Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Digitale tekster i norskfaget Lier, 25.oktober 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Digitale tekster i norskfaget Lier, 25.oktober 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Digitale tekster i norskfaget Lier, 25.oktober 2007

3 Plan for dagen   – 10.00: Introduksjon digitale tekster   – 11.00: Liten analyseoppgave   – 11.45: Litt om blogg   – 12.30: Lunsj   – 14.15: SMS, grammatikk og lyrikk   – 15.30: Opprette egen blogg

4 Den digitale dimensjoner i flere perspektiv Teknologisk perspektiv Pedagogisk perspektiv Fagdidaktisk perspektiv Det fag- spesifikke Læring Teknologi

5 Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget 1. Hvor mye av det som står om det digitale, er av generell art og kunne like gjerne stått i generell del (og i andre fagplaner)? 2. Hva er spesifikt for ditt fag? 3. Er det snakk om digitale instrument/verktøy for å gjøre det man alltid har gjort i faget? Eller tilfører det noe substansielt nytt til faget ditt? 4. Hva skiller gammel og ny plan – både når de gjelder innhold og form?

6 Kunnskapsløftet  L-97 L-97  R 94 R 94 R 94  Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet

7 Å kunne uttrykke seg De grunnleggende ferdighetene 1. Å kunne uttrykke seg muntlig 2. Å kunne lese 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig 4. Å kunne regne 5. Å kunne bruke digitale verktøy… I norskfaget kunne det stått: 1. Å kunne uttrykke seg muntlig 2. … 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne uttrykke seg digitalt

8 ”Å kunne bruke digitale verktøy” (L06)  Med naturfaglige briller:  utforske, måle, visualisere, simulere, levendegjøre, registrere, dokumentere (ved forsøk og feltarbeid)  Med engelskfaglige briller:  Bruke språket i autentiske situasjoner, utvikle språkkompetanse….  Med samfunnsfaglige briller:  Beregne, informere, utøve kildekritikk, velge informasjon  Utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt..  Kommunisere og samarbeide med elever ved andre skoler og land  Personvern og opphavsrett…. Regler og normer…..  I KRL, mat og helse (og de fleste andre fag):  Hente, søke, sammenlikne, presentere, finne ulike perspektiver, dokumentere, rapportere.  Felles for flere fag: samarbeide, presentere, publisere…..

9 ”Å kunne bruke digitale verktøy” (forts)  Med kunst-og håndverk-briller:  Produsere (foto, scanning, animasjon, film og video)  ”Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon”  Med norskfaglige briller:  Mestre nye tekstformer og uttrykk  Produsere, komponere, redigere, kritisk vurdere tekster  Utvikle kommunikasjonsferdigheter  Nye muligheter i lese- og skriveopplæring  ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” I alle fag skal det produseres og publiseres…. MEN: I bl.a. norskfaget er de digitale tekstene også fagets objekt…. Ikke bare middel….

10 Hva ligger i ”tekstperspektiv”?  Søke på tekster?  Produsere tekster?  Lese/Analysere tekster? Datamaskinen = bibliotek (”lærebok”) Datamaskinen = skriveverksted (”Skrivebok”) Datamaskinen = ny sjangerarena (”Lesebok”)

11 De digitale målene i norskplanen fins spredt under flere målområder….. Under sammensatte tekster:  Kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (mål ved 4.trinn)  Kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (mål ved 7.trinn)  Kunne bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene (mål ved 7.trinn)  Kunne bruke ulike medier, kilder, estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster  Kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningstekster, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder (mål ved 10.trinn) Under skriftlige tekster:  Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (mål ved 4.trinn)  Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (mål ved 7.trinn)  Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid (mål ved 10.trinn)

12 Digitale tekster i norskfaget IKT i norskfaget? Den digitale dimensjonen i norskfaget? Digitale verktøy i norskfaget? Digital kompetanse i norskfaget?

13 Tradisjonell kontra mediespesifikk tekstskaping  TRADISJONELL TEKSTSKAPING  Datamaskinen som verktøy for tradisjonelle tekster  Internett som publiseringsarena av tradisjonelle tekster (republisering)  DIGITAL TEKSTSKAPING  Bruk av mediespesifikke virkemidler  Tekster der både produksjon og lesing må foregå i datamediet ”Republiserte tekster” ”Skjermtekster”

14 Sjangrer knyttet til datamediet (”Skjermtekstsjangrer”) (mer eller mindre mediespesifikke….)  CD-romleksikon  Nettaviser  Elektronisk brev  Nettsamtaler (chat)  Dataspill  CD-romfortelling  Hypertekstfortelling  Web-logg  ??

15 Datamediets mediespesifikke virkemidler

16 Interaktivitet Kommunikasjon mellom maskinen og brukeren Everett Rogers:Interactivity is the capability of (…) communication systems to ”talk back” to the user, almost like an individual participating in a conversation” (1986)  Enkel variant:  drillprogram, ”lek & lær”, barne -cd-rom etc.  Mer kompleks variant:  Avanserte dataspill.  Klassiker:  ”Eliza” ”Eliza”

17 Multimedialitet/multimodalitet  Multimodalitet: man skaper mening ved å kombinere ulike modaliteter, ulike modus, ulike tegnsystem, ulike semiotiske ressurser  Tegn, kulturprodukt, materiale man bruker for å kommunisere  enheter som skaper mening på ulike måter  De ulike modalitetene er basert på ulike organiseringsprinsipp og ulikt materiale – og de har ulikt potensial for å skape mening  Mode= måte

18

19 Hypertekstualitet 2 Et tekststruktureringsprinsipp: Hypertekstuell organisering innebærer å opprette et antall eksplisitte relasjoner (lenker) mellom de ulike tekstelementene (nodene). Veven - treet - hjulet – labyrinten Lenker og pekere:  Interne og eksterne lenker (Schwebs & Otnes 2001)  Menypekere og tekstintegrerte pekere (op.cit.) (Karlsson & Ledin kaller disse formatlenker og tekstlenker) Dagbladet Wikipedia

20

21 Eksempler på hypertekster IKKE-DIGITALE  Avis?  Ukeblad?  Reklameplakat?  Lærebok? DIGITALE  Nettavis  Personlig nettsted  Dataspill  Digital fortelling for barn?  Hypertekstfortelling

22 Bruk av hypertekstprinsippet i sakprosatekster Som i papirbaserte "hypertekster" •fotnoter •referanser •innholdsfortegnelse •krysshenvisninger •gloseliste Andre muligheter: •differensiering •vanskegrader •utdypinger •årsakssammenhenger •kategorisering •alternative tilnærmingsmåter •assosiasjoner •NB" Samarbeidsskriving, kollektive kypertekster ”Men, - blir det ikke fragmentering, da...?”

23 Hvilke muligheter gir hypertekstprinsippet i arbeid med tekster?  Prosjektpresentasjon ( HYPTUNG-prosjektet) HYPTUNG-prosjektet  Digital tidslinje (renessansen) Digital tidslinje Digital tidslinje  En hypertekstuell fellesanalyse ( Analyse av romanen ”Karmakongen”, lærerstudenter) Karmakongen  Annoterte innholdsfortegnelser Annoterte innholdsfortegnelser Annoterte innholdsfortegnelser  Forklaringer, utdypinger, fotnoter etc… utdypinger  Lyrikk og hypertekst Lyrikk og hypertekst Lyrikk og hypertekst  Sammenheng mellom egne arbeid  Flere innfallsvinkler til egne arbeid (styre leseren)  Henvisning til medstudenters arbeid  Strukturering av større gruppearbeid

24

25 NETTSTED Sjanger? Verktøy? Arena? Publiseringsformat?

26  Nettsted  som reklame for firma  som privat fotoalbum  som nettavis  som ungdomsklubb  som presentasjon av institusjon, organisasjon etc.  som lærebok/leksikon/ordbok/ressurssted  som presentasjon av prosjekter i skolen  som logg/dagbok  som arbeidsmappe for eleven Offentlige Halvoffentlige Private Kommersielle

27 Aktuelle spørsmål å knytte til et nettsted (i en analyse):  Legges det opp til hypertekstuell lesing?  Hvor mange lenker går ut/innad?  Er det lett å finne fram, eller kan man gå seg vill?  Er det en hovedside/forside?. Er det evt. lett å komme tilbake til denne?  Hvordan er lay-out/design/grensesnitt?  Er innholdet av offentlig eller privat karakter?  Er det innholdet helhetlig eller oppstykka?  Er det (for) mye tekst? Er det (for) lite tekst?  Er det mange klikkbare punkt innenfor en tekst (ei ”side”)?

28 Aktuelle nettsteder å analysere 1. Nynorsksenteret Nynorsksenteret 2. Språkrådet Språkrådet 3. Nysgjerrigper Nysgjerrigper 4. Skolenettet Skolenettet 5. Magasinett Magasinett 6. Stedsnavn Stedsnavn 7. Vestfoldportalen Vestfoldportalen 8. Nasjonal digital læringsarena Nasjonal digital læringsarena Nasjonal digital læringsarena 9. Eirik Newths blogg Eirik Newths blogg Eirik Newths blogg 10. Jill Walkers blogg Jill Walkers blogg Jill Walkers blogg 11. Drammens Tidende Drammens Tidende Drammens Tidende 12. Noregs mållag Noregs mållag Noregs mållag 13. Riksmålsforbundet Riksmålsforbundet 14. Landslaget for språklig samling Landslaget for språklig samling Landslaget for språklig samling 15. St Hallvard videregående skole St Hallvard videregående skole St Hallvard videregående skole 16. Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud


Laste ned ppt "Digitale tekster i norskfaget Lier, 25.oktober 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google