Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRIVEPLIKT.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRIVEPLIKT."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRIVEPLIKT

2

3 DRIVEPLIKT § 8. Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år. Nye bestemmelser trådte i kraft 1. juli 2009, se jordloven §§ 8 og 8a.

4 DRIVEPLIKT § 8a. Fritak frå driveplikt Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon.

5 DRIVEPLIKT Kort om tidligere bestemmelser knyttet til
vanhevd og driveplikt Vanhevdsbestemmelsen i jordloven § 8 inneholdt påbud om å holde dyrka jord som kunne gi grunnlag for lønnsom drift i hevd. Konsesjonsloven og odelsloven inneholdt bestemmelser om tidsbegrenset driveplikt for eiendommer over en viss størrelse ervervet fra nær slekt. Det kunne stilles vilkår om driveplikt ved erverv av konsesjonspliktig eiendom.

6 DRIVEPLIKT Behovet for endringer
Globale utfordringer knyttet til matsikkerhet, klima og befolkningsøkning gjør det viktig å styrke virkemidler som kan bidra til matproduksjon. Eieren av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar. Driveplikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat og opprettholde jordas produksjonsegenskaper. Utfordringene knyttet til matsikkerhet og klima krever felles innsats verden over. Matsikkerheten – tilgangen på nok og trygg mat – er truet på verdensbasis. Innen 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda. Dersom det skal være mulig å fø en voksende befolkning må jordbruksproduksjonen økes med 50% innen 2030. Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, og det er også en viktig del av kulturlandskapet. Det er lagt til grunn som et mål i St.prp. Nn. 1 ( ) at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010. En aktiv jordvernpolitikk er også en del av Regjeringens miljøpolitikk. Jordloven § 8 slik den gjaldt tidligere inneholdt påbud om å holde dyrka jord som kunne gi grunnlag for lønnsom drift i hevd. Ofte gikk det lang tid med forfall før karakteristikken vanhevd syntes dekkende og bestemmelsen ble fulgt opp.

7 DRIVEPLIKT Hva er nytt? De nye bestemmelsene erstatter vanhevdsbestemmelsen i jordloven og bestemmelsene om driveplikt i konsesjonsloven og odelsloven. Driveplikten er personlig og varig. Driveplikten er ikke knyttet opp mot erverv av en eiendom. Alt jordbruksareal skal drives. En lovbestemt plikt til å drive jordbruksareal gir et tydelig signal til eieren om hvilket ansvar han eller hun har for å bruke arealet til matproduksjon. Plikten er knyttet til areal som har egenskaper for matproduksjon. Plikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering i jordloven § 9. Det er ingen nedre arealgrense slik som i konsesjonsloven. Plikten er heller ikke tidsbegrenset. At driveplikten er personlig innebærer at eieren er ansvarlig for at eiendommen drives, men at vedkommende likevel kan velge om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. I odelsloven var driveplikten knyttet til eiendommer som fylte kravene til odlingsjord. Alt jordbruksareal skal drives. Plikten er ikke knyttet opp mot begrepet ”lønnsom drift”.

8 DRIVEPLIKT Drivepliktens innhold
Hvilke eiendommer omfattes av driveplikten? ”Jordbruksareal” omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Driveplikten er ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift. Hvem er ansvarlig for å oppfylle driveplikten? Driveplikten er en personlig plikt. I sameie påhviler driveplikten hver enkelt sameier. Fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite er klassifisert i AR5; arealklassifiseringene fra Skog og landskap. Arealer som det er utført kultiverings- og kulturtiltak på er omfattet av disse begrepene. Driveplikten omfatter likevel ikke parkområder og hager, selv om de kan ha slike arealkvaliteter at de kan falle inn under begrepet jordbruksareal. Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan imidlertid velge om han selv vil drive eller om han vil leie bort.

9 DRIVEPLIKT Drivepliktens innhold
Hva innebærer plikten til å drive eiendommens jordbruksareal? Det er ikke tilstrekkelig at arealene hodes i hevd; jorda må holdes i en slik kulturtilstand at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling vurdert i lys av produksjonsegenskapene. Arealene må som utgangspunkt høstes og kultiveres årlig. Det er i loven ikke gitt generelle retningslinjer om hva slags drift som er aktuell eller hvor mye som bør kunne kreves av driften for at driveplikten skal anses oppfylt. Driveplikten skal sikre produksjon av mat på en slik måte at jordas kulturtilstand opprettholdes, samtidig som hensynet til kulturlandskapet blir ivaretatt. Det stilles ikke krav til driftsform. Driveplikten må anses oppfylt selv om arealet brukes til produksjon av blomster eller til hestehold. Det kan heller ikke stilles krav om at driften skal være optimal. Den aktuelle driften kan imidlertid ikke være slik at produksjonsegenskapene forringes over tid, som for eksempel dersom kantsonene ikke vedlikeholdes eller dyrkes, eller dersom det ikke plukkes floghavre. I høringsnotatet foreslo LMD å beholde vanhevdsbestemmelsen i tillegg til den nye drivepliktsbestemmelsen. I høringsrunden ble det stilt spm. ved om hevdsplikten hadde en selvstendig betydning ved siden av driveplikten. Driveplikten overlappet plikten til å holde arealet i hevd og forbudet mot at arealet lå unyttet, og plikten måtte også i mange tilfeller antas å gjelde på et tidligere tidspunkt enn en vanhevdstilstand.

10 DRIVEPLIKT Drivepliktens innhold Drivepliktens varighet
Driveplikten er varig. Ny eier har en plikt til å sørge for drift av jordbruksarealet fra overtakelsestidspunktet. Frist på ett år for å bestemme om vedkommende selv skal drive eller om arealet skal leies bort. Drivepliktens innhold når eieren selv velger å Drive jordbruksarealet Eier må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. De hensyn som begrunner driveplikten tilsier at plikten skal være varig. Eieren har et valg: personlig driveplikt eller bortleie. Begrunnelsen for regelen om driveplikt tilsier ikke en plikt for eieren til å drive eiendommen selv. I noen tilfeller har eieren behov for litt tid for å avgjøre om han eller hun skal drive selv. Eieren har en plikt til å sørge for drift i utsettelsesperioden på ett år. Eieren må ikke egenhåndig stå for driften. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies bort.

11 DRIVEPLIKT Drivepliktens innhold
Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet Avtalen må gjelde jordbruksarealet, jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år, være skriftlig, føre til driftsmessig gode løsninger og eieren skal ikke ha adgang til å si opp leieavtalen. Leieavtaler som er i strid med vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller i forhold til offentlige myndigheter. En avtale om bortleie skal sendes kommunen, jfr. lov om forpakting § 1 tredje ledd Jordbruksarealet må nyttes sammen med jordbruksareal leieren driver fra før. Lengre leietid enn 10 år betinger konsesjonsbehandling etter konsesjonsloven samt delingssamtykke etter jordloven § 12. Det er et absolutt krav om skriftlighet; det er ikke tilstrekkelig å godtgjøre at det er inngått en muntlig avtale om bortleie. Kravet til skriftlig avtale er oppfylt ved bruk av et elektronisk medium dersom partene er enige om det. Det er ikke oppstilt formkrav utover kravet til skriftlighet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Det er landbruksmyndighetene som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Avtalen må aksepteres dersom leieforholdet er med på å legge forholdene til rette for en driftsmessig god løsning innen rimelig tid, som for eksempel der det skal skje et generasjonsskifte i nær fremtid. Skjønnet omfatter avstanden, veiens standard, trafikktetthet og naturgitte forhold. Fører avtalen til en driftsmessig uheldig løsning, kan det følges opp som brudd på driveplikten. Tilsvarende gjelder dersom andre vilkår knyttet til bortleie ikke er oppfylt. Eieren kan ikke si opp leieavtalen. Avtalen kan imidlertid heves med mislighold. Det fastslås at en leieavtale som er i strid med bestemmelsene ikke kan gjøres gjeldende mellom partene eller i forhold til offentlige myndigheter. Bestemmelsen er en forutsetning for at kontrollen med leieavtalenes innhold kan bli reell. Formålet med regelen er å sikre at partene ved privatrettslig bindende avtaler ikke omgår vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie. Bestemmelsen er en forutsetning for at kontrollen med leieavtalenes innhold kan bli reell. Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått, skal den sendes til kommunen som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt. Plikten fremgår av lov om forpakting § 1 tredje ledd. (Det er ikke snakk om noen forhåndsgodkjennelse).

12 DRIVEPLIKT Lov om forpakting § 1. Omfanget av lova.
       Lova gjeld forpakting av eigedom, som skal nyttast til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. Unntatt er: a) forpakting av eigedom som er mindre enn 5 dekar, b) forpakting i samband med arbeidsforhold når eigedomen er tillagt arbeidstakaren og inntekta av eigedomen utgjer den mindre delen av lønna, c) forpakting av eigedom som blir forvalta av militær styremakt, d) leigeforhold som går inn under husleigelova, e) leige av jordbruksareal utan hus (rein jordleige).        Både eigar og leigar skal gje melding til kommunen om leigeforhold som nemnd under andre leden, bokstav e), når arealet er over 5 dekar. Dersom eigedomen skal nyttast til gartneri, forsøksfelt, undervisningsføremål eller liknande, kan departementet etter søknad gjere vedtak om at forpaktingsforholdet heilt eller delvis skal vere unntatt frå føresegnene i lova.

13 DRIVEPLIKT Fritak fra driveplikt
Jordloven § 8a er en ny bestemmelse med regler om adgangen til å søke fritak fra driveplikten etter § 8. ”Kan” – bestemmelse; forvaltningsskjønn. Drivepliktens formål står sentralt; det skal foretas en individuell og konkret vurdering. Ulike årsaker til at det søkes fritak: ikke lønnsom drift, eieren ønsker ikke å leie bort, det lar seg ikke gjøre å leie bort, det lar seg ikke gjøre å leie bort i 10 år. Dersom det er søkt om fritak, er fristen for å starte drift suspendert. Hjemmelen for fritak er begrunnet ut fra at det ikke alltid er mulig eller ønskelig at jordbruksarealet blir drevet. Dersom det er søkt om fritak, er fristen for å starte drift suspendert. Dette er i samsvar med gjeldende praksis og blir videreført med de nye reglene i jordloven.

14 DRIVEPLIKT Fritak fra driveplikt Momenter i fritaksvurderingen:
Hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd. Størrelsen på arealet. Avkastningsevnen på arealet. Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Søkerens livssituasjon. De aktuelle momentene er uttømmende angitt (de ”skal” vektlegges), men må tolkes i lys av jordlovens formålsbestemmelse i § 1. Momentene er hentet fra tidligere bestemmelse i odelsloven § 27. Praksis og forarbeider til denne bestemmelsen vil være aktuelle. Viktigheten av å holde jordbruksarealet i hevd. Drivepliktens formål danner utgangspunkt for denne vurderingen. Hensynet til å opprettholde produksjonen og hensynet til kulturlandskapet står sentralt. Arealets art og størrelse vil har betydning. Det aktuelle jordbruksarealets betydning for fremtidig matvareproduksjon må vurderes. Muligheten for å hindre skader på kulturlandskapet samt ønsket om å opprettholde det biologiske mangfoldet kan også være relevant. Størrelsen og avkastningsevnen på jordbruksarealet. Sett i lys av drivepliktens formål må uttrykket bruksstørrelse forstås som størrelsen på jordbruksarealet. Størrelsen på jordbruksarealet må ses i sammenheng med jordbruksarealets avkastningsevne. Det er størrelsen og avkastningsevnen på det jordbruksarealet det søkes fritak for som er det sentrale. Avkastningsevnen bygger på en fremtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Behovet for tilleggsjord i området. Det sentrale er behovet og om jordbruksarealene samlet vil gi en driftsmessig god løsning. Det at det finnes interesserte brukere i området som har behov for arealet i driften sin, kan gi grunnlag for avslag på søknad om fritak fra driveplikten. Myndighetene må foreta en vurdering ut fra behovet for arealet som tilleggsjord og se på om brukene i området har en tjenlig størrelse og utforming. Det kan ikke kreves at eier skal leie ut arealet uten vederlag. Søkerens livssituasjon kan for eksempel vektlegges der det skal skje et generasjonsskifte innenfor kommende 10-årsperiode og der kommende eier av eiendommen har planer om å drive selv.

15 DRIVEPLIKT Fritak fra driveplikt Hva fritaket kan gå ut på?
Fritak kan gis varig eller for en viss tid. Vilkårene kan lempes på. Det kan gis fritak på vilkår. Det kan gis fritak for deler av jordbruksarealet. Vilkårene kan lempes på; hvor avtalen ikke er skriftlig, hvor avtalens varighet er kortere enn 10 år, eller hvor avtalen ikke fører til en driftsmessig god løsning. Det kan gis fritak for en begrenset tid. Det er lagt til grunn i praksis at det kan gis fritak på vilkår. Det kan for eksempel settes vilkår om bortleie dersom det oppstår interesse for leie. Selv om det ikke er mulig å få til bortleie, kan det settes vilkår som ivaretar kulturlandskapet. Er det manglende vilje hos eieren til å leie bort, bør kommunen vurdere om det er grunnlag for å avslå søknaden.

16 DRIVEPLIKT Mislighold av driveplikt
I henhold til jordloven § 19 skal kommunen og fylkesmannen føre tilsyn med at bestemmelsene om driveplikt overholdes. De aktuelle sanksjonsmulighetene er pålegg om å leie bort jorda, at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet, jfr. § 8 tredje ledd. Dersom pålegget ikke etterkommes kan kommunen inngå avtale om bortleie for inntil 10 år, jfr. § 8 tredje ledd. Fylkesmannen kan pålegge tvangsgebyr dersom § 8 ikke overholdes, jfr. § 20. Bruddet på driveplikten må være vesentlig. Dersom jordbruksareal ikke drives foreligger det et mislighold. Et mislighold foreligger også dersom ny eier ikke driver arealet selv og innen ett år fra overdragelsen av eiendommen ikke har leid bort arealet som tilleggsjord til en annen landbruksenhet på de vilkår loven stiller opp. Misligholdet må være vesentlig slik som etter dagens praksis. Om arealet kan drives lønnsomt er av betydning ved denne avgjørelsen. Det kan tenkes jordbruksareal som er oppdelt i små teiger, eller som ligger utilgjengelig til for drift. Slike areal vil regelmessig ikke kunne gi grunnlag for lønnsom drift. Ved vurderingen av hva som kan gi grunnlag for lønnsom drift, skal det legges til grunn en objektiv standard. Det vil være lønnsom drift hvis noen kan drive arealet som jordbruk med økonomisk utbytte. Vurderingen skal følgelig ikke bare knyttes til eierens egen bruk av jorda. For eieren kan forholdene være slik at han må foreta investeringer i driftsapparat eller bygninger slik at driften av arealet ikke ville bli lønnsom. Spørsmålet er om en vanlig yrkesutøver med nødvendige teoretiske og praktiske kunnskaper kan drive jorda med økonomisk utbytte, enten som tilleggsjord eller som egen eiendom. Odelsloven §§ 39 og 40 inneholder regler om gjenlevendes vern mot å bli fratatt eiendommen og om odelsberettigets mulighet for å gå til løsningssak. Begge bestemmelsene knytter rettsvirkninger opp mot mislighold av driveplikten. Jeg skal ikke gå nærmere inn på disse her, men vil bare gjøre oppmerksom på bestemmelsene.

17 DRIVEPLIKT Avgjørelsesmyndighet
Avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunen. Klagerett Fylkesmannen er klageinstans f.o.m Overgangsbestemmelser Mislighold av driveplikt etter tidligere bestemmelser i konsesjonsloven og odelsloven skal følges opp etter de nye reglene i jordloven selv om misligholdet er inntruffet før bestemmelsenes ikrafttredelse. Den som eier jordbruksareal ved lovens ikrafttredelse har driveplikt i tråd med nye regler. Leiekontrakter inngått før lovens ikrafttredelse løper til kontraktstidens utløp. Det vises til Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8 desember Bestemmelsene er omhandlet i rundskriv M-6/2003. En søknad om fritak fra driveplikt som ikke er endelig avgjort når de nye bestemmelsene har trådt i kraft, behandles etter de nye bestemmelsene.

18

19 lovdata.no slf.dep.no regjeringa.no


Laste ned ppt "DRIVEPLIKT."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google