omega 6 enn 3 Ideelt burde vi innta 2 ganger mer omega 6 enn 3 Nå kan man lett få målt sin egen omega 3:6 balase gjennom blodprøve 35

36 36 Behandling type 2 diabetes og det metabolske syndrom  Mat  Mosjon  Mestring (stress, søvn)  Naturmidler/Kosttilskud  Medikamenter 

37 Unngå stor blodsukkerstigning etter måltider  Viktig for alle  Spørsmålet er hvordan  Mengde og type karbohydrat  Protein- og fettandel i kosten  Inntak av løselig fiber 37

38 38 Resultat av høyt karbohydrat inntak

39 39 Lav karbohydrat kosthold  Siden det er enighet om de skadelige virkningene av høyt blodsukker etter måltider…  Siden det er både mengde og type karbohydrat som i hovedsak bidrar til høyt blodsukker…  Hvorfor har det vært kontroversielt å redusere karbohydrat og velge lav glykemiske karbohydrat matvarer ?

40 Lav karbohydrat kostholdsbehandling  Kosthold med lav GI / GB  Ketogent kosthold  VLCKD / PSMF (Very low calorie ketogenic diet / Protein Sparing Modified Fast)- Eurodiet 40

41 DEFINISJON AV LAVKARBO DIETT -Ingen enighet internasjonalt -Under 130g karbohydrat/dag (26% of 2000 Kcal) ifølge American Diabetes Asscociation -Moderat lavkarbo dietter er mellom 26-45% av energi -Under 30g/dag er ketogene dietter (i praksis begynner ketose under 100g karbohydrat Accurso et al,

42 Hvor lite karbohydrat skal man velge? Det finnes ikke noe fasit. Man må individualisere basert på den enkeltes situasjon (genetikk, grad av overvekt, blodsukkerkontroll, preferanser etc.) En ting er hva som kan være optimalt, en annen hva man kan gjennomføre over tid 42

43 Hvor lite karbohydrat skal man velge? Jo mer karbohydrat man har i kosten, desto viktigere er å velde dem med lav glykemisk indeks! Jo mer fett man har i kosten, desto viktigere er å velge sunne typer! 43

44 Hvorfor velge lavkarbo vs høykarbo/lav fett? 44

45 1 Å begrense karbohydrat gir bedre blodsukkerkontroll, som er det primære målet i behandlingen av diabetes og reduserer samtidig insulinbehovet 45

46 2 Karbohydrat redusert kosthold er minst like effektiv for vekttap som lav-fett dietter og lettere å gjennomføre pga bedre regulering av appetitt 46

47 3 Reduksjon av karbohydrater er generelt gunstig ift å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, kroniske betennelser og kreft. 47

48 4 Redusert karbohydrat bedrer alle aspekter ved det metabolske syndrom (fedme, diabetes, HDL kolesterol, triglyserider, blodtrykk) 48

49 5 Den gunstige effekten av redusert karbohydrat forutsetter ikke vekttap 49

50 LCHF er en av mange veier å gå  Man må finne det som fungerer best for en selv 50

51 Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean, or Low-Fat Diet (n=322) Iris Shai, R.D., Ph.D., et al, N Engl J Med 2008;359(20):2169. N Engl J Med 2008;359(20):

52 52 Kreta Middelhavskost: smakfullt, lavkost behandling uten bivirkninger  Testet og bevist gunstig effekt gjennom 880 internasjionale forskningsprosjekter, som viser følgende fordeler:  -288 studier på forebygging av hjertyesykdom  -166 på kolesterol  - 97 på overvekt  - 93 på diabetes - 68 på høyt blodtrykk - 32 på forventet levetid - 15 på Alzheimer’s sykdom  - 9 på depresjon - 3 på asthma Diett på gresk (DIAITA) betyr livsstil ikke kur!

53 53 Kreta Middelhavskost: Lev lenger og bedre  - Modified Mediterranean diet and survival: EPIC-elderly prospective cohort study. Trichopoulou A et al BMJ Apr 8 and Public Health Nutr Jun;10(6): Epub 2007 Mar 5 Study on 74,607 healthy European men and women, aged 60 or more CONCLUSION: The Mediterranean diet, modified so as to apply across Europe, was associated with increased survival and 14% reduction of overall mortality.  -

54 Mediterranean Diet & the Heart 54

55 Kreta Middelhavskost 55

56 Middelhavskost reduserer risiko for hjerneslag  The Mediterranean diet, high in beneficial oils, whole grains, fruits and vegetables, has been shown to reduce stroke and myocardial infarction by 60% in 4 years. This effect is twice that of simvastatin. J Spence Stroke 2006 Sep;37(9):2430-5

57 Adherence to Mediterranean Diet eating pattern reduces the risk for Alzheimer’s Disease 57 - Scarmeas N, et al Mediterranean diet and risk for Alzheimer's disease. Ann Neurol Jun;59(6): Solfrizzi V, et al Adherence to a Mediterranean dietary pattern and risk of Alzheimer's disease. Ann Neurol Nov;60(5):620; - Panza F, et al Mediterranean diet, mild cognitive impairment, and Alzheimer's disease. Exp Gerontol Jan-Feb;42(1-2):6-7; - Solfrizzi V, et al. Whole-diet approach, Mediterranean diet, and Alzheimer disease. Arch Neurol Apr;64(4):606;

58 58 Og så smaker det godt!! Hvorfor velge lavkarbo middelhavskost? • Reduserer risiko for hjertesykdom • Beskytter mot kreft, leddbetennelser, diabetes, benskjørhet, Alzheimer’s sykdom • Øker forventet levetid • Er moderat og krever mindre radikal kostomlegging

59 Mye grønnsaker Belgfrukter, frukt Mer fisk enn kjøtt Mye olivenolje, nøtter, frø Moderat med meieriprodukter, ikke melk men mest syrnede produkter og oster 59

60 Olivenolje  Betennelsesdempende  Minimerer oksidasjon  Beskytter mot hjertesykdom 60 More than 4000 research studies show olive oil’s vast health benefits

61 Du er hva du drikker  Vann er den sunneste drikken  (Grønn) Té, men også kaffe har en del positive helseeffekter  Vin med måtehold minsker risiko for hjertesykdom og kan forlenge livet 61

62 Måtehold og balanse er nøkkelen  En til to glass vin (eller tilsvarende alkoholholdig drikke) per dag for menn og ett glass for kvinner, reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 30-40%.  Med økende alkoholinntak, risikoen for hjertesykdom minsker, men risikoen for tidlig død av andre årsaker øker, først langsomt, deretter kraftig.  Kvinner som drikker to glass vin per dag har 20-25% høyere risiko for brystkreft (10-11% av alle kvinner, i stedet for 8-9%) 62

63 Lavglykemisk middelhavskostpyramide 63

64 Hva er et sunt lavkarbokosthold?  ET SUNT KOSTHOLD ER ET VARIERT KOSTHOLD (man sprer risikoen og øker sjanse for gevinst, akkurat som i aksjemarkedet  Minst mulig bearbeidede produkter (handle mest i utkanten av supermarkedet dvs. ferskvareavdelingen og mindre i midten, ofte mye bearbeidet mat)  Stort innslag av grønnsaker, helst 5-8 porsjoner, dvs g (unntatt stivelsesrike vekster som potet). Man skal spise større mengde grønnsaker enn fisk, kjøtt, fjærkre  Nøtter og frø  Maksimalt to porsjoner frukt, med mindre det er grunn til å unngå  Mest fisk og skalldyr og dernest fjærkre og kjøtt, egg  Kaldpresset olivenolje, rapsolje, avokado, smør, kokosfett  Ønsker man å få noen av de gunstige effekter av kornvarer, bør man velge havrekli, hvetekim, hvetekli eller små mengder hele gryn (for eksempel havreflak, rugflak, byggflak 64

65 Hvordan redusere-slutte med diabetes medikamenter-insulin  Redusere karbohydrater kraftig, særlig høyglykemiske (sukker, brød, bakst, poteter, ris, pasta)  Øke løselig fiber (grønnsaker, belgfrukter)  Maks 2 porsjoner lav GI frukt pr. dag, hvis blodsukkeret tillater det  Unngå transfett, raffinerte oljer og margariner  Øke proteiner og sunt fett, særlig enumettet plantefett (olivenolje, rapsolje, mandler, avocado, nøtter) og omega 3 fett (fiskefett), men også smør/kokosfett i mindre grad  Daglig mosjon, røykeslutt, mindre stress, nok søvn  Kostholdet må individualiseres! 65

66 Hvordan redusere-slutte med medikamenter-insulin  Man må se på restevnen til å produsere insulin (måle fastende C peptid og gjenta etter kostendring)  Bruke medikamenter som bedrer insulinfølsomhet (Glucophage/Metformin)  Bruke relevante kosttilskudd  Gå ned i vekt  Måle blodsukker hyppig 66

67 64 år gammel kvinne  Vektoppgang fra 30 års alder  1992: DM2, høyt blodtrykk, lavt stoffskifte  1993: Insulinsprøyter – vektoppgang til 120 kg  : Fulgte Fedon Lindbergs metode på egen hånd  14 kg ned, måtte justere insulindosen pga lavt blodsukker  : Fedon Lindbergs Klinikk  : Sluttet med insulin etter nedtrapping 67

68 Insulin (IE) Vekt (kg) , , , , , , , , , , , ,9 68

69 Tabell 1. Utdrag av blodprøvesvar før og etter intervensjon 150 IE insulin Normal kost 150 IE insulin Lav GI-kost fra Insulin seponert Lavglykemisk kost Glucophage 850 mg x HbA1c (%)8,95,6 4,85,4 fS-Glucose (mmol/L) -4,75,75,95,4 S-kolesterol (mmol/L) 5,44,14,4 3,8 S-HDL-kolesterol (mmol/L) 1,01,41,92,62,3 S-kolesterol/S- HDL-kolesterol 5,42,92,31,7 S-LDL-kolesterol (mmol/L) -2,22,5 1,5 S-Triglyserider (mmol/L) ,840,550,70 S-Micro CRP (mg/L) -9,00,9-0,4 C-peptid (pmol/l)

70 Resultater  Sluttet med insulin  Vektreduksjon på 40 kg  Optimale kolesterol og fettstoffverdier, blodsukker og betennelsesprøver  Normalisert blodtrykk, kunne slutte med medikamenter  Hun føler seg frisk og full av energi 70

71 Fysisk aktivitet Forebygger og behandler hjerte-karsykdommer og diabetes type 2 selv uten vektreduksjon 71

72 Kost og mosjon er ikke alt Bra søvn Stressmestring God arbeidssituasjon Bra forhold til ens nærmeste er minst like viktig som mat og mosjon 72

73 Oppfølging og veiledning er nøkkelen for å lykkes Kyndig veiledning og oppfølging er svært viktig for mange Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og mestring over tid er viktigst. 73

74 Mestring av livsstilsendring Det dreier seg om å skrive med motsatt hånd 74

75 Lengde for studiene (år) Larocque & Gougeon, 1999 Opprettholdelse av vekttapet med oppfølging (n =180) Med oppfølging Uten oppfølging % Opprettholdelse av vektapet Ref. The American Journal of Bariatric Medicine. Fall Vol.14 n 3. 75

76 Mange veier fører til Roma Det viktigste er å faktisk nå målet på en sunn måte 76

77 Individualisering Unngå ”one size fits all”- Individualisering er viktig, bade av hensyn til genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære, sosioøkonomiske faktorer, smak 77

78 Mål og belønning Man må sette seg konkrete, målbare, realistiske mål og rydde bort mentale og faktiske hindringer før man sette i gang Belønne seg selv underveis, men ikke med mat 78

79 Dr. Lindbergs Klinikker i 4 norske byer Klinikken har behandlet over pasienter fra hele Norge og har avdelinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Arendal  leger Fedon Lindberg, indremedisiner Elisabet Ottesen Trude Hetland Anne Seime Brynjulf Barexstein Paal Norheim Lakis Papartemis Nina Vikene  Ernæringsterapeuter Hege Barhaughøgda, diabetes s.pl. / kostveileder Karin Hølland, sykepleier / kostveileder Merete Frafjord, sykepleier/ kostveileder Ann-Kristine Rolland, ernæringsfysiolog Anna Ingwardo Lotte Evenstad 79

80 Dr. Fedon Lindbergs Klinikk  Behandling / forebygging av overvekt, det metabolske syndrom og livstilsrelaterte sykdommer  Tverrfaglig  Helhetlig  Høy faglig kompetanse  Individuelt / grupper  Fokus på livsstilsendring  Positiv ernæring  Hjelp til mestring  Mosjonsveiledning 80

81 Behandlingstilbud  Spesialisert på: -Det metabolske syndrom -Insulinresistens -Diabetes -Overvekt 81

82 Behandlingstilbud  Ernærings - og livsstilsendring ved:  Mage- / tarmsykdommer  Hjertesykdom  Høyt blodtrykk  Høyt kolesterol  Migrene  PCO ( polycystisk ovariesyndrom )  Menstruasjonsforstyrrelser / Fertilitetsproblemer / Svangerskap  Astma og allergi  Psoriasis og eksem  Muskel- / leddplager  Fibromyalgi og kronisk utmattelses syndrom  Betennelsestilstander 82

83 Hva handler konseptet vårt om?  God mat med god samvittighet!  Enkle og mettende måltider – som man også greier å lage selv.  Større overskudd og en friskere hverdag  Større matglede og ned i vekt (som holder seg stabil…)  Et balansert lavglykemisk/lavkarbo kosthold som er spesielt gunstig for personer med fedme, insulinresistens og diabetes.  Ingen pekefinger, men inspirasjon til å velge nye spennende ingredienser og matretter. 83

84  Fokus på hormonelle reaksjoner i kroppen fremfor kaloritelling  Et kosthold med fokus på forebygging og som beskytter mot en rekke sykdommer og plager  Gradvis vektreduksjon som en hyggelig bivirkning – men ingen slankekur  Varige resultater – ingen jojo-slanking, men et helhetlig fokus på helse og livsstil.  Mangeårig spisskompetanse på tverrfaglig behandling livsstilssykdommer. 84

85 Behandlingsforløp  Pasienten bestiller time hos behandler – vanligvis hos lege først (60 min )  Legen rekvirerer blodprøver  Pasienten tilbake etter 3-4 uker – 30 min  Ny legekonsultasjon/gjennomgang av prøver (30-60min)  Planlegger videre forløp hos lege / ernæringsterapeut / mestringsterapeut (30 eller 60min) 85

86 Kartlegging  Sykehistorie  Familieanamnese  Kostanamnese / Vektanamnese  Mosjonsfrekvens/type  Adferdsanamnese (livsvaner, søvn, forhold, stressmestring, prioriteringer, avhengighet)  Blodprøver  Impedansevekt Individuelle råd, basert på pasientens mål,preferanser, vaner, hverdager og ønsker Lager behandlingsopplegg i samarbeid med pasienten! 86

87 Kartlegging  Pasienten får tilsendt detaljert spørreskjema inkl. 3 dagers kostregistreringsskjema som fylles ut og tas med under første konsultasjon  Under konsultasjonen benyttes elektronisk journalmal inkl. bioimpedanse måling  - SWOT analyse (personlige styrker, svakheter, eksterne muligheter og trusler) - Personlig målsetningsskjema (S.M.A.R.T. prinsippet) - Personlig prioriteringsskjema  Avhengig av problemstillingen fylles ut TFEQ (Three Factor Eating Questionnaire) og/eller SL90-R (Kartlegging av problem og mestring), MADRS etc. 87

88 Helsecoaching- Strukturert oppfølging  Ett års oppfølging  11 konsultasjoner (a 25min), 4 hos lege, resten hos ernæringsterapeut og/eller diabetessykepleier  Kr. 549 per måned

89 Kurstilbudet vårt  Ved klinikken:  Dr. Lindbergs Vektcoach  Kost og Vekt i Balanse  Motivasjon – og Mestring  Kost og Trening i Balanse  Matlagingskurs  Det holdes også kurs utenfor klinikken 89

90   Veldokumentert metode for vektreduksjon under obligatorisk medisinsk oppfølging  På det internasjonale markedet siden 1990, I Norge siden 2000  Grunnprinsipper:  Personlig ernæringstilpasning  Atferdsendring  Medisinsk oppfølging  Gradvis overgang til sunt kosthold – ” kost og vekt i balanse”  Trygg og effektiv metode for vektreduksjon ved sykelig overvekt (BMI>30)  Karbohydratfattige, fettfattige og høyverdige - proteinprodukter  Inndelt i 4 faser over ca 8 mnd 90

91  Skreddersydd vektreduksjonsprogram  Obligatorisk medisinsk oppfølging 91

92 PROTEIN SYSTEM – Eurodiet   Trygt, effektivt vektreduksjonsprogram under obligatorisk legeoppfølging  Mer enn 12 års erfaring med diett med høy andel protein ved behandling av pasienter med BMI > 27  leger i 20 forskjellige land og 300 leger i Norge er opplært i å foreskrive og bruke metoden og produktene  Produkter av høy kvalitet med tanke på næringsinnhold, smak og sporbarhet 92

93 Gj.snittlig vektreduksjon for en kvinnelig pasient • 7 til 10 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 ) • 40 kg etter ett års bruk Fase 1, 2 og 3. Gj.snittlig vektreduksjon for en mannlig pasient • 10 til 15 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 ) Eurodiet Metoden Resultater 93

94 Eurodiet  Services Produkter En serie med 35 forskjellige smaksvarianter pakket i esker a 5 stk. Barer Supper Desserter Omeletter Puddinger Varme drikker Pannekake Kaker Frokostblanding 94

95 Kostreform i Norge  1 av 4 nordmenn (23%) har endret kostvaner de siste 2 årene som resultat av nye kostholdsråd og kostholdsdebatten.  12,9% følger Fedon Lindbergs kostholdskonsept.  Gjennomnsittlig sukkerforbruk i Norge har minsket fra 43 til 35 kg per år siden 2000  Men Norge er fortsatt på siste plass i Europa i grønnsaksspising Av de 23 % som har endret kostvaner:  9 av 10 spiser mer frukt og grønnsaker  3 av 4 mindre fett  3 av 4 mindre sukker  63 % mer hvitt kjøtt som kylling  65 % mer fisk  44 % mindre brød/poteter/pasta Norsk Gallup for TV2, februar

96 96 Hvor godt har vi egentlig av myter?

97  Helse er ikke lenger under statlig kontroll  Folkebevegelse, men også sterk påvirkning av media, reklame fra store industrielle aktører, dagligvarehandelen, pris og tilgjengelighet 97

98 Avslutningskommentarer  Mye, men ikke alt kan bli bedre ved å redusere karbohydrat  Høyt blodsukker og insulin kan forklare en del, men langt fra alt, ikke minst når det gjelder inflammasjon  Kjøtt, fisk, kylling, egg øker insulin i vesentlig grad, men ikke blodsukkeret. Mye tyder på at det er kombinasjonen av høyt blodsukker og insulin som er problematisk  Fettinntaket i likhet med all annen mat bør være variert. Smør er Ok, men neppe optimal som eneste, eller størst fettkilde.  Ny studie: Lavglykemisk middelhavskost ”kurerte” 32% med insulinresistens på 12 uker!  Lavkarbo med mest rødt kjøtt økte generell dødelighet, mens lavkarbo med stort innslag av vegetabilsk protein/fett (nøtter, frø) reduserte risiko for kreft og hjertesykdom og dødelighet av alle årsaker (Harvard Univ. Fung 2010) 98

99 Avslutningskommentarer  Ingen eier sannheten.  ”En ting vet jeg at jeg intet vet” (Sokrates)  ”Gjør det så enkelt som mulig, men ikke enklere enn det” (A. Einstein)  ”En ny tanke går gjennom tre stadier: Først blir den latterliggjort, så motarbeidet, til den til slutt blir en selvfølge” (A. Schoppenhauer)  Mennesker er ikke like. Man må akseptere at ikke et kosthold er bra for alle  ”Alt kan være giftig. Det er dosen som avgjør” (Paracelsus)  Man må tenke helhetlig ift livsstil. Hygge, gode relasjoner, stress- mestring, nok søvn og fysisk aktivitet har enorm betydning  Kan man følge lavkarbokosthold hele livet og få hjertesykdom eller kreft? Ja, men man reduserer risikoen  Mest mulig mat uten tilsetningsstoffer (hva med bacon og nitritter/nitrater?)  Måtehold, måtehold, måtehold 99

100 -Best mulig helse med færrest mulig medikamenter - KOS forening Kostreform ved Overvekt og Sukkersykdommer   Hensikten med Foreningen er å bidra til bedre folkehelse ved å gi råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersyke, inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller ”metabolsk syndrom”. For best mulig blodsukkerkontroll og redusert risiko for følgesykdommer av diabetes anbefaler KOS et kosthold med en stor andel ferske, naturlige matvarer med et begrenset innhold av karbohydrater med lav glykemisk belastning. Et slikt kosthold vil gjøre mange i stand til å redusere eller slutte med insulin og/eller tabletter. 100

101 Kost i balanse- for et bedre liv 101


Laste ned ppt "Www.drlindbergs.no Mat som Medisin 1. www.drlindbergs.no -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google