Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebygging av hypotermi hos operasjonspasienten

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebygging av hypotermi hos operasjonspasienten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av hypotermi hos operasjonspasienten
Vibeke Berg Forås, Fag og forskningssykepleier Anne - Marie Sæther, Anestesisykepleier Ragnhild Indal, Operasjonssykepleier Arbeider som anestesisykepleier ved Sykehuset Levanger, har 30 års erfaring som anestesisykepleier, samt Master i Klinisk Helsevitenskap, fra NTNU. Sykehuset Levanger-et lokalsykehus med akuttfunksjon, - ligger 8 mil nord for Trondheim/St. Olavs hospital. Vi gir litt over 6000 anestesier pr år og hos oss jobber 24 anestesisykepleiere og 30 operasjonssykepleiere. Vibeke er ansatt som forskningssykepleier i vår klinikk.

2 Bakgrunn Pasientsikkerhetsprogrammet innsatsområde: TRYGG KIRURGI Består av fire tiltak: Bruk av sjekklisten for trygg kirurgi og forebygge postoperative sårinfeksjoner Sikre at hårfjerning blir gjort korrekt før operasjon Sikre at pasientene ikke blir nedkjølt Sikre forsvarlig valg av og administrering av antibiotika som profylakse WHO sin kampanje fra 2008 «Safe Surgery Saves Lives». Surgical Safety Checklist = SSC. Sjekklister pålagt brukt i fly – og oljeindustrien. Også viktig virkemiddel for å bedre kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten i helsevesenet: 1.    Bruk av sjekklisten for trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner 2.    Sikre at hårfjerning blir gjort korrekt før operasjon 3.    Sikre at pasient ikke blir nedkjølt 4.    Sikre forsvarlig valg av og administrering av antibiotika som profylakse Kampanjen - I Trygge hender, oppstart , ble deretter et 5 årig nasjonalt sikkerhetsprogram Oppdrag fra HOD (Helse/Omsorgsdep). MÅL: redusere pasientskader ved målrettede tiltak i HELE helsetjenesten. I tillegg til Trygg Kirurgi, også: Tidlig oppdagelse av sepsis, behandling av hjerneslag, forebygging av selvmord, fall, trykksår mfl.

3 Sjekkliste for trygg kirurgi
Sterk evidens for bruk av sjekklisten! Reduserer dødelighet med 23% (30 d.d.) Nedgang i sårinfeksjoner med 43% Komplikasjoner reduseres med 41% Helse-Vest var tidlig ut! Arbeidet omtalt allerede i Godt eksempel på systematisk og standardisert jobbing! Artikkelen «Effect of the World Health Organization Checklist on Patient Outcomes», -publisert i Annals of Surgery: - Haugen, Arvid Steinar, Søfteland, Eirik ; Almeland, Stian, Vonen, Barthold med flere., 2015.: - Komplikasjoner ved kirurgi ble redusert med 42 % og nær ett døgn kortere gjennomsnittlig liggetid. Etter innføringen har komplikasjonsraten/andelen - med blant annet infeksjoner, blødninger og operasjonssår, blitt redusert fra 19,9 til 11,5 prosent. Dette er et svært godt resultat. En metaanalyse fra 2014 (Bergs J, Hellings J)viser at 30 dagers dødelighet etter operasjon reduseres med 23 prosent, antall sårinfeksjoner går ned med 43 prosent og antall komplikasjoner etter operasjon reduseres med 41 prosent. Sammenhengen mellom bruken av sjekklisten og reduksjon i komplikasjoner vurderes i publikasjonen som sterk.

4 Bakgrunn Mistanke om at mange pasienter hadde lav kroppstemperatur etter oppstart av registreringer i Trygg kirurgi. Flere dagkirurgiske pasienter som er kalde? Hvor mange av operasjonspasientene på sykehuset Levanger er hypoterme? Kan hypotermi forebygges og hvordan? Oppstart i 2011 ved Sykehuset Levanger. Operasjonssykepleier Rigmor Brekken har deltatt i tverrfaglig gruppe med arbeidet fra starten. Vi brukte plastfolierte lister til å begynne med, - som ble erstattet med papirutgave. Denne ble, etter krav fra Paul Georg Skogen (fagsjef) scannet inn i hver enkelt pasients journal. Rigmor har registrert resultatene fra sjekklistene x 4 pr år i databasen Extranet. Der kan man følge resultatene av forbedringstiltak, samt utveksle erfaringer med andre som er involvert i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I Trygge hender.

5 Hva er hypotermi hos en operasjonspasient?
Kroppstemperatur under eller lik 36 grader Induksjon av anestesi fører til et «temp-drop» på 1 – 1,5 grad hos de fleste pasienter Konsekvenser for pasienten: Økt risiko for postoperative sårinfeksjoner Blødningsfare Forsinket sårtilheling Hjertekomplikasjoner Redusert metabolisme Skjelvinger og generelt ubehag Økonomisk: Kostnader som følge av lengre liggetid og behandling av komplikasjoner Referanser konsekvenser av hypotermi operasjonspasienten: Sajid:Good et.al.2006 et. al.2009, Journeaux, M 2013:Knaepel, A .2012:Scott,E.M.,Buckland, R.2006:Cooper,S.2006:Melling et.al.2001: John,M.,Ford,J,Harper,M.2014 Type anestesimidler: Lokal, spinal, narkose TCI/gass. Pasientene mister evnen til vasokonstriksjon under anestesi og alle anestesimidlene fører til temperaturdropp. (Ikeda,T;Sessler,DI. Anesth Analg 1999:Matsukawa,T.Sessler,DI Anesthesiology 1995; )

6 Kunnskapsgrunnlag Pre-warming har en effekt for å forebygge temp-drop og hypotermi hos operasjonspasientene. Sterk evidens for bruk av varmluftstepper – men de er lite anvendbare på sengepost Barrier easywarm er et godt produkt som kan brukes som et alternativ til varmluftsteppene. Behov for mer kunnskap rundt prewarming hos ansatte Viktig med oppmerksomhet og kunnskap om pre-warming! Se prosedyren om forebygging av hypotermi, på Helsebiblioteket! Perioperativ fase = perioden omfatter den preoperative – intraoperative og postoperative fasen = definisjon i henhold til prosedyren for Oslo Universitetssykehus, Helsebiblioteket. Vi bruker begrepene pre-per og postoperativ.

7 Forbedringsprosjektet:
MÅL: Kartlegging av hypotermi på bakgrunn av sjekklisten «Trygg kirurgi». Utprøving av easywarm+ varmeteppe som et tiltak for hypotermiforebygging Eksklusjonskriterier: Barn under 18 år og pasienter med temperatur over 38 Det ble ikke sett på sammenhengen mellom hypotermi og: Infeksjoner, alder, kjønn, høyde, vekt eller type inngrep På grunn av mistanke om at flere av pasientene våre var hypoterme, ble det foretatt en systematisk gjennomgang av Trygg kirurgi listene – se neste slides. Vibeke, Ragnhild og jeg startet arbeidet høsten-16.

8 Metode og Resultat: FØR: 23% er hypoterm Ingen forskjell på gruppene
ETTER: 15% er hypoterm Færre med hypotermi i flere ledd i opr. forløpet 30 innel. 30 Dagkir 60 pasienter. Gode tilbakemeldinger fra sykepleiere og pasienter! På vårt sykehus brukes øretermometer, - på alle kirurgiske avdelinger, gynekologisk avdeling, inne på operasjonsstua og på recovery. Vi endret ikke målemetode i den uken vi gjennomførte. Rangert dårlig dette termometeret, - lett for bruker og målefeil. Men – det er det vi har til daglig bruk! Vi gjorde ingen prosedyre endringer, verken på avdelingene eller inne på operasjonsstua, - kun ett tiltak- bruk av Easywarm teppe. (Blæretemp måling brukes på intensiv og på traumepasienter om behov) Sykepleierne på avdelingene fikk opplæring i bruken av teppene. Men vi erfarte at det hadde stor betydning at vi 3 var tilgjengelige i den uka prosjektet varte!

9 ETTER, måling tatt i desember 2016
FØR, måling tatt i mars 2016 ETTER, måling tatt i desember 2016 To av pasientene etter intervensjon ble hypoterme etter skulderoperasjon og bruk av store mengder romtemperert skyllevæske. NB! Viktig med 3 målinger for å få fanget opp de med lav temp også på recovery! Ingen forskjell på gruppene og antallet MEN på den INDIVIDUELLE variasjonen! Med andre ord: - færre hadde jo-jo temperatur.

10 FØR ETTER

11 Hva koster en postoperativ sårinfeksjon vs innkjøp av varmetepper?
Gjennomsnittlig ekstra liggedøgn pga. postoperative sårinfeksjoner = 7 Kostnad per liggedøgn = 15670 = Skjulte kostnader? - Smittevask (350), smitteavfall, antibiotikabehandling, ekstra prøvetaking, ventetid for andre pasienter Rapport om sykehusinfeksjoner, tall fra SSB, Hdir samdata og fhi. HVA BRUKES I DAG PER PASIENT ALTERNATIV Dyne vask + leie: 50 (vaskes ikke mellom hver pasient) Easywarm 110 Dynetrekk 8,22 Blåteppe x 2? 36,94 (18,47) Warm touch 120 per pasient? 1400 x 110 = Ad ,- kr = FOR 1 pasient med postoperativ sårinfeksjon! Jamfør Sykehusinfeksjoner, rapport av omfang og kostnader, 2015, side 14 og 15. ,- kr = 1 års forbruk av Easy warm tepper til totalt 1400 dagkirurgiske pasienter (flest dagpas er kalde). Man må se kostnadene opp mot hverandre. Slippe å bruke dyner- også hygieniske aspekter i og med at dynene ikke vaskes mellom hver pasient, men trekkene. Slippe å bruke elektriske varmetepper i senga på forgangen mens pasienten er inne på operasjonsstua (på vakt = brannfare). Konsekvenser for pasienten med post operativ infeksjon: Smerter, og ofte diare pga antibiotikabruk, samt lengre sykdomsperiode.

12 Hva sier forskning? Postoperative sårinfeksjoner øker liggetid i sykehus i snitt med 7 døgn Forekomst av sykehusinfeksjoner i europeiske land er på ca 7%, dette koster årlig ca 65 milliarder NOK. (fra samme rapport som forrige slides) Trygg kirurgi relatert!

13 Sjekklisten nylig revidert, 23/8-17. Behov for kontinuerlig evaluering
Sjekklisten nylig revidert, 23/8-17. Behov for kontinuerlig evaluering! Angående «rRisiko for hypotermi» = et direkte resultat av vårt prosjekt! Tidligere var spørsmålet «er det fare for hypotermi? Med svaralternativ ja eller nei» Vi VET at alle har risiko for hypotermi. Siste punktet- blodfortynnende, - i grønn sone, må flyttes over til rosa!- viktig å avklare FØR oppstart anestesi & kirurgi! Ikke nok å dokumentere på pasientjournalene at «sjekklisten er gjennomført». Vi har avdekket at flere ikke er KOMPLETT utfylt! Siste målingen utført mai-17 viste en etterlevelse av sjekklistene på 72 % Jamfør artikkel fra St.Olavs med 2297 operasjoner der det i 47 % av inngrepene var HELE sjekklisten brukt, ved 31 % deler registrert brukt, og ved 22 % var ingen deler registrert brukt. Med andre ord; - ikke oppnådd målet om full implementering i bruk av WHOs sjekkliste. (Nørgaard, A.,Johnsen,R. Tidsskr Nor Legeforen-2016)

14 Prevalensmålinger av 30 inneliggende og 30 dagkirurgiske = 60 pasienter ved hver måleperiode.
Her ser vi at antallet pasienter med hypotermi har økt…………..fra mars -16, prosjekt-perioden vår i desember-16 og nå i mars -17. Det betyr at arbeidet med, og fokuset rundt hypotermi og pre-warming IKKE må avsluttes!

15 Veien videre Innkjøp av varmetepper?
Prosedyre – hvilken standard ønsker sykehuset Levanger å ha ifht hypotermi? Artikkel Økt fokus på hypotermi hos ansatte! Hva koster det for pasienten?? Tapte leveår Tapt livskvalitet Tapte skatteinntekter Vi tillater oss å undres over at det finnes så lite oppvarmings utstyr på markedet! Varmluftstepper er «gullstandarden», men for tungvint utstyr til å frakte sammen med pasienten i hele operative forløpet. Anestesi + kirurgi = fare for hypotermi er da ingen NY problematikk!

16 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 
Hva kan jeg gjøre? Tenk hypotermiforebygging Vær klar over komplikasjonene knyttet rundt hypotermi Diskuter og kommuniser mellom avdelingene! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN  Hvordan håndteres hypotermi hos operasjonspasientene ved DITT sykehus? Eventuelle spørsmål?

17 Definisjoner Hypotermi – Kjernetemperatur under 36,0 °C (1 ). Normotermi – Kjernetemperatur mellom 36,5 – 37,5 °C (1). Behagelig varm – Henviser til den vanlige kjernetemperatur for voksne (36,5–37,5°C) . Hele kroppen, inkludert hender og føtter skal oppleves som god og varm, uten at pasienten svetter. Aktivt varmluftsteppe – System med varmeenhet som sirkulerer varmluft inn i et engangsteppe, som dekker pasienten og aktivt overfører varme til pasienten (1). Trykkavlastende varmemadrass – Spesialmadrass av karbonfiber som avgir varme. Preoperativ fase – Den siste timen før innledning av anestesi, mens pasienten forberedes til kirurgi på sengepost eller i mottak (1). Intraoperativ fase – Perioden fra innledning av narkose til pasienten forlater operasjonsstuen (1). Postoperativ fase – Perioden fra overføring til postoperativ overvåking og de følgende 24 timer (1). Perioperativ fase – Perioden omfatter den preoperative, intraoperative og postoperative fasen (1). Vi bruker begrepene pre- per – og postoperativ fase. Referanse: Helsebiblioteket, prosedyre for Ullevål, 2015


Laste ned ppt "Forebygging av hypotermi hos operasjonspasienten"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google