Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Maktfordelingen i Norge. De alminnelige domstolene i Norge nHøyesterett nLigger i Oslo n6 lagmannsretter nAgder nBorgarting nEidsivating nFrostating nGulating.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Maktfordelingen i Norge. De alminnelige domstolene i Norge nHøyesterett nLigger i Oslo n6 lagmannsretter nAgder nBorgarting nEidsivating nFrostating nGulating."— Utskrift av presentasjonen:

1 Maktfordelingen i Norge

2 De alminnelige domstolene i Norge nHøyesterett nLigger i Oslo n6 lagmannsretter nAgder nBorgarting nEidsivating nFrostating nGulating nHålogaland n 66 tingretter nInkludert Oslo byfogdembete

3 Forliksråd og særdomstoler nForliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet n Sivile saker starter som hovedregel her •Unntak blant annet for saker etter barneloven, kompliserte saker og saker hvor det er brukt advokat. nResultat: Forlik eller dom. Dommen kan bringes inn for tingretten nDet er et forliksråd i hver kommune nSammensatt av lekfolk nSærdomstoler som Arbeidsretten og jordskiftedomstolene behandler sivile saker på ett bestemt fagfelt.

4 Domstolenes uavhengighet nAlle rettssaker ledes av en fagdommer (jurist) nDommeren er uavhengig i avgjørelsen av saken og kan ikke instrueres av andre nBruk av lekdommere (vanlige borgere) sikrer prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn.

5 Domstolene og rettspleien nDomstolene dømmer både i sivile saker og i straffesaker. nDomstolene løser rettslige tvister ved å behandle sakene som bringes inn for retten. nSivile saker tas til retten av partene nStraffesaker bringes inn av påtalemyndigheten (Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet)

6 Straffesaker nTilståelsesdom n En dommer dømmer i saken nSpesielle vilkår, den tiltalte må tilstå og godta dom på dette stadiet nMeddomsrettssaker nFagdommeren får med seg to lekdommere nTiltalte møter med forsvarer, politiet med en aktor

7 Straffesaker – ulike typer straff nFengsel n Betinget (utsettelse av straffen på vilkår av at nye lovbrudd ikke må begås i en gitt periode) nUbetinget (soning av straff i fengsel) nBøter nSamfunnstjeneste (alternativ straff myntet på ungdom) nForvaring. nRetten kan stadig forlenge straffen hvis det er nødvendig for å verne samfunnet. nStrafferettslige særreaksjoner nEn som var utilregnelig på gjerningstidspunktet kan ikke straffes, men overføres til tvungent psykisk helsevern

8 Sivile saker nTvist mellom private parter eller mellom private parter og det offentlige nTvisteloven skal: nSikre en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av sakene nIvareta den enkeltes behov for å håndheve sine rettigheter og løse sine plikter nIvareta samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene

9 Videre om sivile saker nPartene representeres av sin prosessfullmektig (advokat). I mindre saker kan partene være selvprosederende nPartene kan bli enige om et forlik før eller under rettssaken nDe fleste saker behandles av en dommer. nPartene kan kreve at retten settes med vanlige eller fagkyndige meddommere

10 Tingrettene nTingrettene har hvert sitt domssogn med en eller flere kommuner. nVarierer i størrelse fra under 10 til ca. 200 ansatte. n Behandler sivile saker og straffesaker. i tillegg til noen forvaltningsoppgaver. nTingrettene ledes av en sorenskriver

11 Tingrettens forvaltningsoppgaver nSkifte (oppgjør av felleseiebo, konkursbo og arveoppgjør) nVielser nTvangssaker nNotarialbekreftelser (utstede offentlige bekreftelser) nMidlertidig sikring (sikring av krav til saken løses)

12 Rettsmekling nBrukes i sivile saker ved at partene får hjelp av en dommer eller ekstern mekler n Resultatet blir et forlik tilpasset saken og som alle kan godta nRimeligere, raskere og mer effektivt enn rettssak

13 Lagmannsrettene nDet er seks lagmannsretter i Norge nOmrådet domstolen får sine saker fra, betegnes lagdømme. n Domstollederen betegnes som førstelagmann nBehandler anker fra tingrettene i sivile saker og straffesaker nIngen saker starter direkte i lagmannsretten nEt ankeutvalg siler saker fra tingretten n Saker med strafferamme på mer enn seks år kan ikke avvises

14 Lagmannsrett – sivile saker nTre dommere deltar i rettssaken nUnntaksvis deltar to meddommere også her nMeddommere kan oppnevnes på grunn av fagkyndighet

15 Lagmannsrett – straffesaker nMeddomsrett nTre dommere og fire meddommere nBehandler saker som ikke kan gi fengsel i mer enn seks år nLagrettesak (jurysak) nSak med mer enn seks års strafferamme nTre dommere og ti medlemmer av juryen (lagretten) nJuryen avgjør skyld, mens straffeutmålingen gjøres av dommerne og tre jurymedlemmer

16 Høyesterett nDømmer i siste instans nHar et ankeutvalg som siler hvilke saker som skal behandles nHver sak føres med 5 dommere nIngen vitner, bare advokatenes prosedyrer nSærlig viktige saker behandles av 11 dommere i storkammer nAlle 20 dommere deltar når det foreligger særlige grunner nAvgjøre om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven nAndre tvilsomme rettsspørsmål nStore og prinsipielle saker mot Staten

17 Innstillingsrådet for dommere nGir innstillinger til nalle faste dommer- og domstollederstillinger i alle tre rettsinstanser i de alminnelige domstolene nAlle faste dommer- og domstollederstillinger i begge instanser i jordskiftedomstolene nSe domstol.no/innstillingsradet

18 Tilsynsutvalget for dommere nBehandler klager på dommere på grunnlag av: nBrudd på plikter stillingen medfører nOpptreden i strid med god dommerskikk nAvgir også generelle uttalelser nBehandler ikke saker som kan ankes inn for en overordnet domstol nSe

19 Administrasjonen av domstolene nDomstoladministrasjonen ligger i Trondheim. Overordnet ansvar for de alminnelige domstolene (og jordskiftedomstolene) når det gjelder: nPersonalarbeid nØkonomi nRegelverksutvikling nKommunikasjonsarbeid nTinghus nService nIKT

20 Hvordan bli lekdommer? nOrdningen med lekdommere hviler på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn nLekdommere brukes både i tingretten og lagmannsretten nFor mer informasjon, spør din domstol eller se

21 Rettens sammensetning Disse sidene gir en oversikt over rettsinstanser, sakstyper og aktører i det norske rettssystemet.

22 Tingrett - Tilståelsessaker Retten settes her med bare èn dommer, fagdommeren Juridisk dommer – rettens formann Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer, og er jurist, utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Rettsvitne/protokollfører I saker som pådømmes av bare én dommer, oppnevner retten et rettsvitne som følger forhandlingene og ser til at det som protokolleres stemmer med det som har foregått. Enhver myndig person kan i utgangspunktet være rettsvitne. Protokollfører kan være dommeren eller en saksbehandler. Saksbehandler vil i tilfelle også oppnevnes som rettsvitne og dermed ha to funksjoner. Siktet En person som er mistenkt for en straffbar handling og som det er innledet rettslig forfølgning mot ved domstolen. Vil i mange tilfeller ha rett til å ha med seg forsvarer.

23 Tingrett -Meddomsrettsak Retten settes som meddomsrett i ordinære straffesaker der både skyld og straff skal avgjøres. Retten består vanligvis av èn fagdommer og to meddommere. Media og tilhørere De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Juridisk dommer/rettens formann Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer. Dommeren er jurist og er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale- myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal ivareta tiltaltes interesser i saken. Som oftest blir forsvareren betalt av det offentlige. Meddommer En meddommer er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å dømme i en straffesak. Meddommere deltar i alle ordinære straffesaker og de er alltid i flertall. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. De som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for å hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Bistandsadvokaten sitter sammen med aktor. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling.

24 Forsterket rett Retten kan settes som forsterket rett i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger. Da deltar to fagdommere og tre meddommere. Rettens formann og fagdommere Rettsforhandlingene ledes av rettens formann, som er en av tre fagdommere. Fagdommeren er jurist og er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer til Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten. Aktor er jurist og vanligvis statsadvokat eller ansatt i politiet. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. Presse og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som kan ha sett eller hørt noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Vakt Hvis tiltalte er varetektsfengslet under rettssaken, vil det gjerne være politi eller arrestforvarere til stede. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale- myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken med å ivareta sine interesser. Utgiftene til forsvarer dekkes av staten. Meddommer En meddommer er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å dømme i en straffesak. I alle ordinære straffesaker for tingretten deltar meddommere, og de er alltid i flertall. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Sitter sammen med aktor. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling. Ofte et viktig vitne i saken.

25 Tingrett - sivil sak Retten settes normalt med bare èn dommer, fagdommeren, i sivile saker Juridisk dommer/rettens formann Prosessfullmektig Betegnelse på den som representerer saksøker eller saksøkt i en sivil sak, vanligvis en advokat eller en advokatfullmektig. Saksøker Den som går til retten for å få avgjort en konflikt. Media og tilhørere De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som kan ha sett eller hørt noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Noen vitner forklarer seg om spørsmål de har spesiell kunnskap om. Disse kalles sakkyndige vitner. Saksøkte Den som saksøker reiser sak mot. Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer og er jurist.

26 Lagmannsrett - sivil sak En sivil sak behandles som regel av tre fagdommere. Men i noen tilfeller kan eller skal det også delta to meddommere. Juridisk fagdommere og rettens formann Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Prosessfullmektig Den som representerer saksøker eller saksøkt i en sivil sak. Dette er vanligvis en advokat eller en advokatfullmektig. Ankende part Den ankende part er den som har anket saken videre til lagmannsretten. Presse og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, presse, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Ankemotpart Ankemotparten er den part som har akseptert avgjørelsen i tingretten, men som blir motpart i ankesaken for lagmannsretten. Prosessfullmektig

27 Lagmannsrett – fagdommere Retten settes med tre fagdommere uten meddommere når anken gjelder: 1) Utmåling av straff i saker med strafferamme inntil seks år 2) Lovanvendelsen 3) Saksbehandlingen Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Juridisk dommer Juridiske dommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Protokollfører Protokollføreren er en funksjonær som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig etter tiltalen. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Tolk Tiltalte, parter eller vitner som ikke forstår eller kan gjøre seg forstått på norsk talespråk, har rett til å få oppnevnt tolk. Tiltalt Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte med å ivareta sine interesser.

28 Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Lagmannsrett – meddomsrett Retten settes med tre fagdommere og fire meddommere når anken gjelder: i) Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saker med strafferamme inntil seks år ii) Straffeutmålingen i saker med strafferamme over seks år Protokollfører En saksbehandler som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i saken. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne plasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Rettsbetjent Rettsbetjenten hjelper til med den praktiske gjennomføringen av saken. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale- myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og ivaretar tiltaltes interesser i saken Meddommer Meddommerne trekkes ut fra et utvalg til å dømme i en straffesak. Meddommernes og fagdommernes stemmer teller likt. Sakkyndig En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten vil klarlegge. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Bistandsadvokaten sitter sammen med aktor.

29 Lagmannsrett – jury Retten settes med tre fagdommere og ti lagrettemedlemmer når anken gjelder skyldspørsmålet i saker med strafferamme over seks år. Lagretten avgjør alene spørsmålet om tiltaltes skyld. Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Protokollfører Protokollføreren er en saksbehandler som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Sakkyndig En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt Lagrettemedlemmer Et lagrettemedlem er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å være med å avgjøre skyldspørsmålet i en alvorlig straffesak i lagmanns-retten. Lagretten består normalt av fem kvinner og fem menn, og kalles også gjerne en jury. Rettsbetjent Rettsbetjenten er rettens medhjelper til den praktiske gjennomføringen av saken. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. Tiltalt Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener er skyldig i lovbrudd Forsvarer Forsvareren er en advokat som, bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal ivareta tiltaltes interesser i saken.

30 og domstolenes nettsteder nOversikt over rettssystemet nHva skjer i rettssalen? Hvem er aktørene? nInformasjon for deg som har et ærend i domstolene nPressesider med tiltaler og dommer nJuridisk ordbok nLenke til nettsted for Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere nSjekk dommeres habilitet (sidegjøremålsregister)


Laste ned ppt "Maktfordelingen i Norge. De alminnelige domstolene i Norge nHøyesterett nLigger i Oslo n6 lagmannsretter nAgder nBorgarting nEidsivating nFrostating nGulating."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google