Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) 12/25/2018

Presentasjon om: "Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) 12/25/2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) 12/25/2018
Svein

2 Det innviklede samspillet
Leavitt: De fire elementene er i høy grad gjensidig avhengige slik at endringer i ett av dem vanligvis vil resultere i endringer i et annet. (s.56) Tolkning: En kan anta, men ikke forutsette at det skjer endringer ved intervensjon i ett element. Graden av, retningen på, innholdet i og tidshorisonten for endringen kan forsøksvis styres, men ikke fullt ut kontrolleres Innsikt i slike prosesser krever kompleks kunnskap 12/25/2018 Svein

3 Tre tilnærminger til organisasjonsendring
Den strukturelle Fokus på systemer for håndtering av kommunikasjon, autoritet og arbeidsflyt. Redefinering av områdene for ansvar og autoritet. Den teknologiske Fokus på problemløsende artefakter som materiell og kognitivt program. Teknologi- og læringsoptimisme Den menneskelige Fokus på mennesker som oppfatter, handler, samhandler og lærer. Forsøker å endre folks atferd 12/25/2018 Svein

4 Bakka og co’s versjon av diamanten
Struktur Endringsagent Oppgaver (mål) Teknologi (verktøy) Aktører Bakka, Fivelsdal og Nordhaug 2004, s.187 12/25/2018 Svein

5 Nylehns versjon av diamanten
Omverden Mål Struktur Sosiale systemer Teknologi Nylehn 1997, s.164 12/25/2018 Svein

6 Mennesket i bedriften Spørsmålet om forvaltning av menneskelige ressurser står sentralt i forståelsen av hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de kan endres Den disiplinerende relasjon (de smarte styrer de ”ikke-smarte”) Den gjensidig instrumentelle relasjon Den manipulerende relasjon Den humaniserende (likeverdige) relasjon 12/25/2018 Svein

7 Reaksjoner på endringsforslag
Hovedsaklig aksepterende Offensiv, ønske om å være medaktør Passiv, ønske om å være lojal støttespiller Tvetydig tilslutning, ønske om å reformere Hovedsaklig motvillig Samtykke basert på lydighet (fravær av alternativ) Kynisme (dette angår ikke meg) Aktiv protest og markering av motstand Utmeldelse (bokstavelig talt) 12/25/2018 Svein

8 Hvorfor er begynnelser interessante?
I kraft av sin forfriskende entusiasme (de nyforelskede) I kraft av sin oversiktelighet I kraft av at vi ønsker å forstå opphavet til og prinsippene bak noe Ved at det hjelper oss å skjønne hva som forårsaker endring og læring Ved å øke vår selvinnsikt (Jfr psykoanalysen) Ved å minne oss om betydningen av gode spørsmål (Jfr. Kalleberg) 12/25/2018 Svein

9 Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet
Ethvert kulturfenomen eller –objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfattende sosiale verden Et eksempel på dette er hvordan kredittkortet og bruken av dette både uttrykker (speiler) og former (danner) en tidstypisk mentalitet Et annet eksempel er hvordan McDonalds-restauranten og organiseringen av denne tjener som ”forbilde” 12/25/2018 Svein

10 Hvor kommer ideene fra? Betydningen ev sosiologiens klassikere
C.W.Mills ( ) ”Personal troubles, Public issues” Det gjelder å forbinde det private og det offentlige (samfunnsmessige) - individplan strukturplan og samtidig forstå hvordan det stadig utvikles noe nytt Max Weber ( ) Georg Simmel ( ) Øker fristelsene til overforbruk og endrer sosiale relasjoner ved å anonymisere økonomiske transaksjoner Det blir for eksempel lettere å bestikke folk Moderne samfunn kjennetegnes av en tiltakende byråkratisering og et intensivert fokus på formålsrasjonalitet McDonaldisering ”Kredittkortsamfunnet” Hyperrasjonalitet 12/25/2018 Svein

11 Hva er McDonaldisering?
En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden. (Ritzer s.135) 12/25/2018 Svein

12 Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering?
Effektivitet – valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet – vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet – antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er sammenfallende med de trekk Weber forbandt med ”rasjonaliseringen av samfunnet” 12/25/2018 Svein

13 McDonaldisering av universitetet
Ritzer: Universiteter er i moderat (men økende?) grad McDonaldisert Effektivitet: Fokus på studentgjennom-strømming og mengde vitenskaplig produksjon Kalkulerbarhet:Vekt på kvantitative indikatorer og ratinger Forutsigbarhet: Vite hva en får og få det samme overalt. NOKUT og kvalitetssikring Ikke-menneskelig: E-kontakt og PP-forelesninger 12/25/2018 Svein

14 Prosessperspektiv på sosiale fenomen
Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar til at det utvikler seg på en bestemt måte Eks: Kapitalistiske fortjenestemotiv, kontrollbehov, standardiserings-bestrebelser, kunders tidsknapphet Trekk ved selve fenomenet eller prosessen: Hvordan kan dette beskrives? Konkret framtredelse: Å spise et måltid på en McDonaldrestaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effektivitet Forutsigbarhet Teknifisering Virkningene eller konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle identiteter, helse, livsmiljø, arbeidsmiljø, samværsformer 12/25/2018 Svein

15 Umerkelige revolusjoner i dagliglivet
Det trivielle (til forskjell fra det spektakulære) er vesentlig i kraft av ”i det små” å omdanne folks dagligliv Prosesser der noe endres gradvis og grunnleggende, men på en slik måte at en ikke kan identifisere et knekkpunkt eller ”veiskille” Samfunnsendring har form av prosesser der det skjer en gradvis tilvenning preget av alt fra passiv (motvillig) akseptering eller til aktiv tilslutning/avhengighetsskaping Små endringer summerer seg opp til nye livsbetingelser Nye livsbetingelser avler nye livsholdninger 12/25/2018 Svein

16 Ufornuften i det rasjonelle
Norman: What is wrong is the design of the technology that requires people to behave in machine-centred ways. Efficient routine operations are fine for machines, not for humans. ”An uninspired society” Ritzer: Perhaps the ultimate irrationality of McDonaldization is the possibility that we could come to lose control over the system while it could come to control us. ”The iron cage of McDonaldization” 12/25/2018 Svein

17 Moderne ambivalens Masse-samfunnet Individualiserings-samfunn
Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes Alle tidsbesparelser er kjærkomne og tilstrebes maksimalt Vi hengir oss til teknokratisk tenkning – alt er midler til noe annet i en evig runddans Individualiserings-samfunn Vi søker variasjon, utfordringer og spenning Eksistensielt sett kan vi ikke spare tid . Det oppstår noe som kalles kvalitetstid Vi søker mening, identitet og tilknytning og drømmer om å bryte mønstre Undring: Er tendensen til individualisering og fordringen om selvrealisering så krevende at vi trenger noen standardiserte og forutsigbare rom der vi kan senke skuldrene: Er McDonaldisering og reality-program på TV slike ”tilbud”? 12/25/2018 Svein

18 Kritiske refleksjoner
Er de endringene Ritzer beskriver entydig så problematiske? Er det sosiale ”regnskapet” framstilt på en balansert måte? (”kritisisme”) Har han en tendens til å overvurdere de problemforsterkende kreftene og undervurdere det kritiske potensialet, ambivalensen og de motvirkende tendensene (determinisme)? Er det ikke mulig at noe helt nytt kan inntreffe – noe som endrer forutsetningene for at eksisterende sosialteori skal være relevant og treffende på en helt fundamental måte? 12/25/2018 Svein

19 Ritzer og Leavitt (1) ST TE OP AK FO IM KA EF Inngrepspunkt i
en prosess Hvilke konsekvenser har reindyrking av KA/FO/EF/IM når det gjelder OP/ST/AK/TE? OP AK Hva medfører endringer i OP/ST/AK/TE for KA/FO/EF/IM? FO IM Trekk ved en prosess KA EF 12/25/2018 Svein

20 Ritzer og Leavitt (2) Er McDonaldisering en prosess med teknologi som inngrepspunkt – en moderne Taylorisme? Er McD ”snikende” endring, mens Leavitt forholder seg til styrt endring? Er McD mest om forbrukersamfunnet, Leavitt mest om produksjonssamfunnet Mangler Leavitt et begrep om rasjonalitet? Mangler Ritzer et begrep om handlende aktører? ”Motbeviser” McDonaldiseringen Leavitts advarsel om kompleksitet og indre sammenheng? 12/25/2018 Svein