Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arne Skauges time Utsikter for finansiell stabilitet – (fortsettelse fra forrige høstkonferanse) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arne Skauges time Utsikter for finansiell stabilitet – (fortsettelse fra forrige høstkonferanse) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arne Skauges time Utsikter for finansiell stabilitet – (fortsettelse fra forrige høstkonferanse) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2009

2 IFinanskrise IISkimming IIIFNH - Sparebankforeningen

3 USA – Today?

4

5

6 Ikke ”sub-prime”- marked i Norge! •All låneformidling er i Norge underlagt regelverk og tilsyn. Aggressive låneformidlere, som solgte subprime-lån i USA, sto utenfor finansielt tilsyn og regulering. •I Norge er bankene dominerende ved utlån til bolig. De kjenner låntakerne relativt godt, støttet av gode inntektsdata og eiendomsregistre. •Verdipapirisering er i Norge regulert. Bare den del av boliglånene som er lavere enn 75% av verdien, kan overføres til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), bankkonsernet beholder kontakten med kundene - og også disse foretak er under tilsyn.

7 Tiltak fra G20: The Global Plan on Recovery and Reform Enighet om å •gjenreise tillit, vekst og arbeidsplasser •reparere det finansielle system slik at utlånene kommer i gang •styrke reguleringen av finansinstitusjoner og finansmarkeder •Styrke og reformere de internasjonale finansielle samarbeidsinstitusjonen (IMF, World Bank, etc.) •Fremme global handel og motarbeide proteksjonisme •skape en inkluderende, grønn og bærekraftig økonomisk gjenreisning •bevilge 1 billion dollar ekstra til å bekjempe krisen •Total ramme for tiltak 3500 mrd US $

8 G20: Declaration on strengthening the financial system •Etablere et Financial Stability Board – FSB – med oppgave bl.a. å drive makro overvåking av finansiell stabilitet i samarbeid med IMF •Økt internasjonalt samarbeid om finansielt tilsyn, spesielt med de grensekryssende finanskonserner (”college of supervisors”) •Skjerpe kravet til ansvarlig kapital i finansinstitusjoner – revidere Basel II. Forhindre medsyklikalitet, utvide dekningen, øke buffere •Utvide tilsyn til å omfatte alle systemviktige institusjoner, markeder og instrumenter, inkl. hedge fonds •Introdusere prinsipper for risikobaserte avlønningssystemer •Bekjempe skatteparadiser •Forbedre regelverket for regnskap og verdifastsettelse •Rating-byråer skal underlegges tilsyn og pålegges økt transparens

9 De norske likviditetstiltakene, oktober 2008 •Ikke soliditetsstøtte – men likviditetsstøtte •Ingen subsidiering av bankene •Statsobligasjoner byttes mot OMF (obligasjoner med fortrinnsrett) for inntil 350 milliarder kroner. Varighet 3 år – utvidet til 5 år •Norges Bank gir F-lån til bankene med 2 års løpetid, utvidet til 3 år. Begrenset til 1 milliard kroner per bank •Kravet til minste utestående volum på 300 millioner kroner for norske verdipapirer som kan stilles som sikkerhet ved lån i Norges Bank er fjernet •Krav til kredittvurdering (rating) og børsnotering av verdipapirer utstedt av norske foretak til bruk som sikkerhet for lån i Norges Bank frafalles

10 Regjeringens kredittpakke – 8. februar 2009 Formål å gjøre det lettere for bedrifter og husholdninger å få tilgang til lån •Staten etablerer to nye fond: -Statens finansfond – 50 milliarder kroner -Statens obligasjonsfond – 50 milliarder kroner •Statens finansfond skal tilby kjernekapital til sunne norske banker: -fondsobligasjoner -preferanseaksjer •Statens obligasjonsfond skal kjøpe obligasjoner utstedt av norske foretak -fortrinnsvis med god rating – såkalt ”investment grade” -inntil 30 prosent med lavere rating, dog høyere enn CCC+ -skal investere parallelt med andre investorer -forvaltes av Folketrygdfondet

11 Sysselsetting i bygg og anlegg (1000 personer, ses.korrigert)

12 Sysselsetting i varehandel (1000 personer, ses.korrigert)

13 Sysselsetting i hotell og restaurant (1000 personer, ses.korrigert)

14 Norsk industri ordrereserver (indeks 1995=100) 14

15

16 Oslo Børs og aksjeindekser i utlandet (2003=100) Tilbake 16

17 IMF: Den økonomiske veksten (GDP prosent pr. år) 17

18 Rentepåslag (rentedif. stat og swap) 18

19 Norge – nøkkeltall 19

20 Økning i boligpriser i ulike land (prosent siste 4 kvartaler) 20

21 Boligpriser etter boligtype (endring % siste 12 mnd) 21

22 Norsk økonomi - SSB sep (%-vis volumendring) Privat forbruk1,40,45,44,6 Offentlig forbruk3,85,73,53,0 Oljeinvesteringer6,65,5-1,81,5 Næringslivsinvesteringer F-Norge6,8-12,5-4,46,7 Boliginvesteringer-8,1-13,62,310,9 Offentlige investeringer5,812,010,73,9 Eksport, Tradisjonelle varer4,8-10,62,74,2 BNP Fastlands-Norge2,6-1,22,12,9 Arbeidsløshet % 2,6 3,3 3,9 4,0 KPI-JAE 2,6 2,4 0,9 1,8 Driftsbalansen mrd.kr

23 Kreditt fra alle kilder (K3) årlig endring prosent 23

24 Norges Banks rentekorridor (t/n og 3 mnd. pengemarkedsrente %) 24

25 Renteforventninger % 25

26 Norge – egenkapitalen i ulike hovedsektorer (i % av samlet kapital) 26

27 Kursutviklingen for den norske krone Konkurransekursindeksen (1990=100) 27

28 Norge – arbeidsløshet og bankenes tap på utlån 1991 – 1.kv. 2009

29

30 Skimming og bedragerier Justisdepartementet 20. august 2009

31 SKIMMING – en definisjon: •Skimming er en fellesbetegnelse på ulovlig kopiering av innhold i magnetstriper på kreditt- og betalingskort. •I hovedsak kopieres ”spor 2 – VISA-delen” (av 3 magnetiserte spor), fordi denne stripen lar seg bruke internasjonalt. •Norske betalingskort er fortsatt utstyrt med magnetstripe, selv om ”chip’en” tar over mer og mer ved bruk innenlands. Fordelen med chip’en er at den ikke lar seg kopiere like enkelt som magnetstripen. •69% har chip, men ifølge undersøkelser bruker 25% av disse stripen først ved handel. I praksis vil en svindler kunne oppleve å få med seg 48% av kortene i en skimmingsituasjon. ((69*0,25)+(100-69)). •Kortene med magnetstripe er ikke skiftet ut før ved utgangen av 2011.

32 Tidligere omfang: •Totalt tap grunnet kriminell virksomhet for norske banker i 2008 anslås til ca 200 mill. •Anslås at ca halvparten av tapet kommer fra skimming. •Ca 50% av tapet skyldes skimming i utlandet

33 Fakta: •Det finnes en mengde utstyr på markedet som kun er produsert i kriminell hensikt. •Det kommer mye spesialtilpasset utstyr fra Kina og en del fra øst- og sentraleuropeiske småprodusenter. •Det er særlig rumenere og bulgarere som har spesialisert seg på denne type organisert kriminalitet. •Det foreligger opplysninger om at det foregår en viss spesialiserings- og opplæringsvirksomhet i Irland. •Bankenes Sikkerhetsråd (BSK) har informasjon om at det samarbeides i de nordiske landene med utveksling av utstyr og spesialtilpassing på både butikkterminaler og bensinpumper.

34 Utviklingen i Norge : •Minibanker o Deksler, minikamera m.m. •Ubetjente bensinstasjoner o Deksler og innbygging •Ny trend 2008/2009: o Servicehandel og bensin o Varehandel •Ny skimming teknologi (?) o Modifiserer terminaler som skal være ”selvdestruerende” o Bruker terminalens eget leseutstyr o Tilnærmet umulig å avdekke o Trådløs dumping av data

35 Startskudd – FNH og Sparebankforeningen 1. SBF og FNH, moderorganisasjonene (MRG), består som separate og selvstendige organisasjoner med egne styringsorganer, og fusjonerer ikke. 2.Administrative staber/fellestjenester slås sammen og dimensjoneres slik at begge organisasjoners behov for tjenester ivaretas. 3.Det etableres ett felles faglig kompetansemiljø ved å slå sammen de to MRGs faglige staber. 4.Pkt. 2 og 3 medfører i praksis at man etablerer ett nytt felles servicekontor for hele næringen, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FF). 5.FF skal være organisert som en forening, der styrene i FNH og Sparebankforeningen utgjør årsmøtet. 6.Det skal velges et representativt styre for FF som representerer de to moderorganisasjonene på en god måte. Styret utpekes av årsmøtet, og består av representanter fra styrene i moderorganisasjonene.

36 7.Daglig leder og nestleder i FF skal fra starten være de daglige ledere i hhv. Sparebankforeningen og FNH. Leder ansettes av styret, og nestleder ansettes i samråd med styret. Styrene i MRG skal konsulteres, og har vetorett ved disse ansettelsene. 8.FF inngår avtale med MRG om at en gitt prosent av tiden til leder/nestleder skal anvendes som adm. dir. i henholdsvis SBF og FNH. For dette arbeidet rapporterer vedkommende fullt og helt til styret i denne organisasjonen. 9.Sparebankforeningen har rett til å behandle særskilte sparebankpolitiske spørsmål i SBFs styre. 10.Ved behov kan saker bringes inn for styrene i moderorganisasjonene. Dette gjelder ikke administrative saker 11.FF er underlagt de to MRG som beskrevet foran 12.Navnet Finansnæringens Fellesorganisasjon avspeiler at dette er et foretak underlagt de to MRG. Det skal i all offisiell kommunikasjon og ellers så langt som mulig framgå at dette er det faktiske forhold

37 13.FF vil være en betydelig organisasjon med mange ansatte, og må kunne bygge en egen identitet og bruke sitt navn i alle naturlige sammenhenger. 14.Navnet Finansnæringens Fellesorganisasjon må kunne skape identitet og faglig tilhørighet for medarbeiderne og profileres i forhold til den avtalte arbeidsdelingen mellom FF og MRG. Styret i Finansnæringens Fellesorganisasjon får ansvaret for den videre utforming av merkevarebyggingen basert på at det skal være enstemmighet i styret om de valg som her foretas. Gjennom en slik tilnærming vil en bygge identitet og profilering ut fra den aktuelle situasjonen og de behov som er til stede. 15.Lokalisering 16.Det skal tilstrebes like rammevilkår for alle finansinstitusjoner som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform 17.Første linjes rådgiving skal være en del av den ordinære drift

38 18.Medlemmene må sikres en rimelig balansert innflytelse, og det tilstrebes representativitet i alle organer. 19.Dagens medlemskap i de internasjonale næringsorganisasjonene opprettholdes og kostnadene betraktes som en del av den ordinære drift. 20.Synergier bør kunne bidra både til styrking av kompetansen, styrket satsing på enkelte fagfelter som f. eks. klimautfordringen og finansnæringens relasjon til skole og utdanningssektoren (omdømmestyrking), og til økt kostnadseffektivitet. Ingen medlemmer bør som følge av dette samarbeidet få vesentlig høyere kostnader enn i dag. 21.Økonomi 22.De ansattes interesser må ivaretas på en god måte i prosessen.

39 Omforent modell Medlemsmøte Årsmøte Styre FNHSBF Årsmøte Styre YYY/ZZZ Finansnæringens Fellesorganisasjon Adm.dir/v.admdir Medlemmer i FNH Medlemmer i SBF

40


Laste ned ppt "Arne Skauges time Utsikter for finansiell stabilitet – (fortsettelse fra forrige høstkonferanse) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google