Eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 våren 2018

Presentasjon om: "Eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 våren 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 våren 2018
Gjennomgang av eksamensoppgaver Universitetslektor i filosofi, Kari B. Sletnes

2 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Oppgave 1 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Enten: 1. KAUSALITET Kant og Heisenberg om årsakssammenheng Både a) og b) skal besvares. Immanuel Kant tilbakeviser Humes konklusjoner og mener at påstanden om at alle hendelser har en årsak, er syntetisk apriori. Forklar kort hva Kant mener med dette. Forklar hva determinisme er. Hvorfor stemmer moderne fysikk ikke overens med et deterministisk bilde av naturen og naturlovene, ifølge Heisenberg? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

3 Kants motivasjon Rasjonalisme Empirisme Selvmotsigelser
Ubegrunnede påstander Naturalisme “Scientisme” Skeptisisme RASJONALISME Descartes kommer ikke frem til kunnskap uten ugyldig gudsbevis Kant viser hvordan man kan argumentere for motsatte påstander. F.eks. Verden har en begynnelse i tid – verden har eksistert uendelig lenge. Naturalisme: vitenskapen er den eneste måten å få kunnskap om verden Filosofi kan ikke si oss noe. Skeptisisme Hume sier: Vi kan tro på det vi føler for Verken rasjonelt eller irrasjonelt å tro at naturlovene er allmenngyldige Eller meninger om hva som er rett og galt Eller å tro på Gud hvis man har det for vane. Litt som new age I dag Determinisme Ingen fri vilje Moralen undergraves - blir usikker/ umulig Religiøst svermeri Mystisisme Naturvitenskapen undergraves - blir usikker/umulig EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

4 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Løsning oppgave 1 forts. a forts.) Vi kan ikke ha kunnskap om naturlover ifølge Hume, for naturlover forutsetter ideen om en nødvendig forbindelse. For Kant er dette ikke godt nok! Ifølge Kant er påstanden om at alle hendelser har en årsak syntetisk apriori. Forklar: EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

5 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Ulike typer dommer Analytiske dommer = er forklaringsdommer, d.v.s. predikatet er inneholdt i subjektet (og er derfor tautologier). Gir ikke ny kunnskap. Predikatet sier ikke noe nytt om subjektet, er slik ”overflødig”, men forklarer subjektet og dommen er slik analytisk. Syntetiske dommer = er erkjennelsesutvidende, d.v.s. predikatet sier noe nytt om subjektet. Er utvidelsesdommer. Predikatet er ikke inneholdt i subjektet. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

6 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
A priori = før erfaringen A posteriori = etter erfaringen EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

7 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Syntetisk a priori dommer: Bringer ny kunnskap, forut for erfaring: Eks. ”7+5=12” Eks. ”Alle forandringer har en årsak”. ” Innholdet i disse påstandene kan vi faktisk vite om den sansbare verden, forut for – før - erfaringen - a priori. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

8 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Kants poeng Det finnes også SYNTETISK A PRIORI setninger! Disse må da: 1) si noe nytt om verden. 2) være uavhengige av erfaring. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

9 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
b) Forklare determinisme! Få med at uskarphetsrelasjonene setter en stopper for deterministiske naturlover EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

10 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Oppgave 2 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Eller: 2. Hume og Kant Redegjør for grunnleggende trekk ved Humes etikk og legg særlig vekt på Humes syn på følelsenes og fornuftens rolle i etikken. Sammenlign med Kants syn på forholdet mellom følelse og fornuft i etikken. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

11 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Oppgave 3 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Eller Eller  2. Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom Platon og Aristoteles i deres syn på kjønn? Hvilke likhetstrekk finner du hos andre filosofer i pensum når det gjelder syn på kvinnen? Er Platons argumenter forenlig med Simone de Beauvoirs syn på kvinnens frigjøring? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

12 Platon og Aristoteles Platon: Aristoteles:
Vektlegging av det sjelelige fremfor det legemlige, fornuft primat fremfor kropp. Likestilling mellom kvinner og menn i idealstaten (vokterstaten). Aristoteles: Kvinnen en lavere form for menneske. Biologisk fundert kjønnsteori (aristotelisk biologisme).

13 Thomas Aquinas (   Klar rangordning mellom kjønnene (i skaperordenen). Adopterer Aristoteles’ kvinnesyn. Kvinnen naturbestemt for et liv i hjemmet. Kvinnen har imidlertid en likeverdig sjel som mannen.

14 Det moderne samfunn Reformasjonen: Bokstavtro lesning av Bibelen.
Et borgerlig ideal vokser frem: - Mannen er den sterke, den som skal forsørge familien. Kvinnen er den svake og den som skal stelle hjemme.

15 David Hume ( ) Det finnes ikke noe grunnlag for de kvinnelige dydene som f.eks. ‘kyskhet’ og ‘beskjedenhet’ i naturen! Kvinnelige dyder oppstår på grunn av utdanning, sosiale konvensjoner og nyttehensyn. Humes analyse av kvinnelige dyder skjer i drøftingen av naturlige og kunstige dyder i moralfilosofien.

16 Litt mer om Humes moralfilosofi
Naturlige dyder springer ut av menneskets umiddelbare moralske tilbøyeligheter, f.eks. ‘vennlighet’ eller ‘morsfølelse’ eller ‘farsfølelse’. Kunstige dyder skyldes sosial læring og tilpasning til regler og konvensjoner i et gitt samfunn, f.eks. ‘ærlighet’, ‘det å holde avtaler’ og de kvinnelige dydene ‘kyskhet’ og ‘tilbakeholdenhet’.

17 Humes moralfilosofi forts.
Opprinnelig er kvinnen en maktglad, myndig og driftssterk person. Men hun er blitt lagt i kunstige og for henne naturfremmede sømmelighetslenker. Hume mener altså at kvinnelige dyder er menneskeskapte og ikke naturlige og at de derfor kan endres. Hume vektlegger betydningen av de paternalistiske arvefølgeinteressene.

18 Immanuel Kant ( ) Kants menneskesyn var påvirket av Rousseaus og opplysningstidens idealer. Kant tillegger mannen og kvinnen komplementære evner og egenskaper, som oppleves som likeverdige og usammenlignbare.

19 Kants kvinnesyn forts. (utdrag fra Antropologien)
Det kvinnelige: Det skjønne Følelsesstyrt Særbegavelse som kommer til uttrykk i estetikk og følsomhet Snakkesalig Bruker tårer som våpen mot mannen Det mannlige: Det opphøyde Fornuftsstyrt Særbegavelse som kommer til uttrykk i vitenskap og abstrakt tenkning Mindre selskapelig Beskytter hjemmet mot ytre farer

20 Kants kvinnesyn forts. Både mann og kvinne er utstyrt med sosiale tilbøyeligheter fra naturens side, slik at «deres kjønnsfelleskap vedvarer i en hjemlig forbindelse». (Antropologien, rett før B 283)

21 Friedrich Engels (1820 – 1895) Samarbeidspartner til Karl Marx.
Kvinnens underordnede stilling skyldes økonomiske forhold. I det klasseløse samfunn vil kjønnene være likestilt. Ekteskapet fungerer undertrykkende.

22 Simone de Beauvoir (1908 - 1986)- fransk filosof
Eksistensfilosofi / Eksistensialisme ”Det annet kjønn” (1949) Tvedtydighetens etikk (1947) Feministisk filosofi Kvinne er ikke noe man er, men noe man blir.

23 Beauvoir: Hva er en kvinne?
Aristoteles Aquinas Hjerneforskning og medisin (naturvitenskap) Marx Freud Engels Hegel Heidegger Beauvoir av Kari B. Sletnes

24 Viktig argument (som oppstod i opplysningstiden)
Tidligere filosofer som Hume, Wollstonecraft, Stuart Mill og Engels mener at forskjeller mellom mann og kvinne kan være SKAPTE STØRRELSER, ikke noe naturgitt! (vs Aristoteles). Dette blir et sentralt poeng også for Simone de Beauvoir! Beauvoir av Kari B. Sletnes

25 Simone de Beauvoir: Avviser ikke biologiske forskjeller, men mener at disse ikke kan forklare eller legitimere kvinnens situasjon som det annet kjønn. Går systematisk gjennom kvinnens situasjon gjennom historien.

26 Beauvoir av Kari B. Sletnes
Simone de Beauvoir etablerer skillet mellom transcendens (grenseoverskridelse) og immanens («iboenhet», stagnasjon og stillstand). Beauvoir av Kari B. Sletnes

27 Bevissthetens imperialisme
Skillet mellom a) subjekt (det absolutte, vesentlige; målestokken) – det første kjønn b) objekt (det relative, uvesentlige og avhengige) – det annet kjønn Hvem har makt til å definere hvem? Beauvoir av Kari B. Sletnes

28 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Oppgave 4 Del 2 Etikk Enten 4. Normativ etikk - dydsetikk, utilitarisme og deontologi Hva er de viktigste trekkene ved dydsetikk, utilitarisme og deontologisk etikk? Besvar spørsmålet med utgangspunkt i Rosalind Hursthouse, Charles Fried og J.J.C. Smart sine normative teorier. Drøft kort eventuelle likheter og forskjeller mellom de tre teoriene. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

29 John Jamieson Carswell Smart (1920-2012)
Monash University (Melbourne) Empiristisk holdning til spørsmål om mål og midler (2015, s. 73) Analytisk filosofi Riss av et system for en utilitaristisk etikk (et utdrag fra verket An Outline of a System of Utilitarian Ethics (1961). EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

30 Charles Fried (1935 -) - et forsvar for deontologi som normativ etikk
Det rette vs. Det gode Intensjon Bivirkninger Kategoriske normer Respekt for personer Juridisk tankegang Artikkelen «Elementer» er et kapittelutdrag fra Right and Wrong (1978), Kap 1. «Elements» EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

31 Rosalind Hursthouse (1943 - )
Head of Philosophy,Univ. Of Auckland, New Zealand «Virtue Theory and Abortion», fra Philosophy and Public Affairs, 1991, vol 20. no. 3, på norsk: «Dydsetikk og abort» Ny-aristoteliker Eudaimonistisk dydsetikk Teleologisk etikk Aktørbasert etikk Kasuistikk EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

32 Dydsetikk Deontologi Utilitarisme
Normativ etikk Dydsetikk Deontologi Utilitarisme

33 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes
Normativ etikk stiller spørsmålet - hva skal vi legge vekt på når vi gjør moralske vurderinger? Aktøren? Dvs. den som handler = aktør-fokus er særlig viktig for dydsetikere Konsekvenser? Dvs. konsekvenser av handlingen = særlig viktig for utilitarister Handlingen? Dvs. handlingen som velges = fokus på handlingen er særlig viktig for deontologer 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

34 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Utilitarismen er en normativ etisk teori som setter som mål: lykke, nytte, velferd etc. Utilitarisme er en konsekvensialistisk teleologisk etikk De faktiske konsekvensene av handlingen er av avgjørende betydning for om handlingen er moralsk rett EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

35 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Utilitarisme Til forskjell fra deontologi er utilitarisme fremtidsrettet og ikke regelstyrt ut over sitt grunnleggende prinsipp: Det er moralsk rett å velge det handlingsalternativet, blant de tilgjengelige alternativer, som gir mest velferd (nytte, lyst, lykke) for de berørte parter. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

36 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Deontologi Fried: å følge normer er å vise respekt for personer Moralske normer er adressert til personer som fritt skal velge hva de skal gjøre For Fried er det handlingene og ikke effektene (konsekvensene) som er gjenstand for den moralske vurderingen EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

37 Dydsetikk – et alternativ til deontologien og utilitarismen
Deontologisk etikk Gir ikke rom for følelser, medmenneskelighet osv. Gjelder bare en mindre del av livet: Det som er klart forbudt (eller klart påbudt) Utilitarismen Fører til inkonsistens: Det kan være ”rett” å uføre en moralsk dårlig handling, hvis konsekvensen er god Overser de svakest stilte EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

38 For deontologer (og regelutilitarister) er handlinger enten
forbudt (de skal vi ikke gjøre, ut fra negativ plikt), påbudt (de skal vi gjøre, ut fra positiv plikt) Eller tillatt, men ikke påbudt (de kan vi gjøre eller la være å gjøre, ingen plikt) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

39 Hursthouse: Dydsetikken gir svar på spørsmål om Det Gode som:
Hva bør jeg gjøre? Hva slags menneske bør jeg være? Hvilken person vil jeg være? Hvilken karakter vil jeg bygge opp? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

40 Fried kritiserer konsekvensialisme (utilitarisme)
«I motsetning til dette undertrykkende og besettende regimet, er deontologiens begrensede absolutisme en befrielse» (Fried, 2015, s. 81) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

41 Fried retter en kritikk mot konsekvensialisme (utilitarisme)
og forsvarer en deontologisk tankegang. Han legger vekt på det deontologiske prinsipp – og fremhever i denne artikkelen særlig 2 kategoriske normer (negative plikter): Ikke drep! Ikke lyv! Fried forsøker å rydde vei for en aktør til å kunne foreta frie moralske valg. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

42 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Respekt for personer Rett og galt er uttrykk for respekt for personer: respekt for andre og for en selv Dyr er ikke personer. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

43 Hursthouse’s ny-aristotelisme
Hvor kommer dydene fra? Hursthouse: fra erfaring og oppdragelse, og fra forbilder Bygger på Aristoteles’ begrep om utvikling av fronesis: praktisk visdom /praktisk klokskap/praktisk fornuft – dømmekraft Aristoteles: ”Dydene handler om det som er vanskelig for mennesket” EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

44 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Hva er en dyd? «En dyd er et karaktertrekk som et menneske trenger for å utfolde seg og leve et godt liv» (Hursthouse, 2015, s. 97). En dyd er Et menneskelig mer eller mindre varig karaktertrekk En (stabil) disposisjon En rett holdning En rett bruk av evner og forutsetninger Det motsatte av en last (Se dikotomien Virtues (dyder) – Vices (laster)) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

45 Viktige begreper innen dydsetikk:
Aktør Visdom - dvs. intellektuell dygd: fronesis (gr.) (praktisk visdom/praktisk klokskap/praktisk fornuft) Dyd (dygd) Følelser Den enkelte situasjon Konsekvenser Handling Telos: eudaimonia (lykke) Kasuistikk EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

46 Dydsetikere er ikke så opptatt av handlinger som av
å utvikle dyd å ville gjøre godt (Blomstring) / eudaimonia / lykke 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

47 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Grunnverdier i … … dydsetikken: karakterutvikling og eudaimonia (lykke i betydningen et godt liv) … deontologien: menneskeverd, personer, iboende verdi, enkeltindividets frihet … utilitarismen: velferd (lykke, nytte, egeninteresse rettet mot fravær av smerte) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

48 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes
Passer for? Dydsetikk – det forstående menneske (fokus: aktøren med dyd, vurdering av enkeltstuasjonen) Deontologi – det normstyrte menneske (fokus: plikt til å følge regler – 3 handlingstyper) Utilitarisme – det interessestyrte menneske (fokus: handlingen gir instrument til konsekvenser) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

49 Erkjennelsesteoriske (epistemologiske) standpunkt
Rasjonalister Empirister (Platon 400-t fvt.) René Descartes ( ) Immanuel Kant ( ) Aristoteles (300-t fvt.) David Hume ( ) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

50 Forberedelse til eksamen Hva kreves?
Det forventes at du forbereder deg på hva det vil si å avlegge en eksamen på universitetsnivå Gjør deg først og fremst godt kjent med hele pensum EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

51 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Hva kreves? Les pensum – både originaltekstene og sekundærtekstene/tekstene skrevet av UiO-filsofer Løs oppgaver Hør dette semesters forelesninger på nytt på podcast (se nederst på semestersidene) Bruk Flexphil (se nederst på semestersidene) – ta quiz her EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

52 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Hva kreves? Skaff deg oversikt Les Innledningen til Exphil-pensumet av Camilla Serck-Hansen i Exphil del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie. Denne teksten gir god oversikt over både del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie og del 2 Etikk! EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

53 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Hva kreves? Lengde? Har jeg tilgang til nett under eksamen? Kan jeg bruke hjelpemidler? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

54 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Hva kreves? Se karakterbeskrivelsen for selvstudiumsvarienten EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

55 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Før eksamensdagen Sjekk at du har kandidatnummer i studentweb (kandidatnummer er noe annet enn studentnummer) Logg inn i Inspera med brukernavn og passord, og gjør en test i Inspera/gjør deg kjent med dette eksamensprogrammet EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

56 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Eksamensdagen Når du har logget deg inn i Inspera, fremkommer kandidatnummeret automatisk øverst oppe til venstre i dokumentet Eksamensvakten skal se at du har levert (grønn hake) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes

57 EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes
Eksamensdagen Møt opp i Silurveien senest 30 min før eksamen skal starte dvs. møt opp kl Tirsdag 8. mai kl Kunngjøring av eksamensresultater: 21. juni Lykke til! EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten vår 2018, Kari B. Sletnes