Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler
Knut F Rasmussen Fredericia

2 Private bidrag til infrastruktur
Krav om privat opparbeiding av offentlig infrastruktur som følger av lov (vei, vann, avløp, parkering, fellesarealer) Andre (større) bidrag i avtale. Uklar status, og mange vanskelige spørsmål. Ikke regulert i lov i dag. Forslag til lovregulering behandles vår 2005

3 Avtaler – En definisjon
Utbyggingsavtale: Avtale mellom utbygger og kommunen om privat utbygging og gjennomføring av vedtatt plan. Utbyggingsavtalen kan pålegge partene like store eller større forpliktelser og/eller rettigheter enn pbl og øvrig regelverk ellers ville tillate

4 Typer av avtalevilkår Administrative forhold. Avtalerettslige forhold, fremgangsmåte, fremdrift/tidsplaner, misligholdsbeføyelser osv. Offentlig styring av utbygging ved nærmere detaljering av plan. Boligpolitiske forhold (boligtyper, utforming, størrelse mv.) Private bidrag til offentlig infrastruktur mv. Rent privatrettslige forhold (salg av eiendom). Kombinerte avtaler: Eiendom el. fra kommunen som del av utbyggingsavtale

5 Utvikling de siste årene - endret bruk
Nye samarbeidsformer mellom privat og offentlig sektor Utbyggeres rolle planleggingen. Private forslag til reguleringsplan (pbl § 30) Kommunene har trukket seg mer ut av tomte- og byggevirksomhet Endrede forutsetninger for kommunene. Økonomi. (Nye krav, høyere utgifter, mindre penger. Liten ”lønnsomhet” av nye innbyggere)

6 Utbredelsen av bruken Avtaler som pålegger utbygger finansiering av skole, store vei og lignende. brukes mindre enn diskusjonen skulle tyde på. Avtaler er kun interessant i pressområder: kommunens ressurser under press. Markedsprisene er høye, og utbygger har interesse av å strekke seg Utenfor pressområder er situasjonen omvent Større private bidrag lite brukt i storbyene. Avtalene regulerer i stedet ansvarsfordeling. Kommunen som grunneier.

7 Noen problemstillinger i forbindelse med utbyggingsavtaler
Kostnader ved nye innbyggere Kommunenes situasjon Hvem dekker til sist regningen for den infrastrukturen (”dobbeltbeskatning”) Grunnrente. Stor verdistigning ved omregulering, særlig til bolig. Konsekvensen av å sperre for avtaler Demokratisk underskudd ved planvedtak. Forhåndbinding av myndighet Anskaffelsesreglene (Scala-dommen)

8 Rammer – Avtaler inngått ved planvedtak
Plan i de aller feste tilfeller nødvendig for utbygging. Private forslag til reguleringsplan. Behandles formelt som kommunens eget. Utgangspunk: Vedtagelsen av plan beror på politisk skjønn. Stor frihet for kommunen. Kommunen kan ikke kreve konkrete bidrag eller avtale Avtale må ikke være: inngått under press uten sammenheng med utbyggingen urimelig

9 Rekkefølgebestemmelser
Kommunen kan fastsette forutsetningene for, og rekkefølgen av utbyggingstiltak både i oversiktsplan og detaljplan Bestemmelsene er uttømmende for kommuneplaner, mer åpen for reguleringsplaner. (pbl § 26, første ledd) For områder avsatt til utbyggingsformål kan fastsettes at utbygging skal skje i bestemt rekkefølge, og at utbyggingen innenfor vedkommende områder ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester, som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler og fritidshjem, m.v. er etablert. pbl § 20-4 andre ledd pkt b, 1. setning

10 Rammer – avtale i forbindelse med søknad om byggetillatelse
Ja-lov / rettsanvendelsesskjønn. Byggetillatelse skal gis hvis avslagshjemmel mangler Rekkefølgebestemmelser Grunnlag for å nekte – grunnlag for avtale Ikke rett til å oppfylle rekkefølgekrav Avtale må ikke være: inngått under press uten sammenheng med utbyggingen urimelig

11 Lovregulering – Forslag og vurderinger
To forslag: Planlovutvalget og Bygningslovutvalget Alternativ å videreføring av dagens situasjon? Stor usikkerhet i markedet På sikt mer omfattende og ekstreme avtaler Redusert avkastning i bransjen Byggekostnadene og effektiviteten i markedet presses Planlovutvalgets forslag? Kraftig innstramming. Lite fleksibilitet

12 Prinsipper for lovregulering
Utgangspunkt i Bygningslovutvalgets forslag, men med endring av kriterier og krav til prosess Hindre urimelige avtaler. Skape balanse mellom konkrete utbyggingsprosjekter og situasjonen i kommunen Skape fleksible regler Ha mulighet for utbygging, også i pressområder

13 Forutberegnelighet Kommunen får plikt til å lage rammer for avtalen før avtaleforhandlingene starter Særskilte vedtak av forskjellig art Ikke nødvendigvis enkeltvedtak etter fvl. Krav til konkretisering i vedtaket? Synliggjøre kommunens forventninger Fattes av kommunestyret, men selve avtalen kan delegeres Forutsetning for avtalens gyldighet, men gir ikke i seg selv rett til bygging Rammebestemmelse, kan utfylles i forskrift

14 Forutberegnelighet - Grunnlaget for utbyggingsavtale
Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbyggingen av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. (forslag til ny § 64 i pbl) Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. (forslag til ny § 64 a i pbl)

15 Regulering gjennom avtale
Detaljering av forhold som er regulert i plan Nærmere regulering, f. eks. mht. utforming og rekkefølge. Boligpolitiske/sosiale forhold Antall boliger og største og minste boligstørrelse Spesielle krav til utforming Kommunens rett til kjøp

16 Bidrag til kommunal infrastruktur
Tiltak som kan pålegges med hjemmel i plan- og bygningsloven kan uansett avtales Avtalte vilkår må være nødvendig for gjennomføring av planvedtak Saklig sammenheng – behovet er en direkte følge av utbyggingen Tjene interessene i utbyggingsområdet eller avhjelpe skadevirkninger Forholdet til § 64 a Avtalte tiltak må stå i forhold til utbyggingens art og omfang. Bidrag skal bl.a. ikke være medføre dekning av mer enn det konkrete behov som utløses

17 Bidrag til kommunal infrastruktur. Kommunens bidrag og forpliktelser
Utbyggers ytelser skal stå i forhold til kommunens bidrag til gjennomføring av planen og forpliktelser etter avtalen Kommunens ulemper ved utbyggingen – forholdet til kommunens planlagte utvikling for området Andre kommunale bidrag og forpliktelser

18 Forskuttering Nødvendig for gjennomføring av plan. Som for avtaler etter tredje ledd. Ellers må andre avtaleformer benyttes, eks. OPS Omfang/kostnader kan bli større enn behovet den konkrete utbyggingen utløser Kommunen refunderer utbyggers utgifter Avtale om forskuttering kan gå ut på at kommunen ikke refunderer for ulemper som er en direkte følge av utbyggingen, sml. tredje ledd

19 Saksbehandling Mindre behov for egne saksbehandlingsregler
Integrering i andre kommunale vedtak Tredjemannsinteresser: Egne regler om kunngjøring Gjelder både oppstart og endelig avtale Neppe ugyldighetsgrunn Plikt til å legge til rette for medvirkning Ikke klageadgang på avtaler Ikke krav til kommunal organisering

20 Mislighold Kommunen overtar ikke gjennomføringsansvar Må i så fall fremgå uttrykkelig av avtalen Vanlige erstatningsregler Planen faller ikke bort Kommunen må eventuelt nedlegge bygge- og deleforbud

21 Noen kilder og dokumenter
Lovforslaget: Ot.prp. Nr. 22 ( ): Departementenes rundskriv H-5/02om dagens rettstilstand: NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II, samt høringsuttalelsene: NOU 2003:24 Mer effektiv bygningslovgivning. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler, samt høringsuttalelsene:

22 Noen forskningsrapporter
Kommunale investeringer knyttet til befolknings-vekst. (Agenda utredning og utvikling. 2000) Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder (Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet Rapport 2001) Utbyggingsavtaler: Virkemiddel for infrastrukturbygging? Byggforsk 2004 Prosjektrapport 368 Utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy. AsplanViak og Byggforsk. AsplanViak rapport


Laste ned ppt "Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google