Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

11.03.2005Peter Hjort1 Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "11.03.2005Peter Hjort1 Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Peter Hjort1 Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

3 Peter Hjort2 Fra diagnose til funksjon – fra problem til mulighet

4 Peter Hjort3 Fra diagnose til funksjon  1999: Kvinnehelseutvalget NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge  2000: Sandmanutvalget NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering  2001: Intensjonsavtalen  Funksjonshemmedes organisasjoner

5 Peter Hjort4 Problemstillinger  Hva er diagnosens problem?  Hva er mulighetene i funksjonsvurderingen?  Hva er utfordringene i perspektivendringen?

6 Peter Hjort5 Lars Tunbjörk: Gubben diagonalen gjennom nakken … et paradigmeskifte f r a d i a g n o s e t i l f u n k s j o n – f r a p r o b l e m t i l m u l i g h e t

7 Peter Hjort6 Om diagnosen Diagnosens betydning Håp Ansvar Handlekraft Diagnosens problem Skjebnebestemmende Passiviserende Utestengende Diagnosen vil alltid ha betydning, den må bare ikke brukes for feil formål

8 Peter Hjort7 Nøkkelspørsmålet Hva er det som gjør at mennesker med samme diagnose utvikler forskjellige liv?

9 Peter Hjort8 Funksjonshemning er …... en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø, samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

10 Peter Hjort9 Lov om vanføre av 5. desember 1958 § 1. Vanfør etter denne lov er enhver hvis førlighet er varig og vesentlig nedsatt ved at medfødte eller ervervede feil eller sykdommer har ført til funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene.

11 Peter Hjort10 Funksjonsvurdering er en prosess for å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Prosessen handler om en gjensidig undersøkelse og endring av arbeidstakers forutsetninger for og arbeidsgivers krav til arbeidet. Vurderingen skal gi arbeidsgiver mulighet for å tilrettelegge for å dra best mulig nytte av arbeidstakers funksjonsevne. Funksjonsvurdering forutsetter endringsvilje og forplikter arbeidstaker og arbeidsgiver til samspill i nytenkning og utprøving av muligheter. Nøkkelord • Aktivt arbeidsforhold • Gjensidighet • Arbeidstakers forutsetninger – arbeidsgivers krav • Tilrettelegging • Endringsvilje og forpliktelse • Samspill • Nytenkning og utprøving av muligheter Hva er funksjonsvurdering?

12 Peter Hjort11 Funksjonsvurdering som gap-modell

13 Peter Hjort12 IA-funksjonsvurdering er …  ikke er et verdi- eller formålsnøytralt verktøy – det skal ikke brukes til annet enn å skape aktive arbeidsforhold  forankret i arbeidssituasjonen, med arbeidsplassen som hovedarena og arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedaktører i vurderingen  ikke bare en kartlegging av individets forutsetninger (funksjonsevne)  en prosess som krever gjensidighet mellom partene og vilje til endring og et forpliktende samspill i utprøving av nye muligheter

14 Peter Hjort13 IA- funksjonsvurdering

15 Peter Hjort14 Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger

16 Peter Hjort15 Funksjonsevne – funksjonsnivå  Funksjonsevne ≠ funksjonsnivå  Å kartlegge funksjonsevne ≠ å kartlegge muligheter

17 Peter Hjort16  Hva-skal-til-for-at-spørsmål Om mulighet endring som fokus  Mulighetsrommet = Individets forutsetninger + Omgivelsenes krav + Endre oppgave & situasjon utvider handlingsrommet  Tverrfaglighet alternative løsninger  Aktørforståelsen sikrer medvirkning  Samhandlingsarena om ”hva er det best mulige?”  definerer roller og ansvar bevisstgjør om premisser

18 Peter Hjort17 Det gode skjønn  Bidrar skjønnet til at brukeren blir mer aktiv og tar mer ansvar for og kontroll over egen livssituasjon?  Bidrar skjønnet til at brukeren får styrket sin sosiale tilhørighet?  Bidrar skjønnet til at brukeren øker sin kompetanse?  Bidrar skjønnet til at brukeren får økt livslyst og et mer meningsfylt liv?  Bidrar skjønnet til å øke oppslutningen om fellesskapsløsninger?

19 Peter Hjort18 Antoine de Saint-Exupéry … å forene menneskene i et fellesskap ”Storheten ved et yrke ligger kanskje først og fremst i det som forener menneskene i et fellesskap; den eneste sanne luksus må søkes i forholdet mellom menneskene. Når vi kun arbeider for å oppnå materielle goder, bygger vi oss et fengsel. Vi lukker oss inne i oss selv, ensomme med våre ynkelige penger som ikke kan skaffe oss noe som gjør livet verd å leve.” Antoine de Saint-Exupéry: Terre des hommes.

20 Peter Hjort19 Det gode skjønn  Det gode skjønn skaper like muligheter gjennom ulike tiltak.  Brukermedvirkning skaper godt skjønn i individuelle saker, mens tverrfaglighet sikrer skjønnets allmenngyldighet

21 Peter Hjort20 Tverrfaglighet og brukerintegrert samhandling – verdier, ledelse og samhandling

22 Peter Hjort21 Tverrbrukerfaglighet – eller brukerintegrert samhandling, fordi:  Tverrfaglighet uten brukermedvirkning er som et skip uten ror !  Kravene i tverrfaglighet og brukermedvirkning er mange av de samme

23 Peter Hjort22 … som menneskerettighet … som utvidelse av demokratiet … som kvalitetssikring av tjenester Brukermedvirkningens begrunnelse

24 Peter Hjort23 Brukermedvirkning – en klargjøring Brukermedvirkning kan måles etter graden av brukerinnflytelse:  Brukerperspektiv: Å se saken fra brukerens side. Brukerens innflytelse er indirekte.  Brukerdialog: Å utvikle samtalen som samhandlings- og beslutningsform. Brukerens innflytelse er direkte, men begrenset.  Brukerstyring: Å gi brukeren beslutningskontroll. Brukerens innflytelse er direkte og bare begrenset av ansvar for egne handlinger og andres reaksjoner på disse. BrukerperspektivBrukerdialogBrukerstyring Umyndiggjøring formynderi Myndiggjøring ”empowerment” Brukermedvirkning

25 Peter Hjort24 Er doktoren sjuk? Nei, jeg bytter bare perspektiv en stund … Perspektiv Perspektivet

26 Peter Hjort25 Verdisirkelen Verdier etikk og normer Holdninger operasjonaliserte verdier Perspektiv Erfaringer direkte og indirekte Kunnskap bearbeidet erfaring ? Følelser

27 Peter Hjort26 Martin Buber ( ) Det mellommenneskelige og dialogen  ”I begynnelsen er Relasjonen.”  Avgjørende for den ekte samtalen mellom mennesker er at man aksepterer og bekrefter hverandre slik man er.  Kjennetegn ved den ekte samtalen: ~At man er umiddelbar ~At man ikke dra seg unna ~At man bidra med seg selv ~At det er tillit ~At ingen oppfattes som ikke aktivt deltakende  Hva vil jeg med dialogen – påtvinge eller frigjøre?

28 Peter Hjort27 Lært hjelpeløshet  Det at andre tar over og gjør tingene for oss.  Det at vi tvinges til å gjøre ting vi ikke kan.  Det at vi mangler oversikt og kontroll over situasjonen. Lært hjelpeløshet er overbevisningen om at dine handlinger er nytteløse. Seligman M E P. Learned optimism. New York: Pocket Books 1998.

29 Peter Hjort28 Hilchen Sommerschild (1998) Mestringens vilkår Mestring er å ”kunne møte livets utfordringer med motstandskraft”. Tilhørighet  Dyaden minst én nær fortrolig  Familien forutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet  Nettverket fellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse  kunne noe  være til nytte  få og ta ansvar  utfolde nestekjærlighet  møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft Styrk de sterke sidene !

30 Peter Hjort29 Problemstillinger  Hva er kravene til verdier i tverrfaglig arbeid?  Hva er kravene til ledelse av tverrfaglige team?  Hva er kravene til samhandling i tverrfaglighet?

31 Peter Hjort30 Enfaglig – flerfaglig – tverrfaglig …? … klargjøring av noen forskjeller  Enfaglighet kan forstås som et arbeid gjort av én person med ståsted i én faglig utdannelse og tradisjon.  Flerfaglighet kan forstås som et samvirke av enfaglige arbeidsinnsatser der den enkeltes ansvar er begrenset til personens egen arbeidsoppgave.  Tverrfaglighet kan ses som to merkrav – om at den enkelte i tillegg må (1) ta ansvar for sluttresultatet og (2) samhandle med de andre som skal bidra til dette.

32 Peter Hjort31 Krav til all faglighet  At etikken i og kvaliteten på de råd som gis og de handlinger som iverksettes, er høyverdig.  At valg av tilnærmingsmåter og metoder er hensiktsmessig for å finne den best mulige løsning.  At samspill med andre blir etablert og gir resultater hvis løsningen forutsetter og krever det.

33 Peter Hjort32 Tverrfaglighetens nødvendighet ”I et moderne samfunn er tverrfaglighet en nødvendighet.” Lauvås K, Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid

34 Peter Hjort33 Tverrfaglighetens utspring  Spesialiseringen  Helhetssynet  Skjønnsutøvelsen

35 Peter Hjort34 Spesialisering og tverrfaglighet SpesialiseringTverrfaglighet

36 Peter Hjort35 Tverrfaglighetens tre utfordringer  Verdier  Ledelse  Samhandling

37 Peter Hjort36 Verdier ? – no comment !

38 Peter Hjort37 Ledelse basert på …  Likhet  Dialog  Konsensus

39 Peter Hjort38 Samarbeid  Samhandling  Samspill  Samarbeid = at alle gjør sin del av jobben  Samhandling = at alle gjør sin del av jobben og gjør de andre bedre  Samspill = at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet Kjennetegn på samhandlingskompetanse etter Unni Kristiansen, 2001:  Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke  Å være seg bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt  Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning  Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon  Å evne å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspill med andre  Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess  Å evne å bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre

40 Peter Hjort39 Viktigst er det lyse sinn …

41 Peter Hjort40 Farer ved tverrfaglighet  Tverrfaglighet kan være tidkrevende  Tverrfaglighet kan fremme faglig middelmådighet  Tverrfaglighet kan fremme personlig feighet  Tverrfaglighet kan forsterke konflikter mellom fagfolk og brukere

42 Peter Hjort41 Kriterier for valg av tverrfaglige arbeidsformer  Jo mindre selvsagt målet er, jo mer sannsynlig er det at prosessen krever tverrfaglighet  Jo mindre selvinnlysende og jo mer sammensatt valget av virke midler er, jo sterkere står tverrfagligheten som den sannsynlig beste veien å gå

43 Peter Hjort42 Konklusjoner og sluttbemerkninger  Tverrbrukerfaglighet eller brukerintegrert samhandling er en presis betegnelse på det som kreves av den som skal arbeide i funksjonsvurderingsperspektivet.  Flerfaglighet og tverrfaglighet fører sjelden til samme mål.  Kravene til det å arbeide i team er mange og omfattende – det kreves utholdenhet og langvarig innsats.  Funksjonsvurderingsperspektivet er del av det større paradigmeskiftet – samfunnet for alle !

44 Peter Hjort43 Krav som stilles til det å arbeide i team Krav til teamet som gruppe  Utvikle forståelsen av ~ Funksjonshemning & kronisk sykdom ~ Rehabilitering ~ Brukermedvirkning, lært hjelpeløshet & mestring ~ Menneskesynet og verdigrunnlaget Krav til den som arbeider i teamet  Utvikle en samhandling basert på ~ Interesse for andres kunnskap og kompetanse ~ Høyverdig etikk og kvalitet i egne råd og handlinger ~ Tilnærmingsmåter og metoder valgt ut fra det som er hensiktsmessig for å gi den beste løsning ~ Mot til å gå mot tverrfaglighetens farer ~ Utvikling av ferdigheter i samhandlingskompetanse ~ Evne og vilje til å ta andres perspektiv ~ Beherske brukermedvirkning ~ Personlige krav til holdninger, kunnskaper og ferdigheter Krav til den som leder teamet  Utvikle en ledelse basert på ~ Likhet, dialog og konsensus ~ Relasjonell etikk ~ Nettverksstimulering ~ Kompetanseutvikling

45 Peter Hjort44 Benny Andersen – fritt etter Søren Kierkegaard … det viktigste i livet er valget … ”… det vigtigste i livet er valget. Det er underordnet, om du træffer det rigtige valg, det vil du opdage. Men du vil først opdage det, når du har truffet valget.” Johannes Møllehave og Benny Andersen: Det skal mærkes at vi lever. Av Karen Thisted. Politikens Forlag, 2003.

46 Peter Hjort45 Brukermedvirkningens første bud •T•Tenk relasjon, føl relasjon, vær relasjon, bygg relasjon !


Laste ned ppt "11.03.2005Peter Hjort1 Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google