Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Geografisk variasjon i antall tvangsinnlagte fra ulike opptaksområder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Geografisk variasjon i antall tvangsinnlagte fra ulike opptaksområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Geografisk variasjon i antall tvangsinnlagte fra ulike opptaksområder

2 Disposisjon •Litt om forholdet pasienttelling (HT )og NPR-tall (fritt sykehusvalg) •Antall tvangsinnlagte i 1999 og 2003 – hva skjedde? •Geografisk variasjon – hva forklarte mønstrene i 2003? (Pasienttelling)

3 Tvangsbruk i psykisk helsevern: Viktige sider: 1) Omfang: • Hvor stor del av befolkningen er / kommer i en situasjon der tvang blir brukt? • For eksempel antall tvangsinnlagte per år, andel av innb. under tvang, men ikke hvor mange innlagt ved sykehus A eller B 2) Innhold: • Hvordan anvendes tvangen for dem den blir brukt på? Hvor skånsomt / hardt, krenkende / ivaretakende oppleves den? • For eksempel hyppighet, brukeropplevelser, varighet av tvangsmidler og tvangsbehandling (jf BAT-prosjektet) •Kilder for omfang av innleggelser: Punkttelling (SINTEF 3/04, Helsetilsynet 4/2006), løpende pasientstatistikk (NPR, Fritt sykehusvalgs web)

4 Pasienttelling vs NPR •Pasienttelling: Helsetilsynet 4/06 •Alle innlagte fra et opptaksområde på en gitt dag •Robuste tall •Kontrollerer for arbeidsdeling mellom helseforetak. •NPR: Fritt sykehusvalg.no •Antall vedtak over en lengre tidsperiode. •Gjestepas. telles der de er innlagt til. •Sårbar for løpende registreringsfeil og mange missing fra enkelte foretak. •DPS-only-foretak telles ikke. •Liggetid gir ”motsatte” utslag •Kort liggetid: Mange vedtak, få innlagte •Lang liggetid: Få vedtak, mange innlagte •Innlagt til versus innlagt fra

5 Noen forutsetninger •”Alle” (SHdir, departement NPF, NPF, brukerorganisasjoner) vil ha tvang bare når det er nødvendig, og ønsker nedgang •NB: Norsk variasjon i tvangsbruk er mest interessant i distriktene – og erfaringer herfra kan ikke nødvendigvis direkte overføres til storbyene •Høyt omfang av tvang skyldes neppe slemme folk i spesialisthelsetjenesten eller ulovlige innleggelser •Hyppighet av tvungent psykisk helsevern skapes av mange forhold – der sykdomsforekomst bare er et av flere. •Hvor mange begjæringer om tvangsinnleggelse trenger området?

6 Kan antall tvangsinnlagte reduseres? •Sammenligne to punkttellinger. •”Pasienter i psykisk helsevern for voksne 1 november 1999” SINTEF 5/01 •”Pasienter i psykisk helsevern for voksne 20 november 2003” SINTEF 3/04 •Publisert i Nyttingnes (2007). Færre tvangsinnlagte årene etter Kronikk TNLF nr. 12 s )

7 Reduksjon Tvang: ca 40 % Reduksjon farekriteriet: 29% Nyttingnes (2007). Færre tvangsinnlagte årene etter Kronikk TNLF nr. 12 s

8 Er tvangsbruken desentralisert? •Mest sannsynlig ingen eller liten substitusjon – 500 mennesker er ikke flyttet fra tvang med døgn til tvang uten døgn.

9 Fra hvert helseforetak, hvor mange (per innb.) var tvangsinnlagt 20. november 2003? •Rapport 4/2006 fra Helsetilsynet. Pasienttelling; Robuste tall: •Undersøker hele populasjonen (unikt datamateriale, også internasjonalt) •Foretakene er purret når antall innlagte ikke stemte med behandlingsstedets døgnkapasitet i forhold til SAMDATA •Opptaksbefolkning, og ikke sykehus, er analyseenhet •Det vil si at rapporten kontrollerer for at ulike sykehus er spesialisert på oppgaver som gir ulik tvangsbruk ved at pasientens bostedsadresse avgjør hvor de telles. Dette var nytt i Helsetilsynet 4/2006. •Svakheter: Kun formell tvang, kun en dag.

10 Forskjeller mellom RHF i pasienttelling 2003 (Helsetilsynet 4/2006) Også store forskjeller mellom de enkelte foretakene i 2003…

11 Hvem kommer høyt, middels eller lavt? •Asker og Bærum6,1 •Fonna4,3 •Telemark4,2 •Ullevål og Aker4,1 •Stavanger4,0 •Bergen3,8 •Finnmark3,8 •UNN3,2 •Innlandet1,7 •Nord-Trøndelag1,6 •Hålogaland1,4 •Sunnmøre1,4 •Vestfold1,2 •Blefjell1,1 •Ringerike0,9 •Helgeland0,5 •St. Olav2,9 •Førde2,7 •Sørlandet2,5 •Østfold2,5 •Nordm. og Roms. 2,4 •Ahus2,0 •Nordland1,9 •Buskerud1,8 Antall tvangsinnlagte per innbyggere fra opptaksområdet. Lavest er best.

12 Helseforetak november 03 Antall på tvang med døgn / innb. Asyler i det geografiske området NOS 1936 og 1963 Asyltradisjon Asker og Bærum6,1Blakstad og Dikemark Stor Fonna4,3Valen Middels Telemark4,2Faret Middels Ullevål og Aker4,1Gaustad, Oslo Hospital og Dr. Dedichens privatklinikk Stor Stavanger4Dale Middels Bergen3,8Neevengården og Dr. Martens sykehus Stor Finnmark3,8Ingen asyl i området Liten UNN3,2Åsgård Middels St. Olav2,9Reitgjerdet, Østmarka, Rotvoll Stor Førde2,7Ingen asyl i området Liten Sørlandet2,5Eg (Kristiansand var nedlagt i 1963) Middels Østfold2,5Veum Middels Nordmøre og Romsdal2,4Opdøl Middels Ahus2Ingen asyl i området Liten Nordland1,9Rønvig Middels Buskerud1,8Lier Middels Innlandet1,7Sanderud og Presteseter Middels Nord-Trøndelag1,6Ingen asyl i området Liten Hålogaland1,4Ingen asyl i området Liten Sunnmøre1,4Ingen asyl i området Liten Vestfold1,2Ingen asyl i området Liten Blefjell1,1Ingen asyl i området Liten Ringerike0,9Ingen asyl i området Liten Helgeland0,5Ingen asyl i området Liten

13

14

15 DPS-funksjon kan spille en selvstendig rolle! •Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern: ”Det psykiske helsevernet ofte ikke har organisert sine tjenester på en måte som reelt sett gjør det mulig å oppfylle lovens krav om at frivillighet skal være forsøkt før tvungent psykisk helsevern etableres. En reell oppfyllelse av dette kravet ville forutsette en mulighet for å forsøke å etablere frivillig vern en tid i forveien, i samarbeid med kommunehelsetjenesten og eventuelle pårørende” (s. 27). Altså: Høye tvangsrater skyldes kanskje ikke det som gjøres på akuttmottaket, men det som ikke er gjort i ukene og månedene før.

16 2 vanlige oppfatninger om årsak til tvang, finnes de igjen i materialet? Kan de norske geografiske forskjellene forklares ved at … … tvang med døgn erstattes av tvang uten døgn?

17 Figuren bygger på tvangsratene fra figur 6.4 og 4.2 i Helsetilsynet 4/2006. Blått: Mennesker i tvang med døgnopphold per innbyggere i opptaksområdet. Rødt: Mennesker møtt til poliklinisk behandling i løpet av to uker i september 2004 som var underlagt tvang uten døgnopphold. Per innbyggere r=0,28

18 Kan geografiske forskjeller forklares ved at … … få / mangel på døgnplasser gir økt tvang? •(Husk at dette er antall fra et opptaksområde innlagt på eget eller andre sykehus/døgnposter)

19 R=.37

20 Storbyer spilte en rolle Asyltradisjon spilte en rolle DPSer spilte en rolle Men hvilken rolle hadde antall ansatte / ressurser? (kilde: Samdata 2-05) •NB: Litt dårlige data, foreløpig analyse, helseforetak med felles sykehusavdeling må tas ut av analyser for ressursbruken i hele psykisk helsevern, men kan være med når det gjelder DPS-ressurser.

21 Tvangsinnlagte 20. nov 2003 og antall ansatte i hele psykisk helsevern i 2003?

22 Foretak som deler på sykehusavdelingsfunksjon er tatt ut av materialet. r=.55

23 Antall ansatte ved DPS?

24 Alle foretak med, men ikke alle private DPSer er inkludert i tallene. R=0

25 Hva betyr egentlig asyltradisjon i forhold til DPS- ansatte? •Kan det innebære at sykehusavdeling vurderes som viktigst, en manglende tiltro til at lokalbaserte tjenester er virkningsfulle? •Se på den lokale prioritering av DPS vs. sykehusavdeling •Foretakene som i 2003 i praksis prioriterte sykehusavdelinger høyere enn andre helseforetak, og DPS-nivået lavere, hvordan slår det ut i forhold til tvangsrater?

26 Hva er tendensen nasjonalt? Foretak som deler sykehusavdeling er tatt ut av materialet Helse Stavanger Helse Nord-Trøndelag

27 Hva er det med foretak og DPSer med lave tvangsrater? •Har besøkt: Vestfold, Blefjell, Sunnmøre, Innlandet, Trondheim. •Har snakket med: Nord-Trøndelag •Ba enkelt-DPSer telle sine tvangstall for oss. Har gjenkjent faglige profiler som viste seg å ha tvangsrater omkring 1/

28 Hva vektlegger lav-tvang-foretakene fra 2003? •Ofte ikke prinsipiell motstand mot tvang… … men lage godt og tilgjengelig og relevant hjelpetilbud … som gir god hjelp og bidrar til bedring på sikt Min kvalitative vurdering: Sosialpsykiatrisk orientert ledelse, får sosialpsykiatri til å virke. Fokuserer på skjæringspunktene mellom kommune og DPS

29 Tilgjengelighet for fastlegene og kommunalt psykisk helsearbeid •”Fastlegene må alltid kunne nå ledelsen i psykisk helsevern. Jeg har mobiltelefon, og de vet at jeg vil at de skal ringe når de trenger det.” •”Slutte å ødsle tid og krefter på meningsløse diskusjoner med kommunene om ansvaret” •”Hver kommune har en fast fagperson fra DPS til full disposisjon en dag per måned” •”Når ansatte i boligene mener at det går dårligere for Per eller Kari, da overprøver aldri DPS den vurderingen” •”Opprette akutt-team som øker opplevd tilgjengelighet for kommunene langt mer enn ressursbruken skulle tilsi”

30 Organisere tjenestene i færre ledd •Brukerne har alltid klagd over usammenhengende tjenester… •Spesialisering etter symptomintensitet innebærer mye lekkasje av behandlingsvirkning •Vestfold: Ta bort intermediærnivået, færrest mulig i akuttavdeling •Redusere skillet mellom kommune og DPS så det mer viskes ut for brukeren •Jæren DPS: Enkelt og greit i lag •Tynset: Åpent værested ved DPS •DPS som hovednivå

31 Organisere tjenester så man ikke avviser mennesker med risiko for psykose / tvang som selv søker hjelp •Åpen mikrofon på konferansen om ”Tvang og frivillighet” i 2004: ca 2/3 av brukerfortellingene var omtrent slik: •”Jeg har vært syk før, jeg merket at jeg ble dårligere og trengte hjelp, jeg kontaktet tjenesten og sa jeg trengte hjelp. Jeg hadde tatt mot til meg og ringt, for nå måtte jeg ha hjelp. Da de sa jeg ikke var syk nok og ikke kunne få hjelp, gikk jeg rett ned i kjelleren. I løpet av to uker ble jeg tvangsinnlagt etter psykose / selvmordsforsøk”

32 Organisere tjenester så man ikke avviser mennesker med risiko for psykose / tvang som selv søker hjelp •”Dreie ressurser mot poliklinikk / ambulant, så det blir tillit til at hjelp er tilgjengelig” •”Oppfordre fastleger, pårørende brukere selv å henvende seg om hjelp straks de tror det kan bli behov for døgnbehandling” •”Ta raskt inn til vurdering og avlastningsopphold eller øke poliklinisk eller ambulant frekvens. Men samhandle godt med psykisk helsearbeid om rask utskriving, straks ikke døgnbehandlingen bidrar til langsiktig bedring” •”Tar alltid fort inn. Har få plasser og kommunene må ta fort imot igjen, men det vet at vi tar dem på alvor når det blir akutt”

33 Attraktive frivillige tilbud for mennesker med risiko for psykose •”Tenke service: Folk som trenger tvang skal ønske å være her” •”Ha et kreativt gruppetilbud som mennesker som har hatt psykoser har tillit til. Gir tilbud før kriteriene for tvang inntreffer.” •”Ha en åpen og attraktiv dagavdelingsvirksomhet / værested” •”Lage meningsfylte tilbud (gode IPer) til en del av menneskene som tidligere hadde stor bruk av psykisk helsevern og lite langsiktig utbytte av det

34 Lytte til brukernes vurdering •Tynset (blant den laveste bruken av sykehusavdelingshjelp i Innlandet) •Har lokalt Mental Helse med i planlegging, ledelsesdiskusjoner, tjenesteutvikling •Brukertillitsvalgte med lokal hjelpetelefon som vet hva som rører seg i opptaksområdet, for eksempel hvorfor noen ikke vil tilbake til hjelp •Har et åpent værested i stua på DPSet •Åpne gruppeaktiviteter •”Åpenhet for å lære av de minst fornøyde brukerne”, hva kunne vært gjort annerledes i deres situasjon?

35 ”Djevelens advokat om helsetilsynet 4/2006:” •Dårligst i pasienttellingen november 2003 (Helsetilsynet 4/2006): •Store helseforetak, OK tilgang på spesialister? •Rike tradisjoner •Forskningsmiljøer, regionsfunksjoner etc. •Det passet eller hastet ikke med Opptrappingsplanen? •Best i pasienttellingen november 2003 (Helsetilsynet 4/2006): •Små, rare områder, flere uten egen sykehusavdelingsfunksjon •Distriktsforetak (ofte rekrutteringsproblemer, vanskelig med spesialister) •Lange avstander •Lite tradisjoner, lite forskning •Tok føringene mer på alvor, realiserte Opptrappingsplanen?

36 Hva kan gi høyt behov for tvang? 1Ny sykdom utvikler seg for lenge før hjelp 2Kjent sykdom forverrer seg for lenge før man igjen får hjelp 3Hjelp som i mindre grad skaper langsiktig bedring etter døgnopphold i spesialisthelsetjenesten 4Et hjelpesystem som mennesker blir redde for (av rykte eller egen erfaring)

37 Lytte til brukerne (Forslag fra Rådets temamøte) •”Gi de misfornøyde brukerne med mye tvangsinnleggelser det de ber om, og for vår del er det mulighet for medikamentfri døgnbehandling” •Gode individuelle planer •Spesielle avtaler om fri retur •Planlagte avlastningsopphold •Brukerstyrte innleggelser virker (jf Heskestad & Tytlandsvik 2008 TNLF 128, s ). •Fokusere på hele mennesket i en sammenheng – sosialpsykiatri virker •Brukere og recoveryforskning: Langsiktig inkludering er forutsetning for bedring

38 Kontrollkommisjonene •Har egentlig kun må-mandat til å vurdere lovligheten av innleggelsene •Lav tvang skyldes trolig at tjenestene gjør at færre innbyggere havner i en situasjon der tvang blir lovlig •Asker og Bærum hadde neppe mange ”ulovlige” innleggelser •Dagens kontrollkommisjoner er ikke uten videre tvangsreduserende i forhold til geografisk variasjon. •Myndighetene kan gjøre: Gi et slikt mandat, både i enkeltsaker og på systemnivå •Men trenger trolig kunnskap og relevant sammensetning for å gjøre det

39 Gjennomføre dagens beste praksis •Distrikts-Norge: Herme etter de beste •Byer: Telle tvang for by-DPSer, herme de beste, tilpasse kunnskap fra distriktet. Beste by-område nå er trolig Trondheim •Noe stolthet i prestisjetjenester bør kanskje settes på båten •Rekruttere ledelse og toneangivende fagfolk som forstår at og hvorfor viktige deler av dagens utfordringer ikke skal løses i sykehusavdelinger (styrejobb) •Plassere divisjonsledelse ved en DPS i stedet for sykehuset; gi avstand til tradisjonsbærere


Laste ned ppt "Geografisk variasjon i antall tvangsinnlagte fra ulike opptaksområder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google