Persontransportens vilkår og praksis

Presentasjon om: "Persontransportens vilkår og praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Persontransportens vilkår og praksis
MODUL P4/P5 Det er ikke meningen at du skal bruke alle lysarkene. Gjør et utvalg som bidrar til å forsterke forståelsen av det du tar opp i undervisningen. Gjør dette så praktisk som mulig ved å la kursdeltakerne få bruke sine erfaringer i en kunnskapsutveksling. Forbered deg på å øve sikring av rullestol.

2 Mål for modul P4 Du skal ha grunnleggende kunnskap om persontransport og vite hvordan transportoppdrag planlegges og gjennomføres på en sikker, effektiv og behagelig måte i tråd med regelverket. Du skal: kunne gjøre rede for persontransportens organisering og samfunnsmessige betydning, herunder det offentliges rolle og ansvar for tilstrekkelig transporttilbud til befolkningen kjenne til lover, forskrifter, regler, avtaler og dokumenter innenfor persontransporten, og kunne bruke dem i riktig sammenheng kjenne til de markedsmessige og økonomiske vilkår knyttet til persontransport på veg, og de vanligste betalings- og oppgjørsformene i bransjen kunne forberede nasjonale og internasjonale transporter, med særlig vekt på å ivareta de krav som stilles til planlegging, gjennomføring og etterarbeid Gå gjennom målene sammen med kursdeltagerne for å finne ut hva det bør fokuseres mest på.

3 Mål for modul P5 Du skal forstå betydningen av de krav som stilles til en yrkessjåfør i forhold til lastsikkerhet og service, herunder konsekvensene ved mangelfull utførelse. Du skal kunne planlegge reelle transportoppdrag. Du skal forstå de viktigste prinsippene for forskriftsmessig lasting og sikring av passasjerer og gods, i tillegg til konsekvensene ved mangelfull utførelse kjenne til de krav og utfordringer som stilles til service og kundebehandling i persontransporten kunne planlegge ulike transportoppdrag, utføre lasting og lossing på en sikker måte og betjene bussens ulike tekniske og komfortmessige innretninger planlegge to transportoppdrag som skal gjennomføres i modul 6, ett med kjøring i rute og ett med turkjøring, med varighet på til sammen ti timer ved full grunnutdanning og fem timer ved komprimert utdanning

4 Persontransportens utvikling og vilkår

5 Utvikling og vilkår Et rutebilselskap i hver bygd
Storhetstid før 1960 da rasjoneringa av personbilen opphørte. Skolesentraliseringen kompenserte noe fra 1960 og utover Fritid og økonomi ga nye markeder for turkjøring Strukturrasjonalisering fra Samferdselsloven ga det offentlige mulighet til å framtvinge større selskaper (fusjoner) Fra beskyttet til konkurranseutsatt næring. Slutt på regnskapssaldering. Anbud på offentlige kjøp Yrkessjåføren fagarbeider fra ca. 1990 Oppgave Ta for deg diskusjonsoppgaven på neste lysark. Du finner oppgaven også på side 117 i boka.

6 Oppgave: øke kollektivtransporten
Hvilke tiltak ville du satt i verk for å Øke kollektivandelen? Oppgaven finner du i boka på side 117

7 Passasjertransport i Norge 2010
Personbilen dominerer Rutebil utgjør 6,7 % av det hele Kilde: SSB Mobiliteten øker. De fleste har tilgang til en privatbil, og noen har også tilgang til flere. Bil nummer to og tre er nå vanlig. Kakediagrammet viser at personbilen er den dominerende. Oppgave La kursdeltakerne diskutere med sidemannen om hva yrkessjåføren kan bidra med for å ta markedsandeler fra personbilen.

8 Lover og regler

9 Forskrift hjemles i Lov og forvaltes
Samferdselsdepartementet Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften av Yrkestransportloven er en fullmaktslov der departementet gis fullmakt til å komme med forskrifter. En lov krever en omfattende behandling, mens en forskrift kan vedtas over natta. For at lovverket skal være tilpasset en samfunn i rask endring, er det nødvendig med forskrifter som regulerer detaljene i lovforslaget slik at de passer til dagens samfunn. Statens vegvesen har nå overtatt godsløyvene og turvognløyvene. Drosjeløyvene, selskapsvognløyvene og løyvene for transport av funksjonshemmede administreres fortsatt (per ) av fylkeskommunen. Det samme gjør også ruteløyvene med fartøy. Der godkjenner Sjøfartsdirektoratet fartøyet og skipsleden (tryggheten). Ellers er det meste likt som for vegtransportløyver. Fagdirektorater (Vegdirektoratet)

10 Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy
Yrkestransportloven (kortnavn) Hjemler: Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) som gir bestemmelser om: Tildeling av løyve Løyve tildelt ved anbud Løyvefri transport Fellesbestemmelser Yrkestransportloven er den overordnede loven for norsk samferdsel. Loven gir overordnede bestemmelser, og er en fullmaktslov. Fullmaktslov betyr at departementet i lovteksten gis en fullmakt til å komme med mer spesifikke bestemmelser (forskrifter). Klikker du på lenken «Tildeling av løyve», kommer det opp en god oversikt over hele regelverket omkring de forskjellige løyver på Regjeringen.no

11 Forskrift om yrkestransport innen-lands med motorvogn og fartøy
Yrkestransportforskriften (kortnavn) Løyve gir rett eller plikt til å drive transport Ulike løyver for persontransport: Persontransport i/utenfor rute Drosjeløyve Selskapsvognløyve Transport av funksjonshemmede For at lovverket skal holde tritt med samfunnsutviklingen, er det nødvendig å fange opp endringene raskt. En lov tar det lang tid å få iverksatt, mens en forskrift kan iverksettes raskt. En forskrift gir detaljerte bestemmelser.

12 Krav til løyvesøker Økonomisk evne, det vil si stille en garantikapital tilsvarende /5000 € God vandel, det vil si rent rulleblad Krav til kunnskaper er gjennomført løyvekurs ved NKI Nettstudier eller Kompetanse Vest eller annen godkjent utdanning f.eks. fra videregående skole. Søkere kan også be om realkompetansevurdering. Garantisummen for inneværende periode (2017) er kr for det første løyvet, og kr for de neste. Se utdyping av punktene på Regjeringen.no Løyver:

13 Løyver yrkestransportloven og yrkestransportforskriften Ruteløyve
Løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive person-transport i rute med motorvogn eller fartøy. Turvognløyve Løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet.

14 Drosjeløyve Et drosjeløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet.

15 Løyve for transport av funksjonshemmede
Løyvet gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjons- hemmede. Løyvet er behovsprøvd.

16 Løyve for selskapsvogn
Et selskapsvognløyve gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Det stilles krav om at motorvognen som skal brukes er eksklusiv. Løyvet er behovsprøvd.

17 Virksomhetsoverdragelse
Ved anbud føler mange utrygghet i jobben. § 8 Yrkestransportlova: «Den som får tildelt løyve gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre at dei tilsette som direkte arbeider med å oppfylle kontrakten, får lønns- og arbeidsvilkår som ikkje er dårlegare enn det som følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtale, eller det som elles er normalt for vedkommande stad og yrke. Tilsvarande plikt gjeld òg for underleverandørar.»

18 allmenngjøringsloven
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Hindrer sosial dumping

19 Busser og universell utforming

20 Bussklassene Bussklasse 1: Buss som har mer enn 45 % av passasjerplassene som ståplasser (bybusser) Bussklasse 2: Buss som har opptil 45 % av passasjerplassene som ståplasser (forstadsbusser) Bussklasse 3: Buss som er innrettet til spesielle formål, herunder turbilkjøring Leddbuss: Buss av klasse 1, 2 eller 3 bestående av to passasjerkabiner Kilde: Forskrift om tekniske krav og godkjenning, § 8-4

21 Bussklassene Klasse 1 Klasse 2 Klasse 2 Klasse 3

22 Minibuss Motorvogn godkjent for transport av flere enn åtte, men høyst 16 passasjerer i tillegg til fører Motorvognen kan ha en lengde på høyst 8 meter. Minstealderen er 21 år, og det kreves førerkort D1.

23 Universell utforming Universell utforming av løyvepliktig motorvogn; se forskrift. Skal sikre at alle har mulighet til å benytte kollektive transportmidler Universell utforming betyr at alle skal kunne benytte kollektive transportmidler. Piktogrammene viser at denne bussen er utstyrt for transport av mennesker med funksjonsnedsettelse. Neste lysark er litt likt dette, og du bør kanskje bare velge ett av dem?

24 Rullestolheis i busser klasse 3

25 Hva er det som gjør mennesker funksjonshemmet?
Universell utforming Alle skal ha de samme mulighetene til et godt liv. Tenk over følgende: Hva er det som gjør mennesker funksjonshemmet? Buss klasse 2 og 3, og bil for transport av personer med nedsatt funksjonsevne, må være godkjent i forhold til: Kjøretøyforskriften Forskrift om universell utforming I vårt samfunn har alle den samme retten til et godt liv uavhengig av hudfarge, funksjonsevne eller seksuell legning. Få sjåførene til å tenke over hva det er som gjør mennesker funksjonshemmet, og er man funksjonshemmet om ting blir tilrettelagt slik at man kan mestre situasjonen på egen hånd? Om vi kunne tilrettelegge alt, ville det da finnes noen som var funksjonshemmet? Derfor kan en kanskje hevde at det er samfunnets manglende tilrettelegging som gjør et menneske funksjonshemmet? Samtaleoppgave I hvilken grad er kjøretøyene kursdeltakerne selv kjører universelt utformet?

26 Passasjerenes rettigheter og kundebehandling

27 Befordringsvedtektene
Vedtekter for transport med rutegående busstrafikk i Norge Godkjent av Samferdselsdepartementet 27. februar 2004 Vedtektene (eller kjøpsvilkårene) regulerer forholdet mellom bruker og tilbyder av transport. Vilkårene skal være tilgjengelig for de reisende. Befordringsvedtektene er ”fraktavtalen” innen persontransporten.

28 Forsterkede rettigheter for busspassasjerer forordning 181/2011 (1)
Reglene omhandler: Ikke diskriminering mellom passasjerer når det gjelder de transportvilkår som transportørene tilbyr. Spesielt passasjerenes rettigheter ved a) ulykker som inntreffer og som fører til dødsfall, personskade eller tap/skade av bagasje b) ikke diskriminering av personer med funksjons- nedsettelser og plikt til å bistå mennesker med funksjonsnedsettelser Klikk lenken for fulltekst.

29 Forsterkede rettigheter for busspassasjerer forordning 181/2011 (2)
c) Passasjerenes rettigheter ved avlysing av reiser eller forsinkelser. d) Informasjon til de reisende som er påkrevd e) Håndtering av reklamasjoner/klager f) Kontroll av oppfølgingen av forordningen

30 Service og kundebehandling
Noen sier at service handler om ”det lille ekstra”. Andre sier at det er helhetsinntrykket under transporten. Hva legger du i begrepet service? Oppgave Hvilke forventninger mener du ulike passasjerer har til en personreise? Se boka side 122 høyre spalte. Kommentarer Flyselskapet SAS var tidlig ute med å erkjenne at det i tillegg til å transportere passasjerer fra A til B, var avgjørende for passasjerene hvordan selskapet tok seg av dem før, under og etter flyturen. Det samme gjelder for persontransport på veg. Forslag til definisjon på service: Service er en tjeneste som kunden oppfatter som et gode. Det innebærer at - service handler om tjenester og ikke om varer det er kunden som avgjør om vi leverer service (kundeorientering). det dreier seg om tjenester som blir oppfattet som et gode. Det nytter ikke å tilby en serie med kostbare tjenester, hvis ikke kunden oppfatter tjenestene som fordelaktige Service handler om forholdet mellom serviceyter (sjåføren) og kunden (passasjeren). Det er viktig å være seg bevisst at folk har ulike ønsker og behov: unge – gamle, friske – syke, osv.

31 Service Service kommer av det latinske ordet servus, som betyr tjener.
På engelsk betyr ordet tjeneste. Målet er å hjelpe kunden til å dekke sine behov.

32 Mykere verdier der den menneskelige faktor er avgjørende
Service handler om Mykere verdier der den menneskelige faktor er avgjørende Tjenester produseres og forbrukes samtidig, og kan, i motsetning til vareproduksjon, ikke lagres. Korreksjoner får større konsekvenser (positivt/negativt) da mange får kjennskap til det.

33 Tjenester Det spesielle med tjenesteproduksjon er:
Den kan ikke demonstreres eller videreselges. Kvalitetskontroll er vanskelig. Reklamasjon er vanskelig. Forbrukeren tar del i produksjonen. Det er direkte kontakt mellom produsent og marked. Transport av mennesker er en tjeneste og en opplevelse. Den samme tjenesten kan ikke gjenskapes. Spør forsamlingen før du viser lysarket.

34 Kultur "Kultur er ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre  ofte noe forandret  til neste generasjon.» Sitat: Arne Martin Klausen (Store Norske Leksikon) Hva har kulturen og kulturbegrepet å si for deg som servicearbeider innen transport? Kultur og kulturforståelse er viktig for alle som deltar i samfunnet. For en som skal arbeide med persontransport og service, er dette viktig siden vi har ulike oppfatninger av hva som er bra og dårlig i de forskjellige kulturområdene. Et kulturområde er et geografisk område der kulturen har store fellestrekk. Vi blir formet i kulturen, og våre barn blir formet i den med de kulturelle endringer som skjer. Tenk gjennom problemstillingen i boksen selv, før du presenterer den for kursdeltakerne.

35 Den kulturelle løken Figuren viser at kommunikasjonen filtreres av flere lag av den kulturelle løken. Det betyr at det budskapet som avsender ønsker å formidle, først går gjennom avsenders egne kulturelle filtre - før det når mottaker og passerer også her gjennom kulturelle filtre før det gir mening. Da kan budskapet bli oppfattet forskjellig fra det avsender hadde tenkt. Da blir det viktig å kommunisere hva man oppfattet og gi rom for korreksjoner. Vi får da en toveis kommunikasjon. Kilde: Agnes Fiffe

36 Kulturkollisjoner Etnosentrisme - vi vurderer andres kultur i lys av våre egen, som blir sett på som «den riktige». Et syn, en væremåte eller en handling kan være bra i ett kulturområde, men uakseptabel i et annet. En yrkessjåfør må ha forståelse for at en handling oppfattes ulikt i ulike kulturområder.

37 Definisjon av kvalitet
Hvilken av disse bilene har best kvalitet? Denne… eller denne? Spørsmålet er hvilken av disse bilene som tilfredsstiller kundens behov. Den som tilfredsstiller kundens kravspesifikasjon, har riktig kvalitet. Kvalitet er enten riktig eller feil. seg ikke om god eller dårlig kvalitet

38 Kravspesifikasjon Ved alle anskaffelser handler vi ut fra en kravspesifikasjon. Overensstemmelse mellom kravspesifikasjon og leveranse betyr god kvalitet. Ikke overensstemmelse er feil kvalitet. Men….. I dagligtale vurderes kvaliteten normalt på en skala slik: Selv om vi hevder at kvaliteten på en tjeneste er enten god eller dårlig, så graderer vi dette når vi tenker på og snakker om hva vi har opplevd. Da sier vi «ikke så bra», «veldig bra» osv. Dårlig God

39 Service og konkurranse
Service har erstattet pris som konkurranseparameter. Høyt prisnivå medfører høye kvalitetskrav. Diskuter de to påstandene over. Prøv å få deltakerne til å dele erfaringer angående disse to påstandene.

40 Faser i servicearbeidet
før kontakt Hva skal gjøres før du møter kunden? Service etter kontakt Hva skal gjøres etter leveransen? Selve service- leveransen Dette lysarket kan du benytte om du vil bevisstgjøre hele serviceleveransen. Før kundemøtet skal selve transportmidlet være presentabelt, informasjon skal gis om rutetider og betingelser. Etter kundemøtet skal det legges til rette for enkel reklamasjon, et ønske om å benytte tjenesten en gang til (gjenkjøp) mm. Kundetilfredshet

41 Kjerne og periferi Kjerneservice
Det kunden etterspør. Det vil si selve transporttjenesten Periferiservice Hjelp Opplysninger Kaffe Aviser Frekvens

42 Eksternservice og internservice
Eksternservice handler om vår virksomhets forhold til omverden og våre kunder. Internservice handler om hvordan vi omgås hverandre innad i bedriften, kolleger imellom.

43 Sykdomssymboler Hva betyr: Epilepsi SOS-kapsel
Noen mennesker kan ha tegn festet til seg som skal informere omverden om spesielle behov/diagnoser om det skulle oppstå en krisesituasjon. Hva betyr: Epilepsi SOS-kapsel

44 Eksternservice og et kundesyn
Passasjerene som våre gjester? Det innebærer: God informasjon Rent interiør God personlig hygiene En trygg kjøremåte som føles sikker Oppmerksomhet i kontakt med passasjerer Være vennlig Være lydhør overfor passasjerene Ha tempo og effektivitet uten å tape sikkerhet Gi «valuta» for pengene (pris vs ytelse) Se utdypning side 124 og 125 i boka. Tenk gjennom hva du gjør når du skal ha gjester. Kan dette overføres til din arbeidsdag? Oppgaver Ta for deg oppgavene på side 124, og oppgaven til venstre på side 125 i boka.

45 Tenk over-Oppgave Hvilken sammenheng er det mellom internservicen og eksternservicen? Eller; er vi i stand til å yte god eksternservice hvis bedriften har en elendig internservice?

46 Sikring av passasjerer

47 bruk av personlig verneutstyr
I § 1, Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under bruk av motorvogn av heter det bl.a.: For buss, med unntak av buss gruppe M3 klasse I («bybuss»), jf. kjøretøyforskriften § 2-2 og § 8-1, gjelder: Bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes der det er montert. Barn yngre enn 3 år skal i buss bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet eller slikt utstyr i kombinasjon med ordinært bilbelte. Når slikt utstyr ikke er tilgjengelig, skal ordinært bilbelte brukes på egnet måte. Barn som er 3 år eller eldre, skal bruke ordinært bilbelte på egnet måte. Kilde: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under bruk av motorvogn av Det er flere lysark som omhandler det samme på en litt forskjellig måte. Velg de som passer deg.

48 Sikring av passasjerer i buss For busser unntatt klasse 1 (bybusser) gjelder følgende:
Bilbelte skal brukes av sittende. Barn under 3 år skal bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet. Barn over 3 år bruker det ordinære utstyret på egnet måte. Passasjerene skal informeres om plikten til å bruke sikringsutstyr. Oppgave Diskuter oppgaven til høyre på side 125 i boka. Du kan også bruke avisutklippet til å diskutere paradokset at passasjerene sikrer seg, mens føreren er overlesset med oppgaver. Hvordan blir sikkerheten da? Kilde: Adresseavisen

49 Beltepåbud (1) Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss § 4.Kommunens dimensjoneringsplikt Kommunen plikter å dimensjonere skoleskysstilbudet ut fra at skoleelever med rett til skyss skal ha tilgang til sitteplass med bilbelte fastmontert. OBS! Forskriften gjelder ikke buss av klasse I (bybuss). Klikk på lenken for fullstendig forskriftstekst.

50 Beltepåbud (2) For buss, med unntak av buss gruppe klasse I, bybuss, gjelder: Bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes av sittende. Barn yngre enn 3 år skal i buss bruke godkjentsikringsutstyr som er tilpasset barnet eller slikt utstyr i kombinasjon med ordinært bilbelte. Passasjerer eldre enn 15 år har et selvstendig ansvar for å følge påbudet. Sjåføren har et ansvar for passasjerer under 15 år. Kilde: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn av

51 Beltepåbud (3) Passasjerer skal informeres om plikten til å bruke bilbelter. Informasjonen skal gis når bussen er i bevegelse og på en eller flere av følgende måter: av fører eller billettør, ved hjelp av audiovisuelle midler, ved hjelp av skilt med tekst eller piktogram, godt synlig plassert ved hvert sete. Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn av

52 Sikring av rullestol i buss
Alle skal ha tilgang til sikker kollektivtransport: Bussdirektivet 2001/85/EF Sikring av rullestoler er en oppgave for yrkessjåføren. Undersøk hvor mange som har prøvd sikringsutstyret, og som kan det å sikre en rullestol. La gjerne den som har erfaring, vise de andre hvordan dette gjøres. Dette må inngå som en praktisk øvelse.

53 Sikring av rullestol i bybusser
Håndtak til høyre Vendt bakover mot en fast vegg Nedfellbart håndtak til venstre

54 Sikring av rullestol i buss klasse 2-3
Bussen skal ha minst én plass for rullestol. Rullestolen skal kunne festes på forsvarlig måte. Brukeren skal selv kunne feste rullestolen, men … Husk rådsforordning 181/2011 Bildet viser sikring av en rullestol med brukeren oppi. Hun har ingen mulighet til å kunne bidra til å sikre rullestolen. Hun skal heller ikke ekskluderes, jfr. bestemmelser om universell utforming. Her må sjåføren bidra til at rullestolen sikres slik at transporten blir trygg. Lag en praktisk øvelse som dere kan diskutere. ?

55 Forankring i bussens gulv

56 Yrkesetikk

57 Begrepet etikk Fra gresk; ethikos, ethos
Det betyr sedvane, skikk og bruk o.l. Etikk skiller seg fra moral ved at etikk er tankene om hva som er galt og riktig, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis.

58 Du og kunden Du kommer langt med vanlig folkeskikk og god hygiene.
Vær saklig og ikke diskuter med kunden. Henvis til rette klageinstans.

59 Drosjesjåfør siktet for voldtekt
«Kundemoral» Drosjesjåfør siktet for voldtekt En kvinnelig passasjer meldte om et seksuelt overgrep natt til tirsdag. (Adresseavisen ) Mange yrkessjåfører er ofte alene med kunden og eksponeres for «fristelser». Dette har ført til flere uheldige episoder. Moralen er: Vær profesjonell og ikke bland rollene! Dette er et vanskelig tema, men ikke mindre aktuelt for det. Alle kjenner til uheldige episoder der sex har vært et element. For yrkessjåfører med en annen kulturell bakgrunn, vil det være viktig å kjenne kulturen i det markedet han/hun skal arbeide i. En god regel er uansett at en profesjonell yrkessjåfør ikke blander rollene. Yrkessjåføren må være profesjonell og kun utføre den transporttjenesten det er betalt for på en god måte.

60 Psykologisk kontrakt Organisasjonspsykologen Edgar Schein hevder:
De fleste problemer som vedrører mellommenneskelige forhold internt i organisasjonen, skyldes brudd på den psykologiske kontrakten. Den psykologiske kontrakten er det sett av forventninger vi har til relasjonen, for eksempel å bli tatt på alvor, behandlet rettferdig, sett osv. Kilde: E. Schein, 1979 En psykologisk kontrakt er det sett av forventninger som eksisterer i samspill mellom mennesker. Dette er regler som ikke er nedskrevet, men som tenderer mot vanlig folkeskikk. I et arbeidsforhold forventer vi at arbeidsmiljøet er trygt og støttende, at vi snakker med kollegene og ikke om dem. Vi omtaler ikke bedriften negativt til andre. Er det problemer, tar vi det opp med ledelsen eller dem det gjelder.

61 Du og dine kolleger Alle har krav på et godt arbeidsmiljø.
Tenk på at du utgjør dine kollegers arbeidsmiljø. Noen virksomheter har «kunderelasjoner» internt, dvs. at vi er alle våre kollegers kunder. Dette bildet kan tolkes på flere måter. Den yngste sjåføren blir ekskludert fra samtalen, blir ledd av, eller kanskje en morsomhet blir meddelt. Du kan bruke bildet som en oppgave og få tolkinger fra kursdeltakerne som kan være utgangspunkt for en diskusjon.

62 oppgave Bildet på forrige lysark viser en daglig situasjon fra personalrommet. Hva ser DU i bildet foran. Diskuter ulike tolkninger.

63 Arbeidsmiljø/kultur i selskapet
Servicediamanten Tilstand bil/buss Arbeidsmiljø/kultur i selskapet Ledelse av selskapet Diamanten viser at ting henger sammen. Er arbeidsmiljøet dårlig, vil det virke inn på mye av det andre slik at hele serviceleveransen blir dårlig. Kunde og kundegrupper Eksterne betingelser

64 Trivselsfaktorer Trivsel Føle at man presterer Anerkjennelse Variasjon
Ansvar Forfremmelse Faglig vekst (læring) Kilde: Hertzberg, To-faktorteorien Mistrivsel Bedriftens politikk Lederen Arbeidsforholdene Mellommenneskelige forhold Trygghet Privatlivet Hva kan føre til trivsel eller mistrivsel? Det er ikke sikkert at tilstedeværelsen av en faktor nødvendigvis fører til f.eks. trivsel og visa versa.

65 oppgave Plasser en av dine kolleger i en rullestol, og gjennomfør påstigning til bussen og sikringen av rullestolen. Bruk en buss av den klassen du kjører til daglig.

66 ressurser 7 Statistisk sentralbyrå 20
Lysark nr Dato/år 7 Statistisk sentralbyrå 2016 20 Forskrift om tekniske krav og godkjenning, § 8-4 35 Agnes Fife, Tverrkulturell kommunikasjon, Yrkeslitteratur 2002 47 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under bruk av motorvogn av 2017 48 Adresseavisen 58 59 Edgar Schein, Organisasjonspsykologi, norsk utgave Universitetsforlaget 1982 1979 63 Frederick Hertzberg, To-faktor teorien