Utdanningsvalg GUS 23.08.10.

Presentasjon om: "Utdanningsvalg GUS 23.08.10."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsvalg GUS

2 ”Nå? Skar du gå på Stabæk som ’a mor, eller skar du gå på Ås som ’n far”
Lektor ved Brandbu vg til elev, en gang på 80-tallet I et stadig mer omskiftelig samfunn er det behov for teorier omkring karriereveiledning…

3 Et yrkesliv i endring For 40 år siden: Var man heldig nok til å komme seg med på toget, kunne man fraktes komfortabelt fram til destinasjonsstedet – pensjonstilværelsen. Metaforer: toget har gått for … Store industribedrifter, manuelt arbeid, hadde man først fått jobb i Televerket For 20 år siden: Veiene ikke så snorrette fra A til B , flere valgmuligheter. Litt flere stoppesteder, mulig å komme på og gå av litt mer som man selv ønsket, bytte buss? men framdeles stabilt og man trengte ikke å bekymre seg så veldig for humper i veien.

4 Yrkeslivet i dag: Individualisert, det er ikke den samme fellesskapsfølelsen, man forventer å få mye mer ut av en jobb, og man sitter selv i førersetet, bestemmer både farten og bestemmelsessted. Vi ser at mennesker navigerer seg mye mer rundt i dag, må både kunne styre sykkelen, sjekke veigrepet og ha oversikt selv over hvor ferden går. Større krav til at hver enkelt holder seg oppdatert og er aktive i sin egen karriere. Dette er livsnødvendig at vi lærer elevene å ta ansvar for livet sitt selv, ikke regne med at noen andre ordner det for en. (En sann utfordring i møte med bowlinggenerasjonen…) Men; kjenner vi oss helt igjen, rent personlig?? Vi må tro at alle tre variantene lever side om side.

5 Teoretisk bakgrunn for faget Utdanningsvalg:

6 Frank Parsons ”Choosing a Vocation”
Kjennskap til seg selv: En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker Kunnskap om arbeidslivet: Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre Ideen om person- omgivelser og graden av kongruens eller sammenheng mellom arbeidstaker og omgivelsene har vært hovedfokus for forståelse av valg og karrierevalgsteorier i det 19 århundret. En av de tidligst ute med å beskrive hva som skjer når en person velger et arbeidsområde, var frank parson. Hans teori besto av tre proposisjoner: mennesker er forskjellige fra hverandre, det er også jobbene, og det bør være mulig ved å studere både mennesket og yrkesarenaer å oppnå et match mellom personer og jobber. Denne karriereveiledningstradisjonen baserer seg derfor på å diagnostisere og evaluere. Og resultatet er en anbefaling til klienten eller veisøkeren om en bestemt retning. Veilederen bruker spørreskjemaer og standardiserte intervjuer utformet på forhånd. Denne form for karriereveiledning har blitt mer og mer borte de senere årene, og heldigvis etter min mening. For denne form for tenkning om karriereveiledning og karrierevalgsprosesser, er blitt kritisert nettopp fordi dens form som diagnostiserende og retningsgivende/styrende form og dens rigiditet. Det første er en klar forståelse av seg selv, sine interesser , sine anlegg, sine ambisjoner, ressurser (sterke/svake sider) og begrensinger. Og årsakene til disse begrensningene. I lærerplanen til utdanningsvalg er dette punktet til Parson å finne igjen i det som omhandler elevens utforsking av ”hvem er jeg”. Denne delen av utdanningsvalg skal fokusere på og gi eleven oppgaver som skal øke hans/hennes kjennskap til seg selv, styrker og svakheter, samt refleksjoner rundt forutsetninger i forhold til valg av utdanning og yrke. De er vanlig at elevene foretar en interessetest i denne fasen for å kartlegge interesser. Dette kan gi en pekepinn om yrkespreferanser og retning for utdannings og yrkesvalg videre, men må ikke anvendes alene uten en mer dyptgående samtale rundt temaet. Dette handler om elevens modenhet og even til å reflektere rundt de resultater testen viser.

7 John Holland RIASEC-modellen
Verdens mest utbredte karriereveiledningsteori, lansert i 1959 Ulike personlighetstyper Arbeidsmiljøtyper Godt karrierevalg er å gjøre et kongruent valg dvs at det er samsvar mellom yrkespersonlighetstypen og arbeidsmiljøtypen Fordeler: lett å forstå og intuitivt riktig Ulemper: gammeldags typeteori, blander sammen ulike teoretiske felt i en modell

8 RIASEC-modellen: Holland hevder at valg av yrke er et uttrykk for personlighet. Personlighetstyper og arbeidsmiljøer. Kjennskap til seg selv og til arbeidslivet viktig. Utviklet et system med tester, der du får ut om du ligner en eller flere av personlighetstypene. Realistisk - praktisk, fysisk, hands-on, verktøy-orienterte Undersøkende - analytiske, intellektuelle, vitenskapelige Kunstnerisk - kreativ, original, selvstendig, kaotiske Sosial - samarbeid, støtte, hjelpe, healing / pleie Foretaksom - konkurransedyktige miljøer, lederskap, overtale Konvensjonell - detalj-orientert, organisering Den teorien det ligger mest forskning og empirisk etterprøving bak.

9 Tester basert på RIASEC
Jobpics NB! Forsiktighet i forbindelse med bruk av tester. Husk at disse kan få tilfeldige utslag og bør følges opp med samtale

10 Donald Super Livet er en utviklingsprosess der vi går gjennom ulike faser med tilhørende roller. Valg må ses i forhold til hvor en er i livsløpet og hvilken livssituasjon man er påvirket av. Perspektivet flyttes fra yrke til karriere, og en persons livssituasjon, behov og verdier blir sentrale. Selvutvikling - endringer i selvoppfatning er sentralt. NB! Karrierevalgmodenhet dvs hvordan individet mestrer kravene i forhold til karrierevalg han står overfor Dette er også et perspektiv som passer godt i forhold til dagens arbeidsmarked, der jobber skapes og blir borte i et høyt tempo. Statistisk sett vil 50% av jobbene som våre elever skal ut i om noen år ikke være oppfunnet enda. Hva skal vi da råde dem til? Det er få som vil motta gull klokka i åra framover, mer vanlig å bytte jobber, da er det viktigere å lære seg å lære, endringsvilje er sentralt. I tillegg vil det være faser der for eksempel familieliv er viktigere enn karriere, og man vil kunne oppleve ”lommer” der man ønsker et roligere arbeidsliv. Karrierevalgmodenheten er avgjørende for hvor gode utdanningsvalg elevene er i stand til å ta, og vi opplever STOR spredning blant elevene. Dette er viktig å få klarhet i tidlig i løpet av ungdomsskolen, siden utarbeiding av klare mål og bevissthet om egne evner og muligheter er viktig for målrettet arbeid for å komme videre. Mange aktiviteter i utdanningsvalg har nettopp økt karrierevalgmodenhet som mål.

11 Konstruktivistisk tilnærming:
Personlighet er ikke gitt èn gang for alle, men skapes og gjenskapes gjennom de valg vi tar. Vi kan skape et bilde av framtida, og jobbe med å nærme oss bildet. Lære opp evnen til å ta gode valg, framheve det positive Styrke evnen til å tenke, føle og handle på en selvstendig måte. Læring er sosial, dermed kan gruppa brukes til å fremme hver enkelts forståelse av seg selv.

12 Faget Utdanningsvalg ”Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap.” Kunnskapsløftet – fra formålet med faget

13 Mål for faget: Personlig utvikling; bli klar over egne styrker og arbeidslivets krav og muligheter, foreta bedre valg, hindre feilvalg, Samfunnsmessig funksjon; styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv Redusere frafall i videregående Demokratiprosjekt (motvirke reproduksjon av ulikhet)

14 Hovedområder Om videregående opplæring og arbeidsliv (20%)
Utprøving av utdanningsprogram (60%) Om egne valg (20%)

15 Læreplaner Faget har egen læreplan i Kunnskapsløftet.
Hadelandsregionen utarbeidet en regional læreplan.(Utarbeidet i rådgivernettverket for Hadeland) GUS har sin egen versjon av denne planen.(Utarbeidet av rådgiver og rektor) I hvor stor grad er dette VÅR læreplan?

16 Planarbeid ”Det er ingen sak å legge en god plan. Problemet er å huske hvor man har lagt den.” Utfordring framover: hvordan videreutvikler vi denne planen slik at den blir VÅR plan? Hva bør vi endre/forbedre? Hvordan sikrer vi at planen følges opp? Hvordan sikrer vi at Utdanningsvalg blir en del av ALLE fag på skolen? Det er bedre å lage en plan som ikke er mer ambisiøs enn at vi klarer å følge den, enn at vi lager en plan som er så fin at vi ikke makter å gjennomføre den.

17 8.trinn: Hvem er jeg? Kompetansemål:
Eleven kan reflektere over egne ressurser Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

18 Prøver du kanskje å finne deg selv?
”Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet” Lars Lillo Stenberg Hva vet 13-åringer om hvem de er? Spør like gjerne; Hvem vil du være? Hvilke valg tar du slik at du når målet ditt?

19 Aktiviteter på 8.trinn Finne ut om egne interesser, reflektere over disse, hva de sier om en som person Lage en presentasjon av hvordan en håper livet vil se ut om 15 år. Jobbe med læringsstiler, læringsstrategier Intervjue andre elever eller voksne med tanke på hva slags personlighet, interesser og verdier en har Jobbe med interessetester Et drømmebilde – mer eller mindre realistisk, kan være noe å strekke seg etter. Sier mye om hvilke verdier som

20 9.trinn: Hva skal jeg bli? Kompetansemål:
Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

21 Aktiviteter: UE Distriktsaktiv skole PRYO-uke
Informasjon om utdanningsprogrammene

22 Vi lærer å gå på intervju:

23 10.trinn: Hva velger jeg? Kompetansemål:
Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

24 Aktiviteter på 10.trinn Fordypning i to utdanningsprogram Kveldsskole
Ekstra arbeidsuke/fordypningsuke Utprøving av utdanningsprogram Tester, samtaler, gruppeveiledning, eneveiledning ”Min utdanningsvei” Jevnakermesse

25 ”Karriereveiledning er hele skolens ansvar”
Kontaktlærer: - gjennomfører elevsamtaler og er elevens nærmeste veileder - samarbeider med hjemmet - snakker om utdanningsvalg i utviklingssamtaler og informerer om faget på foreldremøter - har ansvar for praktisk gjennomføring av prosjekter, besøk etc i samarbeid med andre faglærere

26 Faglærer: Informere om ulike karrieremuligheter i de ulike fagene og temaene vi jobber med
Rådgiver: - skal gi elevene tilpasset og realistisk utdannings og yrkesorieltering. - opplæring og veiledning i yrke- og utdanningsvalg. - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon - koordinere yrke- og utdanningsrådgivningen internt og i forhold til skolens samarbeidspartnere Alle: samarbeidsprosjekter og besøk med bedrifter/personer utenfor skolen, trekke til seg ressurspersoner med spisskompetanse.

27 Alle lærere må kunne informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

28 Frafallsproblematikk
Angår dette ungdomsskolen? Forskning viser at vi kan forutse ganske tidlig hvilke elever som vil stå i faresonen for å droppe ut av vg. Sannsynlighet for å slutte skolegangen økte når: Ungdommene hadde ekstra hjelp og støtte på 10. trinn Jo lavere karakterer de hadde med seg fra grunnskolen Når de ikke hadde kommet inn på 1. valget sitt Når de ikke tilpasset seg skolen sosialt. 30% av ungdommene i et årskull består ikke videregående skole (etter 5 år) 15% slutter og 19% stryker i et eller flere fag Hva skyldes det at elever droper ut av vg? Er det elevene, skolen eller samfunnet sin ”skyld” at noen droper ut? Behov for større samarbeid mellom ungdomsskole og vg

29 IKO – identifisering, kartlegging og oppfølging
- Med læring som konsekvens IKO – identifisering, kartlegging og oppfølging 29

30 Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen
- Med læring som konsekvens Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen Modell som skal være til hjelp for å: identifisere ungdom som på sikt vil kunne få problemer med å mestre videregående skole kartlegge hvilke utfordringer den enkelte ungdom har sikre en systematisk oppfølging av ungdom som sliter sikre nødvendig informasjonsflyt i ungdomsskolen og mellom ungdomsskolen og videregående skole 30

31 identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen
- Med læring som konsekvens a) Identifisering (9. trinn). Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 % Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 % Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Hvordan: Kontaktlærer oppsummerer antallet elever per kategori – melder til rådgiver 31

32 identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen
- Med læring som konsekvens b) Kartlegging og dokumentasjon (9.-10). A. Hvilke elever bør gå mot full kompetanse B. Hvilke elever bør gå mot kompetanse på lavere nivå Hvordan: Rådgiver (eller kontaktlærer) gjennomfører elevsamtale etter intervjuguide. 32

33 identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen
- Med læring som konsekvens c) Oppfølging (10. trinn) Hvordan: Ulike tiltak for ulike elever: Innsats rettet mot kritisk nivå i enkeltfag (der full kompetanse er mål) Planlegging av spesialundervisningsløp der full kompetanse ikke er realistisk. Tett oppfølging – se eleven samtidig som eleven bedre skal se seg selv. Viktig: Sikre god dokumentasjon og tydelig ansvarsfordeling ved videre oppfølging. 33

34 Eksempel fra Aurskog Høland
identifisering, kartlegging og oppfølging i ungdomsskolen - Med læring som konsekvens Eksempel fra Aurskog Høland Hva Ansvarlig Tidsfrist Datainnhenting – identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning Kontaktlærer 01.02 9. trinn Elevintervju: Skjema for intervju følges Rådgiver 01.04 Konferansetimer Gjennomføres og det innhentes samtykke fra foresatte til iverksetting av eventuelle tiltak og overføring av informasjon til videregående skole. Rådgiver deltar 01.05 9.trinn 34

35 Eksempel fra Aurskog Høland
- Med læring som konsekvens Lage tiltaksplan Dette kan være TOP, IOP eller andre tiltak. Føres i skjema og lages i tett samarbeid med foresatte, gjennom konferansetime. Rådgiver/ kontaktlærer 01.06 9.trinn Møte med videregående skolene Møte hvor elever og tiltak blir presentert for vgs. Hvordan skal det arbeides i 10 klasse for best mulig forberedelse til videregående skole? Rådgiver 10.06 9. trinn Prosess og tiltak mens eleven er i u-skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av utdanningsvalg, gjennomføring av samarbeidsmøter der representanter for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. Alt som angår videregående skole: Rådgiver Fag: kontaktlærer Dokumentasjon Relevant informasjon om elev føres og oversendes videregående skole gjennom møte mellom ungdomsskole og videregående skole. Rådgiver / kontaktlærer 10. trinn 35

36 Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide
- Med læring som konsekvens Tema for samtalen Punkter å spørre om Har eleven satt seg et mål? Hva har du lyst til å utdanne deg til? yrke studieretning Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Hva vet du om dette yrket? Ønsker du deg mer veiledning i yrkes-/ studievalg? foreldresamtale veiledning/informasjon om kompetanse på lavere nivå utplassering/programfag til valg bedriftsbesøk 36

37 Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide
- Med læring som konsekvens Tema for samtalen Punkter å spørre om Skolesituasjon/læringsarbeid Hva liker du best på skolen? Hva synes du at du får til bra? Hva synes du er vanskelig/hva får du ikke til på skolen? Hvordan synes du at du lærer best? Er det noe du ønsker spesiell hjelp til? Synes du skolen legger til rette for at du skal kunne lære best mulig? 37

38 Eksempel fra Aurskog Høland intervjuguide
- Med læring som konsekvens Tema for samtalen Punkter å spørre om Fritid Hva gjør du på fritiden? Tid til lekser Venner Organisert aktivitet Behov for tiltak JA Nei Hvis ja hvem følger opp: Frist for iverksetting: Signatur: Krever tiltaket IOP? JA Nei Hvis ja, hvem følger opp_________________________ Frist for iverksetting:___________________________ 38