Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen 2012 ”Helse i alt vi gjør” - fokus på egenomsorg og endring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen 2012 ”Helse i alt vi gjør” - fokus på egenomsorg og endring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen 2012 ”Helse i alt vi gjør” - fokus på egenomsorg og endring

2 Bakgrunnen for reformen

3 Hvorfor en ny helsereform ? Økonomi Kostnadsutviklingen i Spesialisthelsetjenesten fra 57 milliarder til over 100 milliarder fra Demografi Eldrebølgen kommer. Vi lever lengre og behov for behandling øker. Forebygging lokalt Mer treffsikre og omfattende tiltak knyttet til livsstilsrelaterte sykdom må forebygges i kommunen. Økning innenfor Diabetes 2, Kols, sykdom knyttet til overvektsproblematikk og lettere psykiske lidelser.Fortsatt er hjerte/kar – sykdommer en utfordring tross nedgang siste 20 år. Kommunene få større ansvar for innbyggernes helse og derved større deler av behandlingsforløpet

4 Tre helsereformer på siste 12 år  Fastlegeordningen 2001 iverksatt gjennom langsiktig og trinnvis iverksettelse (forsøk i fem år) Allmennlegens reform uten lokalpolitisk innflytelse  Sykehusreformen – etablering av helseforetak fra 2002 En statlig reform med svært begrenset politisk innflytelse  Samhandlingsreformen med iverksettelse fra 2012 Kommunepolitikernes helsereform

5 Helsetilstanden i Norge Plussfaktorer : • Levealderen øker og ”eldrebølge” kommer • fra 71 år til 79 år for menn - fra 77 år til 83 år for kvinner • Hjerte/kar sykdom redusert med 60% menn/44% kvinner • Overlevelsesraten kreft stadig økende • Barnevaksinasjonsprogrammene oppstart beg av 50 –tallet har utryddet en rekke sykdommer • Antibiotika/sulfraprep • Nye legemidler mot muskel- og skjelettsykdommer • Psykofarma (medikamenter for mentale lidelser) har gitt betydelig bedre livskvalitet for psykisk syke • Ny teknologi innenfor kirurgi

6 Helsetilstanden i Norge Utfordringer: • Flere unge med psykiske lidelser • 15 % av 9 åringene i Norge overvekt • Flere overlever hjerte/kar og hjerneslag – behov for rehabilitering øker • 25 % har sammensatte lidelser som øker sykefravær og uføretrygding • Lettere angst- og depresjon øker kraftig (ca rammes av ”utbrenhet”) • har KOLS eller annen alvorlig lungesykdom • har kjent eller ukjent diabetes type 2 • 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler i løpet av ett år • får hofte – eller lårhalsbrudd (8 av 10 kvinner).1 av 5 dør innen et år og 25 % må på sykehjem • Feilernæring og legemiddelhåndtering (feil) er et økende problem

7 Reformens hovedområder med en ny kommunerolle • Forebyggende og helsefremmende arbeid hele livsløpet – ”fra vugge til grav” med to nye lover: folkehelse og lov om helse – og omsorgstjenester • Nytt finansieringssystem hvor kommunene får mer penger fra staten som de skal bruke som egenandeler ved sykehusopphol d og konsultasjoner

8 Virkemidler og tiltak

9 Folkehelse Kommunen Folkehelse en mer synlig plass i samfunnsplanlegging, arealplanlegging, kommuneplanarbeid, etablering av boligområder, byutvikling m.m Loven understreker hovedansvar ved at folkehelsarbeid skal knyttes tettere mot kommunenes politiske og administrative ledelse ( inn i ordinære plan – og styringssystemer, eks :plan og bygningsloven). Fylkeskommune/fylkesmann Fylkesmann og fylkeskommune skal understøtte med kunnskap og fakta gjennom bedre tilrettelegging av data fra sentrale registre Fylkeskommunen skal være initierende og koordinerende og tilføre kommunene kompetanse Statlig nivå Nasjonalt – mer bruk av strukturelle virkemidler (pris, regulering og lovgivning) i kombinasjon med informasjon. Tverrdepartemental folkehelseplan i løpet av 2012 Nye veiledere, nye handlingsplaner for tobakk, ulykker, kosthold og mer fysisk aktivitet, mer forskning Mer av alt: handlingsplaner, veiledere, kampanjer, rådgivning,

10 Virkemidler Rettslige -lov om folkehelse (stat, fylkeskommune og kommune -lov om kommunale helse – og omsorgstjenester -lovpålagte samarbeidsavtaler helseforetak og kommune Økonomiske - kommunal medfinansiering (foreløpig somatiske pasienter) - betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter - kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet (hele døgnet) Faglige -veiledere, retningslinjer, prosedyrer -kvalitetsindikatorer -nye kompetansekrav med tilpasset opplæring Organisatoriske -Frisklivssentraler -lokal medisinske sentre - samarbeidsmodeller med helseforetak og mellom kommuner

11 Ambisiøse mål for kommunal pleie – og omsorgssektor • Omsorgsplan 2015 /Demensplan 2015/Nevroplan 2015 Full sykehjemsdekning innen 2015 Perioden 2008 – 2015: • nye plasser • nye stillinger • Lovfesting av dagtilbud for alle demente • Kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet • Kompetanseløftet 2015 vil inneholde tiltak innen: - kompetanseutvikling - praksisnær forskning -IKT

12 Fastlegenes rolle i ny kommunerolle mål: en mer integrert legetjenesten • veksten av leger skal til kommunene • ny fastlegeforskrift i mai mnd med nasjonale kvalitets- og funksjonskrav og økt rapportering (mer lov, mindre avtalerbasert). • allmennlegetjenesten skal ta mer del i individrettet forebyggende arbeidet • legevakttjenesten skal videreutvikles • fastlegenes ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne pasienter tydeliggjøres • flere utdanningsstillinger i kommunene

13 Helsefaglig forbindelse Pasientfaglig samhandling mellom fastlege – sykehus – og kommunehelsetjeneste Nyetablert kommunikasjonsform med elektronisk samhandling (fastlege- sykehus og kommunehelsetjenesten) som styrker pasientsikkerheten og effektiviserer tjenesten Planlegger fra 2012: En del av den nye strategien er å skape en økonomisk forbindelse mellom nivåene

14 Kommunal medfinansiering Kommunene får økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, og vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra SSHF til å betale sin del av kostnadnen (20 %).Maks for en pasient. Betalingsplikt utskrivningsklare pasienter Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. (380 døgnplasser (NPR) x ) Kommunal døgnbasert øyeblikkelig – hjelp funksjon Kommunene får plikt til å etablere tilbud med kommunal øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. (Måltall 2012 – 2013: liggedøgn x døgnsats inkl kapitalkostnader ) : 365= 330 senger (6 –8 senger Legevaktskommunene)

15 Sykehuset får en reduksjon i sine rammer allerede fra 2012 på 46 millioner Fra 2016: en reduksjon på 130 millioner To muligheter: • Redusere volumet på tjenestene fordi kommunene overtar oppgaver eller • Inngå avtaler om å levere tjenester som kommunene kjøper eller delfinansierer

16 pleie – og omsorg og behandling Forebygging og rehabilitering Hjemmesykepleie/hjemmehjelp, forsterket hjemmebasert tilbud,opptrening, legebesøk, fallforebyggende tiltak Behandling i hjemmet etter sykehusopphold Ambulerende innsatsteam team for eldre Utvidet bruk av kortidsplasser Overgangstilbud sykehus/sykehjem/egen bolig Sykehjem med forsterket medisinsk behandling - Intermediære avd./forsterket kortidsenheter Personellbase for rehabilitering, hjemmesykepleie øvrig hjemmetjenesten Forebygging programmer og egenomsorg redusere faren for å utvikle sykdom eller unngå forverret helsetilstand Etablere behandlingsprogram for diagnosegruppen livsstilsrelaterte lidelser (diabetes type 2, Kols, hjerte/kar og lettere overvekt ) Forebygge angst – og depresjonsplager i en gryende/tidlig fase (både yrkes- aktive/sykmeldte/uten arbeidsforhold) Møte kronikerpasienter med smertepalger/ sammensatte lidelser (mulitidiagnosepasienter ) med et bedre Behandlingstilbud Forebygging og behandling for barn og unge Forebygging/behandling av tidlig sykdom og kronikere i yrkesaktiv alder Jordmortjenesten Spesielt fokus på risikoutsatte gravide Helsestasjonstjenesten Fokus barn 0 – 6 år ogutsatte familier. Skolehelsetjenesten Oppfølging av barn 6 – 16 år. Tverrfaglig samarbeid. Forebygge livsstils sykdommer. Fokus på psykisk helse.. Helsetjeneste i videregående skoler og Helsestasjon for ungdom Forebygge psykiske plager. Røykesluttgrupper. Forebygge overvekt. Folkehelsefokus. Barn og familieteamet Ambulerende tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. Barnehagen Tettere oppfølging av barn som er i utsatte grupper - felles forebyggingsstrategi kommunale og private barnehager Forebygging i skolen Mer fysisk aktivitet Bedre kostholdstilbud (kantiner m.m) Forebygging/behandling av eldre og andre med tunge pleie – og behandlingsbehov Ny kommunerolle forebygging og rehabilitering

17 Eget hjem Hel døgns omsorgsplasser Kortidsplasser Sykehjem Lokalt medisinsk senter - observasjonsposter døgn med forsterket medisinsk kompetanse Fastlegekontorene Frisklivssentraler (kommunale og/eller brukerstyrte) Lokalmedisinske sentre - observasjonsposter døgn Poliklinikker Forebygging og behandling for barn og unge Forebygging/behandling av tidlig sykdom og kronikere i yrkesaktiv alder Eksisterende virksomheter: Barnehage og skoler Helsestasjonstjenesten Skolehelsetjenesten Helsetjeneste i videregående skoler og Helsestasjon for ungdom Familiehus / sentre Barnevernet Forebygging/behandling av eldre og andre med tunge pleie – og behandlingsbehov Forebyggende individretta tilbud Arenaer for egen mestring

18 Lokalt medisinsk senter innhold • Samlokalisering av flere helsetilbud på tvers av kommuner • Røntgenstasjoner – sendes digitalt til sykehuset • Dialysepasienter • Kolsbehandling • Tung rehabilitering (helhetlig behandling av kronikerpasienter) • Psykiatrisk poliklinikk • Ambulerende ortopedi • Nevrologi • Hørselssentral • Diabetes • Forsterket jordmortjeneste

19 Brukerstyrt rehabilitering Fredricia Danmark Vri tjenestetilbudet fra tradisjonell pleie til omfattende brukerstyrt rehabilitering i hverdagen Brukerne får tilbud om trening framfor pleie, selvhjelp framfor hjemmehjelp Resultatet er en tenkning som gjør at mange gjenopptar daglige gjøremål som personlig stell og matlaging i stedet for at andre skal gjøre det for dem. Oppgjør med tanken om at eldre skal være passive og motta hjelp

20

21 Logo Frisklivsprofil

22 Endring av helseatferd 70 % sier fastlegen er viktigste motivator for endring Endring er likevel en vanskelig og tidkrevende prosess Sosialt felleskap er en viktig ramme for mange Dokumentert effektive metoder er et viktig suksesskriterium

23 Kommunale Frisklivssentraler - et tilbud forankret i helsetjenesten - hjelp til endring av egen helseatferd -forbindelseslinjen mellom fastlegen og helsetjenesten i kommune En Frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Basistiltak Fysisk aktivitet, kosthold og tobakk • Endringsfokusert veiledning Utviklingsområder • Gruppebaserte mestringsprogrammer for ulike diagnosegrupper (tidlig fase) - Lettere depresjonsplager -Diabetes, kols, overvekt - Muskel/skjelett - Ryggskole/smerteskole - Tiltak sykefravær - Bidra til egen mestring

24 Forebyggingsprogrammer lokale forsøk Helsekilden  en kommunal lavterskelmodell for å fremme livsstilsendring for røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Tilbyr individuell oppfølging i form av helsesamtaler og ulike gruppetilbud innen fysisk aktivitet og kosthold i 12 uker, med oppfølging i ca ett år.  Forebyggingsprosjekt i Tvedestrand samarbeid fastleger – fysioterapeut og kommunen  Diabetesprosjekt pågår i Risør (Frydenborgsenteret) sammen med Gjerstad Pilotprosjekter i Arendal Helsehus 2010 – 2012 Etablere behandlingsprogram for diagnosegruppen livsstilsrelaterte lidelser (diabetes type 2, Kols, hjerte/kar og lettere overvekt ) Forebygge depresjonsplager i en gryende/tidlig fase (både yrkesaktive/sykmeldte/uten arbeidsforhold) Forsøke ut en multidisiplinært tilnærming rettet mot kronikerpasienter med sammensatte lidelser Hjemmeboende eldre : forebygge innleggelser på sykehus ved å gjøre forsøk med mer helhetlige tilbud i en tidlig fase for pasienter Pasientforløp og samhandling med sykehuset ved innskrivning og utskrivning

25 Gruppebasertemestringsprogram BEVISSTGJØRING AKTIVITET LÆRING MESTRING Bevegelsesverkøy • Løping • Sykling • Spinning • Gruppetreninger • Tur i skog og mark • Svømming Medisinsk intervensjon Medisinsk intervensjon 1) fastlegen diagnostiserer pasienten/ avklarer inklusjonskriteriene ved bruk av 1) samtale og 2) bruk av HAD – skjema. Medikamentell behandling er ikke eksklusjonskriterum. Egenbehandling Hjemmeoppgaver og jevnlig bruk av innlærte bevissthets – og bevegelsesverktøy Bevissthetsverktøy Bevissthetsverktøy Veiledning i grupper ved bruk av ulike verktøy * Kognitiv terapi * Ennegrammet” *Oppmerksomhetstrening * Psykomotrisk fysioterapi * Psykomotrisk fysioterapi


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen 2012 ”Helse i alt vi gjør” - fokus på egenomsorg og endring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google