Et verktøy for helhetlig styring Har kommunene behov for et verktøy for helhetlig styring? Markedsundersøkelse og utvikling av styringsverktøy.

Presentasjon om: "Et verktøy for helhetlig styring Har kommunene behov for et verktøy for helhetlig styring? Markedsundersøkelse og utvikling av styringsverktøy."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et verktøy for helhetlig styring Har kommunene behov for et verktøy for helhetlig styring? Markedsundersøkelse og utvikling av styringsverktøy.

2 Om prosjektet Asplan Viak har i et FoU-prosjekt vurdert om norske kommuner har behov for et helhetlig styringsverktøy som samler relevant styringsinformasjon i form av kvantitative data fra ulike statistikkilder, i et system som kan brukes til rapportering og planlegging i kommunene. Hovedspørsmål som er drøftet i prosjektet: Har norske kommuner behov for et helhetlig styringsverktøy? Hvordan kan et helhetlig styringsverktøy utformes? Hvordan kan KS eventuelt gå videre for å utvikle et helhetlig styringsverktøy? Et verktøy for helhetlig styring

3 Hvis et slikt verktøy er svaret, hva er spørsmålet?
Rikt men fragmentert tilfang av styringsinformasjon Begrenset tid og kapasitet til innsamling og analyse Mange små og mellomstore kommuner mangler systemer Varierende nyttiggjøring Informasjon styrer oppmerksomhet Fragmentert, og ikke helhetlig styring Uutnyttet potensial for helhetlig styring og ledelse? Uutnyttet potensial for kommunikasjon med politikere og innbyggere? Et verktøy for helhetlig styring

4 Har norske kommuner behov for et helhetlig styringsverktøy?
Behovsanalysen viser at kommunene er positive til å få utviklet et helhetlig styringsverktøy. Et helhetlig styringsverktøy som samler tilgjengelig styringsinformasjon vil avhjelpe utfordringer knyttet til datainnhenting, systematisering av styringsinformasjon og indikatorplukk I tillegg vil det øke kommunenes kompetanse på bruk av flere statistikkilder som styringsinformasjon, og trolig øke etterspørselen etter styringsinformasjon Men et helhetlig styringsverktøy avhjelper ikke det som er kommunenes største utfordring - analyse og tolking av data for bruk som beslutningsunderlag, Praksis i dag - Utfordringer - bruk av resultatinformasjon i dag finne de rette/gode indikatorer kompetanse på analyse av styringsinformasjonen ’ finne oppdatert data rapportering på ulike nivå med ulike enheter Eks er sykefravær: SSB, KOSTRA og NAV presenetrer disse ulikt (og i tillegg PAI..) Informasjonsmessige innhold VAR nevnes av flere som et område de ønsker seg flere og bedre indikatorer Rus er et annet område der det blir opplevd som vanskelig å finne gode indikatorer Nyttig med helhetlig system? Dersom et kan tilpasses de lokalt utviklede systemene Dersom fleksibilitet Mulighet til å måle seg på egne målsettinger Mulighet til sammenlikning med andre er viktig - gjøre det enklere Brukergruppen Også et verktøy for resultatenhetsledere, ikke bare rådmenn?? Ressursbruk på resultatledelse Et verktøy for helhetlig styring

5 Hvordan kan et helhetlig styringsverktøy utformes?
Tilbakemeldingene fra kommunene er at styringsverktøyet må: kunne tilpasses deres situasjon for at de skal ta det i bruk gi rom for å legge inn egne data ha en lav brukerterskel og kreve minimalt eller ingen opplæring være nettbasert og ikke kreve investering i ny programvare Asplan Viak har i sin rapport Vurdert hvilke undertema som er aktuelle innenfor de fire hovedområdene. Skissert rammene for det informasjonsmessige innholdet i verktøyet. Gitt eksempler på aktuelle indikatorer for hvert hovedområde og undertema. Presentert de tilgjengelige datakildene som kan inngå i styringsverktøyet. Drøftet deres muligheter og begrensinger. Et verktøy for helhetlig styring

6 Hvordan kan KS gå videre for å utvikle et helhetlig styringsverktøy?
Asplan Viaks anbefaling er at KS lanserer et hovedprosjekt som sikter på en stegvis utvikling der vi ser for oss to alternative veier videre: 1. Vertikal utvikling; ”lag på lag” Versjon 1: Inkluderer alle temaområdene med de lettest tilgjengelige dataene Versjon 2: Fyller på etter hvert på hvert av temaene Versjon 3: Inkluderer kommunenes egne data 2. Horisontal utvikling: område for område Utvikler områdene medarbeider, økonomi, tjeneste og samfunn i full dybde, ett av gangen Vi anbefaler en kombinasjon av disse der KS lanserer en databank der samfunn og tjenester ligger i betydelig dybde, mens medarbeider og økonomi legges inn ”grunnere” og utvikles gradvis etter hvert Et verktøy for helhetlig styring

7 Kompetanseprogram for analyse av resultatinformasjon
Kommunenes største utfordring knyttet til resultatledelse er å analysere og tolke data for bruk som beslutningsunderlag I tilknytning til utviklingen av et helhetlig styringsverktøy bør KS lansere et kompetanseprogram for analyse og tolking av resultatinformasjon, som kan bygge på følgende elementer: En egnet aktør (for eksempel en høgskole) gis i oppdrag å utarbeide kursopplegg i praktisk resultatledelse, der praktisk og teoretisk kunnskap kombineres. KS bygger videre på, og inkluderer det eksisterende kompetanseutviklingsarbeidet innenfor Effektiviseringsnetteverkene og Livskraftige kommuner, herunder utvikling av maler for lokal analyse Det vurderes om den typen nettverksarbeid som gjøres i Effektiviseringsnettverkene og Livskraftige kommuner kan brukes inn i et kompetanseprogram. Et verktøy for helhetlig styring