Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?

Presentasjon om: "Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
Hva er forskjellen på å være subjektiv og objektiv? Hvorfor er språklige virkemidler viktig i et leserinnlegg? S.S. EUS 2016

2 Leserinnlegg – Hva er det?
Et kort skriftlig innlegg i en debatt. Du går rett på sak og har et klart poeng. Overskriften er ofte satt på spissen for å vekke interesse. I motsetning til andre saktekster kan du i et leserinnlegg fremstille saken fra kun én side, din subjektive side.

3 To viktige begreper man må kunne:
Når du skriver en argumenterende tekst kan du velge om du vil være: Subjektiv = Si din personlig mening. Eller: Objektiv = Være nøytral (tar ingen side i saken). Eksempler: Subjektiv: Jeg mener at fartsgrensene i Norge bør settes ned, fordi det vil føre til færre ulykker. Objektiv: Mange mener at fartsgrensene i Norge bør settes ned, fordi det vil føre til færre ulykker.

4 Oppgave: Les teksten til Cecilie (14).
Er denne teksten subjektivt eller objektivt skrevet? Hva synes du om overskriften? Begrunn svaret ditt! Hvor mange argumenter klarer du å finne? Hvor starter avslutningen? Hva gjør hun i avslutningen? Er du enig/uenig i noen av synspunktene hennes?

5 Hvordan bygge opp teksten på riktig måte?
Leserinnlegg: Overskrift og innledning I et leserinnlegg er overskriften veldig viktig. Den skal fortelle hva innlegget handler om, og den skal gi lyst til å lese videre. I innledningen presenterer du saken og som oftest din personlig mening. Du må gjerne sette ting litt på spissen for å få med leseren videre. Dersom du svarer på et innlegg fra en annen person, må du gjøre dette klart for leseren med en gang. For eksempel slik: «Jeg ble virkelig sint da jeg leste Per Haugens innlegg 'Elevene er for late!' i avisen i går ...» Hoveddel I hoveddelen presenterer du de tre argumentene du oppfatter som viktigst. Det kan lønne seg og uttrykke seg personlig. Eksempler og erfaringer vekker følelser og engasjement (patos). Underbygg argumentene dine med relevante fakta, eksempler og erfaringer. Fakta øker din troverdighet (etos). Avslutning Avslutningen er avsnittet for oppsummering og konklusjon. Gjenta gjerne standpunktet ditt en siste gang. Det er også et virkningsfullt grep å avslutte med en appell (en oppfordring) til leserne. Den gylne hånd: Innledning: Det første avsnittet. Hoveddel: De tre neste avsnittene. Hvert avsnitt i hoveddelen tar for seg ett argument som utdypes. Avslutningen: Femte avsnittet er avslutningen.

6 Oppgave: Hva synes du om overskriften? (Fikk du lyst til å lese leserinnlegget?) Lag en alternativ overskrift som passer til leserinnlegget! Hva er innledningen i leserinnlegget? Hva synes du om innledningen? (Fikk du lyst til å lese videre?) Hvor mange argumenter klarer du å finne i hoveddelen? Hvor begynner avslutningen av leserinnlegget?

7 Språklige virkemidler
Vil vi virkelig at de eldre skal bo på gangen på gamlehjemmet? Hva er egentlig meningen med livet? Overdrivelser, underdrivelser, plussord og minusord: Retoriske spørsmål Hvilken av disse linjene tror du en eiendomsmegler ville valgt å bruke? Hva kan vi si om dette huset? Finnebassen - Bella (Original Mix) Klarer du også å lure inn et retorisk spørsmål? Oppgave: Bruk pluss/minusord, over/underdrivelser og skriv en kort tekst der du prøver å overtale noen til å enten: Rive huset. Eller: La huset bli stående. Retoriske spørsmål: Spørsmål du ikke forventer å få svar på. Spørsmål hvor svaret er gitt på forhånd. Retoriske spørsmål retter seg ofte mot følelser, og du kan på den måten få andre til å føle/mene det samme som deg selv. Tradisjonsrikt og sjarmerende? …eller stygt, trekkfullt og falleferdig? Overdrivelser, underdrivelser, plussord og minusord formidler vår oppfatning av virkeligheten, og de påvirker også personene vi henvender oss til.

8 Språklige virkemidler:
Hvorfor er dette ironi? - Ironi: - Sarkasme: Man sier det motsatte av hva man mener. Håning eller latterliggjøring av en person, situasjon eller ting. Saktekst: Eksempel på bruk av ironi : Det er skikkelig moro å stå opp hver morgen klokka seks, midt på vinteren, spise en tørr brødskive og måke seg vei til skolen i femten minusgrader Ukjent forfatter - Saktekst: Eksempel på bruk av ironi og sarkasme Hvorfor skal jegere og bønder være så redde for ulven når vanlige mennesker, ja selv turgåere, ikke er det? Det må være fordi ulven har en spesiell luktesans og et hat mot disse. Når jegere er på tur i skogen ligger nok ulven og venter… Ukjent forfatter - Klarer du å lage en ironisk eller sarkastisk setning til disse bildene? Hva vil du si om dette utklippet? Skjønnlitteratur: Eksempel på bruk av Sarkasme (latterliggjøring). Da Sander var på toppen av den siste bakken kunne han se skolen, den var stor og lignet på en legokloss. Den hadde sikkert stått øverst i en liste over Norges styggeste skoler. Arkitekten måtte ha vært rimelig lei av å tegne bygg den gangen Skrevet av Ole, 8C - eavisen.no

9 Hvordan skrive et leserinnlegg?
Her er en enkel oppskrift du kan bruke når du skal skrive et leserinnlegg: Overskrift: Finn en overskrift som sier noe om temaet, og som vekker nysgjerrighet. Du kan gjerne lage overskriften til slutt! Innledning: Skriv det du mener om temaet, ditt syn på saken. Argumenter: Hvorfor mener du dette? Skriv minst to argumenter, det vil si påstander med begrunnelser. Avslutning: Si det du mener en gang til, på en ny måte, som en oppsummering.

10 Oppgave: Skriv et leserinnlegg
Skriv et leserinnlegg om ett av følgende temaer: Du har fått beskjed om at skolen skal innføre skoleuniform. Eller: Det har blitt bestemt at det skal bli forbudt med mobiltelefon på skolen.

11 Hvordan blir dere vurdert?
Hvilken karakter kommer jeg til å få? Hvorfor er det viktig å lese vurderingskriteriene nøye? La oss se nærmere på hva som er viktig å holde fokus på.