Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Danskebåten 25. januar 2010 Anders Isnes. Program Naturfagplanens innhold og utfordringer Testing og prøver i naturfag i Norge Utvikling av en vurderingskultur.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Danskebåten 25. januar 2010 Anders Isnes. Program Naturfagplanens innhold og utfordringer Testing og prøver i naturfag i Norge Utvikling av en vurderingskultur."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Danskebåten 25. januar 2010 Anders Isnes

2 Program Naturfagplanens innhold og utfordringer Testing og prøver i naturfag i Norge Utvikling av en vurderingskultur i Norge Naturfagsenterets utfordringer i Norge 2

3 Naturfag i grunnopplæringen •Grunnopplæring = grunnskole + videregående skole •Grunnskolen er 10 årig •Naturfag er fellesfag for alle fram til og med 11. trinn •Naturfag = biologi, fysikk, kjemi og noe geofag 3

4 Omfang •I grunnskolens 7 første år har elevene 328 klokketimer som tilsvarer 437 ”skoletimer” •På ungdomstrinnet: 3 ”timer” per år per uke: 256 klokketimer •11. trinn = Vg1: 5 ”timer” per uke: 140 klokketimer 4

5 Styringsdokumentene i LK06 •LæreplaneneLæreplanene –Generell del –Fagspesifikke læreplaner •Lovverket: Opplæringsloven, Forskrift til OpplæringslovenOpplæringslovenForskrift til Opplæringsloven •Rundskriv Udir : Kunnskapsløftet – om fag- og timefordeling for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregåendeRundskriv Udir opplæring. •Prinsipper for opplæringaPrinsipper for opplæringa

6 Gjennomgående hovedemner i grunnskolen •Forskerspiren15 kompetansemål •Mangfold i naturen21 ” •Kropp og helse20” •Fenomener og stoffer27” •Verdensrommet11” •Teknologi og design11” 6

7 Læreplanen for naturfag •Kompetansemål etter –2. trinn –4. trinn –7. trinn –10. trinn –Vg1 Faget må sees på som en helhet fra 1. trinn til 11. trinn 7

8 8 Hva er nytt i læreplanen? •Kompetanseformuleringer •Grunnleggende ferdigheter •Forskerspiren •Teknologi og design •Rydding i faglige temaer mellom ungdomstrinn og Vg1

9 9 Prosess….. •Fra kompetansemål •Via delmål eller læringsmål: lokalt læreplanarbeid •Til vurderingskriterier (sentralt og lokalt??)

10 10 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetansemål •Mål som beskriver hva eleven og lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier •Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Underveisvurdering •Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven og lærlingen utvikler sin kompetanse Sluttvurdering •Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring

11 11 Kompetansemål og vurderingskriterier •Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget.

12 Vurdering i grunnskolen •Ingen avsluttende vurdering med karakter før etter 10. trinn •Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. •Elevene skal ha én standpunktkarakter etter 10. trinn. 12

13 Vurdering •Ingen nasjonale prøver i naturfag, bare i lesing i norsk og engelsk og i regning (ikke faget matematikk) på 5. og 8. trinn •Foreligger forslag om utvalgsprøver i naturfag på ungdomstrinnet •Naturfagsenteret utarbeider ”nasjonale prøver” for Oslo kommune (ca 5000 elever) etter 4. trinn og etter 7. trinn 13

14 ForskriftsendringerForskriftsendringer – gjeldende fra •Et felles kapittel for individuell vurdering i grunnskole og videregående opplæring (kap 3). •Formålet med vurderingen er tydeliggjort. Vurdering skal fremme læring og uttrykke kompetanse. •Målene for opplæringen og hva som vektlegges ved i vurderingen av kompetanse skal være kjent for elevene (§3-1). •Tydelige krav til underveisvurdering og elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. •Krav om begrunnet halvårsvurdering og planmessige samtaler hvert halvår (§3-11, 3-13). •Tydeliggjøring av elevens ansvar for å delta i undervisningen (§3-3).

15 15 Vurdering for læring •Elevene må vite hva som skal læres, altså målet for det de arbeider med. •Elevene må vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det betyr at det må foreligge tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. •Elevene må kunne vurdere eget arbeid og også arbeidet til hverandre. •Lærerne må inneha kompetanse i elevvurdering og hvordan man utvikler kriterier. •Lærerne og skolen må samarbeide om arbeidet med elevvurdering. Dette gjelder ikke minst når det skal settes karakter på elevarbeider. Samarbeidet må foregå både på skoler og mellom skoler.

16 16 De viktigste argumentene for nasjonale vurderingskriterier er at de kan • bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå • bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene • styrke elevenes rettssikkerhet • styrke vurdering av den enkelte elev underveis gjennom presise faglige tilbakemeldinger • sikre sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering • fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte • støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering

17 17 Motargumenter og dilemmaer Nasjonale vurderingskriterier kan oppfattes som • en læreplan i læreplanen dersom ikke forskjellen på og forholdet mellom kompetansemål og vurderingskriterier blir grundig redegjort for • En konkurrerende læreplan dersom kriteriene bare vektlegger noen av kompetansemålene • en skjult innføring av karakterer på barnetrinnet • en mistillitserklæring til lærerprofesjonaliteten • tilstrekkelig i seg selv slik at det blir unødvendig å utarbeide vurderingskriterier på lokalt nivå

18 18 Evalueringen av L-97 viser •Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav •Aktiviteter blir mål i seg selv, er tilfeldige •Oppsummeringer mangler •Korrigerende tilbakemeldinger er sjeldne

19 Vurdering – Forskrift til Opplæringslova kap. 3 •Individrelatert og kompetansebasert vurdering. •Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i faget. •Elevforutsetninger skal ikke trekkes inn i vurderingen i fag. •Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringa og hva som blir vektlagt ved vurderingen av elevens kompetanse. •Underveis- og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringa.

20 Underveisvurdering i fag

21 Vurderingskriterier eller grad av måloppnåelse •Eksempler i naturfag 21

22 Naturfag og elevvurdering •Internasjonale tester: TIMSS og PISA •Nasjonale prøver •Oppgavebank for elever eller lærere i naturfag •Osloprøven…. 22

23 Nasjonale prøver i naturfag…..? •Nasjonale prøver gir signal om hva myndighetene prioriterer •Kvalitetsmeldingen åpner for nasjonale utvalgsprøver i fag •Må kunne dokumentere et nasjonalt nivå •Ønsker å oppnå mer likartet vurderingspraksis •Resultatene må kunne sammenliknes over tid 23

24 Litt om Naturfagsenteret

25 25 Vår visjon Kompetanse Inspirasjon Mangfold Engasjement iNaturfag

26 26 Våre verdier Naturfag •utfordrer vårt intellekt, våre holdninger og våre følelser •er allmenndannende og en del av vår kultur •læres gjennom både individuelle og sosiale prosesser •er grunnlaget for vår velstand

27 Ambisjonsnivå •Være relevant •Bli brukt •Gjøre en forskjell 27

28 28 Oppdrag til sentrene •Avdekke kompetansebehov •Ha ansvar for at tilbud innen kompetanseheving blir praksisnære •Formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid til praksisfeltet •Spre kunnskap om gode metoder og arbeidsmåter •Samarbeide med andre nasjonale sentre for å bidra til helhetlig innsats •Koordinere nettverk for kompetanseutvikling på sine områder

29 29 Tidsskrifter Naturfag •Første nummer kom våren 2005 •Kommer ut med to nummer i året. Gratis fra 2009 NORDINA •Forskningstidsskrift for naturfagdidaktikk •Første nummer kom sommeren 2005 •Nordisk •2-3 nummer i året KIMEN •Skriftserie

30 30 Tidsskriftet Naturfag Eksempler på temanummer som handler om implementering av læreplanene i naturfagene: •Forskerspiren •Grunnleggende ferdigheter i naturfag •Verdensrommet •Bærekraftig utvikling •Digital kompetanse i naturfag •Energi •Vurdering •Argumentasjon i naturfag •Darwinåret (kommer)

31 31 Andre ressurser fra Naturfagsenteret: Nettsteder: •www.naturfagsenteret.nowww.naturfagsenteret.no •www.naturfag.nowww.naturfag.no •www.viten.nowww.viten.no •www.miljolare.no og •www.natursekken.no eller Årlig naturfagkonferanse: •Nasjonal naturfagkonferansen på Blindern i Oslo i slutten av oktober hvert år •Barnehagekonferanse om naturfag: forskerspiren i barnehager •Medarrangør av to realfagkonferansen

32 32 Forskningsområder •GLA` i naturfag: Gode Lærings- og Arbeidsmetoder i naturfag –Elevprodukt –Viten.no –Forskerføtter og leserøtter –Explora: et nordisk prosjekt •re:K:rutt – Realfag – Kjønn – Rekruttering –Vilje-con-valg –IRIS •Vurdering i naturfag –Vurdering for læring –Osloprøven –Nasjonale prøver i naturfag 32

33 33 Nettverk •Kompetansenettverk for lærerutdannere i naturfag •Energinettverk •ENOVA/Regnmakerne •Nettverk for ressurslærere ved Innlandet vitensenter •Nettverk for geofaglærere i vgs

34 34 Om Nettverket… •Formålet med Nettverk for kompetanseutvikling er å bidra til kvalitetssikring av kompetanseutviklingen i tråd med Kunnskapsløftet, blant annet gjennom erfaringsspredning •Bidra til å koordinere kompetanseutvikling som tilbys •Spre informasjon om Kunnskapsløftet •Heve institusjonenes kompetanse som tilbydere •Sørge for erfaringsspredning til grunnutdanningen i lærerutdanningen

35 Samarbeidsrelasjoner •ENOVA – Regnmakerne: Energiundervisning på barnetrinn •Statens vegvesen: ToD og ToF •StatoilHydro •NHO/NITO •Vilje-con-valg: 8 organisasjoner spleiser •Shell 35

36 Deltar i styret •Gea Norvegica •Forskerfabrikken •Tycho Brahe instituttet AS •NAROM •Nasjonalt nettverk for naturfagutdannere (NNN) 36

37 Nye oppgaver fra Udir/departementet •Handlingsplan for undervisning om bærekraftig utvikling •Strategiplan for realfagene: Tiltaksplanen •Den naturlige skolesekken •Nasjonal prøve i naturfag •Veiledende årsplaner i naturfag 37

38 Strategiplanen: Et felles løft for realfagene •Siste tiltaksplan i 2009 innenfor perioden •Varslet ny strategiplan (eller noe tilsvarende) fra 2010 •Mange ulike aktører, men Udir har overført ansvaret for sine tiltak til de nasjonale sentrene, det vil si Matematikksenteret og Naturfagsenteret •Har strategiplanen virket? –Resultater på prøver og tester –Søkning til ingeniørutdanning 38

39 Strategiens overordnete mål: •Styrke kompetansen i realfag i hele utdanningssystemet, i arbeidslivet og hos allmennheten •Øke rekrutteringen til arbeidsliv og utdanning innen realfagene •Fremme positive holdninger til realfag hos alle i utdanningssystemet og hos allmennheten 39

40 Målområder i tiltaksplanen •Styrke realfagene i barnehage og grunnopplæringen •Styrke lærerkompetansen og lærerutdanningen •Utvikling av realfagene i høyere utdanning og forskning •Tilføre norsk arbeidsliv realfaglig kompetanse •Øke realfagkompetansen og styrke formidling til allmennheten 40

41 Tiltaksplanen i 2009 legger vekt på •Bedre rekruttering til realfag i vgs og høyere utdanning •Økt interesse for realfag gjennom bruk av gode rollemodeller •Høyere kompetanse i realfag for elever og lærere i Grunnopplæringen •Styrket innsats i realfag i UH-sektoren og i forskning 41

42 Evaluering av tidligere tiltaksplaner •Må sikre bedre lokal forankring, målbare mål og resultatrapportering •Ansvar må plasseres tydeligere hos aktørene •Styrke fagdidaktisk og fagkompetanse hos lærere i grunnskolen •Synliggjøre nytteverdien av realfagene både i samfunnet og i klasserommet 42

43 Rekruttering - eksempler •Styrke kunnskapsgrunnlaget om rekruttering til realfagene •Rekruttering av lærere i realfag •Utnytte Astronomiåret •Utnytte Darwinåret •Utnytte Polaråret 43

44 Prosjekter som allerede er i gang •Videreutvikle og formidle arbeidsmåter i realfag i hele utdanningsløpet •Utviklingsprogram for gode arbeidsmåter i realfagene •Støtte og videreutvikle realfagkonkurransene •Videreutvikle Nysgjerrigper •Utvikle tiltak for å styrke utstyrssituasjonen i realfag •Videreutvikle bruk av IKT i realfagene 44

45 Styrket lærerkompetanse og lærerutdanning •Videreutdanning: mer langsiktig og systematisk •Styrke tilbydersiden •Krav til kompetanse for tilsetting i flere fag!!?? •Ny lærerutdanning for grunnskolen med større krav til faglighet 45

46 Andre tiltak •Oppgavebank •Geoprogrammet •TeknIn •Nye viten.no: gir nye muligheter •Utviklings og forskningsprosjekter 46


Laste ned ppt "1 Danskebåten 25. januar 2010 Anders Isnes. Program Naturfagplanens innhold og utfordringer Testing og prøver i naturfag i Norge Utvikling av en vurderingskultur."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google