Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gode råd er ikke dyre! Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom det kommunale rådet for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen (kortversjon)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gode råd er ikke dyre! Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom det kommunale rådet for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen (kortversjon)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gode råd er ikke dyre! Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom det kommunale rådet for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen (kortversjon)

2 Husk! •Dokumentet ”Gode råd er ikke dyre” må ikke forveksles med Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv til lov om kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Se Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv til loven (A-28/1007). •Gode råd er ikke dyre! er basert på rådsmedlemmers erfaringer og ønsker. •Det er ikke en nasjonal veileder.

3 Hefte for hvem? •Nyvalgte rådsmedlemmer (og andre rådsmedlemmer) •Kommuneadministrasjon og kommunepolitikere Viktig! Lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede og krav om universell utforming  Mer behov for brukermedvirkning!

4 Hensikt •Gi nyttige tips. •Inspirere til å bli medlem av rådet. •Vise rådet som kompetanseorgan. •Formidle at rådet trengs! Gode tilgjengelige omgivelser og tjenester er i alles interesse!

5 Innhold •Bakgrunn for heftet •Generelt om rådets rolle og funksjon •Universell utforming i planarbeid – oppgaver og prosess •Kompetansebehov •Nyttige verktøy •Ressursmiljøer – lenker Arbeid med universell utforming vil være et av rådets viktigste oppgave i de nærmeste årene!

6 Rådets viktigste funksjon •Ivareta funksjonshemmedes interesser og behov •Samhandlings og rådgivende organ – ikke individsaker! •Innspill fra samlet råd •Ikke politisk organ •Ikke klageorgan Målet er likestilling og deltakelse. Det gjelder å få innflytelse og gjennomslag!

7 Sammensetning av rådet •De fleste mener at både leder og nestleder bør velges fra en brukerorganisasjon. •Andre mener en oppnår bedre forankring, bedre samhandling og mer reell innflytelse når nestleder er politisk valgt. Men flertallet av representantene bør være fra funksjonshemmedes organisasjoner!

8 Forholdet råd-organisasjoner •Uttalelser fra rådet må ikke erstatte råd fra organisasjonene. Det er viktig å skille mellom råd og organisasjon, slik at en blir bevisst de rollene og mulighetene begge har. •Det mest hensiktsmessige vil være at organisasjonene og rådet diskuterer sine uttalelser i rådet før de avgir uttalelse. Slik kan de bli gjensidig orientert om synspunkter.

9 Grafisk framstilling av forholdet mellom, rådet, organisasjonene og kommunen Illustrasjonen viser med linjer/piler hvordan ulike organisasjoner sender representerer til rådet. Et samlet råd gir innspill til ulike kommuneetater som helse/omsorg, kirke, kultur, sosiale tjenester, bydrift, byutvikling, plankontor og byggesaker. Organisasjonene kan også gi separate innspill til disse etatene uten å gå gjennom rådet.

10 Sekretæren •Uunnværlig i rådet! •Bør være høyt oppe i den kommunale administrasjon •Fast ansatt •Minimum 50 % stilling •Kommunens viktigste kontaktledd inn til rådet Vite mer om sekretærens oppgaver? Se ressursheftet!

11 Sekretærens mange oppgaver Illustrasjon som viser to personer ved et bord, trolig leder og sekretær av rådet. De ser ut til å diskutere saker som skal opp i rådet. Leder har skjegg og briller sitter i rullestol, med papirer og mobil foran seg på bordet. Han synes å være en erfaren brukerrepresentant. Sekretæren (en kvinne) sitter foran pc-en. Illustrasjonen har en rekke runde ringer med stikkord over noen av sekretærens oppgaver.

12 Hvordan få god forankring i kommunen? •Sentral plassering av rådet; ikke under én sektor •Møtelokaler i rådhus eller sentral kommunal bygning •Tilgang til internett og kommunens sider. Lokalene må være tilgjengelige for alle brukergrupper!

13 Rådets oppgaver •Kjerneoppgaver: Fysisk tilgjengelighet og tjenestetilbud •Fremme saker for utredning •Observatørstatus i ulike politiske utvalg •Invitere brukerorganisasjonene minimum to ganger i året. •Høringsinstans m.m. Husk: Rådene kan lett ”drukne” i detaljsaker. Det tar tid og oppmerksomhet bort fra det overordnede og prinsipielle arbeidet.

14 Rutiner for samhandling •Likt årshjul for kommuneadministrasjonen og rådet •Anbefalt møtetid: minimum én gang i måneden •Møteinnkalling 14 dager i forveien •Sakene sendes rådet i god tid •Møtepapirer både i trykt og elektronisk format •Egen nettside for rådets arbeid!

15 Hva er rådets oppgaver? På denne illustrasjonen ser vi inn i et møtelokale hvor rådsmedlemmer ser ut til å være i ferd med å starte møtet. Ved døren står en dame (trolig et annet av medlemmene i rådet). Hun spør om rapporten om universell utforming fra kommunen er klar. Like ved står en eldre dame med rullator som vil at rådet skal gjøre noe med hjemmehjelpen som skrur lokkene alt for hardt igjen.

16 Ulike roller 1.Representant og koordinator for brukerbehov – talerør på vegne av hele rådet – representant for alle funksjonshemmede 2.Dialogrolle - løsningsorientert, åpen konstruktiv dialog, lojal mot vedtak i rådet 3.”Det aktive rådsmedlemmet” -premissleverandør -Husk: Rådet er viktig for kommunale myndigheter. Men rollen som rådsmedlem er ulik rollen som representant for en brukerorganisasjon!

17 Mangfoldet Tegningen viser 9 representanter for mangfoldet i befolkningen som vil møte ulike barrierer i samfunnet. Vi ser en mann med maske (sannsynlig astmatiker), en eldre dame med rullator og stokk, en ung gutt i rullestol, en ung mann med store muskler som skyver en tralle med kasser, en ung gutt med brukket bein og krykke, en blind dame med førerhund, en jente på moped, et barn på trehjulsykkel og en bestefar (eller far?) som er ute og triller på en barnevogn.

18 Budsjett •Samme godtgjørelse som bystyrerepresentanter •Leder lønnet for minst én arbeidsdag pr uke. •Dessuten dekning av utgifter til: –Møter –Forberedelse til møter –Reiser –Alle aktiviteter som inngår i rådets arbeid –Kompetanseheving Nødvendig kompensering er signal om at kommunen ser på rådet som likeverdig samarbeidspartner. Spesielt viktig når diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trår i kraft.

19 Rådets rolle i planprosesser •Kvalitetssikring: kommunens ansvar •Bistå kommunen med å sette krav til planlegger – påpeke hindringer – foreslå konkrete løsninger •En viss basiskunnskap, men rådsmedlemmer er brukereksperter, ikke ansvarlige fagfolk. Ansvarlige myndigheter må legge opp til gode rutiner og kompetanseoverføring i alle ledd, også i rådet.

20 Være konstruktiv og løsningsorientert Denne tegningen viser tre rådsmedlemmer, to menn og en kvinne, som får forklart utbyggingsplanene (?) i kommunen. Arkitekten har bart, flippskjegg, briller og alpelue og har en bunke papirer under armen. Han peker på og forklarer en modell av et friluftområde. De tre rådmedlemmene er tydeligvis ikke enige. Rullestolsbrukeren synes å ha fått kravene innfridd, noe han viser med begge tomlene opp. Den andre mannen peker fornøyd ned på parkeringsplassen, damen viser tydelig med håndbevegelse og ansiktsuttrykk at noe i planene ikke er bra.

21 ’Tilgjengelighetseksperter’ •I større kommuner kan det med fordel etableres en liten gruppe (2-4 personer), som får spesiell kompetanse på universell utforming. •Kommunen bør legge til rette for å gi gruppen spesiell kompetanse på universell utforming som strategi. •En viktig oppgave vil være å få innspill fra ulike brukerorganisasjoner.

22 Spesialisering i rådet? Tegningen viser et rådsmedlem som sitter ved et bord med en rekke tegninger foran seg. Ved siden av ham sitter en eldre mann med skjegg og en bok foran seg, og en yngre dame som peker på tegningene. Mannen med tegningene foran seg ser oppgitt ut. Han forstår ikke tegningene og spør om noen kan hjelpe.

23 Brukermedvirkning når? Samrådsmøte •Det er i samrådsmøte mulighet for å gi innspill vedrørende universell utforming tidlig i planarbeidet. Offentlig ettersyn og høring •Rådet bør stå på liste over høringsinstanser og ha mulighet for å gi uttalelser; skriftlig eller muntlig. Brukermedvirkning må skje i en fase hvor det ennå er mulig å gjøre forandringer. Når detaljene er lagt, kan det være for sent med innspill!

24 = Medvirkning fra rådet for funksjonshemmede Regulerings-planprosess – grafisk framstilling Oppstart møte Samråd Planforslag Behandling i bygnings- råd Offentlig- utleggelse og høring Politisk behandling av reguleringsplan Ferdig regulerings- plan Kunngjøring

25 Byggesaker Dilemma Rådets rolle i byggesaker er begrenset når kommunen selv ikke er utbygger. Mulighetene er større når kommunen selv er utbygger. Viktig! –bevissthet om hvilken hatt representantene har på. Skal de gi råd til en privat utbygger må de representere sine organisasjoner. –Alle involverte parter må være klar over dette. I slike saker må representanten tilkjennegi sin rolle.

26 Bevissthet om rolle i byggesaker •Tegning som viser en person med tre ulike hatter, en alpelue på hodet, en flosshatt i høyre hånd og en meksikansk hatt i venstre.

27 Kompetansebehov •Basiskunnskap på viktige områder gjør det lettere å blir hørt og kunne utføre oppgavene som rådsmedlem på best mulig måte. •Også politikere, administrasjon og fagpersoner i kommunen har behov for kunnskap. –må bli mer lydhøre –må utvikle gode samarbeidsrutiner Dersom deler av opplæringen skjer sammen med folkevalgte, eldreråd, ungdomsråd og råd for funksjonshemmede, vil dette kunne skape synergieffekt og føre til kompetanseoverføring og bedre samarbeid.

28 Viktig basiskompetanse Bilde av to personer som viser fram kursbevis. Jenta i den elektrisk e rullestolen er sertifisert ekspert i universell utforming og mannen med høreapparat har kursbevis i tilgjengelighet.

29 A. Kunnskap om rådets oppgaver og roller •Ansvarlige kommunale myndigheters ansvar •Gis til alle ny medlemmer av rådet. •Når? Ved oppstart •Fylkesrådet for funksjonshemmede bør bistå kommunen i opplæringen.

30 B. Kunnskap om brukerbehov •Brukerorganisasjonens ansvar å kvalifisere representantene •Regionale kurs •Forståelse for og kunnskap om andre gruppers behov også viktig. Rådet skal først og fremst ha kunnskap om funksjonshemmende barrierer og tilgjengelighet, ikke bare individuelle behov.

31 Hvilke barrierer møter innbyggerne i kommunen? Tegning av et friluftsområde mot en strand hvor solen er i ferd med å stå opp eller kanskje gå ned. En dame i rullestol har nettopp kommet ut av bilen sin som vi ser noe av til venstre i bildet. Damen kommer ikke ned til stranden fordi veien ned er sperret med en stor bom. Ved bommen står et skilt: Til stranden, kun gående.

32 C. Kunnskap om universell utforming •Kurs i regi av ulike lag, organisasjoner og kommuner •Basiskunnskap om universell utforming som strategi er viktig. •Felles kurs med kommunens representanter gir økt felles forståelse for universell utforming som strategi. Viktig! Universell utforming er ikke et mål, men en strategi. Målet er deltakelse og tilgjengelighet for alle.

33 Sørge for trygge omgivelser for alle Tegning av en blind kvinne med hvit stokk som beveger seg langs et fortau. Hun beveger seg mot et reklameskilt (Salg 50 %) som står midt på fortauet. Litt lenger bort er adkomsten nesten sperret av en moped som er parkert ved siden av en avfallskontainer.

34 D. Kunnskap om kommunens oppgaver, saksgang og organisering •Ansvar for opplæring ligger hos kommunale myndigheter •Må bli del av folkevalgtopplæringen! •Rådet må få tilleggsopplæring slik at de skiller rådets rolle fra de folkevalgtes. Partipolitikk må unngås i rådet. •Opplæringsplan Kommunens nettside vil kunne være en viktig supplerende informasjonskilde!

35 E. Kunnskap om lovverk •Det viktige er å vite formålet med den aktuelle loven og hvor en kan finne den. Å gå inn på Lovdata (www.lovdata.no) er det enkleste.www.lovdata.no •Sekretærens oppgave å gi medlemmene informasjon om aktuelt lovverk •Kopier i permer Endringer i lovverk skjer ofte, slik at en må holde seg oppdatert.

36 F. Kunnskap om arbeids- og samarbeidsformer Noen eksempler: •Arbeidsutvalg som kan ta hurtige avgjørelser •Interkommunale nettverk NB! Spesielt viktig i små kommuner •Tale- og forslagsrett i ulike utvalg •Spesialisere – og prioritere •Brukerbank

37 Nyttig med brukerbank Bilde av en bank med stort skilt hvor det står Kommunens brukerbank over skranken. Damen bak skranken spør tre personer hva hun kan hjelpe med. Personene som ønsker å ta ut en bruker hver, er tydeligvis fra kommunen. Disse er ordføreren (med ordførerkjede), en person fra teknisk etat (med lang målestokk og hjelm) og en dame fra helse- og sosialetaten (med stetoskop og annet medisinsk utstyr).

38 G. Kompetanse i kommunikasjonsformer og møtekultur •Kurs i kommunikasjon og forhandlingsteknikk? •Måten en legger fram en sak på, kan være viktig for å bli hørt. Gode spørsmål får motparten til å tenke. •God møtekultur kan være bl.a.: –Et klart og ikke for omfattende program. –Visshet om hva som må prioriteres. God møteledelse og møtestruktur viser respekt for andres tid!

39 Gode råd! •Arbeid på alle områder av interesse for brukere. •Vit hvor du kan hente mer kunnskap. •Være bevisst målet/hensikten med rådet. Går utviklingen i riktig retning? Oppnår en resultater? Hvis rådene ikke blir fulgt, bør det få konsekvenser? •Tenk på universell utforming. •Ta med engasjementet og få samspill med de andre medlemmene.

40 •La sekretæren regissere. •Ha felles mål for arbeidet. •Aksepter at en kan gjøre feil. •Snakk med én stemme. Hvis rådet ikke står sammen, kan for eksempel byggherren gå runden til han finner en som gir det han selv ønsker. •Vær aktiv, vis samarbeidsvilje, respekt, romslighet og takhøyde.

41 •Lær, lytt, spør, kom med forslag. •Vær positiv og gi ros når det passer. Sett pris på andres vilje og kunnskap. •Vær saklig og oppmuntre til dialog. Ikke gå i skyttergravene. •Vær tålmodig. Hvilke virkemidler har man? Dialog er ikke et mål i seg selv. Hvor hurtig forventer man resultater? •Det tar tid å endre holdninger!

42 Husk at Gode råd er ikke dyre! Les mer i hovedheftet!


Laste ned ppt "Gode råd er ikke dyre! Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom det kommunale rådet for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen (kortversjon)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google