Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.

Presentasjon om: "Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste lysbilde hvor Heine Steinkoph forklarer hvordan den tredelte hjernen fungerer. Vi kan se for oss at vi ikke bare har en hjerne, men tre. I alle fall tre viktige deler. Den ene delen, her grønn, er den delen som vi kan kalle kapteinen i hjernen. Han styrer, har kontroll og planlegger hva vi skal gjøre.

3 Den tredelte hjernen I den nederste delen styres kraft og temperatur i kroppen og denne kan vi kalle fyrbøteren. Her bestemmes hvor mye kraft som trengs i kroppen og vi ser for oss at fyrbøteren skuffer kull inn i maskinen i passe fart. Men når det blir behov kan fyrbøteren skuffe veldig store mengder inn i maskinen så hjernene arbeider fort og i veldig stort trykk, som når vi blir veldig veldig stressa.

4 Den tredelte hjernen Den delen som ligger i midten kan vi kalle maskinisten. Han jobber med å bruke den energien som kommer fra maskinen og fordele signaler og energi i hjernen. Når alt går fint så er det rolig i fyrrommet og fyrbøteren arbeider rolig og skuffer kull inn i passe fart for at maskinen skal jobbe jevnt og rolig. Da har kapteinen fin oversikt og kontroll og maskinisten sørger for at alle systemer er i balanse.

5 Den tredelte hjernen Kapteinen er fornuftig, han hjelper oss å forstå ting! Han har evne til å tenke kritisk og gjøre vurderinger om hva som er lurt å gjøre. Han er veldig viktig når vi skal ta beslutninger og når vi skal lære noe. Når alt i hjerne fungerer bra, bestemmer Kapteinen over fyrbøteren og maskinisten. Hva tror dere skjer i hjernen når man ikke lenger er rolig men for eksempel når man blir veldig stressa, føler seg trua, blir skremt eller blir sint? Da går ikke lenger alt rolig for seg..

6 Den tredelte hjernen https://www.youtube.com/watch?v=u8UmttF7qoA
Vis videoen. Dersom noen skvetter eller ler litt så kommenter at her var det noen som reagerte, og de reagerte utrolig fort. Hvilken del av hjernen tror dere reagerte nå? Var reaksjonen noe som dere hadde planlagt å gjøre, eller reagerte dere bare spontant før dere fikk tenkt seg om? Hva skjedde nå? Hva skjedde i sansehjernen? Hva skjedde i følelseshjernen? Er du redd lenger nå? Noen er kanskje det, hvis de har vært mye redd tidligere, er det ofte vanskeligere å bli rolig og trygg igjen når det skjer noe skummelt.

7 Den tredelte hjernen Her så vi at det kom en stor alarm på, inne i maskinrommet. Denne delen av hjernen kalles også følelseshjernen (Det limbiske system og Amygdala). Alarmen gjør at en direktemelding setter i verk et program for akutt fare og fyrbøteren får beskjed om å fyre på så mye han klarer. Temperaturen går veldig fort opp og maskineriet går i full speed. Da kopler kapteinen ut. Han klarer ikke lenger å følge med og gir opp og mister kontrollen. Dersom dere noen ganger har reagert sånn at dere blir veldig sint eller redd og ikke klarer å tenke, kanskje til og med slår og sparker, da kan det være at dette har vært en sånn reaksjon. Da er det ikke kapteinen som planlegger hva som er lurt å gjøre, men kroppen liksom overtar og tenkehjernen kopler ut. Dette skjer når vi blir veldig sint, redd, stressa eller lei oss. I maskinrommet, den midterste delen har vi hukommelsen. Kanskje skjer det noe som vi oppfatter veldig fort og som vekker et minne som ligger lagret i hukommelsen og som vi kanskje ikke tenker over. Da kan kroppen reagere ikke bare på det som skjer men samtidig på det som kroppen husker fra tidligere. Programmet som settes i gang kan være vanskelig å forstå, men har sammenheng med hvordan hjernen prøver å bidra til å forsvare oss mot fare. Det er ikke fordi du er syk i hodet eller fordi du holder på å bli gal at sånne ting skjer. Man kan få hjelp til å finne ut av disse tingene. Da kan man øve på å kjenne igjen fare og stress i kroppen tidligere, sånn at man kan roe seg ned før det smeller. Man kan for eksempel øve på å kjenne at temperaturen stiger i hjernen slik at man kan gå en tur ut, puste rolig med magen eller gjøre andre ting som kan hjelpe oss med å roe oss ned. Da hjelper vi kapteinen til å holde seg på vakt, så han ikke kopler ut. Hva får din alarm til å gå av? Hva roer deg ned igjen? Hvor lang tid tar det? For noen skjer det ofte, og det tar lang tid å komme ned igjen, for andre går det raskere og det skjer ikke fullt så ofte.

8 Den tredelte hjernen Tenkehjernen, det er den som forteller oss at slangen ikke er farlig, ikke når den bare er på film, og du sitter i klasserommet. Kapteinen er fornuftig, hjelper oss å forstå ting! Når fyrbøteren fyrer og motoren går så raskt at maskinisten ikke klarer å få alle deler til å fungere sammen, motoren går varm og båten begynner og spinne. De mister kontakt med kapteinen, men så snart han tar over kontrollen igjen, kan båten fungere sånn som båter skal. Sånn er det med oss mennesker også. Når vi er redde klarer vi ikke å tenke fornuftig, vi har ikke kontakt med tenkehjernen. Først når vi har roet oss litt, kan vi begynne å tenke fornuftig igjen. Noen ganger går det raskt, andre ganger tar det lenger tid. Noen trenger ofte lang tid og noen trenger som regel kort tid. Noen ganger blir mennesker redd uten at det egentlig er farlig. Det kjennes ubehagelig og gjør det vanskelig å konsentrere seg, vanskelig å lære. Kan dere tenke dere noen grunner til at barn/voksne kan være redde, selv om det egentlig ikke er farlig der og da? (opplevd krig, overgrep, vold, vonde brudd og lignende.) Hva bruker vi ellers tenkehjernen til på skolen? Hva tror dere skjer hvis man ofte er redd på skolen?

9 Den tredelte hjernen Sånn kan det være når kapteinen sovner fordi maskinen blir for varm.

10 Den tredelte hjernen https://www.youtube.com/watch?v=jGAUsfoTQvA
Etter at dere har sett snutten, kan gjerne elevene få snakke sammen om det de så, to og to.

11 Dag Nordanger forklarer håndmodellen
La elevene fortelle hverandre to og to om håndmodellen