Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III 20.06.2014 1 IV: MOTSTRID OG HARMONISERING.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III 20.06.2014 1 IV: MOTSTRID OG HARMONISERING."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III IV: MOTSTRID OG HARMONISERING.

2 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III I.HARMONISERING AV RETTSKILDEFAKTORER n A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer. n Lovtekst. -Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer) at det ligger en enhetlig tanke bak. -Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter - tekstbiter.

3 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Ulike uttalelser i forarbeider. n Det formelle utgangspunktet: -Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen -Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin tilslutning -I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje n Den inverse kvalitetsvurdering: -Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen vi kommer.

4 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Publikumssedvaner, rettsoppfatninger n Nyere går foran eldre n Men den nye sedvanen må beskrives: -Supplerer den, erstatter den eller slår den bare den eldre sedvanen i hjel? »Spesialregel, ny regel eller bare sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast praksis?

5 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Rettspraksis. n Trinnhøyere og nyere går foran. n Problem: Tolking av nyere dom -Bare en begrenset modifikasjon av eldre praksis, eller et brudd eller en innvarsling av et brudd? -Høyesteretts gradualistiske fremgangsmåte utydeliggjør utsletting av prejudikater

6 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III B Motstrid mellom ulikeartede rettskildefaktorer n Ingen enkel 7 på topp liste, men ulik vekt i utgangspunktet: n Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst n Forarbeider normalt også tunge n Annen rettsanvendelsespraksis varierer n Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status som argument, men stor reell betydning?

7 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Formålsløst å foreta en abstrakt rangering. n Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere faktorer. n Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte igjennom: n Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med særlig styrke n Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter den løsning som disse tilsier. n Men andre forhold enn rettskildefaktorenes karakter vil være langt viktigere.

8 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Særlig viktig n Hvor sterkt og entydig vedkommende rettskildefaktorer trekker i den aktuelle retning. -Høyesterettsdommer »En eller flere? »Nye eller gamle? »Plenumsdommer? »Dissens?

9 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Uttalelser i dommer eller forarbeider: n Hvor klare og utvetydige er de aktuelle uttalelsene? n Står de sentralt i dommen eller forarbeidene? n Har de øvrige dommere eller lovkonsipister og lovgivere har sluttet seg til dette?

10 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Forvaltningspraksis n Hvor fast og langvarig? n Hvor stor grunn er det til å legge vekt på den? n Hvilke interesser blir skadelidende hvis man fraviker den det tolkingsstandpunkt som er lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det gjelder et bestemt rettsspørsmål?

11 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Reelle hensyn: n Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller dens forarbeider? n Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i lovverket? n Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å ivareta? n Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer kontroversielle hensyn av perifer karakter? n Hvor stor betydning konkret?

12 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Sedvaner og rettsoppfatninger: n Hvor fast og utbredt? n Hvor store skadevirkninger vil det kunne få om vi nå fraviker denne ved rettsanvendelsen?

13 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Lovteksten n Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige forståelse er det spørsmål om? n Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne? n Hvor store skadevirkninger? n Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet? n Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet? -Bevisst valgt formulering? -Upresis språkbruk? -Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk? »Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811) -Vet vi hva lovgiver mener nå?

14 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Rettskildemessig vekt et «produkt» av: n Generell rettskildemessig vekt -rettskildefaktorens «egenvekt» n og n Konkret utsagnsstyrke -hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete sammenheng n Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand» når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke opplagt. n Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den konkrete sammenheng

15 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III II.LEGALITETSPRINSIPPET SOM RETTSKILDEFAKTOR n Legalitetsprinsippets rettslige status n Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle plan -Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler n Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete rettsregel. n En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse -Og dermed også om avveiningen mellom ulike rettskildefaktorer.

16 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Praktisk viktigere konsekvenser for konkret rettskildebruk n Spørsmål om når det foreligger en heteronom kompetanse og om hvor langt denne rekker n Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for faktiske handlinger. -I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks. overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra kompetent organ. »Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)

17 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Offentligrettslig heteronom kompetanse n (a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må foreligge for en rettsregel om heteronom kompetanse? n (b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret? n Særtilfelle av generell rettskildemessig problemstilling: -Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?

18 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Spørsmålet om tilstrekkelig rettskildemessig grunnlag som en generell problemstilling ved all rettsanvendelse n Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i forbrukerkjøp? n Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp? n Problemstillingen mao. ikke enestående for forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering av temaet her?

19 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Det praktiske problem: n Ikke om det finnes en lovbestemmelse, men om den lovregel som påberopes dekker den aktuelle myndighetsutøving. n Spørsmål om skjerpet krav til det foreliggende rettskildemateriale begrunnet i vern av borgeren.

20 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Regelens begrunnelse styrer dens anvendelse. n Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det rettskildemessige grunnlag (samlet) n Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov n Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi inngripende n Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak n Forholdsmessighetsprinsippet

21 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Rettskildestandard i forvaltningsretten: n Rt s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i medhold av en midlertidig beordringslov. -Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres -To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse her. -Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.

22 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Rt s (foringsstansdommen) n Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett. n Fiskeoppdrettsloven § 13: - «Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk av for, og krav til faglig kompetanse.» n Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305): - Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes» n Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306) n Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)

23 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III III.MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER. n A.Når foreligger det motstrid mellom rettsregler? Partiell motstrid Total motstrid Total/partiell motstrid

24 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Problemsituasjonen: n Sammenfallende forhold på vilkårssiden, artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv 1 og Rv 2) n Løsningsmuligheter: n (1) Kumulative virkninger -Rv 1 + Rv 2? »(F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese) n (2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer n (3) Motstridsregel avgjør -Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.

25 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III n Vår tema: Reelle motstridsregler »Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for rettskildebruken -(i)Harmonisering: Vilkår Rettsv. 1Rettsv. 2 Kumulerte rettsvirkninger Innskrenkende tolking Harmonisert rettsregel

26 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Vilkår Rettsv. 1Rettsv. 2 (ii)Motstrid Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes Hel eller delvis motstrid Én av dem må vike Men hvem? Lex superior Lex posterior Lex specialis

27 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Lex superior-regelen u Et uttrykk for kompetansepyramiden. B Motstrid mellom skrevne rettsregler

28 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Lex posteriorregelen n Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede. »Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side eldre. n PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE DETTE I DET KONKRETE TILFELLE? -Konkret tolking. »Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving n Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler er «gulvet» for krav til saksbehandlingen n Fører over i:

29 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Lex specialisregelen -En tolkingsregel som modifiserer lex posterior- prinsippet. » Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn på vedkommende sektor. »Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver? n Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav mot kommisjonæren) sammenholdt med Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd).

30 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Den internasjonale dimensjon: n Særlig velkjente trinnhøydelovregler : -Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2, Menneskerettsloven § 3. n Grl. § 110 c: -“Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.» »Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte menneskerettskonvensjoner? n Kompetanseproblemet: -Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved internasjonal avtale?

31 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i motstridsituasjoner n Gjennomslagskraften av publikumssedvaner. n Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt: » Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov eller i medhold av lov. n I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne trenge lov til side, selv rent lokalt. » Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller. n Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste statsorganer. n Høy terskel for at anses som bindende rettsregel n Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.

32 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III D. Gjennomslagskraften av domstolspraksis n Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene, ikke skape dem. » Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan. n Men realiteten er en annen: »Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til enhver tid bestemmende. »Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.

33 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Rettspraksis har samme trinnhøyde som den rettsregel den omhandler n Høyesteretts tolking av Grunnloven n Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne -I alle fall for Høyesterett n Høyesteretts bundethet dermed ikke et spørsmål om trinnhøyde, men om prejudikatlærens innhold og praktisering

34 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Gjennomslagskraften av forvaltningspraksis: n Hovedproblemstilling; skillet mellom »(i) Forvaltningspraksis som angår utøving av forvaltningsskjønnet, og »(ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og følgelig av potensiell rettskildemessig vekt. n Utgangspunkt og dominerende hovedregel: -Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål: »Lovtolking »Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) : n Om vilkårene for omgjøring til skade for en part n Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.

35 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Det skal mye til for at forvaltningspraksis får lovs kraft n Dette gjelder både : n offensivt; til å trenge lovbestemmelser til side eller oppfylle kravet om lovhjemmel, og n defensivt, slik at lovvedtak må til for at organet skal kunne fravike praksis.

36 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Forvaltningspraksis som ikke klart er rettsanvendelse, normalt bare vernet av likhetsprinsippet. n «Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst beslutning om å legge om praksis er nok. -Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp, generelt prinsippvedtak nødvendig for å legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner). -Vi kan si at i disse tilfellene har forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».

37 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III Forvaltningspraksis som grunnlag rettsregel av lovs kraft. n Tolkingspraksis -Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold. »Særlig aktuelt til borgernes gunst -Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse »Eks. krav til saksbehandling. -Etablerer en norm som er lex superior til forvaltningskompetansen n Høyesteretts tolking av lov -lex superior til forskrifter i medhold av denne lov n Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett -Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell. n Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av den.

38 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER? n Tolkingsmodellen. -Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved fastleggingen av innholdet av den andre. »En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i rettssystemet som rettskildefaktor. -Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt. »Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.

39 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III n SPØRSMÅL OM n a)I hvilken utstrekning dette skal skje. n b)Om denne teknikken skyver de to tunge og prinsipielt firkantede motstridsreglene, lex superior og lex posterior, til side -Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved hjelp av regler i ordets snevrere forstand, bør snakke om harmonisering ved hjelp av retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår som komponenter i helhetsvurdering, ikke som tvingende normer.

40 Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III n I forhold til lex posterior-prinsippet kurant: -Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre - og det må vi. n Problemet lex superior: »Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior, eks. Grl. § 105. »Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og påvirkende kraft? n Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale erstatning? n Til syvende og sist et fremstillingsmesig hensiktsmessighetsspørsmål.


Laste ned ppt "Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III 20.06.2014 1 IV: MOTSTRID OG HARMONISERING."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google