Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

+ VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS Symposium 4,ved Den anden Nordisk Fagdidaktikk konference, Middelfart, Danmark, 13. – 15.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "+ VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS Symposium 4,ved Den anden Nordisk Fagdidaktikk konference, Middelfart, Danmark, 13. – 15."— Utskrift av presentasjonen:

1 + VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS Symposium 4,ved Den anden Nordisk Fagdidaktikk konference, Middelfart, Danmark, 13. – 15. mai 2009 GOLEM prosjektet har til hensikt å skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsmiljøsystemer (LMS) i en pedagogisk sammenheng med spesiell fokus på innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer

2 + Litt om Golemlegenden... Det finnes mange Golem-fortellinger i jødisk folketro. Den mest kjente er historien om Rabbiner Loew i Praha som levde på 1500-tallet, og som skal ha laget et golem for å beskytte Josefov-gettoen mot antisemittiske angrep. Ifølge legenden laget han et vesen fra jord fra Vatlava-elvens bredde og ga det liv ved å blåse Guds navn inn i det. Golemen fungerte en stund som trofast hjelper, men begynte etter hvert å utvikle sin egen vilje og ble voldelig og destruktiv. Rabbineren ble nødt til å ufarliggjøre Golemen ved å ta ånden ut av ham. Legenden sier at restene fra Golemen finnes fortsatt i en kiste i loftet til Altneuschulen i Praha.

3 + Presentasjoner  Tjalve G. Madsen: Læringsplattformer – et instrumentalistisk blindspor?  Monica Johannesen: Entusiasten, skeptikeren og den atypiske: Om holdninger til elektroniske flervalgsprøver blant lærere i profesjonsstudier  Kirsten Klæbo: Bruk av LMS i kunstfaglig virksomhet, med fokus på fagdidaktiske erfaringer  Jon Amundsen og Hilde Harnæs: LMS som støtte for studentenes praksisopplæring  Diskussion og afrunding

4 + Entusiasten, skeptikeren og den atypiske Om holdninger til elektroniske flervalgsprøver blant lærere i profesjonsstudier Presentasjon for Symposium ved den 2. Nordiske Fagdidaktikk konferanse Middelfart, 13. Mai 2009 Monica Johannesen

5 + Praksisfellesskap Vi hører alle hjemme i et praksisfelleskap (Wenger 1998) Wengers sosiale teori om læring setter fokus på: Praksis: læring som å gjøre Fellesskap: læring som tilhørlighet Mening: læring som erfaring Identitet: læring som ”becoming” Prakisfelleskap er sted for å:  bearbeide mening  utvikle identitet og deltakelse

6 + Identitet Identitet dreier seg om sosial dannelse av en person og må ses i sammenheng med evnen (power) til å forme denne gjennom forhandlinger (negotiability) i meningsdannelse Identitet dannes i et samspill av identifikasjon med og forhandling om mening gjennom både deltakelse og ikke- deltakelse i praksisfelleskaper (les: profesjon) Identiteter skapes gjennom  Engasjement  Forestillingsevne (imagination)  Tilpasning (alignment)

7 + Profesjonsidentitet Epistemic Culture (Knorr Cetina 1999)  Kultur som skaper og berettiger kunnskap  Kan støttes av teknologiske artefakter i form av kunnskapsobjekter  Kunnskapsobjekter: kan skape ”communities in thought”  Grunnlag for utvikling av individuell og profesjonell identitet

8 + Læringssyn – en del av en profesjonsidentitet?  Klassisk typologi av læringsteorier:  Behavouristiske læringsteorier (Skinner)  Kognitive/konstruktivistiske læringsteorier (Piaget)  Sosio-kulturelle /sosialkonstruktivistiske læringsteorier (Lave&Wenger/Vygotsky)

9 + Hva lurer vi på?  Hvordan bruker lærere i profesjonsstudier flervalgsprøver i egen didaktisk praksis?  Hva er deres generelle holding til flervalgsprøver?  Relaterer denne holdningen seg til de læringssyn som antas å være dominerende i deres profesjonsutdanning?

10 + Aktør-nettverksteori  For å beskrive, belyse og forstå den praksis vi har observert har vi benyttet Aktør-nettverksteori (ANT)  ANT er en teori/metode for å beskrive relasjonen teknologi og sosiale systemer  Non-human actor – aktant  Principle of generalized symmetry (ser på teknologi og sosiale systemer som likeverdige)  ANT har et godt begrepsapparat for å beskrive endringsprosesser, slik som identitetsskaping inscriptiontranslation enrolmentallied alignmentblack-boxing

11 + Hvordan har vi gått fram?  Tre ulike profesjonsutdanninger ved en høgskole  Lærerutdanning, Ingeniørutdanning og sykepleieutdanning  Intervju og indirekte observasjon  Innledende intervju  Dagbokføring (logg)  Oppfølgingsintervju  Koding og klassifisering ved hjelp av CAQDAS og Aktør- nettverksteori (ANT)

12 + Hva har vi funnet? Ingeniørutdanningen  Høy bevissthet om hvilken læring flervalgsprøver støtter  En viss skeptisk til hva slags læring slike systemer støtter  Men også godt kjent med fallgruver og muligheter systemet gir  Ansett og brukt som en hensiktsmessig måte å måle kunnskap og gi karakterer på  Nyttig for å hindre juksing  Er klar over hva som er inskribert i systemet og bruker det i henhold til dette

13 + Hva har vi funnet? Lærerutdanningen  Motforestillinger uten å ha prøvd det selv  Påstand: Flervalgsprøver dreier seg om behvouristisk og kognitiv læring!  Dette er ikke noe vi vil at våre studenter skal bruke tid på  Førforståelse bygd på antagelser (imagination) av hva prøvene kan brukes til  Egner seg kun i eksakte vitenskaper  Kan være nyttig til drill  Men egner seg ikke for utvikling av didaktisk forståelse  Antar hva som er inskribert i systemet og ser ingen grunn til å endre på dette.

14 + Hva har vi funnet? Sykepleierutdanningen  Ved en tilfeldighet har man oppdaget at studenter kan lage prøver, ikke bare brukere med lærerrettigheter. Hva kan vi bruke dette til?  La studentene lage prøver til hverandre og hjelpe hverandre til å lese et ”kjedelig” pensum. Dette er gøy!  Forelesningstid må brukes til å diskutere kriterier for gode spørsmål og kompleksiteten i profesjonsområdet  Tilbakemelding på medstudenters spørsmål inngår i mappevurderingen  Flervalgsprøvene fungerer som allierte, både for lærere som vil engasjere studenter og for medstudenter som skal gjennom et stort pensum  Oversetter flervalgsprøve til et sosio-kulturelt redskap for læring

15 + Hva kan vi forstå?  IU og LU: Bruker og forstår systemet i tråd med dets ”image” (inskripsjon) og i tråd med praksisfelleskapets uttrykte læringssyn (identiet)  SU:. Det forhandles mellom flervalgsprøvens inskriberte identitet og kunnskapsområdet som representerer sykepleiens praksisfelleskap. Ny identiet og nye meninger dannes. Praktisk tilnærming til en formidlingsoppgave (kjedelig pensum) omgjøres (translate) til en nyttig sosial læring  Et spørsmål om å åpne svarte bokser?  Hva er et prøve-vertkøy?  Hva er god læring?  Hva understøtter god læring?

16 + Oppsummering


Laste ned ppt "+ VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS Symposium 4,ved Den anden Nordisk Fagdidaktikk konference, Middelfart, Danmark, 13. – 15."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google