KOMMUNEREFORMEN: Aurskog-Høland måten Presentasjon fagforbundet

Presentasjon om: "KOMMUNEREFORMEN: Aurskog-Høland måten Presentasjon fagforbundet"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNEREFORMEN: Aurskog-Høland måten Presentasjon fagforbundet
18. september 2015 Else Marie Stuenæs Kilde: distriktssenteret.no

2 Hvor er vi? Regjeringens mål for kommunereformen
- gode og likeverdige tjenester - helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - bærekraftige og robuste kommuner - styrket lokaldemokrati Kommunene er generalistkommuner: Pålagt samme oppgaver gjennom lov Samme finansieringssystem for alle Lovgiving gir rammer for organisering og styring Lokalt selvstyre versus IKS Tilflyttingstruet hovedstadsregion I følge Regjeringens meldingsdel om kommunereformen i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) ligger følgende i begrepene: gode og likeverdig tjenester til innbyggerne – Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen, bredere tiltaksportefølje og bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Siden beslutningene bør fattes så nær dem det gjelder som mulig, bør kommunene ha forutsetninger for å ta på seg flere oppgaver enn i dag. Det vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Kommunene bør ha en avgrensing og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Kommunegrensene må i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste – Større kommuner har større budsjett og kan ha mer variert befolkning og næring. Det gjør at kommunene enklere kan håndtere endringer i befolkningssammensetningen, uforutsette hendelser og kunne ha mer effektiv ressursbruk. styrket lokaldemokrati – Oppgaver kan overføres fra IKS, fylkeskommunen og staten inklusive fylkesmannen til lokalt selvstyre. Rundt 1930 var det 747 kommuner i Norge. Schei-komiteens arbeid reduserte antall kommuner til 454 i perioden I 1995 vedtok Stortinget at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillige sammenslutninger. Per er det 428 kommuner i Norge. Kommunene i Norge er generalistkommuner, dvs. at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle og at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. Dette innebærer at: alle kommuner skal ivareta demokratiske funksjoner, yte tjenester til innbyggerne, være myndighetsutøver og drive samfunnsutvikling uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn kommunen har mulighet til å prioritere mellom og tilpasse oppgavene samordnet til lokale forhold, men innenfor de rammer staten har satt kommunen på egen hånd kan utføre oppgaver som ikke er tillagt andre å utføre den helhetlige styringen og prioriteringen skal foretas av et demokratisk, direkte valgt organ, dvs. kommunestyret Lokalt selvstyre gir variasjoner i gjennomføring, prioritering og tjenestetilbud. Flere og mer spesialiserte oppgaver kombinert med økt krav om kvalitet i tjenestene og større forventninger fra innbyggerne, krever at kommunene har kompetanse og kapasitet til å gi innbyggerne et godt og likeverdig tilbud uansett hvilken kommune de tilhører. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner når det gjelder fagkompetanse, spesialisering innen tjenestene og svingninger i innbyggernes etterspørsel. Mange kommuner har løst utfordringene ved å inngå interkommunalt samarbeid. Regjeringen sier i Prop. 95 S at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Interkommunalt samarbeid fører til mer kompleks forvaltning, svekket demokrati, transparens (gjennomsiktighet?) og kontroll ettersom viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeid. Hovedstadsregionen har en rekke utfordringer knyttet til den sterke befolkningsveksten. Det legges press på infrastruktur som veier, kollektivtrafikk, boligbygging, barnehager, skoler, arbeidsplasser og næringsutvikling samtidig som regionens jordbruksarealer er av nasjonal betydning for matproduksjon. I stedet for å være fraflyttingstruet, er hovedstadsregionen tilflyttingstruet, dvs. at infrastrukturen strever med å holde tritt med befolkningsøkningen. Så langt har utfordringene blitt løst i enkeltkommunene, interkommunalt samarbeid og gjennom regionalt plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus. Kilde: amfi.no

3 Hvor skal vi? Nye kommunale oppgaver Kommunens fire roller:
- tjenesteyter - myndighetsutøver - samfunnsutvikler - demokratisk arena Ti kriterier og tre anbefalinger Hva krever dette av oss ? Hvem kan slås sammen med hvem? Statsråd Sanner har sagt at Regjeringen er åpne for å flytte oppgaver fra fylkeskommunen, fylkesmannsembetet og Staten for øvrig. Stortinget har tidligere fastslått at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivå i Norge – kommune, fylkeskommune og stat. Det åpnes for en vurdering av det regionale folkevalgte nivået etter at kommunereformen er gjennomført Regjeringen la i mars fram stortingsmeldingen Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner der det legges vekt på generalistkommunesystemet som en hovedmodell samtidig som det åpnes for at oppgaver som videregående opplæring og kollektivtransport kan gis til enkelte store kommuner. I meldingen skisseres en rekke oppgaver som skal utredes med tanke på overføring til kommunene. Kommunestyret behandlet en rapport om dagens og framtidens kommunale oppgaver 7. september. Endelig vedtak om hvilke oppgaver kommunene skal ha ansvar for, avgjøres i forbindelse med stortingsproposisjonen om ny kommunestruktur våren 2017. Departementets ekspertutvalg under ledelse av professor Signy Vabo har lagt til grunn at kommunene forutsettes å ha fire roller: tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget har utarbeidet ti kriterier rettet mot kommunene som angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet På bakgrunn av disse kriteriene, gir ekspertutvalget tre anbefalinger for en god kommunestruktur: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. I dette ligger at flerkommunale byområder som oppsplittede tettsteder, bo- og markedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene og byområder der begge disse kjennetegnene er tilstede, bør slå seg sammen. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Kommunene er pålagt en utredningsplikt. Utover det ligger veien svært åpen. Det er mulig å diskutere kommunesammenslåinger med nabokommuner, på tvers av fylkesgrenser samt justeringer av kommune- og fylkesgrensene. Det åpnes også for muligheten til å vedta nye grenser i forbindelse ved sammenslåinger, for eksempel ved deling av kommuner. I Prop. 95 S åpnes det også for etablering av bydelsutvalg/kommunedelsutvalg eller lokalutvalg som et ekstra forvaltningsnivå dersom kommunesammenslåingen fører til nye kommuner med store geografiske avstander. På den måten ønsker Regjeringen å legge til rette for lokal deltakelse. Slike utvalg er i dag hjemlet i kommuneloven. En sammenslåing forutsetter likelydende vedtak i de aktuelle kommunene. Det vil bli lagt til grunn i beslutningsgrunnlaget til Stortinget at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Kilde:

4 Hvordan skal vi komme dit?
Fase 1 Forankre Fase 2 Vurdere Fase 3 Beslutte Kommunereformprosessen kan konkretiseres i 3 faser: Fase 1: Igangsette – der kommunen må sørge for politisk forankring og medvirkning fra både politikere, ansatte og innbyggere Fase 2: Vurdere – der fakta skal hentes inn og vurderes, der det skal lages mulighetsbilder og scenarioer, der sonderinger med aktuelle kommuner foretas Fase 3: Beslutte – der kommunen skal fatte vedtak om kommunesammenslåing

5 Stortinget behandlet meldingen i juni.
Mai 2014: Kommune-proposisjonen med rammer for kommune-reformen Høst 2014: Prosessen starter i kommunene Mars 2015: Stortings-melding om nye oppgaver Vår 2016: Siste frist for vedtak i kommunen Vår 2017: Proposisjon med forslag til ny helhetlig kommune-struktur og samlet lovproposisjon om nye oppgaver. Vedtak før sommeren. Høst 2019: Valg til nye kommune-styrer 1. januar 2020 Alle sammenslåinger skal ha tredd i kraft. TIDSLINJEN Dette har skjedd: Vår /sommer 2014 Kommuneproposisjonen ble lagt fram for Stortinget 14. mai. I en egen meldingsdel presenterer regjeringen rammene for kommunereformen, herunder målene for reformen, økonomiske virkemidler og en fremdriftsplan for gjennomføring av reformen med viktige milepæler. Stortinget behandlet meldingen i juni.  Fylkesmannen gis ansvar for å igangsette regionale og lokale prosesser. KS vil være en sentral aktør i kommunereformen. Høsten 2014 inviterte kommunal- og moderniseringsministeren alle kommunene til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har ansvar for å sette i gang prosessene. Det er utarbeidet veiledningshefte om utredning og prosess til bruk i kommunene og oppsett for innbyggerundersøkelse til bruk i høringen av innbyggerne. Høsten 2014 Ekspertutvalget la fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver i desember. Mars 2015 Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner ble lagt fram i Stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner. Meldingen ble behandlet i juni. Dette skal skje: Våren 2016 Siste frist for tilbakemelding om kommunesammenslåing fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Før vedtak fattes i kommunestyret bør innbyggerne høres (i følge Inndelingslovens § 10). Både spørreundersøkelse og folkeavstemning kan benyttes. Høst 2016 Fylkesmannens vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldinger til departementet. Det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket. Våren 2017 Regjeringen legger fram proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur inkludert forslag til sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing høsten 2015 eller våren 2016, kan få sine vedtak fulgt opp av kongelig resolusjon tidligere forutsatt likelydene vedtak i berørte kommuner, at sammenslåingene er i tråd med målene for reformen og at det ikke er mer enn en kommune som bytter fylke. Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver. Stortinget behandler begge proposisjonene Høst 2019 Kommunestyrevalg til nye kommuner Vår 2020 Alle sammenslåinger skal ha tredd i kraft innen

6 Dette har vi gjort i Aurskog-Høland
Oppstartssak Politisk styringsgruppe Politisk arbeidsutvalg Administrativ arbeidsgruppe Politisk sak rammer og prosess Naboprat - Eidskog - Trøgstad - Marker - Eidsberg - Fet - Sørum - Nes - Rømskog Folkemøte Politisk sak rapport Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Politisk sak høring av barn og unge Samling toppkandidater Politisk sak rapport om kommunale oppgaver Politisk sak retningsvalg I Aurskog-Høland har vi: Behandlet oppstartssak i kommunestyret der vi satte ned en politisk styringsgruppe (formannskapet) og et politisk arbeidsutvalg (Jan Mærli, Hans Sauge og Odd Gunnar Holtet pluss Anne C. Fjugstad Nilsen som vara) samt ga noen rammer for det administrative arbeidet. Rådmannen har satt ned en administrativ arbeidsgruppe bestående av Else Marie Stuenæs, John-Ivar Udnesseter og Thomas Grønnerød-Hemmingby. Behandlet politisk sak rammer og prosess i kommunestyret der vi bl.a. tok stilling til hvordan innbyggerne skal informeres og høres om kommunereformen. Gjennomført naboprat med alle nabokommunene - Eidskog: to møter, vurderer å gjøre en utredning sammen - Trøgstad: et møte, ser hovedsakelig mot Indre Østfold - Marker: ordførerne avklarte seg i mellom at møte var overflødig - Eidsberg: - Fet: et eget møte, et med Sørum og Rømskog, gjør retningsvalg i overgangen august/september, har tidligere antydet at Skedsmo er mest aktuelt - Sørum: et eget møte, et med Fet og Rømskog, gjør retningsvalg i overgangen august/september, har tidligere antydet at Skedsmo er mest aktuelt - Nes: et møte, har kommunestyrevedtak om utredning med oss, Sørum og Sør Odalen hvis de andre kommunene er interessert, avventer avklaring på forespørsel om møte - Rømskog: tre møter, gjennomført felles utredning og seminar med formannskapene og administrativ ledelse Folkemøte om rapporten Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Ca. 70 deltakere, stort engasjement. Fikk mange konstruktive innspill som tas med videre i prosessen. Politisk sak rapport Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot vedtatt i kommunestyret Politisk sak høring av barn og unge vedtatt på styringsgruppemøtet der det ble vedtatt at elever fra 7. klasse og ut videregående skole skal delta på gründercamp om framtidens kommune i oktober. I tillegg skal det gjennomføres skolehøring i februar 2016. Samling for toppkandidatene til alle partiene som stiller liste ved kommunevalget Behandling av politisk sak rapport om kommunale oppgaver i kommunestyret der fokuset er gjennomgang av dagens kommunale oppgaver, hvilke oppgaver som er foreslått vurdert overført til kommunene og hvordan kommunen vil være i stand til å løse framtidens utfordringer. Behandling av politisk sak om retningsvalg i kommunestyret I saken omtaler rådmannen åtte alternativer til framtidig kommunestruktur. Alternativene har vært diskutert i den politiske styringsgruppen. Det legges opp til at styringsgruppen og kommunestyret skal redusere antall alternativer. Kilde:

7 Kommunestyrets vedtak 7. september 2015
a) Aurskog-Høland og Rømskog b) Aurskog-Høland, Rømskog, hele/deler av Fet og/eller Sørum c) Aurskog-Høland, Rømskog, Fet, Sørum, Nes og Sør-Odal 2. Politisk vurdering av andre alternativer 3. Forhandlinger strander/gir ikke ønsket resultat = egen kommune Kilde:

8 KOMMUNE RETNINGSVALG MERKNAD Aurskog-Høland Aurskog-Høland og Rømskog Aurskog-Høland, Rømskog, hele/deler av Fet og/eller Sørum Aurskog-Høland, Rømskog, Fet, Sørum, Nes og Sør-Odal Andre alternativer skal vurderes politisk i hvert enkelt tilfelle. Fet Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Har utredet med Sørum, Skedsmo og Gjerdrum Sørum Nes, Fet, Aurskog-Høland, Skedsmo og Gjerdrum Har utredet med Fet, Sørum og Gjerdrum Rømskog egen kommune Aurskog-Høland evt. med andre kommuner i tillegg ikke utrede med kun Indre Østfoldkommuner Nes Øvre Romerike Sørum, Aurskog-Høland og Sør-Odal Kommunene i alternativ b) kan sees samlet eller hver for seg Sør-Odal Svart ja til å delta i felles utredning med Nes, Sørum, Fet, Rømskog og Aurskog-Høland Trøgstad 1. Kommunestyret legger til grunn at Trøgstad kommune klarer seg godt som egen kommune gitt dagens rammevilkår. 2. Et videre utrednings- og forhandlingsmandat må eventuelt gis av et nytt kommunestyre. Et slikt utrednings- og forhandlingsmandat må ikke gå på bekostning av kommunens primæroppgaver. Har tidligere signalisert at de ser mot Indre Østfold. Skedsmo Positive til å utrede en konkret sammenslåing med de av nabokommunene som ønsker det. Sammenslåing i retning Lørenskog og Rælingen, eventuelt hele eller større deler av nedre Romerike, vil være mest gunstig. En sammenslåing med de mindre kommunene vil likevel være aktuelt. Har utredet med Sørum, Fet og Gjerdrum Eidskog a) Glåmdals regionen 7 kommuner b) Glåmdals regionen 5 kommuner (alle minus Åsnes og Våler) c) 3 kommuner i Glåmdalen: Kongsvinger/Grue/Eidskog, Sør-Odal/Nord-Odal og Våler/Åsnes d) dagens kommunestruktur e) Eidskog og Aurskog-Høland Gjerdrum Gjerdrum kommune går videre med konkrete forhandlinger med utvalgte kommuner med sikte på å komme fram til et beslutningsgrunnlag som klargjør fordeler og ulemper ved de aktuelle alternativene. Har utredet med Sørum, Fet og Skedsmo Nes og Aurskog-Høland har i fellesskap tatt initiativ til en felles utredning overfor Sør-Odal, Rømskog, Sørum og Fet (se vedlegg). Forutsetningen for en slik utredning er at Sørum takker ja til å være med. Så langt har Sør-Odal svart positivt på henvendelsen. Svarfristen er satt til 1. oktober. En eventuell utredning er berammet til å være avsluttet i midten av november. Utover kommunene som inngår i de tre alternativene kommunestyret 7. september vedtok å gå videre med, diskuterte politisk styringsgruppe med ordfører og varaordfører i Eidskog muligheten for å gjøre en felles utredning. Eidskog ønsket å drøfte dette med formannskap og rådmann før beslutning ble tatt. Så langt har det ikke kommet noen avklaring fra Eidskog. Eidskog ved ordfører har imidlertid sendt et brev etter å ha mottatt kommunestyrets vedtak om retningsvalg. I brevet skriver ordfører at han tar til etterretning at Eidskog ikke er med i noen av Aurskog-Hølands valgte alternativer og at kommunestyret vil bli informert om dette. Ordfører i Aurskog-Høland har besvart brevet ved å understreke at det vil gjøres en politisk vurdering dersom det blir tatt initiativ fra andre kommuner til andre alternativer. Basert på vedtakene i kommunestyrene i Trøgstad og Aurskog-Høland, anses dette alternativet som uaktuelt. Saksbehandler/rådmann mener det er naturlig å avvente svarene fra Rømskog, Fet og Sørum til felles utredning før det arbeides videre med alternativene. Dersom Sørum takker nei til felles utredning, faller etter saksbehandler/rådmannens oppfatning dette alternativet bort. Verken Fet eller Sørum har med Rømskog i sine retningsvalg. Det vil være nødvendig med en avklaring med begge kommuner om de er åpne for å ta med Rømskog i prosessen. Dersom en eller begge kommuner sier nei til å ta med Rømskog, men ønsker videre prosess med Aurskog-Høland, må det vurderes politisk i Aurskog-Høland siden kommunestyrets vedtak omfatter Rømskog. Så langt har signalene fra politisk styringsgruppe vært at Rømskog skal med i alle Aurskog-Hølands prosesser. Det er en selvfølge at det avklares med Rømskog hvorvidt de er interessert i å være med videre. Det er naturlig å anta at Sørum ikke ønsker å ha med Rømskog siden et forslag om å inkludere dem i vedtaket ble nedstemt i kommunestyret. Slik vedtakene i Fet og Sørum er formulert, er det uklart om de ser for seg en prosess der alle kommunene som nevnes skal delta eller om det er snakk om flere parallelle prosesser. Dersom Fet og/eller Sørum krever å ha med Skedsmo eller Sørum krever at Gjerdrum skal med, må dette vurderes politisk ettersom disse kommunene ikke omfattes av Aurskog-Hølands kommunestyrevedtak. Saksbehandler/rådmann regner med at disse avklaringene kommer i forbindelse med svaret på initiativet til felles utredning. Dersom det ikke gjør det, anbefaler saksbehandler/rådmann at politisk styringsgruppe inviterer aktuelle kommuner til et avklaringsmøte i begynnelsen av oktober. I forhold til Aurskog-Hølands alternativ a) Aurskog-Høland og Rømskog, mener saksbehandler/rådmann at den utredningen som ble gjort våren 2015 er tilstrekkelig. Videre prosess i dette alternativet innebærer forhandlinger og eventuell inngåelse av intensjonsavtale. Dette kan igangsettes så snart det gis politisk klarsignal. Det er aktuelt å innhente mer informasjon om den pågående prosessen mellom Akershus og Østfold fylkeskommuner. Når det gjelder Aurskog-Hølands alternativ b) Aurskog-Høland, Rømskog og hele/deler av Fet og/eller Sørum, vil det være nødvendig å gjøre en utredning i tråd med utredningen som er gjort med Rømskog etter at det er avklart hvilke kommuner som skal være med i en slik utredning. Det vil være mulig å gjennomføre utredningen i oktober/november slik at resultatet kan inngå i den planlagte kommunestyresaken om alternativer til framtidig kommunestruktur i desember. Kilde:

9 Dette skal vi gjøre i Aurskog-Høland:
Gründercamp barn og unge Kortflimkonkurranse for barn og unge Politisk sak alternativer til framtidig kommunestruktur Innbyggerhøring januar-mars 2016 - folkemøter - politikerbenk - skolehøring - offentlig høring Politisk sak vedtak framtidig kommunestruktur mai/juni 2016 Framover er det lagt følgende planer: Gründercamp barn og unge oktober 2015 i regi av Ungt Entreprenørskap. Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder deltar i juryen. Kortfilmkonkurranse for barn og unge under 30 år. Oppstart ca. 25. september. Kåring av vinnere på kommunestyremøtet i desember. Kriterier: maks 5 min, og lyd-/lysforhold, deltakere under 30 år. Behandling av politisk sak alternativer til framtidig kommunestruktur i kommunestyret der kommunestyret bestemmer hvilke alternativer til framtidig kommunestruktur de ønsker å høre innbyggernes mening om. Innbyggerhøring av alternativene til framtidig kommunestruktur i januar-mars 2016 der det skal gjennomføres - folkemøter på Aursmoen, Setskog, Bjørkelangen, Løken og Hemnes, to representanter fra hvert sitt parti deltar, det legges opp til informasjon og cafédialog - politikerbenk på Aursmoen, Setskog, Bjørkelangen, Løken og Hemnes, to representanter fra hvert sitt parti deltar - skolehøring av elever fra 7. klasse og ut videregående skole - offentlig høring på tradisjonell måte og via sosiale medier Behandling av politisk sak i kommunestyret i mai/juni 2016 der det skal fattes vedtak om framtidig kommunestruktur. I tillegg til dette kommer eventuelle utredninger, flere naboprater og forhandlinger med aktuelle kommuner. Kilde: summat2thinkon.wordpress.com

10 Kilde: www.funnyjunk.com