Logos sertifiseringskurs

Presentasjon om: "Logos sertifiseringskurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Logos sertifiseringskurs
2018

2 Dagens program Tolking av testprotokoller
Enkel presentasjon av teorigrunnlaget Normal leseutvikling Ordavkodingsmodellen Demonstrasjon av Logos Tolking av testprotokoller Indikatorer på dysleksi Lunsj kl ! (Til kursholder: Tilpass klokkesettet på lunsjlappen)

3 Logometrica Grunnlagt av professor Torleiv Høien.
Visjon: «Ord for alle»! Driver kursvirksomhet, utvikler kartleggingsmateriell for identifisering av lesevansker og diagnostisering av dysleksi, tiltak.

4 Logos Bruken av Logos tjener to mål:
Verktøy for nøyaktig kartlegging, som grunnlag for iverksetting av individuelt tilpassede tiltak. Verktøy for diagnostisering av dysleksi Hvorfor teste med Logos?

5 Å gjøre alle - barn, unge og voksne - til funksjonelle lesere!!!
Overordnet mål: Lykkes vi med dette målet? Å gjøre alle - barn, unge og voksne - til funksjonelle lesere!!!

6 «UTEN MÅL OG MENING?» Barneombudets fagrapport, mars 2017
Verken elevenes eller spesialundervisningens potensiale blir fullt utnyttet Skyldes ikke at spesialundervisningen ikke nytter – men at spesialundervisningen som gis ikke er god nok Spesialundervisningen må gis av lærere med riktig kompetanse, som har høye forventninger til eleven Innhold og organisering må være tilrettelagt elevens behov Du finner hele rapporten her: «Dyster» rapport. Forteller om mange tragiske skjebner og spesialundervisningstimer som blir brukt til å vente på lærere som ikke dukker opp, steke vafler eller spille yatzy. Gjengangeren er lave forventing, ingen mål.

7 ikke noe ”one size fits all”
Det finnes ikke noe ”one size fits all” Hva behøves? Jo, opplæring som er tilpasset elevens behov. LOGOMETRICA

8 Gi tiltak basert på kjennskap til den enkeltes styrker og svakheter!!!
Logos gir grunnlag for å kunne si noe om hva eleven trenger og hva han allerede behersker… LOGOMETRICA

9 LOGOS kartlegger et bredt spekter av ferdigheter, blant annet:
leseforståelse leseflyt lytteforståelse begrepsforståelse avkodingsferdighet samt delprosesser bak avkodingen Av den grunn kartlegger vi en rekke ulike ferdigheter, for å best mulig bilde av den enkeltes leseprofil.

10 Teorigrunnlag Logos er teoribasert, det vil si at testen bygger på forskning knyttet til leseprosessen generelt og dysleksi spesielt. Logos er nært knyttet til Høien og Lundberg sin ordavkodings modell. Utvalget gjort på bakgrunn av omfattende forskning på lesing, lesevansker og dysleksi.

11 Frith’s stadier i leseutviklingen

12 ALL-modellen Strategisk lesing Leseflyt
Automatisert ortografisk lesing leseutvikling Kontrollert ortografisk lesing Fonologisk lesing Men om en skal kunne identifisere det avvikende, må en også ha kunnskap om hva som er normal leseutviklingen Logografisk lesing Bygger på Spear-Swerling & Sternberg 1996, Off track-model

13 MÅLET MED Å LESE ER FREMDELES Å FORSTÅ
Men avkoding er forutsetning for å få tilgang til leseforståelsen!!! Fokus på avkoding betyr ikke nedprioritering av leseforståelsen. Systematisk observasjon av lesing

14 Lesing = avkoding x forståelse
Å lese er både avkoding og forståelse, jmf. «to-komponent modellen» til Gough & Tunmer (1986)! Produkt – fordi dersom en av faktorene går mot null, går også produktet mot null. Lesing forutsetter begge faktorene.

15 Avkodingsferdighet Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell gir en visuell fremstilling av de ulike prosessene som avkodingen bygger på. Bygger på dual-route teorien: At det finnes to veier eller strategier ved lesing av enkle ord. I praksis er de ulike prosessene høyt interagert. I Logos størst fokus på avkodingsferdighet, fordi det nettopp er avkodingen som er den primære utfordringen hos personer med dysleksi. Ikke forståelsen. Av den grunn kartlegger vi mange av de prosessene som inngår i Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell. Modellen er en såkalt dual-route modell, som viser to hovedstrategier ved lesing av ord uten kontekst: fonologisk avkoding (tynne piler) og ortografisk avkoding (fete piler) .

16 Høien og Lundberg sin ordavkodings-modell.
Skrevet ord VA BG S FO KTM OG SA FG2 FG1 FS Tynne piler viser den fonologisk veien, mens tykke piler viser den ortografiske veien. Stiplede piler er feedbackpiler – modellen er dynamisk, der enkelte prosesser kan ha en tilbakevirkende kraft på den forutgående prosessen. Hver sirkel viser til en delprosess som inngår i den aktuelle strategien. Firkanten i midten er Leksikon – vårt indre, mentale lager for kunnskap om ord SA A Talt ord

17 Oppsummering ordavkodingsmodellen:
To hovedstrategier for avkoding av ord. God leseferdighet forutsetter en rekke velfungerende delprosesser! Svikt i én eller flere prosesser vil vanskeliggjøre bruken av aktuell strategi.

18 Logos (Presentasjonen av Logos gjøres direkte fra Logos. Begynne med å vise: - innlogging - endring av passord til personlig kode (testlederregisteret) - registrering av ny elev - kalibrering av mikrofon (Her ligger det også en god filmdemonstrasjon på nettsiden vår!) - presentasjon av deltester; hva de måler og hvorfor de måler det de gjør (her når en ikke å gå inn i alle deltestene!) *viktig å vise Leseflyt og leseforståelse + fortelle at testleder må trykke på m-tasten for å stoppe tidsmålingen og komme videre i testen *vis alltid deltestene 3, 4 og 5 og forklar dem nøye *vis et utvalg av deltester fra delferdigheter (f.eks. fonemanalyse, hurtig benevnelse av objekt, å velge mellom ord og homofont nonord), kommenter samtlige deltester *forklar hvordan diktaten bør gjennomføres (står godt forklart i Brukerveiledningen) HER TRENGES DET OFTE EN PAUSE - forklar testprotokollene (profil rapport og detaljert testprotokoll) - begynn med deltestene 1 og 2, bruk MYE tid på deltest 3 - la deltakerne selv prøve på deltest 4 og 5 - gå gjennom i plenum - La deltakerne selv vurdere resultatet på deltestene 5-18 Viktig å understreke at deltestene Hurtig benevnelse og Muntlig/Manuell responstid har kritiske grenser ved 10 og 20. HUSK gjennomgang av menylinjen. Vi hva en finner under «Last ned» og hvordan en kan/skal oppdatere malene under Hjelp-funksjonen.

19 DEMO Innlogging Registrer elev (testleder)
Kalibrering mikrofon (NB! Video på hjemmeside) Deltester Hva måler deltesten? Hvordan gjør den det? Hvordan registreres elevens feilsvar? Hvordan registreres elevens tidsbruk? (KURSHOLDER: dette bildet og de påfølgende tre kan dere klippe ut om det gjennomgår i Logos)

20 Antall deltester Oppgavesett 1 (trinn 2): 13 deltester
Siden leseferdigheten utvikler seg og endrer karakter i takt med alder og antall år med opplæring, så inneholder Logos ulike oppgaver for ulike aldersnivå. Vi har delt Logos i tre oppgavesett. 1. Det første oppgavesettet er beregnet for elever på trinn 2, og inneholder totalt 13 deltester. 2. Oppgavesett 2 er beregnet for elever på trinnene 3, 4 og 5 og inneholder i alt 18 deltester, mens 3. Oppgavesett 3 er utviklet med tanke på elever på trinnene 6 til 10, pluss voksne. (6-10 inneholder også færre deltester enn 3-5, 3 deltester inngår kun i dette oppgavesettet: Fonemisk bevissthet, Visuelt korttidsminne, Arbeidsminne.) * Inkluderer også norm for voksne

21 LOGOS kartlegger et bredt spekter av ferdigheter:
leseforståelse leseflyt lytteforståelse begrepsforståelse avkodingsferdighet samt en rekke delprosesser bak avkodingen DET vi vil oppnå med bruk av Logos Derfor kartlegger alle de ferdigheten som vi vet er viktig for å oppnå god leseferdighet

22 Altså… Hva måler deltesten? Hvordan gjør den det?
Mestrer eleven oppgaven? Hvis nei, hvordan kommer vanskene til uttrykk? Måler ulike ferdigheter For hver deltest, bør dere vite: (står i håndbok og brukerveiledning)

23 Verdier og mål Måler korrekthet i prosent (%)
Måler tid i sekund (sek.) Beregner effektivitetsmål: %/sek Sammenliknes med normeringsgruppen ved hjelp av persentiler I Logos oppgis resultatene som Antall korrekte svar i prosent Tidsbruk i sekund Effektivitetsmål: kombinert mål av korrekthet/gjennomsnittlig tidsbruk Elevens skåre holdes opp mot normeringen ved hjelp av såkalte persentiler Ved bruk av persentiler kan sammenlikne ulike typer svar med hverandre. Persentil er bare en av flere statistiske utregningsmåter (z-skåre, SD-avvik osv.) som kan benyttes. Valg av persentiler i Logos, er gjort på bakgrunn av dataenes fordeling.

24 like godt eller dårligere
Et persentil forteller deg hvor mange i valgt normering som skåret… like godt eller dårligere …enn personen du har testet!!! Eksempel: En elev får persentil 5 på deltest 2 Lytteforståelse. Det betyr at 5% av elevene på aktuelle trinnet oppnådde samme resultat (eller dårligere resultat) enn eleven du har testet. Gi gjerne flere eksempler!

25 Vi bruker TO kritiske grenser:
1. Ved persentil 30: Persentilverdier under 30 tolkes som uttrykk for moderate vansker 2. Ved persentil 15: Persentilverdier under 15 tolkes som uttrykk for betydelige vansker Verdier over persentil 30 = ingen vansker! MÅ BRUKE SKJØNN i bruken av disse grensene! De er valgt og satt på grunnlag av en teoretisk og statistisk vurdering. Men det skjer opplagt ikke noe dramatisk mellom persentil 14 og 16. MERK: For deltestene Hurtig benevnelse av tall/gjenstander, Muntlig reaksjonstid og Manuell reaksjonstid går persentilet for betydelige vansker ved 10, og persentilet for moderate vansker ved 20.

26 Tolking av testprotokoller!

27 Bakgrunnsinformasjon, Vetle
Generelt: Blid og positiv gutt, med mye energi. Har slitt med lesing og skriving siden 1. klasse. Kunne alle bokstavene høsten trinn 3. «Lyderer» og gjør mange feil Liker ikke å lese, men gjør alltid alle lekser. God oppfølging hjemme. Det vi vet om Vetle fra skolen er at han er en blid gutt. Mye energi, ikke overaktiv, men typisk gutt. Godt humør, aktiv i timene og god oppfølging hjemme. Han har imidlertid litt med lesing siden 1. klasse. Kunne ikke alle bokst. før i trinn 3. Han lyderer når han leser, og får mange feil. Unøyaktig i endelser og gjetter. Like ikke å lese – men gjør leksene.

28 Deltatt på lesekurs både i 2. og 3. klasse. Har tilpassede leselekser.
Tilpasning: Deltatt på lesekurs både i 2. og 3. klasse. Har tilpassede leselekser. Flink i matematikk, sliter i engelsk. Har litt vansker med å konsentrere seg når det urolig i klasserommet. Syn og hørsel – sjekket på 5-årskontroll. Har en onkel med dysleksi. Videre vet vi at Vetle har deltatt på… Hørsel sjekket på helsestasjonen. …muligens også besteforeldre. – usikker, aldri blitt testet.

29 Hvordan komme i gang? Start med å ta utskrift fra Logos av
Profil rapport Detaljert rapport Indikatorskjemaet (under Last ned i Logos) Du bør også ha lydopptak fra testingen tilgjengelig, blant annet for feilanalyse. Studer bakgrunnsinformasjon om eleven nøye.

30 Profilrapporten gir en forenklet visuell fremstilling av hovedtendensen i testresultatene.
Denne er ikke egnet til noen mer inngående tolking eller analyse. Men på bakgrunn av profilen kan en danne seg noen hypoteser om hva som synes å være Vetle sine primære vansker. Profilen er et liggende histogram, og lengst til venstre gis det en oversikt over de deltestene som eleven er blitt testet med. Vetle har tatt alle 18 deltestene i oppgavesett for trinn 5. De liggende søylene viser elevens persentil for hovedskåren på hver enkel deltest. Og bak søylen oppgis det hvilket persentil det tilsvarer. Om en ser på f.eks. leseforståelse (deltest 1), så ser en at søylen går helt opp til 100 på x-aksen, og det det betyr at ingen gjorde det bedre enn Vetle på denne deltestene. Et persentil sier jo noe om hvor mange som skåret dårligere enn likt som (i dette tilfellet) Vetle. Videre ser dere at det går to vertikale linjer, en rød og en sort, på tvers søylene i diagrammet. Dette er de to veiledende grensene for tolkingen av persentilskåren, som vi nevnte tidligere i modul 4. Den første grensen går ved persentil 30 (sort strek) som markerer overgangen fra nedre del av det normale variasjonsområdet, over til området for moderate vansker. Persentil 30 _ altså et skille til de 30% svakeste. Den andre grensen går ved persentil 15 (15% svakeste), og er rød. Elever som skårer under denne grensen er per definisjon i området for alvorlige vansker. Så la oss da sammen se på hva profilen til Vetle kan fortelle oss. Vi ser straks at det er en veldig ujevn profil Vetle har. Noen søyler utmerker seg ved å være veldig lange, mens andre ved å være veldig korte. Allerede det, kan være et tegn på en spesifikk svikt – av et eller annet slag. Husk at grunnlaget for å kalle en vanske for spesifikk er at kartlegging skal kunne avdekke svikt i utvalgte delprosesser, mens andre fungerer normalt. La så på de lange søylene først. Om en ser på histogrammet ser en at Vetle får persentil 100 både på leseforståelse og begrepsforståelse! Det betyr, som sagt, at ingen andre (på trinn 5) skåret bedre enn han på disse deltestene. Ofte vil det være nyttig å sammenlikne resultatet på deltestene leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse. Alle disse tre prøvene måler nemlig litt ulike sider ved evnen til å forstå språket. Og et godt resultat på disse tre forteller oss at eleven mest sannsynlig ikke vansker med språkforståelsen eller det å forstå. Hos vetle er som sagt leseforståelsen og begrepsforståeln veldig god. Men lytteforståelsen er noe redusert…. Vetle får persnilt Hva betyr det? Den er i området for moderate vansker. Hvordan kan det forstås? Jo, når det gjelder forholdet mellom lese- og lytteforståelse så forventet en at disse to bør være like – gitt en ikke har vansker med avkodingen. Hos eleven med avkodingsvansker finner en imidlertid ofte at leseforståelsen er redusert, men da som følge av vansker med avkodingen – ikke som resultat av redusert evne til å forstå. Men hos Vetle er mønsteret motsatt! Han husker bedre det han har lest selv, enn det som ble lest for han. Og en slik diskrepans i lytteforståelsens disfavør KAN skyldes nerver, og uro, eventuelt indikere vansker knyttet til oppmerksomhet og konsentrasjon. Elever som har vansker med disse eksekutive funksjoner vil ofte synes at det lettere å opprettholde oppmerksomheten når de leser selv og alt fokus nødvendigvis må være rettet mot teksten. (Når andre leser for dem, og slik som her, teksten blir lest for deg, av Logos, uten noen form for visuell understøttelse som kan hjelpe deg å fokusere, ja da ser vi ofte at oppmerksomheten «glipper».) Ut fra bakgrunnsinformasjonen vi har om Vetle, sies det at han avledes litt lett, men at det foreløpig ikke er mistanke om spesifikke vansker med oppmerksomhet eller konsentrasjon. Vi tar denne informasjonen med oss, men det kan være lurt å sjekke når i testforløpet deltesten ble tatt. Foreløpig kan en imidlertid, på bakgrunn av det veldig gode resultatet på deltesten leseforståelse og begrepsforståelse, anta at Vetle ikke har spesifikke vansker med å språkforståelsen, men samtidig notere at han har et signifikant avvik mellom lese- og lytteforståelse og sjekke med testleder om han var ukonstrert og hadde vansker med å følge med under testing på denne prøven. Men Vetle gjør det godt på andre deltester også: Muntlig og manuell reaksjonstid er innen normalområdet (43.0), muntlig ligger jo på persentil 84 som er veldig bra, manuell 43 – godt. Hva betyr det? Jo, det betyr at elevens generelle prosesseringshastighet er normal. Det er viktig å vite fordi vi i Logos måler vi elevens tidsbruk på mange av deltestene. For korrekt tolking av tidsbruken på disse deltesten, må en ha kjennskap også til elevens generelle prosesseringshastighet. I Vetle sitt tilfelle vet vi altså at han har normal generell reaksjonstid, og det betyr at avvik i tidsbruken på deltester i Logos, mest sannsynlig kan tolkes som uttrykk for vansker. Videre ser vi at også fonologisk korttidsminne ligger på over persentil 80. Det betyr at Vetle husker godt og har gode strategier for å holde på en tallrekke i korttidsminne en kort stund, og deretter gjengi den. Et veldig bra resultat. Vetle skårere også godt på bokstavlesing og fonologisk diskriminasjon ligger på henholdsvis 61.4 (bokst) og 52.8 (Fon.disk). Det betyr at han er sikker på bokstavene og at han godt hører forskjell på ord som ligner hverandre (som kjære – tjære, rus – russ osv.). Imidlertid skal vi merke oss at han ikke skårer like godt på deltest 7 ,grafem-fonem omkoding. Han kan alle navnene, men usikker på noen av de tilhørende lydene. Her inngår imidlertid også kompelkse grafem, dvs. skj – lyden, kj-lyden. Hvilke som skaper vansker for Vetle vil vi få svar på i den detaljerte rapporten. Utenom disse er det kun fonemsyntesen (38.7) som også er i området for normal ferdighet. Så, la oss se på delferdigheter eller delprosesser som Vetle synes å ha vansker med. Hvordan er f.eks. ordavkodingsferdigheten? Hvilke deltester bør jeg se på da? De mest sentrale deltestene i den sammenheng er deltestene 3, 4 og 5. Disse måler evnen til å lese ved hjelp av fonologiske og ortografisk strategi. Når du nå vet det: Hvordan vil du si Vetle sin ordavkodingsferdighet er? Alle de tre deltestene ligger innenfor området alvorlige vansker. På deltesten 4 og 5 er persentilet under 4. Det betyr at kun 4% av elevene på trinn 5 skåret like lavt eller lavere. På deltesten 5 var det kun 1,8% som skåret dårligere enn Vetle. Det er deltesten hvor en leser hurtigpresenterte ord (gir et mål på ortografisk lesing). Deltest 4 er nonordlesing, en test som har stor prediksjonsstyrke i forhold til dysleksi, fordi eleven her tvinges til å lese ved hjelp av fonologisk strategi – som er en av hovedutfordinigene til dyslektikere. PÅ deltest 3 er det noe bedre, persentil 13,2, men også det innen området for alvorlige vansker. Det er derfor tydelig at Vetle har store ordavkodingsvansker. Han har også alvorlige vansker med å gjenkjenne ord, slik denne evnen måles på deltest 11. Om en så går videre til å se på leseflyten (1,6), så ser en jo at Vetle har alvorlige vansker også her, og det samme gjelder rettskrivingsferdighet (7,6) også (deltest 18). Vetle har også vansker med den visuelle analysen (og husk da det vi tidligere sa om betydningen av god visuell analyse for alle de andre prosessene i avkodingene) Også vansker med fonemanalysen. Fonemanalyse er knyttet til fonemisk bevissthet, og skaper ofte vansker hos personer med dysleksi. og benevnelseshastigheten. Vansker med å hurtig hente frem fonologiske representasjonen for ord, som det heter på fint, altså det å raskt kunne si navnet på en gjenstand du ser og gjenkjenner – er en fonologisk ferdighet og kan være påvirket hos en del dyslektikere.

31 Det ser altså ut til at Vetle har:
God forståelse Godt f-KTM Normal reaksjonstid God begrepsforståelse Betydelige avkodingsvansker Vansker med leseflyt og rettskriving Vansker med fonemanalyse Vansker med visuell analyse At Vetle har så god leseforståelse er godt gjort. Han ville nok fått noen flere feil på spørsmål til denne teksten, enn han gjorde på teksten i Logos. Den er nemlig veldig enkle og mange barn har kjennskap og bakgrunnskunnskap om fisking og redningsvester fra før. Og er det en ting elever med lesevansker er flinke til, så er det å «fylle ut eventuelle hull» de måtte ha etter å ha lest teksten, med «common sense». Dermed har jeg mer enn en gang testet elever som på spørsmålet om hvorfor moren til Peter var så veldig redd da han datt i sjøen, helt riktig svarer at det var fordi Peter ikke hadde på redningsvest. Og det svarer de, selv om de aldri kom frem til ordet redningsvest når de leste teksten for meg. Men ut fra en helhetsforståelse av teksten har de likevel trukket den slutningen at dét må være det eneste logiske svaret, og sannsynligvis var det det som har stått. Disse elevene forholder seg nemlig ikke rigid til det som de har lest teksten, for all erfaring tilsier at det til tider kan være 50/50 om de treffer og dermed overvåker de sin egen forståelse og korrigere innholdsforståelsen i tråd med det. Fascinerende!

32 Detaljert rapport Før vi fortsetter, la oss høre når Vetle leser første avsnittet av fortellingen «Fisketuren» i deltest 1. MERK: LYDFILEN LIGGER I LOGOS UNDER «LAST NED» Tabellene i Logos viser alltid informasjon om hvilken ferdighet som måler i kolonne 1, informasjon om korrekthet i kolonne 2, informasjon om tidsbruk i kolonne 3, og informasjon om effektivitet i siste kolonne. I denne tabellen er det bare en linje, og den viser eleven totale skåre. I kolonne nummer 2 får en opplysninger om antall korrekt lest ord. En ser av tabellen at Vetle hadde 98.19% av ordene riktig, faktisk bedre enn snittet. Persentilet ble 42, som er i normalområdet. 54 ord i minuttet, mot 123 ord i minuttet (andre leser mer enn dobbelt så fort) Total nesten 6 minutt, mens snittet brukte tilnærmet 3 minutt. Korrektheten er det derimot lite å si på. Han leser riktig, og det kan nok også forklare hvorfor han forstår så godt det han leser. Samtidig vet vi at lang lesetid i seg selv kan føre til at leseforståelsen bryter sammen, når den ikke gjør det hos vetle, skyldes det nok blant annet hans gode korttidsminne.

33 Enkel tekst – forventet høyere resultat
Enkel tekst – forventet høyere resultat. 73% - ikke dårlig, men likevel klarte de fleste bedre. Av de første spørsmålene klarte han alle 3 spørsmålene, mens etter tekstavsnitt nr 3 (midt i teksten) klarte han ingen av spørsmålene. Hva indikerer det?

34 Hva er det første vi ser på, jo effektivitetspersentilet
Hva er det første vi ser på, jo effektivitetspersentilet. Vetle fikk 13,2. Vi ser at han las hele 95% av ordene i testen riktig, mot et snitt på 96,59. Altså kun 2 FEIL, ikke mye. Det viser også persentilet som ligger helt i grenseområdet for nedre normal ferdighet. Imidlertid ser vi at Vetle sliter litt med tidsbruken. Her ligger han på grensen mellom moderate og alvorlige vansker. Om en så ser på variasjonen på tvers av de lingvistiske dimensjonene, så ser en at Vetle har en klar fordel av om ordene er korte (100%) og/eller enkle (100%). Alle rett. Spesielt lange ord som gir vansker i form av feillesinger. Når det gejlder tidsbruken er det mindre forskjeller, men igjen ser en at han har best persetnil på korte ord og lavest på lange og enkle. Effektivitetspersentilet er også dårligst på lange ord, og best på korte. Av det kan vi trekke at lengdedimensjonen synes å ha betydning avkodingsferdigheten til Vetle, mens andre dimensjoner som frekvens og kompleksitet har mindre å bety. Lengdedimensjonen har størst betydningen for elever som leser ved hjelp av fonologisk avkodingsstrategi, og sammen med Vetle sin generelt lange tidsbruk er det grunnlag for å tro at Vetle benytter fonologisk avkoding som sin hovedstrategi når han leser. Men om en ser på listen av ord under tabellen, ser en at Vetle også leser enkelte ord til normert tid (og under), og derfor grunn for å tro at han også gjenkjenner enkelte av de korte, høyfrekvente ordene ortografisk. Den mest sannsynlige foreløpige konklusjonen er derfor: Hovedstrategi fonologisk, ortografisk understøttelse i form v gjenkjenning av korte, høyfrekvente ord.

35 PRØV SELV!!! LOGOMETRICA

36 Ok, hvordan er Vetle sin evne til å lese ved hjelp av fonologisk strategi?
BOBLE: Diskuter med sidemannen. Begynn med effektivitetspersentilet, fortsett med persentilet for korrekthet og tidsbruk (R2) Se deretter på forskjeller på tvers av lengde og kompleksitet. OK – har Vetle vansker med fonologisk lesing? JA, visste vi for så vidt allerede på bakgrunn av effektivitetsskåren, som er i området for alvorlige vansker. Men, skyldes vanskene primært et høyt antall feillesinger ved bruken av fonologisk strategi, eller forlenget tidsbruk? Ser klart: På dette nivået, og trolig etter flere år med fonologisk lesetrening, så klarer Vetle å lydere seg gjennom nonordene med ganske høy grad av nøyaktighet. Han klarer 87%, mens snittet var på cca 90%. Han hadde kun 3 FEIL. Det gav han også et persentil i normalområdet, på 33,6. Dermot ser vi at dette gikk klart på bekostning av tidsbruken. Vetle bruker i snitt 2,74 sekund per ord, mens snittet er 1,63 – det gir et persentil på bare 2,4. Og om en ser på ordlisten under ser en klart at fonologisk lesing er krevende for Vetle. Om en går tilbake til tabellen, så såg dere sikkert også at igjen var er korte ord enklere for Vetle (korrekthet), og faktisk også komplekse (?). Siste er litt uventet, da en ofte finner at enkle ord er lettere å lese korrekt ved hjelp av fonologisk strategi, enn komplekse. Tidsbruken er sterkt avvikedne for alle dimensjoner og gir også et effektivitetspersentil som er svært svak, for alle dimensjonene. R2-R1 – altså tiden elever aktiverer mikrofonen, leser høyt, utttaler order – ser vi er normal for korte og enkle nonord. Siden tidsbruken her likevel avviker mye (R2), må det bety at Vetle ventet lenger enn de andre før han begynte å snakke. Kanksje lyderte han inni seg og så sa han ordet høyt.

37 6 feil av 36 ord. Igjen korte best
6 feil av 36 ord. Igjen korte best. Når persentilet blir så lavt 11,6 på det som noen kanskje vil si var «kun 6 feil», så trenges en forklaring. Vi er vant med å tenke i % og 83% korrekt synes de fleste av oss intuitivt er et bra resultat. Samtidig sier det seg selv, at om sønnen din kommer hjem med en et prøveresultat på 75% korrekt, så er det kjempe bra om snittet i klassen lå på 60%, men ikke fullt så godt visst snittet lå på 90% korrekt. Altså – vi vet egentlig lite om hvorvidt et resultat er godt eller dårlig, om vi ikke samtidig får informasjon om hva som var forventet resultat (normerte data, gjennomsnitt). Ok. Men, problem 2 i Logos er at differansen mellom snittet og elevens skåre ofte heller ikke er veldig stor, som her hos vetle. Jo, vi ville forventet nedre del av normalområdet. Men hvorfor alvorlige vansker?

38

39 Foreløpig oppsummering
Hva er elevens hovedstrategi? Behersker eleven fonologisk strategi? Mestrer han ortografisk strategi? På bakgrunn av deltest 3: hypotese om at Vetle bruker fonologiske lesing med støtte i ortografisk gjenkjenning av enkle, høyfrekvente ord Samtidig viste deltest 4 at den fonologiske avkodingsferdigheten fungerer dårlig, primært på grunn av veldig lang tidsbruk. Videre viste deltest 5 at Vetle dessverre heller ikke har tilegnet seg tilstrekkelig ortografisk ordavkodingsferdighet.

40 Kan alle bokstavene Bruker faktiske kortere tid enn normert Bokstavkunnskapen er definitivt på plass

41 Ser en at Vetle også her kalrer seg like godt som snittet på tirnn 5, med hensyn til korrekthet. Ja, faktisk bedre. Men det er tidbruken som gjør det vanseklig for han. Han bruker en del tid på enklte av bokstavene/grafemene – før han svarer. Indikerer at kunnskapen ikke er uatomatisert og at en har vært usikker. Kombinasjonen usikker på vhilket fonem/lyd som hører til bokstav/bokstavgruppe, og så i tillegg leser nettopp ved hjelp av omkoding av enkeltbokstaver – da blir lesingen svært krevende.

42 Veldig lang tid – fonemanalyse
Klart tegn på vansker med fonemisk bevissthet og som igjen tyder på underliggende fonologiske vansker

43

44

45 Moderate vansker. Godt nok at syn ble testet hos helsesøster på 5-årskontroll?

46

47 Hva måler Hurtig benevnelse av kjente objekt?

48 komandoen midels sbyde vidue skjelden værst jeme intrese adrese vordan
kjuling sbyde vidue skjelden værst jeme intrese adrese Typiske stavefeil? vordan nuskjerrig tembraturen jærne kongurannse

49 Sammenfatning Forståelse (basert på deltestene Leseforståelse, Lytteforståelse og Begrepsforståelse): Ordavkodingsferdighet (basert på deltestene Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing): Fonologiske delferdigheter (basert på deltestene Fonemsyntese og Fonemanalyse): Hjelp meg å sammenfatte. Hva vet vi om Vetle sin leseferdighet nå?

50 Ortografisk kunnskap (basert på deltestene 5, 11 og 18):
Svikt i andre ferdigheter? (f-KTM, visuell analyse, fonologisk diskriminasjon, generell reaksjonstid) Foreløpig konklusjon med støtte i indikatorskjemaet.

51 Indikatorskjema

52 Maler til rapport Rapporter: Tiltaksrapporter: Vurdering Enkel
Kartlegging Diagnostisering Tiltaksrapporter: Enkel Fyldig

53 Viktige dokument Brukerveiledning (gratis som PDF i Logos, men kan også kjøpes innbundet med kraftig spiral ) Noteringshefter (lastes ned i Logos) Oppgaveark til diktaten (lastes ned i Logos) Indikatorskjema (ligger i Logos under Testresultater) Ordavkodingsmodellen (ligger i Logos under Testresultater, brukes etter eget ønske) NB! Vi anbefaler å gjøre opptak av testingen, gjerne v.hj.a. Audacity.

54 Viktig å vite om reaksjonstidene i Logos:
R1 = tiden fra oppgaven presenteres til eleven begynner å svare R2 = tiden fra oppgaven presenteres til eleven er ferdig med å svare R2-R1 = tiden eleven bruker på å uttale svaret (tiden mikrofonen er aktivert) Tips deltakerne om kalibreringsfilm på hjemmesiden,

55 R1 R2 Oppgaven presenteres Animasjon av tidsmåling

56 Eksempel på lav følsomhet: Kun én lyd er blitt registrer
Eksempel på lav følsomhet: Kun én lyd er blitt registrer. De to røde, vertikale søylene står tett. KALIBRERING AV MIKROFON, demonstrasjon! Eksempel 1: For lite følsom mikrofon. De grønne søylene er under triggerlinjen og registreres ikke.

57 Kun én lyd registreres, ikke hele ordet
Bilde 4. Eksempel på feil kalibrering. Mikrofonen er her ikke tilstrekkelig følsomt innstilt og elevens registrerte uttaletid (R2-R1) i Logos blir for kort. R2 er ikke pålitelig, da en ikke har garanti for at det var den siste lyden i ordet som ble registrert. Kun én lyd registreres, ikke hele ordet

58 Eksempel på mye bakgrunnsstøy: Bakgrunnsstøyen går over triggerlinjen (horisontal rød linje). En må enten heve triggelinjen eller fjerne bakgrunnsstøyen. Eksempel 2: For mye bakgrunnsstøy!!! Denne kan elimineres ved at du hever triggerlinjen over det grønne feltet, eller helst ved å justere ned mikrofonens følsomhet.

59 Eksempel på feil kalibrering
Eksempel på feil kalibrering. Mikrofonen er her alt for følsomt innstilt og R1 registreres umiddelbart, R2 registreres ofte som normalt. Imidlertid vil R2-R1 blir tilnærmet identisk med R2, da R1 er 0.01 eller 0.02.

60 Hvorfor bruker vi R2? Vi måler og bruker R2 fordi dette målet gir mest korrekte bildet av elevens faktiske mestring. Fordi fonologiske lesere vil aktivere mikrofonen kjapt, men blir gjerne ikke ferdige med å lese ordet før det har gått et par sekund. /g../ /gj…erd/ /…et/

61 Eksempel på god kalibrering: Tre klare grønne søyler
Eksempel på god kalibrering: Tre klare grønne søyler. De to røde, vertikale søylene står tett på søylene. Eksempel 4: Slik skal kalibreringen helst se ut!!!! Minimal bakgrunnsstøy, ingen tilfeldige lyder, kun tre klare høye søyler. Optimal kalibrering.

62 Sertifiseringsrapport
Må benytte en elev som er testet med oppgavesett 3-5 eller 6-10 (ikke oppgavesettet for trinn 2). Må bruke malen Diagnostisk rapport. To kan skrive sammen, ikke flere. DRØFTING og VURDERING er viktig!!!!

63 www.logometrica.no Sammen med rapporten skal vi ha:
Forside til rapport (hjemmesiden vår) Profil rapport (Logos) Detaljert rapport (Logos) Indikatorskjema (hjemmesiden) På hjemmesiden finner du også et eksempel på en godkjent rapport (Under Våre kurs – Kursdokumenter).

64 Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 måneder
Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 måneder. Dokumentene sendes samlet til: Logometrica AS, Pb. 29, 4349 Bryne Merkes: Sertifiseringsrapport NB! Det vil ta 6-8 uker før du får svar.

65 Evt. tillegg:

66 Hvem kan konkludere med dysleksi?
Finnes ingen lover eller retningslinjer som regulerer dette Vår anbefaling: Den som utreder dysleksi bør ha spesialpedagogisk utdanning og erfaring fra arbeid med testing og utredning. Logos-sertifiseringen er et bevis på at en kan kartlegge med Logos, tolke testprotokoller, tilpasse tiltak og gjenkjenne hovedindikatorer på dysleksi. Hvorfor? Fordi en dysleksiutredning innebærer at Logos-resultatene tolkes og vurderes i forhold til en rekke andre faktorer, som: Elevens generelle læreforutsetninger, Opplæringstilbud, Morsmål, Evt. andre diagnoser, Arvelige disposisjon, M.m.