Mat som Medisin 1.

Presentasjon om: "Mat som Medisin 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mat som Medisin 1

2 -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes
-Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige vs. det optimale Vi blir det vi spiser Fedon Alexander Lindberg Spes.i indremedisin – dr. Lindbergs Klinikk

3 Livsstilssykdommer i Norge
Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader er de vanligste årsaker til sykehusopphold Totale offentlige helseutgifter i 2002: milliarder (kr per innbygger) Kreft, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager øker med rekordfart. For 30 år siden fikk 1 av 10 kreft. Nå er det 1 av 3. Kreft er sjeldent arvelig!

4 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen (2005)
1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet (2005) 10-15 prosent har psykiske problemer (2005) 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året (2005) 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 24 prosent av åringer røyker daglig 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom

5 Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger
Budsjett underskudd på 1 milliard i (norske sykehus, Aftenposten) Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet for et HELSEvesen. Mer penger vil ikke hjelpe Vi må forebygge langt mer og dermed trenge å behandle mindre- unngå at mange går over fra vertikalt til horisontalt syke Veien til optimal helse er ikke bare mer medikamenter, men sunnere kosthold og livsstil

6 ”Latterlig” satsing på forebygging
Norge bruker under 2 prosent av sitt helsebudsjett på forebygging (mesteparten går til vaksiner), noe av det laveste i OECD (Canada bruker 6 prosent) og over 98 prosent til behandling. På høy tid med handling??

7 Vi tygger piller som aldri før
Medikamentforbruket har økt fra 6,6 mrd i 1990 til godt over 17 mrd i 2008 (i 2002-kroner) Tilsvarende tendens i de andre nordiske land Kr.1559 Kr. 4470 Medisinbruk pr. innbygger

8 Kolesterolsenkende midler i Norge På midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt voldsomt. Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.

9 Blodtrykksmedisiner - forbruk i Norge Salget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av 1980-tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor.

10 Polymeal vs. Polypill The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR. BMJ Jun 28;326(7404):1419. The Polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the Polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ Dec 18;329(7480):

11 The Polymeal 1 glass of wine daily (150cc)
400gram (~1lb) assorted fruits and vegetables daily 110gram (~4oz) fish 4 times a week 60gram (~2oz) of almonds daily 100gram (~3oz) dark chocolate daily 2,8 gram (1 clove) of garlic daily

12 Hvilket kosthold er vi programmert til?
Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit Når det gjelder utviklingen av menneskets gener, snakker vi om kanskje så mye som 7 mill år med evolusjonshistorie. Homo sapiens er ca år gammel. Faktisk har våre gener forandret seg med 0,1% de siste årene. Fram til midten av det forrige århundret har menneskets hverdag for det meste bestått av lite mat og mye slit. Denne hverdagen er det våre gener er best ”utrustet” til.

13 Hvilken livsstil er vi programmert til?
Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit

14

15 ”Survival of the fattest” - og genenes hevn
Evolusjonen har favorisert overlevelse av mennesker som kan legge på seg lett, selv med mindre matinntak Minst 40% av befolkningen har tendens til overvekt

16 Våre gener er i steinalderen – 98% av dem er identisk med sjipansens
Steinalderen Sanking Jakt Sesongtilgang Landbruksrevolusjonen Korn Husdyr Kjøtt & melk Mindre fysisk aktivitet Industrirevolusjonen Poteter Sukker Raffinert hvetemel Enda mindre fysisk aktivitet McDonaldisering Lettvint / tilgjengelig Bearbeidede produkter Maskiner / bil Kontorarbeide

17 1.2% skiller oss, men hvem er klokest?

18 All mat er funksjonell - setter igang hormonprosesser
Insulin Glukagon Leptin Cholecystokinin (CKK) Andre hormoner Vekt Helse Målet er hormonell balanse

19 Nøkkelen ligger i å gjenskape hormonbalansen
Insulin Produseres i bukspyttkjertelen Stimuleres av karbohydratinntak Senker blodsukkeret (blodglukose) Lagrer glukose som glykogen ( gr. totalt) Fremmer fettlagring (spes.rundt midjen) Hindrer fettforbruk Svingende blodsukker øker matlysten og “søtthunger” Glukagon Produseres i bukspyttkjertelen Stimuleres av proteininntak Øker blodsukkeret Mobiliserer glukose fra glykogen Hemmer fettlagring (spes.rundt midjen) Fremmer fettforbruk Demper matlysten og “søtthunger”

20 Maten styrer hormonene
Karbohydrater og proteiner har motsatt effekt på hormonbalansen Karbohydrater gir høyt insulin og lavt glukagon Proteiner gir lavt insulin og høyt glukagon

21 Kun i 40% av døgnet faster vi (mens vi sover)
Viktig å se nærmere på hvilke effekter måltider har på stoffskifte og hormoner

22 Akutt forhøyet blodsukker etter måltider – uheldig virkning på
Nyre- og nervefunksjon Netthine Årene (økt blodtrykk) Bevegelighet a mavesekk-spiserør og tolvfingertarm Blodlevring Oksidasjon i cellene betennelsestilstander

23 Effekt av hyppig forhøyet blodsukker etter måltider
toksisk på insulinproduserende celler og nedsetter insulinvirkningen- øker risiko for type 2 diabetes opp til dobling av risiko for dødelighet av hjertesykdom Blodsukker etter måltider er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt økt oksidativt stress, bl.a. glykosylering (forsukring) av kroppens proteiner Fremmer inflammasjon (betennelse)

24 Konsekvenser av høyt insulin ved faste og etter måltider
Økt risiko for hjertesykdom Økt oksidasjon av cellene Økt dannelse av triglyserider Økt fettlagring-hemmet fettforbrenning Økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og cortisol) pga større blodsukkersvingninger

25 Konsekvenser av høyt insulin
Diabetes type 2 Økt behov for insulin Økt insulinresistens Høyt insulinnivå Høy GI gir et sterkere insulinsvar fra kroppen. Høy insulinproduksjon gjør at kroppen forsvarer seg mot dette, ved å bli mindre følsom for insulin. Spesielt fettceller. Kroppens svar på dette er mer insulin, og vi får en spiral som ofte ender med at kroppen ikke klarer å lage nok insulin, og man får type 2 diabetes. Insulinresistens påvirker også blodlipider, og blodtrykk og bidrar til metabolsk syndrom.

26 Insulinresistens Lav insulinfølsomhet (genetisk og miljøbetinget)
høy insulinproduksjon (genetisk-reaktiv) 30-40 % av den hvite befolkningen og 80% av Sørøst Asia og Afrika Nesten alltid tilstede ved økt mavefett men 10% av alle med insulinresistens er normalvektig fører til ond sirkel med økt fettlagring

27 Insulinresistens syndrom
høyt insulin selv ved faste mavefedme type 2 diabetes hjerte- og karsykdom høyt blodtrykk lavt HDL kolesterol og høye triglyserider høy urinsyre mikroalbuminuri PCO og infertilitet hos kvinner

28 Proteiner-meget viktig
Proteiner består av aminosyrer Kroppen kan ikke lage alle aminosyrer selv 9 essensielle aminosyrer må inntas med maten Vi trenger ca. 1-1,2 g protein pr. Kg fettfri kroppsvekt Barn over 2-3 år og tenåringer trenger mer Mosjon øker proteinbehovet

29 Proteiner-særlig viktig ved vektreduksjon
Proteiner gir størst metthet Husk å ikke overdrive men spis nok proteiner fra flere kilder til alle måltider og mellommåltider Stabiliserer blodsukkeret

30 Proteiner- hvor finnes de?
Kjøtt, fjærfe, fisk Egg (mest i eggehvite) Soyabønner Inneholder ikke alle aminosyrer: Nøtter og frø Belgfrukter Kornvarer

31 Alle karbohydrater er ikke like
Fører til variabel blodsukker- og insulinstigning avhengig av: Rask eller langsom nedbrytning i mavesekk og tarm Lavt eller høyt fiberinnhold Samtidig fett- eller proteininntak

32 Glykemisk indeks (GI) Rangeringsmetode for matvarer
Basert på deres effekt på blodsukkerstigning Høy glykemisk indeks er ugunstig Lav glykemisk indeks er gunstig

33 Glycemic Load (Glykemisk belastning)
Formel for beregning av Glykemisk belastning: GI x Karbohydratinnhold/100g Tar hensyn til både glykemisk type og mengde karbohydrat Eksempler: Matvarer GI GB/100g Glukose Sukker 68 68 Bagett 95 48 Bakt potet 85 17 Corn flakes Surdeigsbrød 54 25 Spagetti 39 10 Kikerter 28 6 Linser 26 3

34 Fett- ikke ett fett? -Transfett er skadelig (herdet vegetabilsk fett) -Margariner og raffinerte oljer fra soja, mais og solsikke bør unngås, de bidrar med for mye omega 6 fett og fremmer kroniske betennelser -”Mettet fett” og “fjøsfett” har vært omdiskutert, men mye tyder på at melkefett og kokosfett virker positivt og forebygger hjertesykdom . Mettet fett som ledd i et variert kosthold er ikke problematisk MEN BARE SAMMEN MED HØYKARBOHYDRAT KOSTHOLD - Fettfattig kost bør frarådes - Fokus på sunt fett fra flere kilder: Nøtter, frø, fet fisk, avokado, olivenolje, rapsolje, smør, oster, kokosfett

35 Omega 3 og 6 fettsyrebalanse for god helse
Både omega 3 og 6 livsviktig og må inntas med maten For mye omega 6 øker betennelsestilstander Nok omega 3 demper betennelser Vestlig kosthold gir ganger mer omega 6 enn 3 Ideelt burde vi innta 2 ganger mer omega 6 enn 3 Nå kan man lett få målt sin egen omega 3:6 balase gjennom blodprøve

36 Behandling type 2 diabetes og det metabolske syndrom
Mat Mosjon Mestring (stress, søvn) Naturmidler/Kosttilskud Medikamenter

37 Unngå stor blodsukkerstigning etter måltider
Viktig for alle Spørsmålet er hvordan Mengde og type karbohydrat Protein- og fettandel i kosten Inntak av løselig fiber

38 Resultat av høyt karbohydrat inntak
Insulin plays an important role in normal metabolism. Digestible carbohydrates are broken down into blood sugar (glucose). Insulin delivers glucose to the body cells to use as energy. Increased glucose elevates insulin output. Elevated insulin causes blood glucose to drop, leading to food cravings and overeating. Excessive carbohydrate intake leads to storage of body fat. Insulin switches off lipolysis and switches on fat storage While the body is storing fat it does not burn fat – otherwise energy is wasted in futile cycling

39 Lav karbohydrat kosthold
Siden det er enighet om de skadelige virkningene av høyt blodsukker etter måltider… Siden det er både mengde og type karbohydrat som i hovedsak bidrar til høyt blodsukker… Hvorfor har det vært kontroversielt å redusere karbohydrat og velge lav glykemiske karbohydrat matvarer ?

40 Lav karbohydrat kostholdsbehandling
Kosthold med lav GI / GB Ketogent kosthold VLCKD / PSMF (Very low calorie ketogenic diet / Protein Sparing Modified Fast)- Eurodiet

41 DEFINISJON AV LAVKARBO DIETT
-Ingen enighet internasjonalt -Under 130g karbohydrat/dag (26% of 2000 Kcal) ifølge American Diabetes Asscociation -Moderat lavkarbo dietter er mellom 26-45% av energi -Under 30g/dag er ketogene dietter (i praksis begynner ketose under 100g karbohydrat Accurso et al, 2008

42 Hvor lite karbohydrat skal man velge?
Det finnes ikke noe fasit. Man må individualisere basert på den enkeltes situasjon (genetikk, grad av overvekt , blodsukkerkontroll, preferanser etc.) En ting er hva som kan være optimalt, en annen hva man kan gjennomføre over tid

43 Hvor lite karbohydrat skal man velge?
Jo mer karbohydrat man har i kosten, desto viktigere er å velde dem med lav glykemisk indeks! Jo mer fett man har i kosten, desto viktigere er å velge sunne typer!

44 Hvorfor velge lavkarbo vs høykarbo/lav fett?

45 1 Å begrense karbohydrat gir bedre blodsukkerkontroll, som er det primære målet i behandlingen av diabetes og reduserer samtidig insulinbehovet

46 2 Karbohydrat redusert kosthold er minst like effektiv for vekttap som lav-fett dietter og lettere å gjennomføre pga bedre regulering av appetitt

47 3 Reduksjon av karbohydrater er generelt gunstig ift å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, kroniske betennelser og kreft. Η αντικατάσταση των υδατανθράκων με τα λίπη είναι γενικά ωφέλιμη για τους καρδιομεταβολικούς δείκτες και για την επίπτωση της καρδιαγγειακής νόσου. Είναι γνωστή η υπόθεση ότι το διαιτητικό λίπος, ή τουλάχιστον το κορεσμένο λίπος, προωθεί την καρδιαγγειακή νόσο. Υπάρχουν, εντούτοις, πολυάριθμα παραδείγματα- εξαιρέσεις στον κανόνα και η λαϊκή και επιστημονική βιβλιογραφία έχει προκαλέσει σοβαρά την παραπάνω υπόθεση [28-33].  Στην πραγματικότητα, το συνολικό λίπος στη διατροφή δεν συνδέεται με αύξηση στα καρδιαγγειακά νοσήματα, όπως φαίνεται από τα πειράματα του Ancel Κeys στη Μελέτη των Εφτά Χωρών και πιο πρόσφατα στη μελέτη Women’s Health Initiative [35]. Δείκτες λιπιδίων για καρδιαγγειακά Κλινικά σημαντική αύξηση της LDL-χοληστερόλης γενικά θεωρείται πρωταρχική ένδειξη αυξημένου καρδιαγγειακού κινδύνου αλλά πριν δοθεί μία τέτοια ερμηνεία πρέπει να ληφθεί υπόψη το μέγεθος των σωματιδίων της LDL-χοληστερόλης; τα μικρά και πυκνά μόρια LDL είναι σημαντικά πιο αθηρογόνα από τα μεγάλα σωματίδια [36, 37].  Οι Krauss, και συν προσδιόρισαν ένα γενετικά επηρεασμένο πρότυπο (Β) στα άτομα που είχαν υψηλότερα επίπεδα των μικρότερων σωματιδίων και βρήκαν μια ισχυρή γραμμική σχέση μεταξύ της πρόσληψης υδατανθράκων στην διατροφή και της συχνότητας του αθηρογενετικού προτύπου Β φαινότυπου. Επομένως, η αντικατάσταση του διαιτητικού λίπους με τον υδατάνθρακα τείνει να επιδεινώνει τη κατανομή μεγέθους στα σωματίδια των LDL για το μεγαλύτερο μέρος του πληθυσμού [36, 37]. Άλλοι παράγοντες, όπως υψηλά τριγλυκερίδια και χαμηλή HDL χοληστερόλη, είναι ανεξάρτητοι δείκτες αντίστασης στην ινσουλίνη και καρδιαγγειακού κινδύνου.  Πράγματι, η αναλογία τριγλυκερίδια προς HDL είναι ένας αναπληρωματικός δείκτης της αντίστασης στην ινσουλίνη [38]. Αυτή η αναλογία συχνά επιδεινώνεται κάτω από καταστάσεις που μειώνουν την LDL χοληστερόλη [24].  Μια αύξηση στην απολιποπρωτείνη Β (apoB) μπορεί να είναι ένας καλύτερος δείκτης εφόσον κάθε αθηρογενετικό λιποπρωτεινικό σωματίδιο περιέχει ένα μόριο apoB. Υπάρχει επίσης ισχυρή ένδειξη ότι η αναλογία apoB/apoA-Ι είναι ανώτερη από τις συμβατικές αναλογίες χοληστερόλης [39] σαν δείκτης καρδιαγγειακού κινδύνου. Ιδιαίτερη σημασία έχουν τα τριγλυκερίδια πλάσματος λόγω του ότι συνδέονται μηχανικά με τον σχηματισμό των αθηρογενετικών σωματιδίων [40, 41], και λόγω του ότι ανταποκρίνονται μετά από διαιτητικό χειρισμό. Δεν υπάρχει πιθανώς κανένα αποτέλεσμα τόσο αξιόπιστο όσο η μείωση των τριγλυκεριδίων λόγω περιορισμού των υδατανθράκων [41]. Ο ρόλος του κορεσμένου λίπους. Ενώ ένας αρχικός στόχος των τρεχουσών οδηγιών είναι να τεθούν όρια στο διαιτητικό κορεσμένο λίπος, τα δημοσιευμένα αποτελέσματα είναι αντικρουόμενα (δείτε π.χ. [42]).  Διάφορες κρίσιμες ανασκοπήσεις έχουν δείξει τη γενική αποτυχία στο να βρεθούν ξεκάθαρα απότελέσματα που θα δικαιολογούν την ενοχοποίηση του κορεσμένου λίπους [29, 30, 41, 43, 44].  Ειδικότερα, καθ’όλη την πορεία της επιδημίας της παχυσαρκίας και του διαβήτη, το ποσοστό του διαιτητικού κορεσμένου λίπους μειώθηκε.  Η απόλυτη προσλαμβανόμενη ποσότητα μειώθηκε κατά 14%.   Ομοίως, η μελέτη Women’s Health Initaitive δεν έδειξε καμία διαφορά στην επίπτωση της καρδιαγγειακής νόσου σε άτομα που κατανάλωναν <10% κορεσμένο λίπος ή σε άτομα που κατανάλωναν >14% [35].   Η μελέτη των Dreon και συν [44] έδειξε ότι αυξημένο κορεσμένο λίπος οδηγεί σε μείωση στην μικρή και πυκνή LDL. Ίσως πιο αξιοπρόσεχτη ήταν μια μελέτη από τον Mozaffarian [45] που έδειξε ότι μεγαλύτερη πρόσληψη κορεσμένου λίπους συσχετίστηκε με μειωμένη πρόοδο της αθηροσκλήρωσης στα στεφανιαία αγγεία. Μεγαλύτερη πρόσληψη υδατανθράκων συνδέθηκε με αυξημένη πρόοδο της αθηροσκλήρωσης. Κατά την άποψή μας, τα αντικρουόμενα πειραματικά αποτελέσματα όσων αφορά το διαιτητικό κορεσμένο λίπος προκύπτουν από μια αποτυχία στο να γίνει διάκριση μεταξύ της αντικατάστασης από το ακόρεστο λίπος ή από τον υδατάνθρακα [3].  Στην πρώτη περίπτωση, υπάρχει συνήθως βελτίωση στον καρδιαγγειακό κίνδυνο ή την έκβαση (αν και δεν αποκλείεται ότι αυτό οφείλεται στην επίδραση του ακόρεστου λίπους παρά στη μείωση του κορεσμένου λίπους). Αντικατάσταση του κορεσμένου λίπους με τον υδατάνθρακα, εντούτοις, είναι σχεδόν πάντα επιβλαβής [46, 47]. Η υπόθεση ότι το προφίλ των λιπαρών οξέων στη διατροφή αντανακλάται στο προφίλ των λιπιδίων στο αίμα, δεν είναι πάντα αληθινή, ειδικά για τα κορεσμένα λιπαρά οξέα που φαίνεται να υπόκεινται σε έντονη μεταβολική επεξεργασία [42]. Επίσης αναμενόταν ότι μια αύξηση στο συνολικό λίπος στη διατροφή ίσως έδειχνε αλλαγές στο προφίλ των λιπιδίων αλλά οι Raatz και συν έδειξαν ότι τέτοιες διαφορές ήταν πολύ μικρές μεταξύ μιας δίαιτας χαμηλού και μιας δίαιτας υψηλού λίπους [48].  Μια πρόσφατη αναφορά που συγκρίνει δύο ομάδες που λαμβάνουν χαμηλών-υδατανθράκων δίαιτα και διαφέρουν στην πρόσληψη του κορεσμένου λίπους παρουσίασε μικρή διαφορά στα επίπεδα στεατικού και παλμιτικού οξέος στο πλάσμα [49].  Πιο εντυπωσιακά, η ομάδα του Volek σύγκρινε μια δίαιτα πολύ χαμηλών θερμίδων κετογενετική (VLCK) (%υδατάνθρακες: λίπος 12:59) με μια χαμηλού-λίπους δίαιτα (LF) (56: 24) και βρήκε ότι μετά από 12 εβδομάδες, τα κορεσμένα λιπαρά οξέα του πλάσματος ήταν χαμηλότερα στην ομάδα με την VLCK δίαιτα σε σύγκριση με την ομάδα LF, παρόλο που η ομάδα VLCK είχε τριπλάσια πρόσληψη κορεσμένου λίπους [50].

48 4 Redusert karbohydrat bedrer alle aspekter ved det metabolske syndrom (fedme, diabetes, HDL kolesterol, triglyserider, blodtrykk)

49 Den gunstige effekten av redusert karbohydrat forutsetter ikke vekttap
5 Background Over the past several years our research group has taken a systematic, comprehensive approach to determining the effects on body function (hormonal and non-hormonal) of varying the amounts and types of proteins, carbohydrates and fats in the diet. We have been particularly interested in the dietary management of type 2 diabetes. Our objective has been to develop a diet for people with type 2 diabetes that does not require weight loss, oral agents, or insulin, but that still controls the blood glucose concentration. Our overall goal is to enable the person with type 2 diabetes to control their blood glucose by adjustment in the composition rather than the amount of food in their diet. Methods This paper is a brief summary and review of our recent diet-related research, and the rationale used in the development of diets that potentially are useful in the treatment of diabetes. Results We determined that, of the carbohydrates present in the diet, absorbed glucose is largely responsible for the food-induced increase in blood glucose concentration. We also determined that dietary protein increases insulin secretion and lowers blood glucose. Fat does not significantly affect blood glucose, but can affect insulin secretion and modify the absorption of carbohydrates. Based on these data, we tested the efficacy of diets with various protein:carbohydrate:fat ratios for 5 weeks on blood glucose control in people with untreated type 2 diabetes. The results were compared to those obtained in the same subjects after 5 weeks on a control diet with a protein:carbohydrate:fat ratio of 15:55:30. A 30:40:30 ratio diet resulted in a moderate but significant decrease in 24-hour integrated glucose area and % total glycohemoglobin (%tGHb). A 30:20:50 ratio diet resulted in a 38% decrease in 24-hour glucose area, a reduction in fasting glucose to near normal and a decrease in %tGHb from 9.8% to 7.6%. The response to a 30:30:40 ratio diet was similar. Conclusion Altering the diet composition could be a patient-empowering method of improving the hyperglycemia of type 2 diabetes without weight loss or pharmacologic intervention.

50 LCHF er en av mange veier å gå
Man må finne det som fungerer best for en selv

51 Iris Shai, R.D., Ph.D., et al, N Engl J Med 2008;359(20):2169.
Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean, or Low-Fat Diet (n=322) ABSTRACT Background Trials comparing the effectiveness and safety of weight-loss diets are frequently limited by short follow-up times and high dropout rates. Methods In this 2-year trial, we randomly assigned 322 moderately obese subjects (mean age, 52 years; mean body-mass index [the weight in kilograms divided by the square of the height in meters], 31; male sex, 86%) to one of three diets: low-fat, restricted-calorie; Mediterranean, restricted-calorie; or low-carbohydrate, non–restricted-calorie. Results The rate of adherence to a study diet was 95.4% at 1 year and 84.6% at 2 years. The Mediterranean-diet group consumed the largest amounts of dietary fiber and had the highest ratio of monounsaturated to saturated fat (P<0.05 for all comparisons among treatment groups). The low-carbohydrate group consumed the smallest amount of carbohydrates and the largest amounts of fat, protein, and cholesterol and had the highest percentage of participants with detectable urinary ketones (P<0.05 for all comparisons among treatment groups). The mean weight loss was 2.9 kg for the low-fat group, 4.4 kg for the Mediterranean-diet group, and 4.7 kg for the low-carbohydrate group (P<0.001 for the interaction between diet group and time); among the 272 participants who completed the intervention, the mean weight losses were 3.3 kg, 4.6 kg, and 5.5 kg, respectively. The relative reduction in the ratio of total cholesterol to high-density lipoprotein cholesterol was 20% in the low-carbohydrate group and 12% in the low-fat group (P=0.01). Among the 36 subjects with diabetes, changes in fasting plasma glucose and insulin levels were more favorable among those assigned to the Mediterranean diet than among those assigned to the low-fat diet (P<0.001 for the interaction among diabetes and Mediterranean diet and time with respect to fasting glucose levels). Conclusions Mediterranean and low-carbohydrate diets may be effective alternatives to low-fat diets. The more favorable effects on lipids (with the low-carbohydrate diet) and on glycemic control (with the Mediterranean diet) suggest that personal preferences and metabolic considerations might inform individualized tailoring of dietary interventions Iris Shai, R.D., Ph.D., et al, N Engl J Med 2008;359(20):2169.

52 Kreta Middelhavskost: smakfullt, lavkost behandling uten bivirkninger
Testet og bevist gunstig effekt gjennom 880 internasjionale forskningsprosjekter, som viser følgende fordeler: -288 studier på forebygging av hjertyesykdom -166 på kolesterol - 97 på overvekt - 93 på diabetes - 68 på høyt blodtrykk - 32 på forventet levetid - 15 på Alzheimer’s sykdom - 9 på depresjon - 3 på asthma Diett på gresk (DIAITA) betyr livsstil ikke kur!

53 Kreta Middelhavskost: Lev lenger og bedre
-Modified Mediterranean diet and survival: EPIC-elderly prospective cohort study. Trichopoulou A et al BMJ Apr 8 and Public Health Nutr Jun;10(6): Epub 2007 Mar 5 Study on 74,607 healthy European men and women, aged 60 or more CONCLUSION: The Mediterranean diet, modified so as to apply across Europe, was associated with increased survival and 14% reduction of overall mortality . -

54 Mediterranean Diet & the Heart

55 Kreta Middelhavskost

56 Middelhavskost reduserer risiko for hjerneslag
J Spence Stroke 2006 Sep;37(9):2430-5 The Mediterranean diet, high in beneficial oils, whole grains, fruits and vegetables, has been shown to reduce stroke and myocardial infarction by 60% in 4 years. This effect is twice that of simvastatin.

57 Adherence to Mediterranean Diet eating pattern reduces the risk for Alzheimer’s Disease
- Scarmeas N, et al Mediterranean diet and risk for Alzheimer's disease. Ann Neurol Jun;59(6): - Solfrizzi V, et al Adherence to a Mediterranean dietary pattern and risk of Alzheimer's disease. Ann Neurol Nov;60(5):620; - Panza F, et al Mediterranean diet, mild cognitive impairment, and Alzheimer's disease. Exp Gerontol Jan-Feb;42(1-2):6-7; - Solfrizzi V, et al. Whole-diet approach, Mediterranean diet, and Alzheimer disease. Arch Neurol Apr;64(4):606;

58 Og så smaker det godt!! Hvorfor velge lavkarbo middelhavskost?
Reduserer risiko for hjertesykdom Beskytter mot kreft, leddbetennelser, diabetes, benskjørhet, Alzheimer’s sykdom Øker forventet levetid Er moderat og krever mindre radikal kostomlegging Og så smaker det godt!!

59 Mye grønnsaker Belgfrukter, frukt Mer fisk enn kjøtt Mye olivenolje, nøtter, frø Moderat med meieriprodukter, ikke melk men mest syrnede produkter og oster

60 Olivenolje Betennelsesdempende Minimerer oksidasjon Beskytter mot hjertesykdom More than 4000 research studies show olive oil’s vast health benefits

61 Du er hva du drikker Vann er den sunneste drikken
(Grønn) Té, men også kaffe har en del positive helseeffekter Vin med måtehold minsker risiko for hjertesykdom og kan forlenge livet

62 Måtehold og balanse er nøkkelen
En til to glass vin (eller tilsvarende alkoholholdig drikke) per dag for menn og ett glass for kvinner, reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 30-40%. Med økende alkoholinntak, risikoen for hjertesykdom minsker, men risikoen for tidlig død av andre årsaker øker, først langsomt, deretter kraftig. Kvinner som drikker to glass vin per dag har 20-25% høyere risiko for brystkreft (10-11% av alle kvinner, i stedet for 8-9%)

63 Lavglykemisk middelhavskostpyramide

64 Hva er et sunt lavkarbokosthold?
ET SUNT KOSTHOLD ER ET VARIERT KOSTHOLD (man sprer risikoen og øker sjanse for gevinst, akkurat som i aksjemarkedet Minst mulig bearbeidede produkter (handle mest i utkanten av supermarkedet dvs. ferskvareavdelingen og mindre i midten, ofte mye bearbeidet mat) Stort innslag av grønnsaker, helst 5-8 porsjoner, dvs g (unntatt stivelsesrike vekster som potet). Man skal spise større mengde grønnsaker enn fisk, kjøtt, fjærkre Nøtter og frø Maksimalt to porsjoner frukt, med mindre det er grunn til å unngå Mest fisk og skalldyr og dernest fjærkre og kjøtt, egg Kaldpresset olivenolje, rapsolje, avokado, smør, kokosfett Ønsker man å få noen av de gunstige effekter av kornvarer, bør man velge havrekli, hvetekim, hvetekli eller små mengder hele gryn (for eksempel havreflak, rugflak, byggflak

65 Hvordan redusere-slutte med diabetes medikamenter-insulin
Redusere karbohydrater kraftig, særlig høyglykemiske (sukker, brød, bakst, poteter, ris, pasta) Øke løselig fiber (grønnsaker, belgfrukter) Maks 2 porsjoner lav GI frukt pr. dag, hvis blodsukkeret tillater det Unngå transfett, raffinerte oljer og margariner Øke proteiner og sunt fett, særlig enumettet plantefett (olivenolje, rapsolje, mandler, avocado, nøtter) og omega 3 fett (fiskefett), men også smør/kokosfett i mindre grad Daglig mosjon, røykeslutt, mindre stress, nok søvn Kostholdet må individualiseres!

66 Hvordan redusere-slutte med medikamenter-insulin
Man må se på restevnen til å produsere insulin (måle fastende C peptid og gjenta etter kostendring) Bruke medikamenter som bedrer insulinfølsomhet (Glucophage/Metformin) Bruke relevante kosttilskudd Gå ned i vekt Måle blodsukker hyppig

67 64 år gammel kvinne Vektoppgang fra 30 års alder
1992: DM2, høyt blodtrykk, lavt stoffskifte 1993: Insulinsprøyter – vektoppgang til 120 kg : Fulgte Fedon Lindbergs metode på egen hånd 14 kg ned, måtte justere insulindosen pga lavt blodsukker : Fedon Lindbergs Klinikk : Sluttet med insulin etter nedtrapping

68 Insulin (IE) 150 72 36 34 14 Vekt (kg) 106,2 100,1 96,1 94,8 92,4 88,2 82,7 79,4 78,3 79,3 76,8 79,9

69 Tabell 1. Utdrag av blodprøvesvar før og etter intervensjon
Tabell 1. Utdrag av blodprøvesvar før og etter intervensjon 150 IE insulin Normal kost Lav GI-kost fra Insulin seponert Lavglykemisk kost Glucophage 850 mg x 2 HbA1c (%) 8,9 5,6 4,8 5,4 fS-Glucose (mmol/L) - 4,7 5,7 5,9 S-kolesterol (mmol/L) 4,1 4,4 3,8 S-HDL-kolesterol (mmol/L) 1,0 1,4 1,9 2,6 2,3 S-kolesterol/S-HDL-kolesterol 2,9 1,7 S-LDL-kolesterol (mmol/L) 2,2 2,5 1,5 S-Triglyserider (mmol/L) 1.05 0,84 0,55 0,70 S-Micro CRP (mg/L) 9,0 0,9 0,4 C-peptid (pmol/l) 572 1023 701

70 Resultater Sluttet med insulin Vektreduksjon på 40 kg
Optimale kolesterol og fettstoffverdier, blodsukker og betennelsesprøver Normalisert blodtrykk, kunne slutte med medikamenter Hun føler seg frisk og full av energi

71 Fysisk aktivitet Forebygger og behandler hjerte-karsykdommer og
diabetes type 2 selv uten vektreduksjon

72 Kost og mosjon er ikke alt
Bra søvn Stressmestring God arbeidssituasjon Bra forhold til ens nærmeste er minst like viktig som mat og mosjon

73 Oppfølging og veiledning er nøkkelen for å lykkes
Kyndig veiledning og oppfølging er svært viktig for mange Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og mestring over tid er viktigst.

74 Mestring av livsstilsendring
Det dreier seg om å skrive med motsatt hånd

75 Opprettholdelse av vekttapet med oppfølging (n =180)
Larocque & Gougeon, 1999 % Opprettholdelse av vektapet 20 40 60 80 100 1 2 3 4 Med oppfølging Uten oppfølging Lengde for studiene (år) Ref. The American Journal of Bariatric Medicine. Fall Vol.14 n 3.

76 Mange veier fører til Roma
Det viktigste er å faktisk nå målet på en sunn måte

77 Individualisering Unngå ”one size fits all”- Individualisering er viktig, bade av hensyn til genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære, sosioøkonomiske faktorer, smak

78 Mål og belønning Man må sette seg konkrete, målbare, realistiske mål og rydde bort mentale og faktiske hindringer før man sette i gang Belønne seg selv underveis, men ikke med mat

79 Dr. Lindbergs Klinikker i 4 norske byer
Klinikken har behandlet over pasienter fra hele Norge og har avdelinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Arendal leger Fedon Lindberg, indremedisiner Elisabet Ottesen Trude Hetland Anne Seime Brynjulf Barexstein Paal Norheim Lakis Papartemis Nina Vikene Ernæringsterapeuter Hege Barhaughøgda, diabetes s.pl. / kostveileder Karin Hølland, sykepleier / kostveileder Merete Frafjord, sykepleier/ kostveileder Ann-Kristine Rolland, ernæringsfysiolog Anna Ingwardo Lotte Evenstad

80 Dr. Fedon Lindbergs Klinikk
Behandling / forebygging av overvekt, det metabolske syndrom og livstilsrelaterte sykdommer Tverrfaglig Helhetlig Høy faglig kompetanse Individuelt / grupper Fokus på livsstilsendring Positiv ernæring Hjelp til mestring Mosjonsveiledning

81 Behandlingstilbud Spesialisert på: Det metabolske syndrom
Insulinresistens Diabetes Overvekt

82 Behandlingstilbud Ernærings - og livsstilsendring ved:
Mage- / tarmsykdommer Hjertesykdom Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Migrene PCO ( polycystisk ovariesyndrom ) Menstruasjonsforstyrrelser / Fertilitetsproblemer / Svangerskap Astma og allergi Psoriasis og eksem Muskel- / leddplager Fibromyalgi og kronisk utmattelses syndrom Betennelsestilstander

83 Hva handler konseptet vårt om?
God mat med god samvittighet! Enkle og mettende måltider – som man også greier å lage selv. Større overskudd og en friskere hverdag Større matglede og ned i vekt (som holder seg stabil…) Et balansert lavglykemisk/lavkarbo kosthold som er spesielt gunstig for personer med fedme, insulinresistens og diabetes. Ingen pekefinger, men inspirasjon til å velge nye spennende ingredienser og matretter.

84 Fokus på hormonelle reaksjoner i kroppen fremfor kaloritelling
Et kosthold med fokus på forebygging og som beskytter mot en rekke sykdommer og plager Gradvis vektreduksjon som en hyggelig bivirkning – men ingen slankekur Varige resultater – ingen jojo-slanking, men et helhetlig fokus på helse og livsstil. Mangeårig spisskompetanse på tverrfaglig behandling livsstilssykdommer.

85 Behandlingsforløp Legen rekvirerer blodprøver
Pasienten bestiller time hos behandler – vanligvis hos lege først (60 min ) Legen rekvirerer blodprøver Pasienten tilbake etter 3-4 uker – 30 min Ny legekonsultasjon/gjennomgang av prøver (30-60min) Planlegger videre forløp hos lege / ernæringsterapeut / mestringsterapeut (30 eller 60min)

86 Lager behandlingsopplegg i samarbeid med pasienten!
Kartlegging Individuelle råd, basert på pasientens mål,preferanser, vaner, hverdager og ønsker Sykehistorie Familieanamnese Kostanamnese / Vektanamnese Mosjonsfrekvens/type Adferdsanamnese (livsvaner, søvn, forhold, stressmestring, prioriteringer, avhengighet) Blodprøver Impedansevekt Lager behandlingsopplegg i samarbeid med pasienten!

87 Kartlegging Pasienten får tilsendt detaljert spørreskjema inkl. 3 dagers kostregistreringsskjema som fylles ut og tas med under første konsultasjon Under konsultasjonen benyttes elektronisk journalmal inkl. bioimpedanse måling - SWOT analyse (personlige styrker, svakheter, eksterne muligheter og trusler) - Personlig målsetningsskjema (S.M.A.R.T. prinsippet) - Personlig prioriteringsskjema Avhengig av problemstillingen fylles ut TFEQ (Three Factor Eating Questionnaire) og/eller SL90-R (Kartlegging av problem og mestring), MADRS etc.

88 Helsecoaching- Strukturert oppfølging
Ett års oppfølging 11 konsultasjoner (a 25min), 4 hos lege, resten hos ernæringsterapeut og/eller diabetessykepleier Kr. 549 per måned

89 Kurstilbudet vårt Ved klinikken: Dr. Lindbergs Vektcoach
Kost og Vekt i Balanse Motivasjon – og Mestring Kost og Trening i Balanse Matlagingskurs Det holdes også kurs utenfor klinikken

90 Veldokumentert metode for vektreduksjon under obligatorisk medisinsk oppfølging
På det internasjonale markedet siden 1990, I Norge siden 2000 Grunnprinsipper: Personlig ernæringstilpasning Atferdsendring Medisinsk oppfølging Gradvis overgang til sunt kosthold – ” kost og vekt i balanse” Trygg og effektiv metode for vektreduksjon ved sykelig overvekt (BMI>30) Karbohydratfattige, fettfattige og høyverdige - proteinprodukter Inndelt i 4 faser over ca 8 mnd

91 Skreddersydd vektreduksjonsprogram
Obligatorisk medisinsk oppfølging

92 PROTEIN SYSTEM – Eurodiet
Trygt, effektivt vektreduksjonsprogram under obligatorisk legeoppfølging Mer enn 12 års erfaring med diett med høy andel protein ved behandling av pasienter med BMI > 27 3 000 leger i 20 forskjellige land og 300 leger i Norge er opplært i å foreskrive og bruke metoden og produktene Produkter av høy kvalitet med tanke på næringsinnhold, smak og sporbarhet

93 Eurodiet Metoden Resultater
Gj.snittlig vektreduksjon for en kvinnelig pasient 7 til 10 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 ) 40 kg etter ett års bruk Fase 1, 2 og 3. Gj.snittlig vektreduksjon for en mannlig pasient 10 til 15 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 )

94 Eurodiet Services Produkter
En serie med 35 forskjellige smaksvarianter pakket i esker a 5 stk. Barer Supper Desserter Omeletter Puddinger Varme drikker Pannekake Kaker Frokostblanding

95 Kostreform i Norge 1 av 4 nordmenn (23%) har endret kostvaner de siste 2 årene som resultat av nye kostholdsråd og kostholdsdebatten. 12,9% følger Fedon Lindbergs kostholdskonsept. Gjennomnsittlig sukkerforbruk i Norge har minsket fra 43 til 35 kg per år siden 2000 Men Norge er fortsatt på siste plass i Europa i grønnsaksspising Av de 23 % som har endret kostvaner: 9 av 10 spiser mer frukt og grønnsaker 3 av 4 mindre fett 3 av 4 mindre sukker 63 % mer hvitt kjøtt som kylling 65 % mer fisk 44 % mindre brød/poteter/pasta Norsk Gallup for TV2, februar 2004

96 Hvor godt har vi egentlig av myter?

97 Helse er ikke lenger under statlig kontroll
Folkebevegelse, men også sterk påvirkning av media, reklame fra store industrielle aktører, dagligvarehandelen, pris og tilgjengelighet

98 Avslutningskommentarer
Fettinntaket i likhet med all annen mat bør være variert. Smør er Ok, men neppe optimal som eneste, eller størst fettkilde. Ny studie: Lavglykemisk middelhavskost ”kurerte” 32% med insulinresistens på 12 uker! Lavkarbo med mest rødt kjøtt økte generell dødelighet, mens lavkarbo med stort innslag av vegetabilsk protein/fett (nøtter, frø) reduserte risiko for kreft og hjertesykdom og dødelighet av alle årsaker (Harvard Univ. Fung 2010) Mye, men ikke alt kan bli bedre ved å redusere karbohydrat Høyt blodsukker og insulin kan forklare en del, men langt fra alt, ikke minst når det gjelder inflammasjon Kjøtt, fisk, kylling, egg øker insulin i vesentlig grad, men ikke blodsukkeret. Mye tyder på at det er kombinasjonen av høyt blodsukker og insulin som er problematisk

99 Avslutningskommentarer
Ingen eier sannheten. ”En ting vet jeg at jeg intet vet” (Sokrates) ”Gjør det så enkelt som mulig, men ikke enklere enn det” (A. Einstein) ”En ny tanke går gjennom tre stadier: Først blir den latterliggjort, så motarbeidet, til den til slutt blir en selvfølge” (A. Schoppenhauer) Mennesker er ikke like. Man må akseptere at ikke et kosthold er bra for alle ”Alt kan være giftig. Det er dosen som avgjør” (Paracelsus) Man må tenke helhetlig ift livsstil. Hygge, gode relasjoner, stress-mestring, nok søvn og fysisk aktivitet har enorm betydning Kan man følge lavkarbokosthold hele livet og få hjertesykdom eller kreft? Ja, men man reduserer risikoen Mest mulig mat uten tilsetningsstoffer (hva med bacon og nitritter/nitrater?) Måtehold, måtehold, måtehold

100 -Best mulig helse med færrest mulig medikamenter - KOS forening Kostreform ved Overvekt og Sukkersykdommer Hensikten med Foreningen er å bidra til bedre folkehelse ved å gi råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersyke, inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller ”metabolsk syndrom”. For best mulig blodsukkerkontroll og redusert risiko for følgesykdommer av diabetes anbefaler KOS et kosthold med en stor andel ferske, naturlige matvarer med et begrenset innhold av karbohydrater med lav glykemisk belastning. Et slikt kosthold vil gjøre mange i stand til å redusere eller slutte med insulin og/eller tabletter.

101 Kost i balanse- for et bedre liv