Jødedommen - en oversikt

Presentasjon om: "Jødedommen - en oversikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jødedommen - en oversikt

2 Religionsbegrepet En åpenbaringsreligion Troen på én Gud
Tilhørigheten til ett bestemt folk Am Israel (Israelsfolket) Født av en jødisk mor eller konvertert Troen på at Gud griper inn og gir seg til kjenne Jødene har en gjensidig pakt med Gud

3 Religionshistorie Abraham reiser fra Mesopotamia til Kanaan på Guds befaling Pakten om Kanaan (Israel) til evig tid  omskjæring av guttebarn Abraham & Sara Isak og Rebekka Jakob, Rakel og Lea Slaver for den egyptiske farao Gud, ved Moses (den største profeten), skal føre dem tilbake til Kanaan og befri dem fra slaveriet Sinaiørkenen  Sinaifjellet De 10 bud og Toraen

4 Religionshistorie KONGETIDEN OG PROFETENE Kong Saul Profeten Samuel
Kong David Erobrer mye land Hans sønn, kong Salomo samler stor rikdom og bygger tempel i Jerusalem Etter hans død blir riket delt i 2  Israel i nord og Juda i sør Assyrerne erobrer Israel og babylonerne erobrer Juda I det babylonske eksil, begynte bønn og skriftstudiene i synagogen – identitetsbevarende Jøder = judeer

5 Bibelen (Tanakh) 3 deler på hebraisk
De 5 Mosebøkene (Tora  loven / lære) 613 påbud og forbud Profetene (Nevi’im) Josva Dommerne Samuelsbøkene Kongebøkene Profetene Skriftene (Ketuvim) Bibelens øvrige skrifter

6 Hellige bøker Talmud Siddur – bønnesamling
Misjna – den nedskrevne versjonen av den muntlige toraen (ikke Loven) Gemara – Kommentarer og forklaringer til Misjna Det finnes to talmud; det palestinske og det babylonske Siddur – bønnesamling Også fra Salmenes bok

7 Trosbekjennelsen (schema)
Hør Israel Herren er vår Gud Herren er én (5.Mos. 6,4)

8 Den praktiske troen Tror ikke på treenigheten Bruker ikke gudebilder
Har bare et tempel (Jerusalem) som ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Eneste som er igjen er Vestmuren (Klagemuren) Sentrum for jødenes trosliv ble synagogene (forsamlingshus). Tora-skapet (arken) Bedepult og prekestol Ikke alter Kvinner sitter i en egen avdeling Kan også inneholde bibliotek, møtelokaler, studierom og renselsesbad.

9 Den praktiske troen Utstyr for en mannlig, ortodoks jøde 3 bønnetider
Sidur (liturgi-, bønne- og sangbok) Skrevet både på hebraisk og lokalt språk Tallit (bønnesjal) Kipa (kalott) Bønneremmer (tefillin) med sitater fra toraen (på pergament) i kapsler 3 bønnetider Morgen, ettermiddag og kveld. Rabbineren er ikke en prest, men en skriftlærd som rettleder og tar beslutninger. Alle menn over 13 år må kunne holde gudstjeneste og lese fra toraen på hebraisk I hjemmet er kvinnen den religiøse lederen

10 Den praktiske troen Sabbat Koscher Hver uke – på fredag kveld
Ekstra god mat og sabbatsbrød Hvite sabbatslys Mange påbud og forbud Ikke utføre arbeid Ikke bruke elektriske apparater Ikke kjøre bil Neste dag er sabbatsgudstjeneste og hviledag Koscher Dyret skal være renset for blod (dyrets sjel) Aldri blande kjøtt og melkeprodukter

11 Livets gang Fødsel og omskjæring Konfirmasjon Ekteskap
Guttebarn omskjæres 8 dager etter fødslen, slik som Abraham Da får også gutten navn Jenter får navn ved den første sabbaten etter fødselen Konfirmasjon En gutt blir ”bar mitzva” (Pliktens sønn) når han er 13 Han leser fra Profeten på sabbatsgudstjenesten i synagogen Ei jente blir ”bat mitzva” (Pliktens datter) når hun er 12 Hun feires ikke på sabbatsgudstjenesten, men spørres ut av rabbineren om jødisk historie, tradisjon osv. Ekteskap Svært hellig (etter Adam & Eva) De står under en baldakin, som symboliserer deres nye hjem. Følger ektekapslovene i det landet de bor. Død og begravelse Sørge uke (shiva) med syndsbekjennelse og bønn Begravelse, ikke kremasjon

12 De tre valfartsfestene
Sederkvelden (i måneden nisam – mars/april) En del av pesah, den jødiske påskefeiringen. Et måltid den første kvelden med spesielle skikker (seder) Måltidet inneholder: Kylling eller lam – skal minne om lammet som ble slaktet i Egypt Deig av frukt, nøtter og kanel – til minne om leiren og mursteinene i Egypt Bitre urter – skal minne om den bitre slavetiden Persille dyppet i saltvann – fedrenes tårer under slaveriet i Egypt Egg – festofferet som ble båret fram i Jerusalem Usyret brød – symboliserer hastverket under utferden fra Egypt.

13 De tre valfartsfestene
Ukefesten (sjavuot) Varer i 2 dager, sju uker etter sederkvelden Til minne om at Gud åpenbarte seg for Moses på Sinai og gav toraen til jødene. Løvhyttefesten Gledesfest for Loven, toraen Høsttakkefest Til minne om guds vern og ledelse undre ørkenvandringen September/oktober Det var vanlig å valfarte til templet i Jerusalem under disse tre høytidene

14 Andre høytider Nyttår Jom Kippur (den store forsoningsdagen)
2 dager i september/oktober (i måneden tisjri) Høytiden innledes med toner fra sjofar (et bukkehorn) Til minne om behovet for barmhjertighet og tilgivelse Bukkehornet symboliserer væren som ble ofret i Isaks sted Inngår i en ti dagers botstid Jom Kippur (den store forsoningsdagen) Årets viktigste dag Bekjenne sine synder for Gud i synagogene Ved solnedgang begynner 25 timers faste Jødene kler seg i hvitt fordi hvitt er renhetens farge Kol nidre-bønnen synges. Jødene ber om å bli løst fra de løftene til Gud som er umulige å holde Fra gammel tid - syndebukk

15 Andre høytider Chanukka Purim
En åtte dagers fest fra 24.kislev (november/desember) Til minne om gjeninnvielse av tempelet i år 165 f.Kr. En lysfest med Chanukkalysestaken sentralt. Purim Til minne om hendelser beskrevet i Esters bok Feires om våren (i måneden Adar) Karneval og gaver

16 Jødedommen i Norge I 1851 ble jødeparagrafen opprettet
Jødiske menigheter Oslo (1892) Trondheim (1905) Under 2. verdenskrig ble 42% av norske jøder utryddet Det er ca jøder i Norge Rabbineren i Oslo heter Michael Melchior

17 Jødiske ord og uttrykk Brit mila – omskjæring av guttebarn
Haggada (fortelling) – boken man leser i under påskemåltidet Huppa – bryllupsbaldakin Israel Det jødiske folk Nordriket Israel Staten Israel Kabbala – den jødiske mystikken Mezuza – Sylinder med bibeltekst (festes på venstre dørkarm)

18 Kilder Groth, Halvorsen, Kværne, Vogt – Levende religioner (s. 26 – 50) – Cappelen Akademisk Forlag, 2002 Elseth, Myhre, Akslen, Opsal, Barth Pettersen, Østnor – Veier og visjoner (s. 76 – 90) – Aschehoug, 1992