Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

GUS 23.08.10 Utdanningsvalg.  ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far” oLektor ved Brandbu vg til elev, en gang på 80-tallet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "GUS 23.08.10 Utdanningsvalg.  ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far” oLektor ved Brandbu vg til elev, en gang på 80-tallet."— Utskrift av presentasjonen:

1 GUS Utdanningsvalg

2  ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far” oLektor ved Brandbu vg til elev, en gang på 80-tallet

3 Et yrkesliv i endring

4 Yrkeslivet i dag:

5 Teoretisk bakgrunn for faget Utdanningsvalg:

6 Frank Parsons ”Choosing a Vocation”  Kjennskap til seg selv: En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker  Kunnskap om arbeidslivet: Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder  Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre

7 John Holland RIASEC-modellen  Verdens mest utbredte karriereveiledningsteori, lansert i 1959  Ulike personlighetstyper  Arbeidsmiljøtyper  Godt karrierevalg er å gjøre et kongruent valg dvs at det er samsvar mellom yrkespersonlighetstypen og arbeidsmiljøtypen  Fordeler: lett å forstå og intuitivt riktig  Ulemper: gammeldags typeteori, blander sammen ulike teoretiske felt i en modell

8 RIASEC-modellen:

9 Tester basert på RIASEC  Jobpics     NB! Forsiktighet i forbindelse med bruk av tester. Husk at disse kan få tilfeldige utslag og bør følges opp med samtale

10 Donald Super  Livet er en utviklingsprosess der vi går gjennom ulike faser med tilhørende roller.  Valg må ses i forhold til hvor en er i livsløpet og hvilken livssituasjon man er påvirket av.  Perspektivet flyttes fra yrke til karriere, og en persons livssituasjon, behov og verdier blir sentrale.  Selvutvikling - endringer i selvoppfatning er sentralt.  NB! Karrierevalgmodenhet dvs hvordan individet mestrer kravene i forhold til karrierevalg han står overfor

11 Konstruktivistisk tilnærming:  Personlighet er ikke gitt èn gang for alle, men skapes og gjenskapes gjennom de valg vi tar.  Vi kan skape et bilde av framtida, og jobbe med å nærme oss bildet.  Lære opp evnen til å ta gode valg, framheve det positive  Styrke evnen til å tenke, føle og handle på en selvstendig måte.  Læring er sosial, dermed kan gruppa brukes til å fremme hver enkelts forståelse av seg selv.

12 Faget Utdanningsvalg ”Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap.” Kunnskapsløftet – fra formålet med faget

13 Mål for faget:  Personlig utvikling; bli klar over egne styrker og arbeidslivets krav og muligheter, foreta bedre valg, hindre feilvalg,  Samfunnsmessig funksjon; styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv  Redusere frafall i videregående  Demokratiprosjekt (motvirke reproduksjon av ulikhet)

14 Hovedområder  Om videregående opplæring og arbeidsliv (20%)  Utprøving av utdanningsprogram (60%)  Om egne valg (20%)

15 Læreplaner  Faget har egen læreplan i Kunnskapsløftet.  Hadelandsregionen utarbeidet en regional læreplan.(Utarbeidet i rådgivernettverket for Hadeland)  GUS har sin egen versjon av denne planen.(Utarbeidet av rådgiver og rektor)

16 Planarbeid  ”Det er ingen sak å legge en god plan. Problemet er å huske hvor man har lagt den.”  Utfordring framover: hvordan videreutvikler vi denne planen slik at den blir VÅR plan?  Hva bør vi endre/forbedre? Hvordan sikrer vi at planen følges opp?  Hvordan sikrer vi at Utdanningsvalg blir en del av ALLE fag på skolen?

17 8.trinn: Hvem er jeg?  Kompetansemål:  Eleven kan reflektere over egne ressurser  Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt  Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

18 Prøver du kanskje å finne deg selv?  ”Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet” •Lars Lillo Stenberg  Hva vet 13-åringer om hvem de er?  Spør like gjerne; Hvem vil du være? Hvilke valg tar du slik at du når målet ditt?

19 Aktiviteter på 8.trinn  Finne ut om egne interesser, reflektere over disse, hva de sier om en som person  Lage en presentasjon av hvordan en håper livet vil se ut om 15 år.  Jobbe med læringsstiler, læringsstrategier  Intervjue andre elever eller voksne med tanke på hva slags personlighet, interesser og verdier en har  Jobbe med interessetester

20 9.trinn: Hva skal jeg bli?  Kompetansemål:  Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen  Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV  Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

21 Aktiviteter:  UE  Distriktsaktiv skole  PRYO-uke  Informasjon om utdanningsprogrammene

22 Vi lærer å gå på intervju:

23 10.trinn: Hva velger jeg?  Kompetansemål:  Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole  Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

24 Aktiviteter på 10.trinn  Fordypning i to utdanningsprogram  Kveldsskole  Ekstra arbeidsuke/fordypningsuke  Utprøving av utdanningsprogram  Tester, samtaler, gruppeveiledning, eneveiledning  ”Min utdanningsvei”  Jevnakermesse

25 ”Karriereveiledning er hele skolens ansvar”  Kontaktlærer: - gjennomfører elevsamtaler og er elevens nærmeste veileder - samarbeider med hjemmet - snakker om utdanningsvalg i utviklingssamtaler og informerer om faget på foreldremøter - har ansvar for praktisk gjennomføring av prosjekter, besøk etc i samarbeid med andre faglærere

26  Faglærer: Informere om ulike karrieremuligheter i de ulike fagene og temaene vi jobber med  Rådgiver: - skal gi elevene tilpasset og realistisk utdannings og yrkesorieltering. - opplæring og veiledning i yrke- og utdanningsvalg. - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon - koordinere yrke- og utdanningsrådgivningen internt og i forhold til skolens samarbeidspartnere  Alle: samarbeidsprosjekter og besøk med bedrifter/personer utenfor skolen, trekke til seg ressurspersoner med spisskompetanse.

27 Alle lærere må kunne  informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene  Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse  Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

28 Frafallsproblematikk  Angår dette ungdomsskolen?  Forskning viser at vi kan forutse ganske tidlig hvilke elever som vil stå i faresonen for å droppe ut av vg. Sannsynlighet for å slutte skolegangen økte når:  Ungdommene hadde ekstra hjelp og støtte på 10. trinn  Jo lavere karakterer de hadde med seg fra grunnskolen  Når de ikke hadde kommet inn på 1. valget sitt  Når de ikke tilpasset seg skolen sosialt.

29 - Med læring som konsekvens IKO – identifisering, kartlegging og oppfølging

30 - Med læring som konsekvens Modell som skal være til hjelp for å:  identifisere ungdom som på sikt vil kunne få problemer med å mestre videregående skole  kartlegge hvilke utfordringer den enkelte ungdom har  sikre en systematisk oppfølging av ungdom som sliter  sikre nødvendig informasjonsflyt i ungdomsskolen og mellom ungdomsskolen og videregående skole Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen

31 - Med læring som konsekvens a) Identifisering (9. trinn). Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa:  Karaktersnitt lavere eller lik 2,5.  Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 %  Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 %  Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Hvordan: Kontaktlærer oppsummerer antallet elever per kategori – melder til rådgiver identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen

32 - Med læring som konsekvens identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen b) Kartlegging og dokumentasjon (9.-10). A. Hvilke elever bør gå mot full kompetanse B. Hvilke elever bør gå mot kompetanse på lavere nivå Hvordan: Rådgiver (eller kontaktlærer) gjennomfører elevsamtale etter intervjuguide.

33 - Med læring som konsekvens identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen Viktig: Sikre god dokumentasjon og tydelig ansvarsfordeling ved videre oppfølging. c) Oppfølging (10. trinn) Hvordan: Ulike tiltak for ulike elever:  Innsats rettet mot kritisk nivå i enkeltfag (der full kompetanse er mål)  Planlegging av spesialundervisningsløp der full kompetanse ikke er realistisk. Tett oppfølging – se eleven samtidig som eleven bedre skal se seg selv.

34 - Med læring som konsekvens identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen Eksempel fra Aurskog Høland HvaAnsvarligTidsfrist Datainnhenting – identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning Kontaktlærer trinn Elevintervju: Skjema for intervju følges Rådgiver trinn Konferansetimer Gjennomføres og det innhentes samtykke fra foresatte til iverksetting av eventuelle tiltak og overføring av informasjon til videregående skole. Kontaktlærer Rådgiver deltar trinn

35 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland Lage tiltaksplan Dette kan være TOP, IOP eller andre tiltak. Føres i skjema og lages i tett samarbeid med foresatte, gjennom konferansetime. Rådgiver/ kontaktlærer trinn Møte med videregående skolene Møte hvor elever og tiltak blir presentert for vgs. Hvordan skal det arbeides i 10 klasse for best mulig forberedelse til videregående skole? Rådgiver trinn Prosess og tiltak mens eleven er i u-skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av utdanningsvalg, gjennomføring av samarbeidsmøter der representanter for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. Alt som angår videregående skole: Rådgiver Fag: kontaktlærer Dokumentasjon Relevant informasjon om elev føres og oversendes videregående skole gjennom møte mellom ungdomsskole og videregående skole. Rådgiver / kontaktlærer trinn

36 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalenPunkter å spørre om Har eleven satt seg et mål?Hva har du lyst til å utdanne deg til? -yrke -studieretning Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Hva vet du om dette yrket? Ønsker du deg mer veiledning i yrkes-/ studievalg? -foreldresamtale -veiledning/informasjon om kompetanse på lavere nivå -utplassering/programfag til valg -bedriftsbesøk

37 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalenPunkter å spørre om Skolesituasjon/læringsarbeidHva liker du best på skolen? Hva synes du at du får til bra? Hva synes du er vanskelig/hva får du ikke til på skolen? Hvordan synes du at du lærer best? Er det noe du ønsker spesiell hjelp til? Synes du skolen legger til rette for at du skal kunne lære best mulig?

38 - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide Tema for samtalenPunkter å spørre om FritidHva gjør du på fritiden? Tid til lekser Venner Organisert aktivitet Behov for tiltak JA Nei Hvis ja hvem følger opp: Frist for iverksetting: Signatur: Krever tiltaket IOP? JA Nei Hvis ja, hvem følger opp_________________________ Frist for iverksetting:___________________________


Laste ned ppt "GUS 23.08.10 Utdanningsvalg.  ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far” oLektor ved Brandbu vg til elev, en gang på 80-tallet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google