Frode Askjem (Stadsbygd Sparebank) – representant for Eika-bankene

Presentasjon om: "Frode Askjem (Stadsbygd Sparebank) – representant for Eika-bankene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frode Askjem (Stadsbygd Sparebank) – representant for Eika-bankene
ORBOF 2018 Erfaringer fra deltakelse i arbeidsgruppen Frode Askjem (Stadsbygd Sparebank) – representant for Eika-bankene

2 Innledning Navn: Frode Askjem Økonomisjef i Stadsbygd Sparebank
FVK: 3 mrd + 0,9 mrd i EBK Stadsbygd Sparebank har sitt hovedkontor i Rissa og avdelingskontorer i Stadsbygd og Leksvik Samtidig med at ny ORBOF trer i kraft vil Rissa kommune (Sør-Trøndelag) og Leksvik kommune (Nord-Trøndelag) bli slått sammen til Indre Fosen kommune (Trøndelag) Banken er en av aksjonærbankene i Eika Gruppen Har i arbeidsgruppen for ny ORBOF representert Eika-bankene (NGAAP- bankene) sammen med Anna Zolotova og Heidi Tørring fra Sandnes Sparebank (IFRS-bankene)

3 Arbeidet i arbeidsgruppen
Intensiv arbeidsperiode høsten 2016 med fysiske møter her hos SSB annenhver uke. Fysiske møter har vært ett av suksesskriteriene for arbeidet i arbeidsgruppen. Diskusjonene vi har hatt ville ikke ha blitt de samme via web-/telefonmøter. Arbeidet tok utgangspunkt i utkast til nye kodelister utarbeidet av SSB. På møtene har vi gjennomgått rapport for rapport og kode for kode. Enkelte koder/kodegrupper er det enkelt for bankene å fremskaffe data til. Disse kodene brukte vi lite tid på. Andre koder/kodegrupper er det vesentlig mer komplekst for bankene å fremskaffe data til. Disse kodene brukte vi mer tid på.

4 Arbeidet i arbeidsgruppen, forts.
Mitt inntrykk er at SSB har vært lydhøre for innspill fra næringen; Innspill og endringsforslag er blitt tatt seriøst. Arbeidsgruppen har derfor hatt en reell påvirkningsmulighet på de endelige kodelistene og veiledningen. Vi har hatt gode diskusjoner rundt hensikten med rapporteringen på enkelte koder, spesielt mtp. nødvendig detaljeringsgrad på dataene; Hva skal dataene benyttes til? Hentes dataene inn fordi de er «kjekke å ha»? Hentes dataene inn fordi de er helt nødvendige av hensyn til rapportering videre til ulike EU-organer eller rapportering «internt» i SSB, Finanstilsynet eller Norges Bank? Avklaringene vi har kommet fram til er tatt inn i rapporteringsveiledningen.

5 Arbeidet i arbeidsgruppen, forts.
Samarbeidet mellom næringen og myndighetene i arbeidsgruppen har fungert veldig bra. Det har vært takhøyde for å lufte alle tenkelige spørsmål på møtene. Den brede sammensetningen av arbeidsgruppen har vært nyttig: Statistisk Sentralbyrå, Finanstilsynet, Norges Bank, datasentralene, store og små banker har vært representert. Hvis man skal lete etter noe å sette fingeren på: På enkelte områder kunne kanskje den interne koordineringen mellom SSB, Finanstilsynet og Norges Bank av informasjonsbehov/detaljeringsgrad på data som skal rapporteres fra bankene ha vært noe bedre.

6 Utfordringer/endringer i ny ORBOF
Dagens ORBOF er NGAAP-basert -> IFRS-bankene har vært nødt til å tilpasse sin rapportering til dagens kodeverk. Ny ORBOF er IFRS-basert -> NGAAP-bankene må tilpasse sin rapportering til nye kodelister inntil IFRS blir gjeldende for alle banker (1/1-2019?). Gjelder f eks tapsavsetninger på utlån og garantier. Koder som i en overgangsfase kun er aktuelle for dagens IFRS-banker er markert i ny kodeoversikt.

7 Utfordringer/endringer i ny ORBOF, forts.
Nye kodelister er forenklet ved at de har fått vesentlig færre rapporteringskoder enn de gamle listene. MEN: nye kodelister (balansen) introduserer 2 nye dimensjoner; Pant (boligeiendom, næringseiendom, annen pant, uten pant) Verdsetting (virkelig verdi, kostpris) De 2 nye dimensjonene KAN potensielt medføre behov for tilpasninger i bankenes grunnsystemer. Tilpasningsbehovet avhenger av hva som er registrert i grunnsystemene pr i dag, og hvordan datasentralene velger å tilpasse systemene til nye rapporteringskrav.

8 Utfordringer/endringer i ny ORBOF, forts.
Påløpte renter og verdiendringer skal føres sammen med objektene som har generert dem. Kan gi litt avstemmingsutfordringer mot f eks rentestatistikken hvor man fortsatt skal benytte kontienes hovedstol. Tapsnedskrivninger skal foretas iht IFRS 9 (egne prosjekter kjøres i de fleste banker/bankgrupperinger) Definisjonen av mislighold er endret slik at den nå er i samsvar med Kapitalkravsforskriftens §10-1. Betalingslettelse (forbearance) innføres som en del av misligholds- rapporteringen. IFRS-bankene er kjent med begrepet, men det vil sannsynligvis være nytt for de fleste NGAAP-bankene. Avhengig av systemleverandør/datasentral vil det sannsynligvis bli behov for å registrere innvilgede betalingslettelser på kunde-/kontonivå også for NGAAP- bankene.

9 Takk for oppmerksomheten!