Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fibromyalgi - utfordringer i attføring

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fibromyalgi - utfordringer i attføring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fibromyalgi - utfordringer i attføring
Andreas Joner Psykolog

2 Psykolog Andreas Joner
Hva er Fibromyalgi? Smerter i muskler og bindevev Normale blodprøve- og røntgensvar Ingen ytre sykdomstegn Utbredt smerte, vart lengre enn 3 mnd. Minst 11 av 18 ømme punkter Smerter i muskler og bindevev. Ingen objektive funn, blod og røntgen. Ikke synlig på utsiden. Betydelig og kronisk smerte, må ha vart over 3 mnd. Min 11 av 18 fokale ømme punkter, i minst i tre av kroppens fire kvadraturer. Psykolog Andreas Joner

3 Psykolog Andreas Joner
Vanlige symptomer Smerte Tretthet Stivhet Hodepine Nummenhetsfølelse Hovenhetsfølelse Hyppig vannlating Tørr munn Tørre øyne ”Værsyke” Depresjon Angst Konsentrasjonsvansker Glemsomhet Søvnproblemer Irritert tarm Verre ved: 1. fysisk belastning 2. psykisk stress Smerte og tretthet mest framtredende, like lammende (ikke bare smerte). Hodepine – spenningshodepine. Stramme muskler i øvre deler av rygg, skuldre og nakke gir hodepine. Hevelse, nummenhet. Værsyke – smerter varierer avhengig av store endringer i været. Depresjon – høna eller egget, årsak eller virkning. Angst – de aller fleste jeg har møtt med den lidelsen også angstproblematikk. Konsentrasjon – glemsomheter – søvnvansker, pga smerte? Irritabel tarm – stressrelatert. Fysisk og psykisk belastning gjør symptomene verre. Psykolog Andreas Joner

4 Psykolog Andreas Joner
Risikofaktorer Kvinne Lokalisert muskelsmerte (87%) Vedvarende stress Belastende livshendelser Søvnmangel Personlighet Depressiv legning Overgrep Lav utdannelse - lav lønn Skilsmisser Risikofaktorer er ikke årsaker, men forhold som er assosiert med syndromet. Vedvarende stress, kortisol. Belastende livshendelser – adrenalin, noradrenalin. Søvnmangel – mangel på HREM4 dyp søvnfase viktig for restitusjon. Personlighet – tendens til liten grad av selvhevdelse – avhengig personlighet – depressiv legning. Sosiale forhold – svært mange med overgrephistorier. Lav utdannelse – fordi disse jobbene er mer fysisk slitsomme, eller har dette også med psykososiale forhold å gjøre? Skilsmisser og andre potensielle traumatiske sosiale belastninger. Psykolog Andreas Joner

5 Psykolog Andreas Joner
Forekomst Svært vanlig – finnes i alle verdensdeler % av alle med diagnose er kvinner Finnes i alle aldre, hyppigst i 40 – 60 år Prevalens: På verdensbasis: 1-3% I USA: 2% (♀ 3,5%) I våre nordiske naboland: 1% I Norge: 6,6% (♀10,6%) 3,2% (♀ 5,2%) Et universelt fenomen, finnes overalt. Nesten alle er kvinner. Alder 40 – 60, hvorfor går hyppigheten ned når man kommer over 60? Hvis det var rent resultat av utslitthet burde tallet øke jo høyere alder. Prevalen: dels store forskjeller, veldig vanlig i Norge. Psykolog Andreas Joner

6 Psykolog Andreas Joner
Årsak - kropp? Kroppslige kjennetegn ved tilstanden: Utbredt muskelsmerte Dårlig kondisjon Sensitivisert nervesystem - høy substans-P, lav serotonin Søvnforstyrrelse Fysisk manifestasjon av kronisk stress og inaktivitet 1. Puls 2. Stress- og veksthormon 3. Hippocampus atrofi Utbredt muskelsmerte – derav smerten Dårlig kondisjon – derav del utslitthet, også mer muskulær utslitthet? Nervesystem mer følsomt enn hos andre, høy supstans-P stoff som har med smerte å gjøre, serotonin lav stoff som har med humør, søvn og humør å gjøre etc. Søvnforstyrrelse – lite dyp søvn, lite kvalitetsrestititusjon, muskelspenninger, ingen dyp avslapning. Fibromyalgi en fysisk manifestasjon av ulike typer stress - muskler er kroppens forsvarsverk – ianktivitet ikke løsningen men gjør det værre. Puls indikasjon på dårlig fysisk form. Økt forekomst av stress- og veksthormon i kroppen. Hippocampus i hjernen krymper. Hippocampus har å gjøre med læring og arbeidshukommelse, behandler svært store informasjonsmengder, bla emosjonelt materiale. Psykolog Andreas Joner

7 Psykolog Andreas Joner
Årsak - sinn? Psykologiske/emosjonelle kjennetegn ved lidelsen: Manglende smerteforståelse - utrygghet Symptomfokusering Læring (passiv smerteatferd) Økt forekomst av Angst / Depresjon Høyt, vedvarende stressnivå Ofte assosiert med: - Dårlig selvbilde - Høye krav, skyldfølelse - Problemer med grensesetting, - Undertrykt aggresjon og alexitymi - Håpløshet/fortvilelse Tolker smerter som tegn til alvorlig sykdom, redd for å være aktiv av redsel for forverret tilstand. Symptomer styrer dagen, blir det primære. Passiv smerteatferd – myten om at ved sykdom er det viktig å være i ro. Man hviler seg ikke frisk fra kroniske sykdommer. Depresjon – høna eller egget? Angst –svært utbredt – møtt en med den diagnosen som ikke har hatt angstplager. Høyt stressnivå, ikke et absolutt nivå, stress= krav som oppleves stilt og ressurser oppleves disponibelt. Høye krav gir kronisk stress – aldri bra nok – hvis jeg bare hadde forsøkt enda litt hardere. Tar på seg for mange oppgaver. Alexitymi – evner ikke sette ord på følelser. Psykolog Andreas Joner

8 Årsak - sosiale forhold?
Sosial problematikk assosiert med lidelsen: Overgrep Lav utdanning Lavt lønnede yrker Skilsmisser Mange historier av overgrep Lav utdanning – har det å gjøre med fysisk hardt arbeid eller lav sosial status? Lavt lønnede yrker - har det å gjøre med fysisk hardt arbeid eller lav sosial status? Skilsmisser – vedvarende konflikter kan bli kroniske belastninger og stress. Psykolog Andreas Joner

9 Den biopsykososiale modell
Både somatiske, sosiale og psykologiske/emosjonelle årsaksforhold virker sammen ved Fibromyalgi. Støttes av forskning som peker på samvirke av disse tre forholdene. Støttes av forskning som viser at disse nyttegjør seg tverrfaglige rehabiliteringsopplegg. Sannsynligvis store individuelle forskjeller mellom ulike pasienter i forhold til årsaker utvikling av lidelsen. Bio – psyko – sosial modell. Alle forhold spiller inn. Varierer fra person til person. Implikasjon for behandling og attføring. Tverrfaglig behandling er best egnet. Antakeligvis er også attføring hvor man tar hensyn til somatiske, psykologiske/emosjonelle og sosiale problemer mest effektivt. Det nytter ikke å bare tilrettelegg for det somatiske med lette og varierte oppgaver, man må også tenke I hva slags miljø skal disse jobbe, hva slags kjennetegn på relasjoner med kollegaer vil være viktige osv. Psykolog Andreas Joner

10 Psykolog Andreas Joner
Behandling I 1. Redusere smerten Kurere muskelsmerten – behandling av triggerpunkter, medikamenter Unngå/begrense symptomfokusering Endre vedlikeholdende faktorer 2. Trene opp kondisjon og styrke Redusere smerten – fysioterapi på triggerpunktene, smertelindring. Noen typer antidepressiva kan også virke på muskelsmertene. TCA-antidepressiva. Prøve å dreie fokus over på andre ting enn smerten. Endre de forhold som vedlikeholder symptomene – alt fra ligge, sittstilling, til asymetri I beinlengde til forholdet til svigermor og ektemann. Økt kondisjon hjelper I forhold til utmattelsen, ikke like effektiv I forhold til smerten. Psykolog Andreas Joner

11 Psykolog Andreas Joner
Behandling II 3. Behandle angst og/eller depresjon Skape trygghet, behandle fobi mot bevegelse Redusere mengden negativt stress Bedre psykososiale forhold (nettverk, aktiv mestring) Prioritere egne behov – grensesetting Redefinere / justere egne roller og prioriteringer Bedre søvnkvaliteten (søvnhygiene og evnt. medikamenter) Psykososial behandling. Behandle passiv smerteatferd som en fobi – kognitiv atferdsterapi kan virke. Gjøre endringer I livet som reduserer mengden negativt stress. Utvide nettverket, skape bedre relasjoner, kan ta bort vedlikeholdende faktorer og skape buffere mot somatisering gjennom psykososial støtte. Grensesette – ikke for mange roller. Ta søvn på alvor – fysisk aktivitet gjør dette mulig. Psykolog Andreas Joner

12 Utfordringer ved arbeid
Tempo og motivasjon gjennom arbeidsdagen. Konsentrasjon og oppmerksomhet. Håndtering av stress. Håndtering av krav og pålegg fra overordnet. Opplevelse av meningsfulle oppgaver. Håndtering av kronisk trøtthet. Håndtering av mellommenneskelige relasjoner. Amerikansk forskning oppsummerer hvilke særlige utfordringer personer med kroniske smertetilstander har i forhold til arbeidsfungering. Skal komme innpå hver enkelt av disse forholdene. Psykolog Andreas Joner

13 Psykolog Andreas Joner
Tempo og motivasjon Fleksibilitet i forhold til pauser. Lengre tid til å lære nye oppgaver. Selvbestemte arbeidsoppgaver og mengde. Bemanning som kan fylle inn ved behov. Deltidsstilling. Pauser når en føler seg sliten. Gir jobbsøker selv kontroll over arbeidsdagen. Særs viktig for de med angstplager. Smerter, depresjon og angst ødelegger konsentrasjon – trenger lenger tid til innlæring. Selvbestemte arbeidsmengde og oppgaver skaper kontroll over dagen. Reduserer stress. Hvis andre står klare til å fylle tomrommet hvis man ikke orker å fullføre reduseres stress, følelsen av å måtte selv om helse ikke er tjent med det. Deltidsstilling ofte det eneste realistiske. Psykolog Andreas Joner

14 Konsentrasjon og oppmerksomhet
Få distraksjonskilder. Skjermede omgivelser eller privat kontor (musikk i ørene, arbeid hjemmefra etc.). God belysning av lokalet. Større oppgaver bør kunne deles inn i flere mindre. Fokus på kun de viktige oppgavene. Selv små ting kan virke forstyrrende. Angst – på vakt hele tiden. Trygt miljø det viktigste. Prøv å få til kontorlignende situasjon. Eksponering for mye stimuli uheldig, særlig for angstlidelser. Ikke sitte med ryggen til. God belysning og måte kontoret er innredet gir kontroll og trygghet. Store oppgaver ser uløselig ut, særlig depresjon. Skaper stress – oppgavene ser uoverkommelige ut i forhold til tilgjengelige ressurser. Hjelp til å dele opp i mindre så de blir mer overkommelige. Hvis man ikke orker alt – lag en prioriteringsliste. Alt er ikke like viktig. Trenger kanskje hjelp til dette? Psykolog Andreas Joner

15 Psykolog Andreas Joner
Håndtering av stress Lag lister over dagens gjøremål og start på toppen. Skriftlige instruksjoner for oppgavene. Fleksibelt tidsskjema for arbeidsoppgaver. Kalender med tidsrammer for arbeidsoppgaver. Liberalt krav til tilstedeværelse og mulighet for å arbeide hjemmefra. Faste, men også fleksible pauser i løpet av arbeidsdagen. Lister gir full oversikt over hvor langt man er kommet og hva som skjer den neste timen. Kontroll. Skriftlige instruksjoner gir mulighet til å gå tilbake å gjenta instruksjonen uten å mase på sjefen. Fleksible tidsrammer for arbeidsoppgaver reduserer stress og angst. Kalender med tidsrammer skaper forutsigbarhet og kontroll. Arbeid hjemme på dårlige dager – reduserer redselen for å ikke fylle arbeidslivets normer og regler. Vær forsiktig her – for mye hjemme kan underbygge unngåelse som styrker angsten. Pauser som er lagt inn i dagen kan tjene som neste oase – pause fra angst-stimuli. Psykolog Andreas Joner

16 Opplevelse av meningsfulle oppgaver
Leder som gir tydelige tilbakemeldinger - ris og ros. Leder er tydelig i forventninger, ansvar og mandat. Leder hjelper med å sette mål ved arbeidet – kortsiktige og langsiktige. Arbeidsoppgaver som har sosial anerkjennelse. Behov for tydelighet. Tvetydige tilbakemeldinger skaper grubling og tolkning – depresjon. Tydelighet i forventninger, ansvar og mandat – kan gjerne være skriftlig. Skaper rolleklarhet og forutsigbarhet. Trenger målstyring i arbeidet. Flere små delmål/milepæler før en når sitt overordnede mål. Hjelper på motivasjonen. Oppgaver hvor en føler at en bidrar. Hjelpe mennesker vs. skape verdier. Unngå sterkt lavstatusoppgaver. Psykolog Andreas Joner

17 Håndtering av kronisk trøtthet
Reduserte krav til fysisk aktivitet. Lett fysisk arbeid med mulighet for variasjon. Regelmessige pauser borte fra arbeidsplassen. Fleksitid, arbeid hjemme. Ergonomiske tilpasninger. Deltidsstillinger. Lett fysisk arbeid med mulighet for variasjon. Kontorjobb med litt vandring rundt – unngå sitte hele dagen. 5 – 10 min. hver time. Luftepause – legge seg ned på bakrommet. Arbeid hjemme gjør terskelen for å legge seg nedpå litt mindre. Få legger seg 30 min. på jobb. Ergonomiske tilpasninger viktige – her kan trygdeverket hjelpe. Deltidsstillinger er ofte maksimalt av hva yrkeshemmede kan klare. Akseptere at dette er maks. Psykolog Andreas Joner

18 Mellommenneskelige relasjoner
Åpenhet om sine plager til kollegaer. Informasjon om plager til kollegaer og leder. Økt kunnskap gir økt forståelse for annerledes atferd. Arbeidsmiljø med stabil bemanning. Arbeidsmiljø med få og godt kjente kollegaer. Åpenhet gir alltid økt forståelse og anerkjennelse for spesielle behov. Forståelse gjør redselen for å være annerledes mindre. Reduserer stress. Annerledes atferd forstås av de andre – hjelper i forhold til at en ikke føler seg så rar. Stabil bemanning gir trygge og forutsigbare relasjoner til kollegaer. Noen kollegaer bedre enn andre – finn de riktige. Romslighet og fleksibilitet. Få og godt kjente kollegaer gir trygghet. Unngå høy turnover. Familiebedrifter snarere enn McDonald’s Psykolog Andreas Joner

19 Veiledning og fibromyalgi
Personer med Fibromyalgi kan ofte ha negative erfaringer med helsevesenet og NAV arbeid, trygd og attføringstiltak. Svært mange føler seg mistrodd. Enkelte kjennetegnet av passivitet og håpløshet. På tiltak mot sin vilje – mener seg for syk til å jobbe. Skal bevise sin arbeidsuførhet. Personer kan være skeptiske til de NAV ansattes intensjoner. God grunn til da enkelte fortsatt tror det er ens hovedoppgave å avdekke vondt i viljen. Avdekke vondt I viljen kan være en konklusjon som like gjerne oppstår I frustrasjon over å ikke ha fått til noe mer personen? Skal man få til noe med en person med Fibromyalgi må man ikke mistenke beskrivelsen av smerte for overdrevet. Gjøre personen om til aktør – skal gjøre alt de er I stand til selv. Hvis på tiltak mot sin vilje – forsøk å belyse hva de tross alt kan få ut av det. Ny læring, en referanse, en erfaring, nye venner osv. Psykolog Andreas Joner

20 God veiledning – viktige forhold
Engasjement og evne til å følge opp. Jobbkonsulentens tro på at jobbsøker vil komme ut i ordinær jobb og evne til å kommunisere dette på en troverdig måte til jobbsøker Jobbkonsulenten og jobbsøker jobber mot felles mål. Positiv holdning, varme og empatisk forståelse av jobbsøkers vanskeligheter. Engasjement antakeligvis viktigere enn alt annet. Er du engasjert på en troverdig måte skaper det motivasjon hos en person. Din tro på at en person kan komme seg I jobb smitter over på vedkommende selv. Jobbe mot felles mål. La jobbsøker sette målet, ellers forsvinner motivasjonen. Respekt for ønsker, verdier osv avgjørende. Empati alltid viktig, men det betyr ikke at man skal la personer være I fred med sine dysfunksjonelle tanker. Psykolog Andreas Joner

21 Psykolog Andreas Joner
Nødvendige endringer Oppfordre til endringer: Lett kondisjonstrening Lett tøyning og avspenning Søke behandling for psykiske plager Formidle kontakt med hjelpepersonell i forhold til sosial problematikk. Veiledning er ikke behandling, men prøv å skap etusiasme I forhold til helsefremmende tiltak. Psykolog Andreas Joner

22 Fibromyalgi – en fobitilstand?
Smerte: signal om at noe er galt. Tanker: tanker om alvorlig sykdom. Frykt: redsel for alvorlig sykdom. Unnvikelse/atferd: passivitet, mangel på bevegelse pga. frykt for forverring av evt. sykdom. Fra barndommen har man lært at smerte er signal om kroppslig sykdom eller skade. Ved fortsatt aktivitet kan akutt kroppslig sykdom eller skade forverres og en naturlig respons er holde kroppsdelen I ro. Dette fordi man er redd for å gjøre noe som vil gjøre skaden verre. Det rasjonelle blir å unngå bevegelse og aktivitet. Kanskje fornuftig ved akutt skade, tvertimot ved kroniske plager. Kan sammenliknes med agorafobi og bussunnvikelse. Tanke om at buss kan føre til panikk igjen, kan komme til å besvime og dumme seg ut for alle på bussen – kraftig angst – best å være på den sikre siden, jeg tar ikke buss. Unnvikelsesatferden opprettholder tanken om katastrofe. Psykolog Andreas Joner

23 Psykolog Andreas Joner
Smerter - Jeg får store smerter i beina av å gå turer. I tillegg blir jeg mer sliten, stiv og støl, og klarer f. eks ikke bøye meg ned og ta opp ting etterpå. Katastrofetanke - Tenk om jeg blir mye dårligere hvis jeg fortsetter med turene? Atferd: unngåelse, passivitet, mangel på bevegelse pga. frykt for forverring av helse og mulig invaliditet. Det tryggeste er tross alt å være på den sikre siden. Angst: sterk redsel for alvorlig forverring av helse og mulig invaliditet. Psykolog Andreas Joner

24 Negative tanker og atferd
Hva styrer hva vi gjør? Tanker - hvis jeg tror at en spasertur kan svekke min helsesituasjon, i verste fall gjøre meg invalid, er det naturlig at jeg velger passivitet. Hvis jeg tror dette vil disse tankene sperre for aktivitet som på sikt vil gi bedring. Tanker er avgjørende for hva vi foretar oss. Hvis du tror at bevegelse kan gjøre deg mye verre er det en fornuftig tanke å bli værende I ro. Problemet er at dette er feil. BEvegelse er bra, passivitet kronifiserende. Det er egne tanker som ødelegger for bedring og endring av tankene er det første som skal til for å få til bedring. Psykolog Andreas Joner

25 Hvordan overvinne redselen?
Hvordan endre negative tanker? Still spørsmålstegn ved katastrofetanker om trening. Utforsk negative tanker – hva støtter og hva svekker antakelsene om at det er farlig å trene når man har Fibromyalgi? Er det egentlig grunn til engstelse? Kognitiv terapi er vist effektivt ved kroniske smertetilstander. Er tankene man har om viktigheten av ro riktig. Spør legen, les i bøker, hva sier forskning, hva sier de personene som har blitt bedre? Psykolog Andreas Joner

26 Trening – farlig eller ikke farlig?
Forhold som tyder på at trening er farlig Smerte er noen ganger en indikasjon på skade, sykdom – økt smerte kan være indikasjon på forverret skade, sykdom. Forhold som tyder på at trening ikke er farlig Fagpersoner forteller at det er positivt (rett eller galt). Lett trening har tidligere ikke gjort personen betydelig verre (egen tidligere erfaringer). Andre med fibromyalgi har ikke blitt verre av treningen (andres tidligere erfaring). Psykolog Andreas Joner


Laste ned ppt "Fibromyalgi - utfordringer i attføring"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google