Hva gjør Løkenutvalget? Gerhard Dalen utvalgsmedlem.

Presentasjon om: "Hva gjør Løkenutvalget? Gerhard Dalen utvalgsmedlem."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva gjør Løkenutvalget? Gerhard Dalen utvalgsmedlem

2 Utvalgets medlemmer •Lene Løken, direktør Film & kino •Terje Adde, kultursjef Namsos kommune •Arnfinn Bjerkestrand, forbundsleder, musikerenes fellesorganisasjon •Gerhard Dalen, kommunaldirektør, Trondheim kommune •Snelle Ingrid Hall •Leif Helland, førsteamanuensis BI •Stein Olav Henrichsen, Den Nye Opera •Maiken Ims, spesialrådgiver •Janne Langås, Skuespiller •Haddy N`jie, artist

3 Tanken bak etableringen av utvalget Regjeringen ønsker at en større del av kultur- pengene skal gå til aktivitet. Målet er økt virksomhet og enklere rutiner Utvalget skal gjennomgå fordelingsmekanismene og fremme forslag som bidrar til nyskaping og utvikling.

4 Utvalgets mandat Fremme forslag som bidrar til følgende mål: • Legge til rette for nyskaping og utvikling •Redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet •Gi større ansvar og frihet til institusjonene på feltet •Desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse •Styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn •Bidra til større mulighet for innsyn i ulike beslutninger

5 Utvalget skal konkret gjennomgå og vurdere: •Ansvars- og arbeidsdeling mellom de ulike virksomhetene som fordeler statlige tilskudd •Arbeidsorganisering og arbeidsmåter ved fordeling av tilskudd •Kravene til søknader og rapporter •Omfanget av administrative kostnader knyttet til fordeling av midler i forhold til de midlene som blir fordelt

6 Frister •Del-utredning om tilskudd til det rytmiske musikkområdet leveres 1. februar 2008 •Hovedutredning leveres 1. juni 2008 •Resultatet skal brukes i budsjett 2009

7 Det rytmiske feltet (rock,populærmusikk,jazz og folkemusikk) •KKD skal utarbeide en stortingsmelding om det rytmiske området •Stortingsmeldingen skal gi en oversikt over statlige støtteordninger, analysere samspillet mellom støtteordningene, nedslagsfelt og virkemåter og analysere muligheter og begrensninger i dagens ordninger. •Vurdere om dagens støtteordninger er hensiktsmessige ut fra musikkpolitiske mål ( nå flest mulig med musikk av høy kvalitet, sikre nyskaping og effektiv ressursutnyttelse)

8 Mer om bestillingen •Se sammenhenger mellom generelle og sjangerspesifikke ordninger, fast årlig støtte til organisasjoner, festivaler og annet,Rikskonsertene som oppdragsgiver og formidlingsinstans. •Er ordningene i tråd med sektorens behov og brukes midlene målrettet og effektivt?

9 Et demokratisk politisk system..... bygger på ulike verdier som må balanseres: •Politisk styrbarhet (for regjeringen/statsråden) •Faglig uavhengighet (for fagkyndige/fagorganer) •Innflytelse for berørte parter •Åpenhet og deltakelse •Rettssikkerhet og forutsigbarhet •Effektiv ressursbruk

10 Politisk styrbarhet •Muligheter for regjering / statsråd og storting til å drive kulturpolitikk •Kulturområdet er det forvaltningsområdet som har sterkest detaljstyring i budsjettet

11 Faglig uavhengighet •Faglige hensyn skal medvirke eller bli hørt når viktige beslutninger blir fattet •Prinsippet om armlengdes avstand •”Den vet best hvor skoen trykker den som har den på”

12 Innflytelse fra berørte parter Kjernen i den nordiske kulturmodellen fremmer mål som; –kunstnerisk frihet, –mangfold, –egenverdi –demokrati

13 Åpenhet og deltakelse •Den norske kulturpolitikken har vært preget av kultur for alle ( det utvidede kulturbegrep) •Deltakelse og demokrati har vært bærende prinsipper

14 Rettsikkerhet og forutsigbarhet •Stortinget skal være tydelig med intensjonene •Forvaltningsloven skal sikre forsvarlig behandling •Byråkratiet skal være legitimt, lojalt overfor intensjoner og likebehandlende

15 Effektiv ressursbruk •9000 profesjonelle kunstnere står i dag utenfor de offentlige tilskuddsordningene •Nye behov har gitt nye ordninger – behov for samordning •Avdekke svakheter i systemene

16 Vurdering av tilskuddsordninger •Forvaltning: Om forvaltningen av ordningen er hensiktsmessig •Effekter: Om en oppnår de tilsiktede effekter av ordningen •Utforming/design : Om tilskuddsordningen er hensiktsmessig utformet iht målene

17 Utfordringer Mulige konflikter mellom de ulike mål. (spre beslutningene – redusere byråkrati) Hvilke mål skal tillegges størst vekt i ulike sammenhenger? Hva mener vi med armlengdes avstand?

18 Prinsippet om armlengdes avstand •Norsk kulturliv preges av autonome institusjoner og sakkyndige vurderinger når det gjelder innholdsreguleringer •Ble etablert som bærende prinsipp i Norden i perioden 1961 – 67 •Fungerer prinsippet i dag? •Har prinsippet ført til en monopolisering hvor kunstnere opererer fritt uten innsyn?

19 Armlengdes avstand eller overvåking og nærsynt kontroll? •Innføring av prinsippene om mål- og resultatstyring på 80- og 90 tallet har satt mer og mer fokus på målformuleringer og betingelser for offentlig støtte •Mer fokus på strategisk nyttevurdering gir staten en ”agentrolle” og truer prinsippet om armlengdes avstand?

20 Hva skal diskuteres? •Statens rolle vs. kunstnerisk autonomi •Hvem styrer hva? •statsråd/deptet? •de fagkyndige? •interesseorganisasjonene? •den enkelte kunstner?

21 Hva skal diskuteres? •Kulturrådets rolle –Gjennomføre statsrådens kulturpolitikk som et direktorat? –Være en kulturpolitisk inkubator med store fullmakter? –Desentralisering av kulturrådets ansvar? –Færre utvalg – større poster?

22 Hva er hindrene? •Tungvinte søknads- og rapporteringsrutiner •En jungel av ordninger som bare de få kjenner •Man må søke på ulike sekundære formål for å finansiere det primære •Det søkes på flere tiltaksamtidig, men det er den samme som betaler

23 Finnes det klare sammenhenger? •Vil det være lettere å oppnå ønskede effekter av tilskuddsmidlene, dersom ordningene blir mer hensiktsmessig utformet? •Svekker eventuelt dårlig forvaltning av midlene måloppnåelsen? •Er det så mye unødig byråkrati eller mangler det rett og slett penger?

24 De fryktede konsekvensene? •Færre ordninger gir færre muligheter? –monopolisering av saksbehandlere – flere faller utenfor –innskrenking i mangfoldstenkning – lokale prioriteringer –større press fra sterke grupper

25 Sentral / desentral fordeling? •Sprenge Oslo-grytas innflytelse over de nasjonale midlene? •Risikere store ulikheter når ”ukyndige” skal fordele? •Risikere at pengene forsvinner til lokalt prioriterte tiltak?

26 Mer penger til kultur – mindre byråkrati •Hvor ligger rasjonaliserings- gevinsten? –slå sammen ordninger –fordele oppgaver til institusjoner og regioner –fjern byråkrater –forenkle rutinene

27 Dilemmaer •Hva med virksomheter som mottar tilskudd fra ulike departement? •Hva med ordninger basert på opphavsrett? •Skal man berøre kriteriene? •Hvordan sikre utvikling og motvirke sementering?

28 Det rytmiske feltet •Utfordringer: –lite systematisk dokumentasjon –lite forskning på området som kan støtte opp om arbeidet –mange ulike støtteordninger og ”eiere”

29 Det rytmiske feltet •Hva omfattes av betegnelsen? –genre og ”undergenre” –utøvere –utdanning –spillesteder og turnèvirksomhet –preproduksjonslokaler –komponister / tekstforfattere –studio / distribusjon –management

30 Kilder •Statlige øremerkede støtte- og stipendordninger •Reise / turnestøtte / bestillingsverk/ innkjøpsordninger •Vederlagsordninger/fonds •Avgiftsbasert støtte •Rikskonsertene (8000 arrangement per år) •Den kulturelle skolesekken •Regional / lokal støtte

31 Det rytmiske feltet – hvor ligger utfordringene? •Hvor finnes skjevhetene? •Nye distribusjons-former og formidlingsredskaper / næringsutvikling •Ny teknologi / utstyr •Organisering og talentutvikling •Øvelokaler •Svak bransje?

32 Fire komponenter i finansieringen •Markedsøkonomi; salg, honorarer, rettighets-inntekt •offentlig finansiering •frivillighetsøkonomi – ubetalt arbeid og ytelser •”gråsone”økonomi

33 Statens rolle - støtteordninger •Sentralt organisert – desentralt håndtert /realisert? •Genre-organisering – bred eller smal? •Sikre utvikling, mangfold og dynamikk? •Forenkling? •Skoleverket?

34 Statens rolle - støtteordninger •Debutansstøtte vs. etablerte •Fonogramstøtte? •Turnestøtte / arrangørstøtte? •Støtte til internasjonalisering? •Bransjestimulering?

35 Hvem bør være tilskuddsforvaltere? •Kulturrådet? •Kunstner- organisasjoner? •Interesse- organisasjoner? •Regionale sentra? •Fylkeskommunen? •Kommunen?

36 Organisering •Faglig / demokratisk vurdering – utvalgsordning? •Genre-uavhengighet? •Fordeling gjennom genreorganisasjoner? •Sentralt – desentralt?

37 Vurdering av tilskudd til kulturformål Effekter Oppnås de ønskede effekter, bl.a nyskaping og utvikling? Hva oppnås på kort og lang sikt? Forvaltning Arbeidsorganisering og arbeidsmåter hos forvalterne Kompetanse? Kostnadseffektiv forvaltning (adm)? Hvordan praktiseres innsyn og åpenhet? Utforming/design Mål, målgruppe og tildelingskriterier? Krav til søknader og rapporter? Ansvars- og arbeidsdeling:  armlengdes avstand?  desentralisering av beslutninger?

38 Minefeltet

39