Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ernæringsfysiologi og fóringsrelaterte lidelser hos tropefugler Ved Evert Jor, veterinær, NORAQ.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ernæringsfysiologi og fóringsrelaterte lidelser hos tropefugler Ved Evert Jor, veterinær, NORAQ."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ernæringsfysiologi og fóringsrelaterte lidelser hos tropefugler Ved Evert Jor, veterinær, NORAQ

2 Forelesningen skal gi: •Generell innføring om oppbygning og funksjon av fuglers fordøyelsesapparat •Forståelse av fysiologiske artsforskjeller •Kunnskap om fórvarers styrker og svakheter •Informasjon om noen vanlige mangeltilstander og litt om bakgrunnen for disse •Innføring i enkel kondisjonsvurdering av fugler

3 Fordøyelsesapparatet hos fugler •Nebb •Svelg •Spiserør •Kro •Formage •Krås •Tarmer –Eventuelt blindtarmer •Kloakk

4 Funksjoner •Funksjoner: –Nebb –Svelg –Spiserør –Kro –Formage –Krås –Tarm •Tynntarm •Eventuelt blindtarmer •Tykktarm –Kloakk

5 Kjertelmage og krås

6 Artsforskjeller (1) •Tarmkanalen er tilpasset fuglens kosthold –Kort og noe spiralformet tarmkanal hos kjøttetere •Rovfugler –Mangler blindtarmer –Lengre og mer spiralformet hos planteetere •Frøspisere –Grovspisere »Har mer eller mindre utviklede blintarmer –Finspisere »Mangler eller har lite utviklede blindtarmer

7 Artsforskjeller (2)

8 Kunnskap om ernæring hos tropefugler er begrenset •De fleste av artene vi holder som selskapsfugler er det forsket lite på •Forskning koster penger –Forventning om avkastning på investerte midler •Mesteparten av kunnskapen per i dag er overført fra fjørfe –Risikomomenter ved overføring av ernæringsfysiologiske data fra en art til en annen –Enkelte forskningsdata på ernæringsbehov hos undulater og nymfeparakitter foreligger

9 Behovsnormer •For spissnebbete og krumnebbete arter: –Normene er å regne som veiledende •Innebygget sikkerhetsmarginer (minimumsbehovsnormer) –Skal hindre mangelsjukdommer •Maksimumsnivåer for visse næringsstoffer –Skal hindre toksisk høye nivåer bl.a. av fettløselige vitaminer •Utarbeidet av The Exotic Bird Nutrition Expert Panel, Nutrition and Management Committee of the Association of Avian Veterinarians –Viktige tall fra disse normene vil bli brukt videre i foredraget

10 Behov i ulike livsfaser •Fugler har, som andre dyr, ulike behov for næringsstoffer i ulike livsfaser –Ulike normer for ulike livsfaser •Vedlikeholdsbehov –Dekker grunnleggende behov for vedlikehold av kroppsvev og normal fysisk aktivitet –Dekker ikke behov til vekst, fjærfelling, reproduksjon, fysiske anstrengelser eller sykdom •I slike situasjoner vil særlig energi- og proteinbehovet kunne øke betraktelig

11 Har stuefugler andre behov enn sine artsfrender i naturen? •Ja. –Fugler som holdes innendørs har fysiologiske behov som i naturen ville blitt dekket hvis de levde et naturlig liv utendørs Eksempler: •Obligatorisk tilførsel av vitamin A •Obligatorisk tilførsel av vitamin D –Fugler som holdes utendørs i volierer i sommerhalvåret kan i en del sammenhenger få dekket behovet uten tilførsel i fór eller vann. •De samme fuglene må ha tilskudd om vinteren når de holdes inne

12 Vurdering av ulike fórmidler •De fleste stuefuglartene er frøspisere –Deres ernæringsbehov er det man kjenner best •Problemområder for frøbaserte dietter: –For lavt innhold av fettløselige vitaminer – særlig A og D –For lavt kalsiuminnhold –For mye fosfor i forhold til kalsium ( Ca :P) –For lavt innhold av biologisk høyverdige proteiner –For høyt fettinnhold i visse frøsorter

13 Vi skal nå fokusere på de nevnte problemområdene

14 Fettløselige vitaminer •Vitamin A (retinol, retinal, retinsyre, karotener) –Viktige funksjoner knyttet til: •Differensiering av celler (fosterutvikling, vekst osv.) •Synet •Normal slimhinnefunksjon •Positiv virkning på immunsystemet –Kommersielt dyrket, modent frø er tilnærmet kjemisk fritt for vitamin A og karotener •Lagringstap ca % per måned –Det mest ustabile fettløselige vitaminet •Grønnfarge godt korrelert med vitamin A innhold

15 Fettløselige vitaminer •Vitamin A forts. –Undulater i naturen hekker på tidspunkter da næringstilgangen er god og det er rikelig tilgang på halvmodent gressfrø •Sikrer adekvat inntak til reproduksjon og vekst –Minimumsbehovet er ifølge norm IE/kg TS –Innhold i noen fórvarer: •Gul hirse < 100 IE/kg TS •Solsikke 500 IE/kg TS •Kokt egg IE/kg •Papegøyepellets IE/kg TS •Gulrot IE/kg TS ( IE/kg rå)

16 Fettløselige vitaminer •Vitamin A forts. –Hirse- og kanarifrø har svært lavt fettinnhold •Hemmer opptak av fettløselige vitaminer –Høyere fettinnhold øker absorpsjonen av fettløselige vitaminer fra tarmen

17 Fettløselige vitaminer* •Vitamin D (kolekalsiferol D 3 ergokalsiferol D 2 ) –Vitamin D 3 har høyest biologisk aktivitet –Sentralt i kalsium- og fosforomsetningen i kroppen •Stimulerer opptak av Ca fra tarm •Reduserer utskillelse av Ca via nyrene •Øker frisetting av kalsium fra skjelettet –Hos fugler som utsettes for naturlig sollys syntetiseres vitamin D i bare hudområder (rundt øyne, på føtter) •UV nm bølgelengde

18 Fettløselige vitaminer •Vitamin D forts. –Lysstoffrør til fugler? •Vanlige glødelamper eller lysstoffrør har ingen effekt •Spesialrør har lite dokumentert effekt •Vindusglass/akrylglass absorberer UV fullstendig –Må gi tilskudd selv om fuglene får lys gjennom vinduer –Mangel særlig en problemstilling hos fugler i vekst (redeunger) •Såkalte ”skrevere” (eng. splay leg) •Redusert skallkvalitet på egg (soft-shelled eggs) •Hos eldre dyr angitt at mangel kan gi ledd- og bevegelsesproblemer

19 Kalsiuminnhold •I frøbaserte dietter er hovedregelen at innholdet av kalsium er altfor lavt –Viktige byggesteiner i skjelettet –Eggeskall består av 94% kalsiumkarbonat (40% Ca) –Muskelarbeid •Normer – 3 g kg/TS for papegøyefugler – 5 kg/kg TS for spissnebb •Eks. på mangler i frødietter: –Japanhirse 0,17 g/kg TS »Dekker kun 3,4 % av norm for spissnebb – Gul hirse, senegalhirse, hvit hirse 0,25 g/kg TS

20 Kalsiuminnhold •Tilskudd gis i form av: –Sepiaskall –Eggeskall –Kalksteiner –Skjellsand (ikke alene) •Studier har vist at fuglene regulerer opptaket selv så lenge de har tilgang til en eller flere av de nevnte kalsiumkilder

21 Kalsiuminnhold •Frøsortene med høyest kalsiuminnhold: –Raps –Negerfrø –Salatfrø •Innholdet i disse frøsortene ligger i intervallet 3,6- 0,9 g Ca kg/TS –Stort sett noe under norm –Kalsiumopptak avhengig av vitamin D 3 –Forholdet kalsium:fosfor (Ca:P) •Norm 1:1-2:1. –For japanhirse er forholdet 1:31

22 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter •Proteiner –Bygget opp av aminosyrer –Essensielle aminosyrer •Ved mangel kan ikke essensielle proteiner syntetiseres i fuglekroppen –Forbrennes i stedet som energi –Ikke-essensielle aminosyrer •Overskudd forbrennes og gir energi •Energikrevende omsetning –Reproduksjon •Egg består av 50 % protein og 45 % fett på TS-basis

23 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter •Essensielle aminosyrer må tilføres vi kostholdet •Ikke-essensielle aminosyrer kan syntetiseres i fuglekroppen –fra nitrogenholdige forbindelser •Vanlige frøsorter inneholder for lavt innhold av visse essensielle aminosyrer til vekst og reproduksjon: –L-Lysin –L-Metionin –L-treonin

24 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter •Proteininnholdet kan se akseptabelt ut, men innholdet av essensielle aminosyrer er fortsatt for lavt for normal vekst og reproduksjon •Normer for L-lysin –Spissnebb 7,5 g/kg/TS (vedlikehold) –Krumnebb 6,5 g/kg TS (vedlikehold –Eksempler på mangelråvarer: •Gul hirse 1,9 g/kg TS (< 25 % av behovet dekket) •Alle hirsesortene og kanarifrø ligger mellom 1,9-3,6 g Lys/kg TS

25 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter •Frøsorter med adekvat L-lysininnhold –Raps, solsikke, hamp, negerfrø •9,24-13,5 g/kg TS –Kan være et problem at dette er fete frøsorter •I forbindelse med hekking øker behovene betraktelig utover normene for vedlikehold –Nymfeparakitter 10 g L-lysin/kg TS •Nivåer på 1-4 g/kg TS ga høy dødelighet og sykelighet hos ungene •Tilsvarer forholdene ved å oppdrette nymfer på en ren frødiett!!!

26 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter* •De essensielle aminosyrene bør tilføres i form av tilskudd ved hekking –Animalske råvarer som egg •Egg har en biologisk verdi på 100 % –Forsøk med nymfeparakitter har vist at optimumsnivået for protein (høy biologisk verdi) lå på 20 % •Høyere nivåer gav hyperaktive unger –Håndoppmatingsfór for papegøyer inneholder vanligvis mellom % protein –En undulatblanding inneholder < 15 % •Tilsvarer et innhold på 5-10% av biologisk høyverdig protein

27 For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter •Fórvarer med høyt innhold av essensielle aminosyrer –Kokt egg –Alfalfa –Varmebehandlet søya –Belgfrukter •Andre fórvarer som har et lavt innhold av essensielle aminosyrer –Brødvarer

28 Eggefór og kraftfór •Proteintilskudd? –Innholdet av L-lysin vanligvis ikke deklarert •En produsent angir råprotein 15,8 % og et L-lysininnhold på 1,15 g/kg fór (0,2x vedlikeholdsbehovet for papegøyer) –Lavere innhold enn i gul hirse (1,19 %)!!! –Hardkokt hønseegg •37 g L-lysin/kg TS (5,7x vedlikeholdsbehovet for papegøyer) –2 hardkokte egg tilsvarer lysininnholdet i 1 kg av nevnte eggefór (på TS basis)

29 Fettrike frøsorter •Et gram fett inneholder energi tilsvarende ca. 2 gram karbohydrat eller protein –Fett øker smakeligheten –Kan være en seleksjonsfaktor –Fugler blir overvektige, som oss, hvis netto energiinntak er større enn forbruket over tid •Omfattende helseproblem hos stuefugler –Både overvektighet og undervektighet kan gå ut over reproduksjonsevnen –Visse arter har et høyere behov for fete frøsorter

30 Fettrike frøsorter •De mest fettrike frøsortene (på TS basis): –Raps 54% –Negerfrø 50% –Salatfrø 47% –Hamp 57% –Solsikke 57% –Safflor 57% –Peanøtter ca. 50% •De frøsortene med lavest fettinnhold (TS): –Hirsesortene 4-6%

31 Hva med pellets? •En rekke produsenter •Å omvende en frøspisende fugl til pellets kan være vanskelig –Ofte langvarig tilvenningsprosess for fuglen –Kan være et problem at eieren ”gir etter” og lar fuglen få viljen sin •Tilnærmet optimalt sammensatt ernæringsfysiologisk sett –Vedlikeholds- og performance dietter •Relativt høy kostnad, enklere renhold

32 Oppsummering - frødietter •Vesentlige mangler ernæringsfysiologisk sett –For lavt innhold av kalsium –For lavt innhold av vitamin D –For lavt innhold av vitamin A –For lavt innhold av visse essensielle aminosyrer •Særlig i relasjon til oppdrett, vekst, sykdom –For å sikre at behovet er dekket kreves vanligvis tilskudd av vitaminer og mineraler •I tillegg kreves tilskudd av høyverdige proteiner i forbindelse med hekkeaktivitet dersom man ønsker en optimal tilvekst og helse hos ungene –Et variert kosthold forebygger mangler!

33 Noen vanlige mangeltilstander

34 Ernæringsbetingede tilstander: Leverforfetning* • Vanlig hos tamfugler på ensidig frødiett • Sjelden ved et variert kosthold – Frø/pellets og – Grøntfór regelmessig og – Vitamintilskudd vinterstid for alle og sommerstid for fugler som ikke har tilgang på ufiltrert sollys •Symtomer: – Unormalt kraftig vekst av nebb og klør vanlig hos undulater med leverforfetning • Vanskelig å reversere på dette stadiet • Forsøksvis med diettendring og regelmessig trimming av nebb og klør

35 • Vanlig hos de fleste fugler som holdes innendørs – Særlig i vintersesongen •Symtomer: – Først og fremst hos fugler i vekst og hos eggleggende hunner – Skrevere hos undulater og andre fugler •Forebygges ved å sørge for adekvat tilførsel av kalsium (kalkstein, sepiaskall og vitamintilskudd) • Kan behandles med oralt tilskudd av kalsium og vitamin D 3 injeksjon og oralt tilskudd Ernæringsbetingede tilstander: Vitamin D 3 og/eller kalsiummangel

36 Behandling av skrevere - med en svamp Effekten er bedre jo tidligere man får iverksatt behandling. Sørg for å korrigere eventuelle ernæringsmessige mangler. Er du usikker så ta kontakt med veterinær.

37 • Luftveissymptomer (sinusitt) –Skvamøs metaplasi av epitelceller i luftveiene •Forsnevrede luftveier og symptomer derav • Flassende, tørr hud –Hyperkeratose på undersiden av føttene • Funksjonsforstyrrelser i tarmkanal • Funksjonsforstyrrelser i eproduksjonsorganer –Redusert klekkeprosent, redusert fertilitet –Bløte eggeskall •Behandles med injectabile hos veterinær og/eller med orale tilskudd –eventuelt annen behandling for komplikasjoner som sekundærinfeksjoner i luftveiene Ernæringsbetingede tilstander: Hypovitaminosis A (vitamin A-mangel)

38 Kartlegging av problemområder: Kondisjonsvurdering bør innarbeides som rutine ved kontroll av fugler som ikke ser friske ut

39 Geofagi •Tidligere forklart med toksinbindende egenskaper •Nyere studier viser at fuglene velger områder med høyt natriuminnhold fremfor leiras evne til å binde toksiner •Ref. Brightsmith and Muñoz-Najar (2004)

40 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Ernæringsfysiologi og fóringsrelaterte lidelser hos tropefugler Ved Evert Jor, veterinær, NORAQ."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google