Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om resepsjonsteori ABI – 25.02.14 – HR. Hvem – leser hva – når – hvordan – hvorfor? Informasjons- og leseatferd.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om resepsjonsteori ABI – 25.02.14 – HR. Hvem – leser hva – når – hvordan – hvorfor? Informasjons- og leseatferd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om resepsjonsteori ABI – – HR

2 Hvem – leser hva – når – hvordan – hvorfor? Informasjons- og leseatferd

3 Bibliotekets tilrettelegging og påvirkning Tilgjengeliggjøring på mange nivåer «Riktig bok til riktig leser»

4 Joseph A. Appleyard: Becoming a reader: The experience of fiction from childhood to adulthood (1990) Modningsstadier eller -faser som de fleste mennesker gjennomgår som lesere fra tidlig barndom til voksen alder Den lekende leseren (ca. 5-9 år) Barnet skiller ikke mellom fiksjonsverden og den reelle verden I heltenes verden (ca år) Sterk identifikasjon med helter og heltinner, og erfarer at denne medopplevelsen er et alternativ til den reelle verdenen barnet lever i

5 Den meningssøkende/tenkende leseren (ca år) Leseren er en kritisk søker etter sannheter om verdenen gjennom fortellinger og historier Den analyserende leseren (ca år) Leseren blir bevisst på tolkningsproblemer og har et metaspråk for tekstene («struktur», «synsvinkel» osv.) Den pragmatiske leseren (fra 20-årene og oppover) Leseren er bevisst på relasjonene mellom ens egne erfaringer og erfaringene som personene i de litterære verkene gjør

6 Denis McQuail – mediebrukeres behov deles inn i 4 hovedkategorier: 1. Behov for informasjon: - finne ut noe om hendelser i nærmiljøet, i samfunnet og i verden - få råd om praktiske anliggender eller meninger som skal gi grunnlag for egne valg - tilfredsstille nysgjerrighet og generell interesse - lære kunnskapsstoff og utdanne seg selv - få en opplevelse av trygghet gjennom kunnskaper

7 2. Behov knyttet til personlig identitet: - styrke ens egne, personlige verdier - finne modeller for atferd - identifisere seg med verdsatte personer i mediene - få innsikt i eget selv

8 3. Behov for integrasjon og sosial interaksjon: - få innsikt i andres livsbetingelser og utvikle sosial empati - identifisere seg med andre og oppnå en følelse av tilhørighet - finne grunnlag for konversasjon og sosial interaksjon - ha en erstatning for mangel på fellesskap i eget liv (det parasosiale) - få hjelp til å fylle sosiale roller - få evne til å beholde bånd til familie, venner og samfunnet for øvrig

9 4. Behov for underholdning: - flykte eller atspredes fra problemer - slappe av - få kulturell og estetisk glede - fylle tiden - ha emosjonell utfoldelse - oppnå seksuell opphisselse

10

11 George Dillon: Karakter-handling-moral-lesemåten: hvordan personene handler og hvorfor Graving-etter-hemmeligheter-lesemåten: antakelser om at fortelleren har skjult noe vesentlig (fokus på undertekst) Antropolog-lesemåten: hvordan handlingen og personene uttrykker kulturelle normer og verdier

12 Hans Roberts Jauss: 5 identifikasjonstyper (vanligvis mellom hovedperson og leser) Sympatiserende Beundrende Katarsisk – svært sterk emosjonell identifikasjon Assosiativ – skifter fra sted til sted i teksten Ironisk

13 Forskeren Dolf Zillmanns «humør-teori»: Vi er alle hedonister, dvs. at vi vil maksimere det som gir oss glede, lyst og fornøyelse, og minimere det ubehagelige og sosialt uakseptable En person som kjeder seg, velger spennende og actionpreget innhold i medietekster, mens en stresset person heller velger rolig, avslappende innhold Søker etter relevans for sitt eget liv og sin egen samtid?

14

15 Hver leser kommer til teksten med forutsetninger og tilbøyeligheter Resepsjon fra det private/mikrososiologiske til det makrososiologiske

16 Den «eksterne kontekst» er de sosiale rammebetingelsene og situasjonene ved resepsjonen Hver leser har sin «interne kontekst», dvs. innstillinger, erfaringer, interesser og kunnskaper

17 Sara Stridsberg «forteller at ikke alle opplever romanene hennes som nattsvarte. Andre oppfatter dem som lyse. Enkelte har til og med en følelse av eufori eller livsfølelse etter å ha lest dem.» Bård Torgersen – «Etter en av de tidligere bøkene fikk han høre at en leser hadde grått seg gjennom boka, mens en annen hadde ledd seg igjennom.»

18 Hva bidrar selve teksten med og hva bidrar leseren med når mening oppstår under lesingen? «Gjensidig samproduksjon» av teksten Leseren «subjektiverer» teksten

19 Forskerne undersøker «the changing realizations of the potentials of a text» (Sørbø 2008 s. 53) Det er mer fokus på hva teksten gjør med leseren enn hva forfatteren kan ha ment med teksten Resepsjonsestetikk «Konstanz-skolen»

20 Leseren bestemmer eller «ser» selv helt eller delvis personers utseende (når utseendet ikke er skildret i stor detalj av forfatteren), bestemmer personenes påkledning, tenker seg detaljer i landskap, legger inn det usagte i dialoger, dikter opp det utelatte i fortellings plot osv. «Meddikting» Skuffelser over adaptasjoner

21 «hull», «hulrom», «gap», «ubestemthetssteder» (Wolfgang Iser)

22 «Innfyllinger», «konkretiseringer» av det ubestemte

23 Kuleshov-effekten (oppkalt etter den russiske filmskaperen Lev Kuleshov)

24 Det står mye i teksten som forfatteren ikke er klar over eller har kontroll på «Jeg skriver om meg. Du leser om deg.» (Håvard Rem) «The story in the mind murders the story on the page, and takes its place.» (Mike Carey)

25 Roland Barthes Umberto Eco «Åpne tekster» Jacques Leenhardt og Pierre Jósza i boka Lesning av lesning: Essay om lesningens sosiologi (1982): «Romaner uten handling» fører til at mange lesere skaper sine egne tydelige hovedpersoner i teksten «Bøyer» på handlingen slik at det blir forståelige, gjenkjennbare scener og tydelig handlingsforløp

26 Peter Rabinowitz: Before Reading: Narrative Conventions and the Politics of Interpretation (1987) 4 «rules of reading»: «Rules of notice» Hjelper leserne til å bestemme hva de vil legge mest merke til, hva som er viktig og mindre viktig «Rules of signification» Hjelper leserne til å bestemme hvordan de skal legger merke til sentral trekk ved teksten, f.eks. om fortelleren er pålitelig, om den kjente verdens lover gjelder i fiksjonens verden, osv. «Rules of configuration» Hjelper leseren til å samle all informasjon til et forståelig mønster «Rules of coherence» Hjelper leseren til å gi teksten en mest mulig meningsfull helhet, f.eks. ved at ellipser tillegges mening

27 Leseren er ikke bare aktiv, men i høy grad sosialisert inn i tolkningsfellesskap Normer og konvensjoner for å gi teksten en «akseptabel» mening «Tillatte» lesemåter

28 En gruppe hjemløse menn i USA, som ble tatt vare på i en kristen institusjon på 1990-tallet: Foretrakk filmer med mye vold når de fikk velge fritt John McTiernans Die Hard (1988) var en av favorittene Subversiv resepsjon

29 Eventyret «Reveenka» Nynazistgruppa Vigrid

30 Ofte vil svært mange lesere innen samme kultur oppfatte teksten på nesten samme måte, mens noen forstår teksten svært annerledes

31 Rainer Winter: Den produktive tilskuer: Medietilegnelse som kulturell og estetisk prosess (2010)

32 «Jo mer man som fan blir stigmatisert av utenforstående, desto større blir anseelsen in den sosial gruppa» (Winter 2010 s. 250) Subjektiv tilegnelse – diskuterte blant annet hvordan de selv ville ha oppført seg hvis de var i samme situasjon som personene i forskjellige filmer Performativ resepsjon

33 Forskeren Dag Skarstein Intervju med 20 videregående elever i fem omganger, for å undersøke i hvilken grad de forstår skjønnlitterære tekster Undervisningen er «sterkt preget av den leserorienterte resepsjonsteorien. […] Resepsjonsteori sier at det en elev tror og mener, er noe viktig i seg selv.»

34 Resepsjonshistorie/virkningshistorie Frankrike og Russland i politiske allianse i 1893 Fyrstikkesker med bilder av tsaren, vesker og tobakkspiper ble inspirert fra russisk kunst osv. Tolstoj og Dostojevskij fikk litterære gjennombrudd i Frankrike

35 Steven F. Sage: Ibsen and Hitler: The Playwright, the Plagiarist, and the Plot for the Third Reich (2006) «Part of Mein Kampf chapter 3 is demonstrably based on Ibsen’s An Enemy of the People, Act IV.»

36 Qalb-e-Saleem Khan Ahmed: «Høsten 1998 vandret jeg rundt på Blindern for å finne ut av hva jeg skulle gjøre med livet. Jeg hadde allerede begynte å kjenne på eksistensielle spørsmål som sprang ut av min pakistansk-muslimske bakgrunn. […] Ved eksamenstider i ex. phil. følte jeg meg noe uforberedt. En venninne anbefalte å lese Sofies Verden av Jostein Gaarder for å få en morsommere og enklere innføring i filosofiens historie. Lite visste jeg at den harmløse ungdomsboka vil kunne komme til å “plage meg” i minst femten år fremover. Da jeg i vår forsvarte min doktorgradsavhandling i oral biologi, spurte min opponent meg om hvorfor jeg i utgangspunktet ville inn i forskningen. Det falt automatisk ut av meg «Well, there is a book called Sofies world. When I read it fifteen years ago, it took certainty and, with it, my identity away from me. It left me searching for answers».» (tidsskriftet Argument nr. 1 i 2014 s. 16)

37

38 Hvordan skal en kvinne oppføre seg for å holde på en ektemanns kjærlighet? Mange kvinner amerikanske kvinner på 1930-tallet opplevde at det var nyttige tips om dette i underholdningsseriene de lyttet til på radio

39 En kvinne opplevde at en venninnes mann døde, og at hun på sitt kondolansekort kunne bruke de samme formuleringene som hun hadde hørt fra en tilsvarende situasjon i en radioserie En annen kvinne fortalte til den amerikanske medieforskeren Herta Herzog at hun hadde lært seg å takle sin egen kommende alderdom bedre etter å ha lyttet til hvordan en kvinne taklet det samme i en radioserie (Lowery og DeFleur 1995 s. 109) En tredje kvinne som Herzog intervjuet, fortalte at hun på grunn av en radioserie hadde tenkt mye på hvordan det ville være å leve sammen med en handikappet mann Det faktum at denne kvinnen allerede var gift, hindret henne ikke i å tenke igjennom under hvilke betingelser hun ville gå med på å gifte seg med den handikappete mannen Hennes grubling og refleksjoner førte for henne til «feeling good that she had derived a plan if this event should occur» (sitert fra Lowery og DeFleur 1995 s. 110)

40 Faksjonslitteratur Jan Guillou: Ondskan (1981) Astrid Flemberg-Alcalá: Och vet inte vart (2007) Knausgård: Min kamp ( )

41 Frithjof Sælen: Snorre Sel: En fabel i farger for voksne og barn (1941)

42 Spekkhuggeren Glefs, måkene Sving og Svang, isbjørnen Brumlelabb, hvalrossen Bart Først god omtale i Fritt Folk Angrepskamuflering


Laste ned ppt "Om resepsjonsteori ABI – 25.02.14 – HR. Hvem – leser hva – når – hvordan – hvorfor? Informasjons- og leseatferd."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google