Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø

Presentasjon om: "Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø
Go Campus Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø Trondheim 16. oktober 2012 Benedicte Blytt God morgen og velkommen  Jeg heter Benedicte Blytt og er prosjektansvarlig for Go Campus i regi av RPH. Har delvis permisjon fra HFK hvor jeg har base på Bjørgvin videregående skole avdeling Kyrre i Bergen. Jeg har arbeidet ved skolen i 6 år, med tilrettelagt undervisning i smågrupper og en- til – en, eller gruppevis fagoppfølging. Jeg har samfunnsvitenskapelig utdannelse fra UIB, UIO og UITø og har bygget på med lederutdanning fra NHH. Den har jeg fått god bruk for i arbeidet med Campus prosjektet. I dag skal jeg altså snakke om det hodet er aller mest opptatt med om dagen – Go Campus. Men da kommer jeg ikke utenom ”hjertebarnet” mitt, forløperen til Go Campus - prosjektet Kyrre Goes Campus som jeg har drevet på Kyrre siden høsten 2008. Kort sagt handler det om å lette overgangen for elever fra videregående skole til høyere studier. Vår erfaring har vært at mange elever mister motet når det nærmer seg studiestart, og velger å la være å begynne. Campus prosjektet er nå nedfelt i skolens langsiktige plan for frafallshindring. Det satses en hel del på frafallshindring i overgangen mellom ungdomsskole og videregående nå, men det finnes få tiltak som tar elevene videre derfra. Overganger er vanskelige for mange, men særlig utsatt er unge voksne som i tillegg har psykiske vansker – altfor ofte er veien inn i tilbaketrekning og isolasjon altfor kort. Det eksisterer store mengder dokumentasjon på hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette får, og senest forrige torsdag offentliggjorde NAV nye tall som omhandler unge og uførhet. I løpet av en ettårsperiode fra i fjor til i år ble nesten én person uføretrygdet i timen. Økningen har vært særlig stor i aldersgruppen år, hvor vi finner en tredjedel av de nye uførepensjonistene.. Nav mener – ikke overraskende – at det blant annet har sammenheng med frafall i videregående skole og at mange unge mangler kvalifikasjoner for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. ”Frafallsprosenten er altfor høy. Det betyr at både videregående skoler og Nav må jobbe veldig konkret, og ikke nødvendigvis sende ungdom på korte arbeidsmarkedstiltak, men heller forsøke å integrere dem i utdanningssystem på en eller annen måte.” DN 11 oktober. Når vi i tillegg vet at når mennesker med psykiske lidelser rangerer ”Meningsfylt innhold i hverdagen, Hjem og Arbeid” fremfor symptomredukjson/frihet når de får spørsmålet ”Hva skal til for et godt liv?” ser vi alle at denne problematikken er høyaktuell.

2 Om Kyrre skole Retter seg mot unge med ulike psykiske lidelser og som har som mål å oppnå generell studiekompetanse Behandleruttalelse Inntak uavhengig av samordnet opptak Først noen ord om Kyrre: Elevene der er prosjektet målgruppe, og er veldig lik tilsvarende Haukåsen og Østmarka. Kyrre er en liten skole som ligger bak Bryggen i Bergen. Det er 16 ansatte og skolen tilbyr fag som gir generell studiekompetanse. Hver elev har sin ”spesialsydde” timeplan – noen starter gjerne med 2 fag, mens andre har overskudd til mer omfattende timetall. Når det gjelder inntakskrav, er det sånn at alle elevene har en anbefaling fra behandler (psykolog eller psykiater) i bunnen for søknaden. Dette er en forutsetning for å komme inn ved skolen. Prosedyren er som regel den at behandler, institusjon eller rådgiver ved andre skoler tar kontakt med skolen. Det hender også at foreldre/foresatte eller unge selv tar kontakt. De har gjerne hørt om skolen via andre som er eller har vært elever. Elevplassene er etterspurt og vi har jevnt tilsig hvert år. De siste årene har vi hatt ventelister. Det ligger imidlertid en ambivalens mhp aktiv ”markedsføring” av tilbudet ved Kyrre – vi vil så gjerne beholde det tilsnittet skolen har. Blir den for stor, mister vi mange i målgruppen vår. (ettermiddagsundervisning)

3 HISTORIKK Fra sykehusundervisning til en mer ”skolsk” skole
Fra kunnskap som et mål i seg selv, til kunnskap med et definert kompetansemål Skolene har høy grad av autonomi Tidligere foregikk undervisningen på de ulike psykiatriske institusjonene i Bergen og omegn. Det pedagogiske personalet som var knyttet til det som vi nå kaller ”sykehusundervisningen”, reiste til den enkelte institusjon og hadde en – til en undervisning med pasientene. Denne undervisningen var veldig ”ildsjelpreget” og hadde gjerne som formål å få pasientene til å ”spore på” og komme i gang igjen. Undervisningen var ofte et mål i seg selv og førte ikke nødvendigvis mot fastsatte kompetansemål. Det å få beholde et skoletilbud som ikke er institusjonsbasert (elever skal ikke måtte være innlagt for å få brukt skoleretten), men som favner om elever som ikke kan makte å være i ordinær videregående er viktig. På Kyrre ser vi at vi får drevet elever fremover mot resultater som mange kanskje ikke trodde var mulig. All undervisning foregår i smågrupper med maks 12 i hver gruppe. Skolen har 115 elever. Kyrre og de øvrige skolene er i stor grad selvstyrte skoleavdelinger eller selvstendige skoleenheter som Kongsskogen i Oslo.

4 OM ELEVENE En sammensatt elevgruppe Gjennomsnittsalder 22 år
Kjønn: 50/50 Forskjellig skolehistorie Mye ballast; færre fordommer og mer raushet? Hvis vi ser på bakgrunnen til elevene, er det en ”broket” forsamling. Vi forholder oss til for eksempel rusproblematikk, spiseforstyrrelser, Asperger syndrom, ADHD /ADD, selvskadingsproblematikk, overgreps- og voldsproblematikk. Bakgrunnen er veldig forskjellig, men en gjennomgående felles hverdagsbegrensning er angst i en eller annen form. For mange er det like vanskelig å gå ut døren hjemme som det er for andre å hoppe i fallskjerm. Vi ser det som en fordel at avdelingen er adskilt fra hovedskolen. Mindre forhold gir bedre oversikt og derigjennom økt trygghet for elevene. Mange kommer til skolen i taxi, eller blir kjørt av foreldre. Noen blir fulgt av ansatte ved institusjoner, og andre igjen har behov for å bli møtt på avtalt sted der feks bussen stopper. Fra 16 til 45 år, med snittalder på ca 22 år. I Campus gruppen er snittalderen naturlig nok litt høyere, ettersom de er i ferd med å avslutte videregående. Jeg opplever at elevene har veldig stor respekt for hverandre. Alle vet at alle har litt i overkant av ballast i bagasjen, de har ofte dårlige skolerfaringer og de har det til felles at de er elever med behandleruttalelse knyttet til sin elevplass. Jeg har fått tillatelse til å vise dere en filmsnutt med en tidligere elev som har deltatt i Campusgruppe på Kyrre. Den ble laget i forbindelse med, og vist på opplæringsdagene til Go Campus her i Trondheim og Stavanger. Sarah er nå student på vernepleie ved HIB. VIS FILM. * Dere kjenner helt sikkert alle en Sarah og vet hvilket potensiale som ligger klart til bruk om forholdene blir lagt til rette for det. Det er dem jeg er her for i dag.

5 OM PROSJEKTET Startet som pilotprosjekt høsten 2008 med midler fra NAV
En del av Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse Deltakerne er i hovedsak avgangselever Kyrre Goes Campus var opprinnelig en arbeidstittel, men jeg syntes den var så dekkende at den har fått bli værende med prosjektet videre frem til det nå er blitt et Go Campus på landsplan. Ideen til prosjektet springer ut fra god samtale og idemyldring med Bergen kommune, Bergensklinikkene og skolen høsten 2007. Vi så behovet for å ”tette et hull” i overgangen mellom oppnådd studiekompetanse og det å faktisk starte på videre studier. Dette illustrerer verdien av tverretatlig samarbeid – det kan gi veldig god individuell tilrettelegging. Det å få mot til å tenke at høyere studier er realistisk – og holde motivasjonen oppe frem mot et så langsiktig mål er utfordrende for disse elevene – med så sterkt redusert timeplan (redusert timetall pr år) som mange av dem har, bruker de relativt lang tid på å bli ferdig med videregående. De fleste i campusgruppen er avgangselever, men enkelte ganger vurderes det sånn at elever har nytte av og behov for å delta to år i gruppen.

6 FOKUS Begrepet ”Campus” viser til det fokus prosjektet har: Universitets- og høyskoleområdet i vid forstand, med alle dets faglige, sosiale og kulturelle aspekter Gjennomføres ved et planmessig og systematisk program av ekskursjoner i campus i elevenes fritid Så til prosjektets FOKUS: Punkt 1: Som alle vet, er Universitets- og høyskoleområdet en hel liten by i byen - en by hvor studenter gjerne lever størstedelen av sin hverdag. Det er denne studenthverdagen elevene i Campus gruppen skal ”erobre” og over tid gjøre til sin egen. Punkt 2 : Turene er planlagt med basis i en brukerundersøkelse som avgangselevene fyller ut tidlig om høsten: Der oppgir elevene ønsker, behov og forventninger de har til campusgruppen. På den måten får jeg ”spisset” og styrt årets program på en måte som er relevant for akkurat den bestemte elevgruppen. Det gir liten mening ¨å bruke tiden og ressursene på samfunnsvitenskapelig fakultet hvis det er realfagene elevene vil videre med. Tilsvarende med fritidsinteresser: Vi bruker ikke tiden i studentidretten hvis det er korsang eller studentpolitikk elevene er opptatt av. Vi har greit kompromisset oss fremover, og sluttevalueringen til elevene har gjennom årene vært veldig positiv. Da får de utdelt tilsvarende skjema som ved oppstart, men med mer rom for kvalitative svar på spørsmål om hvorvidt forventningene til campusgruppen er innfridd eller ikke. I inneværende år teller campusgruppen ved Kyrre 19 elever, og er delt i to.

7 (tilrettelagt undervisning)
FORMÅL Gjøre overgangen fra videregående til universitets- og høyskolesystemet enklere for elever med definerte psykiske lidelser Mål : Innsøking og oppstart av høyere utdanning VGO (tilrettelagt undervisning) Studier Kultur Velferd Universitet/ Høyskole Formålet med prosjektet er altså å redusere avstanden mellom videregående og høyere utdanning. Ideen bak prosjektet er å bygge en bro ved hjelp av tre byggesteiner. Disse byggesteinene inneholder aktiviteter som foregår i campus. Rent konkret innebærer det at gruppen innen sirkelen ”Studier” besøker ulike fakulteter og institutter og det gjøres forhåndsavtaler for samtale med studieveiledere, stipendiater og studenter på ulike nivåer i utdanningsløpet. Vi går også på fagspesifikke forelesninger og da i ”Egget”, hvor vi ikke utgjør veldig noe synlig tillegg til resten av studentene. Forelesningene der er åpne og innføringsforelesninger ligger ofte på et nivå som elevene kan klare å følge. Eksempel; Har jeg 5 elever i campusgruppen som ønsker samfunnsvitenskapelig studievei, går vi på innføringsforelesning i generell samfunnsvitenskapelig metode. Velferdssirkelen viser til Studentsamskipnaden med særlig vekt på studentrådgivningens tilbud om støtte- og velferdsordninger i forbindelse med studiene. Disse tjenestene spenner veldig vidt, og det er viktig at elevene tidlig vet at de ikke slippes ut ”i løse luften” når de er ferdig på Kyrre. Derfor tar jeg hver høst kontakt med SIB, og avtaler tid for informasjonsmøte med Studentrådgivningen. Gir elevene en BASE som ofte har vist seg å gi tilstrekkelig trygghet. Til nå har kun to av elevene vært direkte innsøkt i NAV finansierte Studier med Støtte. Ventelister, men samarbeid. Ofte tilstrekkelig med en samtale. Den kulturelle sirkelen omhandler mer ad - hoc pregete aktiviteter som aktuelle gjesteforelesninger og debatter i Studentersamfundet, Eller det kan være filmer på studentenes kino Cinemateket. De fleste turene inkluderer måltid/samling for uformell prat og oppsummering av dagens tur i studentkantinen. Da oppsummerer vi dagens tur og diskuterer. Jeg tenker at måltidet sin betydning ofte blir undervurdert – min erfaring er at det å ”spise seg sammen” spleiser gruppen på en veldig fin måte.

8 OM CAMPUSÅRET Aug/sept: Tar kontakt med de aktuelle elevene. Gjennomfører brukerundersøkelse. Først : Samtale med student (tidligere Kyrre elev) Gamle deltakere er kontinuitetsbærere. Starter med ”å nøste” hos Studentrådgivningen og eventuelt Studier med Støtte. ”Ramme inn” elevene, gjøre dem trygg på at ” Berit og Line” finnes. Tilsvarende på gamle UB. (Bjørg) Deretter HF (alle må ha forberedende ex phil/ex fac) Samtale og informasjon fra den som har ansvaret for førstesemesterstudiene i det eldste bygget på Nygårdshøyden. Koselig/intim/historisk ramme. Gjennomfører i tur og orden besøk på de aktuelle instituttene/fakultetene. I år: Spenn fra litteraturvitenskap til matematikk. HIB: Vernepleie, sykepleie, lærerutdanning. Ingeniørstudier. Tidligere år; Samfunnsvitenskapelige fag, Arkitektskolen BAS. Jeg tar kontakt for avtale, gir noe informasjon om Kyrre skole og elevgruppen. (eksempel underjordisk arkiv, heis med mer.) Vektlegge ”personlig egnethet” for møte. I oppstarten brukte jeg gjerne egne kontakter, venner/bekjente fra egen studietid. Legger også inn studiebesøk hos andre enn førstevalg. (eksempel Aarefjord og religionsvitenskap) Formål; En del rigiditet, øve på å tenke alternativt. NB! Men også ”stå i det ” med litt ”langtekkelig” informasjon. Ingen velger alltid fra øverste hylle. Tilrettelegging med realisme. 3. Om innsøkingen: I regelen søker vi elevene inn på ordinært opptak 15 april. Noen på særskilt grunnlag 1 mars. Handler ikke om fagkapasitet, men hvilke betingelser som må være på plass for optimal studieprogresjon. (eksempel Sarah og flytting til Sogndal) 4. ”Belønning” etter innsøkningsfristen: Cinemateket, Studentavisen, studentkoret, gjesteforelesninger. Mrk! Oppfølging i siste del av ferien.

9 OM GRUPPEN Elever med ambisjoner om - og reelle forutsetninger for - å gjennomføre høyere studier Komponert i samråd med kontakt- og faglærere Varierte diagnoser har ikke påvirket oppslutningen om KGC Jeg vil utdype dette med selve Campusgruppen: Punkt 1: Det er mange som vil eller har en ide om å ta høyere utdannelse, men det er ikke alle som kan klare det. Derfor er gruppen satt sammen med utgangspunkt i kontaktlærere og faglærere sine anbefalinger og vurderinger. På den måten blir gruppesammensetningen kvalitetssikret. Erfaringsmessig maks 8 elever pr gruppe. Punkt 3: Ellers er det sånn at elevene har høyst ulike mentale hindringer og diagnoser,men det ser ikke ut til at dette har hatt betydning for oppslutningen om prosjektet. Engasjementet og deltakelsen i gruppen er høyt, og det har vært lite frafall gruppen underveis i året. Fremmøtet til det enkelte arrangement har vært høyt og stabilt. Dette er jo ekstra gledelig når elevene bruker fritiden sin på å delta i prosjektet.(ikke obligatorisk) Samling hver 3. uke (blokkdag/hel dag hver 6. uke) og samtaler med enkeltelever i gruppen kontinuerlig. Deles i mindre grupper når det nærmer seg innsøkning. (fo relksempel de 3 som VIL på sykepleie osv.) Det som skjer underveis i gruppen er helt fantastisk- et eksempel på teori om gruppers dynamikk og potensiale i praksis: summen av hver enkelt blir så mye mer enn dem tilsammen – de utvikler dette tredje, nye fine – som er mer enn konkrete resultater og som får effekt langt utover det jeg på forhånd hadde forestilt meg. En sterk kollektiv sprengkraft. Elevene møtes jevnlig også etter studiestart, og dette forteller meg at de har et samhold som de vil videreføre.

10 OM GRUPPEN OG DEN ENKELTE : GRUNNPRINSIPPER
Gjentatte påminnelser om at ”alle er de samme med buksene nede” Retrett er alltid lov – og det gjør ingenting Man bestemmer selv og definerer egne grenser for hva man kan klare OM GRUPPEN OG DEN ENKELTE: GRUNNPRINSIPPER For å redusere den angsten som ligger i det nye, uforutsigbare og ukjente er det noen grunnleggende formaninger vi repeterer om og om igjen: Punkt 1: Ingen er så flinke at vi ikke kan måle oss med dem. Alle mennesker har både styrker og svakheter. TROND: baklengs ned trappen/OLAV:rigiditet i forelesningssalen/PEDER: akademisk selvtillit, evne til å tåle stryk, skifte fag. Fylkeskooordinator for arbeid og psykisk helse Marianne Bjørkly: ”så mye friskhet i dette!” Punkt 2: Men: Det er alltid lov å snu. Punkt 3: Og det er hver enkelt som bestemmer når det er på tide å kaste inn håndkleet: nå er det nok, nå klarer jeg ikke mer. (..og så forsøker vi igjen. Gjerne alene med meg i stedet for hele gruppen. ”Riste av seg” den dårlige førsteopplevelsen)

11 OM GRUPPEN OG DEN ENKELTE : FREMDRIFT OG ”SEIRE”
Fra fellestur til toaletter til å ordne nøkkelkort selv Fra ”alltid åpen dør!” til ”ok med lukket dør” Fra taushet til å ta ordet Ordne kaffe i kantinen, betale, stå i kø, osv. OM GRUPPEN OG DEN ENKELTE I gruppen opplever vi jo heldigvis mest av små og store seire. Det som kan være en selvfølgelighet for mange av oss, er gjerne et kjempesprang fremover for elevene i campusgruppen. Punkt 1: Å gå alene i resepsjonen på studentsenteret å ordne med lån av nøkkelkort er et eksempel på en sånn seier. Punkt 2: Tilsvarende med punkt to: å oppleve at det går greit å sitte med lukket dør på møter og forelesninger. Punkt 3: Å tørre å stille spørsmål, problematisere og vurdere det vi har vært på, eller Punkt 4: Ordne alt det praktiske i kantinen helt på egenhånd

12 OBSERVASJONER Deltakerne har ervervet kompetanse i ”stammespråket”
Systematisk og repeterende øving gir trygghet og økt selvtillit En (be)gripelig verden Gruppen er konsolidert som GRUPPE og lever sitt liv som selvstendig enhet også i etterkant av prosjektet OBSERVASJONER Punkt 1: Hvis du vet hva UB, HF, StudVest, SV, Ex fac. og Stud.fac osv osv betyr, så er du kommet et godt stykke på vei inn i universitetssystemet.. Punkt 2: Jeg ser at aktiviteter som vi holder på med, gir trygghet og selvtillit. Oppstarten fortoner seg ikke som så ”umulig” lenger. Punkt 3: Brekker du ned en det som oppleves som en altfor stor verden i BeGripelige biter og små, oppnåelige mål, er det meste mulig! Albert Åberg: ”Spøkelse,..” En del av levene fra tidligere år møtes på universitetet, noen går på kino sammen og de har etablert en egen facebook gruppe. Viktigst av alt: de vet at de har hverandre – de kjenner hverandre og deler en hel del erfaringer.

13 MÅLOPPNÅELSE MÅLOPPNÅELSE
Virker så denne øvingen gjennom siste året på videregående? Dette er en illustrasjon som ikke tar mål av seg til å være vitenskapelig fundert. Tallene er basert på hva deltakerne selv oppgir om studiestatus når jeg kontakter dem i etterkant. Den blå søylen viser hvor mange som var med i gruppen. Den plommerøde viser antall elever som startet på studier etter deltakelse i campusgruppen. Søyle hvit, turkis og lilla viser 1, 2 og 3 år med studier. Under KGC 10/11 ser det ut som om bare halvparten har startet på høyere studier. Dette er imidlertid misvisende fordi mange elever fikk delta i campusgruppen, selv om de ikke får studiekompetanse før våren 2012. Som nevnt tidligere - Noen elever har et behov for oppfølging over 2 år i Campus gruppen. (!) Jf. Holde motivasjonen oppe – det finnes ”noe/et liv” etter Kyrre… Som dere ser, blir antall søyler redusert jo lenger opp i nåtiden vi kommer. Har ikke oppdatert datagrunnlag enda..Men vet minst to i 2008 gruppen nå er på MASTERnivå. Ark/org. Hvit søyle 10/11: Nå begynt på sitt 2.studieår. 2011/12: Blå søyle viser at av 20 elever har 12 søkt høyere studier. 8 elever morsperm, stryk, reduserte timeplan om våren, 2 langvarig psykisk sykdom. L/M Med fare for å trekke tendensiøse slutninger (Den samlete summen av tilbudet ved skolene er avgjørende!) : Året før prosjektet startet opp, var det 10 elever som oppnådde generell studiekompetanse. Bare 1 elev valgte høyere utdanning om høsten. Det kan være en god indikator på at tiltaket faktisk virker. Av 49 elever som deltok i KGC frem til våren 2012 har 37 startet på høyere utdanning. Og framfor alt ser fullføringsgraden ut til å være god – blir værende innenfor universitets- og høyskolesystemet 

14 OPPSUMMERING Go Campus ser ut til å være en viktig lenke i en tiltakskjede der et ledd har manglet Psykiske problemer er den viktigste årsaken til at nesten hver femte elev i den videregående skole avbryter skolegangen, viser en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Institutt for samfunnsmedisin v.NTNU: Ti års forskning på ungdommer i alderen år i Nord-Trøndelag, viser at halvparten av elevene som dropper ut av videregående skole blir NAV-klienter. Undersøkelsen konkluderer med at halvparten av dem blir avhengige av langvarige offentlige ytelser, som dagpenger og sosial stønad. (Dagens Næringsliv ). Overgangen fra videregående skole til høyere studier kan avhjelpes med små, men konstruktive midler KONKLUSJON Punkt 1: Det ser ut til at vi har klart å forebygge en kritisk overgang fra et system til et annet og det gir trygghet og selvtillit. Øving gjør mester! Og: Punkt 2: Det er ikke alltid så store ressurser som skal til. For meg er det hver eneste enkelt sitt liv som teller. Hvis dette prosjektet bidrar til at fremtiden blir litt enklere og bedre for noen av elevene, har jeg nådd mitt mål. Samtidig tok jeg med utdraget over fordi det illustrerer de samfunnsøkonomiske aspektene ved frafallsproblematikken. Effekten for elever med psykiske vansker er trolig enda større. Jo høyere utdanning man har, dess større er sjansene for å bli værende i, eller komme tilbake til arbeidslivet. Utdanning har også vist seg å henge nøye sammen med evne til å håndtere psykiske lidelser. Det er ingenting som indikerer at mennesker med psykiske lidelser er bedre rustet til- eller skal være henvist til- å snekre fuglekasser og lage dørskilt i stedet for å bruke egen intellektuell arbeidskraft..!

15 Go Campus på landsbasis
Midler fra Extra stiftelsen helse og rehabilitering Mål: Unge med definerte psykiske lidelser skal få hjelp til lettere å håndtere overgangen mellom videregående skole og høyere studier Overføringsverdi:Deltakerskoler 1. prosjektår Østmarka, Haukåsen, Møllehagen,Kyrre, Kongsskogen. lenke I prosjektet ”Go Campus” får vi altså muligheten til teste ut metodikken fra lillesøsteren” Kyrre Goes Campus” i mye større målestokk. Og best av alt: Prosjektet er treårig, og vi har fått tid til å ”skynde oss langsomt”, konsentrere oss om å både drive opplæring og oppfølging av de skolene som skal inn i prosjektet på en god og grundig måte. Rådet for psykisk helse er som dere gjerne vet, en humanitær landsdekkende organisasjon som arbeider for å fremme psykiatrisk forskning og opplysning og økt kunnskap om psykisk helse. 27 medl. Mitt mandat i arbeidet for Rådet og avgrensning av prosjektet er klar: Unge voksne på skoler med tilsnitt som Kyrre. Altså unge voksne med definerte (utredete med behandler) psykiske vansker. Altså ikke generell frafallshindring av typen ”Hvorfor sover Anders til kl hver dag?” Søvnforskyvninger, døgnrytmeforstyrrelser og årsaker. * Selv om det er vel dokumentert at frafall og psykiske vansker henger sammen. Det er følgelig et lite prosjekt i den store sammenhengen, men det gir prosjektet hode og hale og definerer arbeidsoppgaver og målgruppe veldig presist. Den anerkjennelsen som ligger i Extrastiftelsen Helse og rehabilitering sin tildeling av midler, tar høyde for at dette er nettopp et småskalaprosjekt, og elevene i denne målgruppen fortjener det! Disse unge voksne som på så mange måter faller mellom to eller flere stoler, og som altfor ofte møter holdninger av typen ”Hvordan skal du klare en høyere utdannelse når du bruker så lang tid på videregående?” og hvor utdanning ofte blir sett på som en ”utsettelse” før arbeid, snarere enn en investering. Paradoksalt nok innehar de gjerne de aller beste forutsetningene for å komme videre i utdanningsløpet; De har fagkapasiteten, et akademisk mål, og ikke minst har de rundet en alder hvor de har lært seg å ”tåle en trøkk”, motstand og fordommer. Tilbakemelding fra samtlige deltakerskoler 1.prosjektår: Gjenkjennelse. Et lettelsens sukk, nasjonalt fokus på denne gruppen, tettere samarbeid disse skolene imellom. Vi håper jo at prosjektet på sikt kan gi lik mulighet for oppfølging og støtte uavhengig av om man bor i Oslo, Trondheim eller Stavanger. Elev eksempel: Ferdig på Møllehagen, skal starte ved NTNU. Nettverk for overgangen. NB! Utforme på egne premisser!

16 Aktører Go Campus Go Campus Psykologer / behandlere
Kontakt- /faglærere Rådgivere Miljø-terapeuter Student-rådgivningen Studie-tilretteleggere Student-samskipnaden Studier med støtte Studie-veiledere Avleveringsapparat Videregående skoler Mottaksapparat Universitet og høyskoler Avleveringsapparat Videregående skoler Mottaksapparat Universitet og høyskoler Student-rådgivningen Miljø-terapeuter Miljø-terapeuter Student-samskipnaden Rådgivere Go Campus Studie-tilretteleggere Kontakt- /faglærere Aktørene som vi tar inn i prosjektet kan tenkes å være mange – vi har for enkelthets skyld skilt mellom et ”Avleveringsapparat” fra videregående, og et ”Mottaksapparat innen høyere studier”. Summen av den informasjonen og kompetansen som lærere, rådgivere, behandlerapparat, miljøkontakter, NAV innehar på avleveringssiden om den enkelte elev, gir det nødvendige grunnlaget for - og kvalitetssikrer- vurderingen av hvilke elever som skal delta i en campusgruppe. Dette vil da være nøkkelpersoner i forbindelse med opplæring og gjennomføring av ”Go Campus”. Det handler om å koordinere informasjon om fagkapasitet, faglige interesser, ønsker for fremtiden, fravær og trivsel. Nettopp her ligger det uforløste ressurser og mye potensiale i skolene. Selv har jeg hatt inntil 25% stilling til campusarbeidet ved Kyrre, og om det til tider har vært ”litt knapt”, så har det holdt. I Trondheim ønsker de å integrere Go Campus i enkelte fag, og på Kongsskogen i Oslo har ”Veien Videre ” blitt drevet etter Kyrre Goes Campus modell siste skoleår. (Språklærer v. skolen ansvarlig 20% stillingsressurs.Ønsker å utvide til elever i arbeid – kan tøyes i alle retninger) Gjennom prosjektet åpnes det for en utarbeidelse av gode systemer, omprioritering og derigjennom effektivisering av skolens ressurser, snarere enn ny, tung økonomisk satsning. Mottakssiden er de eksisterende støtte- og oppfølgingsinstansene som finnes innenfor høyskoler og universitet. Dere De senere år er studentenes helsetilbud vesentlig styrket, og det finnes stadig flere velferdstjenester for studenter med funksjonsnedsettelse. tilretteleggere av studier og eksamen, studentrådgivningen Oslo fått sitt Studier med Støtte (SMS) Under presentasjonene på skolebesøkene i vår har jeg understreket: at jeg utelukkende har møtt velvilje og et uttalt ønske om tettere samarbeid mellom vg og uni/høyskoler. Ta godt imot som viktigste bidrag?( Ønske om god progresjon og gjennomstrømning) Studie-veiledere NAV/ OT / PPT Psykologer / behandlere Studier med støtte 16

17 MATERIELL FOR MÅLING Gir struktur Gir retningslinjer for korrigeringer
Gir godt dokumentasjonsgrunnlag for måling av suksess, søknader om midler med mer. Blir en del av skolens fellesarv  Overføringsverdi: Orden og struktur gir rom for deling med andre viktige samarbeidspartnere Har under opplæring ved de ulike skolene gitt frie tøyler, mhp. Hvordan den enkelte skole ønsker å integrere campusprosjektet, men krav om måling. Vi gjør ikke bare dette for moro skyld..For å kunne få kunnskap om hvorvidt dette virker, må vi måle effekter. Imponert over skolenes positivitet og vilje til å omdisponere ressurser internt for å få igangsatt Go Campusprosjektet. Ta godt imot dem når de kontakter ”ditt” studiested Jeg må i den forbindelse si at jeg utelukkende har møtt velvilje i mitt møte med studiekonsulenter og andre ved høyskoler og universitet. Oppfølging av tidligere campuselever: Hvor lenge? Jeg: 2008 elevene nå på masternivå. Stopp etter 3 årig bachelor? Ikke midler utover skjema og telefon i årene etter. I evalueringsskjema om våren: spørsmål om å få beholde telefonnummer og ta kontakt for å få informasjon om hvordan det går med studiene. Kommentar til siste punkt: Jeg har oppfordret deltakerskolene til å invitere til enda tettere bånd til andre ”bransjefolk”. Innenfor det skolen kan makte ved siden av den faglig-pedagogiske virksomheten – ikke slite seg ut, skal være et inspirerende supplement å arbeide med.

18 Plan Vår 2012 Introduksjon og informasjon til deltakerskoler. Etablere oversikt over høyere læresteder Utarbeide opplæringsprogram Høst 2012 Opplæring og oppstart i skolene Etablering av kontaktpunkter og kommunikasjonslinjer utdanningsinstitusjonene imellom Koordinering av informasjon om elevenes individuelle behov Samling for tidlig erfaringsutveksling Vi har nå 5 skoler eller skoleavdelinger med elever som får tilrettelagt opplæring på grunn av psykiske vansker inne i prosjektet. Alle har behandler innen psykisk helsevern som grunnlag for opptak. Disse er fordelt på 4 fylker: Kongsskogen videregående i Oslo, Kyrre skole i Bergen, Stavanger følger på med Møllehagen skolesenter og Trondheim med Charlottenlund vg avd Østmarka, samt Heimdal vg avdeling Haukåsen som har hatt tilrettelagt opplæring for psykisk syke i over 30 år. Deltakere under informasjonssamlingene har vært daglig leder med lærerkollegiet, NAV fylkeskoordinatorer innen arbeid og psykisk helse, NAV loser, Studentrådgivningen/service, Studier med Støtte, tillitsvalgte elever, Utdanningsavdelinger i fylkene, NAPHA, med mer. Rådet ved kollega Hege Bakke, Kongsskogen v.rektor og driver har presentert sitt Og Campus ”Veien Videre”. Illustrerer at det er flere måter å organisere dette på. Tett samarbeid med NAV: NAV fylkeskoordinatorer har også deltatt under deler av opplæringsdagene. Følger ”skolepulsen”: Dro tilbake til skolene med opplæring og oppstart før høstferienEtter: tentamener, med mer. Felles samling i Oslo 16 november. Tidlig erfraringsutveksling (mål: to campusbesøk pr. skole før samlingen) Feire deltakerskolene med bløtkake og jubelbrus  Go Campus skal tilby en pakkeløsning med opplæring, kontaktnett, veiledning underveis og det skal utvikles et støtte- og erfaringsnettverk. En Go Campus portal etableres for erfaringsutveksling, evaluering og måling. (Campusdriver i Stavanger skal uhindret kontakte Og Campus nøkkelpersoner i Oslo,Bergen eller Trondheim) Fra januar 2013: Prosjektet utvides til Agderfylkene. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Spørsmål?