LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen

Presentasjon om: "LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen"— Utskrift av presentasjonen:

1 LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen
Stavanger, LNU på 2000-tallet Arne Johannes Aasen Som del av konferansen ønsker vi å ha en parallellsesjon som skal handle om LNUs historie i form av ulike nedslag fordelt på perioder. Fordi ulike personer har grundigere kjennskap til ulike perioder, tenker vi oss at tre ulike kan bidra med noe fra "sin" periode. Du har vært en viktig person for LNU på 2000-tallet. Vi håper derfor at du kan representere "den nye tida" fra 2000 og fremover, og trekke frem noe som er viktig fra denne perioden. Er dette en jobb du kan tenke deg å gjøre for oss? Av de andre som skal bidra, har vi fått Kjell Arild Madssen til å holde i helheten og si noe om den første perioden, og vi spør Magny Vatne om å si noe fra 1990-tallet. Hvert av innleggene kan ta ca minutter i tillegg til en innledning og en avslutning.

2 Organisatoriske strategiar
Nettverk Norsk forfattersentrum Landslaget for medieundervisning Fellesrådet for kunstfagene i skolen Dialog med Utdanningsdirektoratet

3 Nokre tema på landskonferansene til LNU på 2000-talet
Vyar – val – verkstad (danning, differensiering, dikt), 2003 Ta skrive- og lesegleden tilbake, 2004 Bilde, musikk, tekst, 2005 Nye læreplaner – Norskfagets innhold og form, 2006 Å lese og forstå! Lesing og leseopplæring i Kunnskapsløftet, 2007 Det flerkulturelle norskfaget, 2008 Sakprosa, 2009 Sammensatte tekster, 2010 Nytteverdi og vidunderkraft, 2011 Danning og grunnleggende ferdigheter, 2012 No blir det språk!, 2013 Forestillinger om det norske, 2014 Kreativitetskompetansemysteriet, 2015 Muntlighet, 2016

4 Endringar i norskfaget
Læreplanane i Kunnskapsløftet Kompetansemål Grunnleggjande ferdigheiter Vurdering Nasjonale prøver

5 Om norskfaget i framtida:
Forum for norskfaget (Rapport 2012) Ludvigsenutvalet

6 Konsensus om kva som er viktig i norskfaget?
«Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.» Tekstfag Norskfaget må ha perspektiv på både historie og samtid Konsensus, men likevel stor variasjon i klasseromma Økologien til norskfaget: Styringsdokument og utdanningspolitikk Tradisjon, kultur og praksisen til norsklærarar Lærebøker Lærarutdanning Forsking Elevane – barne- og ungdomskultur Historiske endringar i samfunn, kultur og teknologi Språksituasjonen i Noreg Media, tekstkultur og litteratur Eg ønskjer ikkje gå i den fella det er å seie noko generelt om praksisen til norsklærarar! Alt dette utgjer ein konstellasjon som på ulike måtar styrer den enkelte lærarens praksis. Inneber at norskfaget ikkje er statisk, men i stadig endring (neste slide)

7

8 Rekontekstualisering