Levekår og oppfølging i utsatte områder i Stavanger

Presentasjon om: "Levekår og oppfølging i utsatte områder i Stavanger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Levekår og oppfølging i utsatte områder i Stavanger
v/ rådgiver Hanne N. Vatnaland

2 «Vi må aldri måle byen etter hvor godt de som har mest har det, men hvordan de som har det vanskeligst har det. De bør ha det bedre her enn andre steder.»

3 Levekårsundersøkelsen 2016
Stabile levekår: Alle soner i Stavanger domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Lappeteppestruktur Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. - Stor grad av utflytting Lavinntekt Barnefattigdom Arbeidsledighet Sosialhjelp Kriminalitet Uføre Barnevern Ensidig boligstruktur i deler av levekårssonene Stort antall kommunale boliger

4 Levekårløftet på Storhaug
HVORFOR? Utjevne levekårsforskjeller HVA? By- og nærmiljøutvikling i nordøstlige del av Storhaug bydel Utvikle gode bo- og nærmiljøer og økt lokalt engasjement HVORDAN? Detaljerte stedsanalyser Utprøve nye samarbeidsformer mellom beboere, frivillighet, næringsliv og kommune Bredt spekter av fysiske, sosiale og miljømessige tiltak

5 Baseleilighet på Midjord
Tetthet av samlokaliserte kommunale boliger Utfordrende nabo-/beboerforhold og flere uheldige hendelser Bemannet baseleilighet Hjelp og oppfølging i bolig Møtested Buffer mellom beboere og nærområdene Lokalet skal være base for personale som har arbeidsoppgaver knyttet til bomiljø og oppfølging. Stedet skal være bemannet på dagtid og ansatte skal være tilgjengelige for beboerne i området. De skal kunne bistå enkeltbeboere med hjelp og oppfølging i bolig, men også påse at området fungerer tilfredsstillende. Et mål med tilstedeværelse i området og økt innsats på bomiljøarbeid er at konflikter skal dempes og bomiljø for beboerne og nærområdene skal bli bedre. Antall kommunale boliger totalt: 1789. Midjord – 57 boliger fordelt på 20 bygninger. 13 boliger bebodd av innbyggere med rusproblematikk. Delprosjekt i levekårsløftet

6 Mobilisering og engasjement
Mobilisering av lokale krefter bidrar til: Ny kunnskap om nærmiljøet Nærmiljøets eierskap til prosjektet Prosjektets legitimitet Målgruppeorientering: Den sosiale gradienten Behov for nye metoder - Emmaus levekårssone – flest kommunale boliger

7 Levekårsløftet på hjul
- Resultat av et nei om å redesigne en kommunal bolig. - Urbane designere + rehabiliteringsseksjonen – forene ressurser og kompetanse - Kartlegging, observasjoner og mobilisering Temporære og permanente tiltak Vi var opptatt av hvordan det er bo i de kommunale boligene og hvordan det er å være nabo Levekårsløftet på hjul

8 Kartlegginger og observasjoner

9 Potensiale

10 Erfaringer Krevende å mobilisere i sosialt utsatte områder
Nærmiljøtilskudd – ikke initiativtakere og/eller drivere Nettportal – digital gap Men: Flere innspill Behov for å bryte ned sosiale barrierer Temporære tiltak kan være viktige virkemidler Tilstedeværelse og synlighet – avgjørende betydning Når tiltak og gode intensjoner ikke nødvendigvis spiller på lag… Barns historier om Midjord – Hvilke historier forteller vi? Beboerne har masse ressurser

11 Anbefalinger Anbefalinger:
Økt vekt på fysiske oppgraderinger og bedre tilknytning til nærområdet – rammer for et godt nabolag Nye rammer for drift og tilrettelegging av kommunale boliger – organisatorisk og sosialt Oppgradering av tunet i 2017 Revisjon av Boligsosial handlingsplan Baseleilighet i ny drakt

12 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY
er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Takk for oppmerksomheten!