November-16 Kristin Holstad

Presentasjon om: "November-16 Kristin Holstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 November-16 Kristin Holstad
Smertefysiologi November-16 Kristin Holstad

2 Hva er smerte? Def. International Association for the Study of Pain(IASP): ”En ubehagelig sensorisk opplevelse assosiert med aktuell eller truende vevsskade, eller beskrevet i termer for slik skade”

3 Typer av smerte Akutt: <3mndr. Kronisk: >3mndr.

4 Typer av smerte forts. Nociseptiv smerte Nevropatisk smerte
Psykogen smerte Idiopatisk smerte

5 Nociseptiv smerte Skyldes at små ”smertefølere”(nociceptorer), som sitter nesten overalt i kroppen, påvirkes. Påvirkningen kan være varme, , slag, kutt, betennelse, osv. Nociseptive smerter kan utløses både på kroppsoverflaten, men også inni kroppen(kutt i huden vs. hjertesykdom). Kan også forekomme ”feiltolkninger” fra hjernens side av slik smerte, ”refered pain”

6 Nevropatisk smerte Oppstår p.g.a. skade i hjerne eller nerver. Det er her ikke nødvendig med noe smertefremkallende stimulus. Man kan også få en overfølsomhet etter skade på nerver, f.eks. smerter ved berøring, ”fantomsmerter” etc.

7 Psykogen smerte Smerte som har psykiske årsaker. Det er en kjent sak at det er en sammenheng mellom psyke og kropp: Kroppslige besvær kan gi psykiske effekter og vise versa. Psykogent betingede smerter kan f.eks. være : Magesmerter, ryggsmerter, svakhet i muskulatur eller generelle kroppslige smerter. Disse smertene er like ubehagelige for pas., som de andre typene av smerte.

8 Idiopatisk smerte Smerter som man ikke har noen forklaring på/ikke vet årsaken til.

9 Hva skjer’a? Smertesansen er livsviktig og beskytter kroppen mot skader. Smertebeskjedene til hjernen går gjennom perifere og sentrale nervefibre

10 De perifere smertebanene
A-beta fibre (tykke myeliniserte): Trengs sterke stimuli for at vi skal oppleve smerte A-delta fibre(tynne myeliniserte): Trengs middels sterke stimuli for at vi skal oppleve smerte C-fibre(umyeliniserte fibre): Trengs svake stimuli for å oppleve smerte

11 De perifere smertebanene forts.
A-delta og C-fibrene leder smertesignaler og kalles nociseptorer A-delta nociseptorene leder signalene til den skarpe,raske smerten C-nociseptorene leder signalene til den langsomme, diffuse, verkende smerten

12 Perifere smertebaner forts.
Noen nociseptorer er multomodale d.v.s. at de reagerer på flere typer av smertestimuli(varme, trykk, stikk etc.) Andre nociseptorer er mer spesialiserte og reagerer for eksempel ikke på noe annet enn ett stimulus, for eksempel strekk(som i tarm gir opphav til smerte /ubehag)

13 Hvordan starter smerteimpulsen?
Membranreceptorene på nociseptorene er stimulusspesifikke og ”oversetter” stimuluset til en elektrisk impuls. Transduksjon

14

15 Betennelse på skadestedet og perifer sentivering av smertefibrene
Nociseptorene skiller ut transmittere og trekker til seg hvite blodceller → medfører hevelse og betennelse på skadestedet Cellelegemet sitter i DRG, dette reagerer på aktivitet i nervefiberen med å endre produksjon og transport av membran-molekyler til resten av nevecellen og gjennom ulike cellulære mek. Øker følsomheten for ytre stimuli → perifer sensitivering

16

17 De sentrale smertebanene
Ryggmargens bakhorn er et koblingspunkt hvor signaloverføringen skjer fra den perifere nociseotoren til neste nervefiber i kjeden, som så sender signalet videre til hjernestamme og thalamus Det fins i ryggmargen en komplisert arkitektur av ”gass og brems”

18

19

20 Sentrale smertebaner forts.
Fra thalamus går det signaler til begge hjernehalvdeler inkl. sensorisk cortex → kan reagere både motorisk og emosjonelt på smerten, bedømme den og huske den. Opplevelsen av smerte avhenger altså både av styrken på signalene og hvilken tilstand hjernen er i

21

22 Smertedempende og smerteforsterkende mekanismer
Sentral sensitisering Smertenevronene i bakhornet reagerer ikke lenger bare på impulser fra nociseptorer. De har blitt sensibiliset og har økt respons på nociseptorstimuli. Berøringsstimuli, som formidles via A-beta fibre og som normalt ikke er smertefulle, fremkaller smerte(allodyni)

23 ”Portteorien” Signaler fra tykke, myeliniserte fibre(A-beta) og nedadstigende baner hemmer overføringen av smertestimuli i rygg-margen(lukker porten) Signaler fra tynne fibre(A-delta og C) fremmer overføringen av smertesignaler(åpner porten) Kan forklare smertehemming i form av fysisk aktivitet og andre ikke-medikamentelle smertelindringsteknikker

24